Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven)

motorferdselFormålet med love er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen, jf motorferdselloven § 1.

Med motorferdsel menes i motorferdsellove bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy (§ 2).

Hele loven kan du lese her: Motorferdselloven

 

Voldsoffererstatningsloven

voldsoffererstatningenVoldsoffererstatningsloven er fra 2001 og den “som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten etter reglene i loven her.” (Voldsoffererstatningsloven § 1)

Hvordan fremsettes søknad om voldsoffererstatning?

“Voldsoffererstatning tilkjennes etter søknad. Søknaden fremsettes for Kontoret for voldsoffererstatning på skjema fastsatt av departementet. Departementet kan fastsette nærmere regler om søknadens innhold.” (Voldsoffererstatningsloven § 3)

Nettsiden til voldsoffererstatningskontoret finner du her: Kontoret for voldsoffererstatning

 


Advokat Christian Wulff Hansen er fast bistandsadvokat for Alstahaug tingrett og Hålogaland lagmannsrett og har lang erfaring som bistandsadvokat.

Fengsling av barn (Mennesker under 18 år) i Norge

fengselbarn18

Som utgangspunkt er norsk politikk at man søker å unngå å fengsle barn. Likevel skjer dette av og til. I straffegjennomføringsloven § 10 er det egne regler om behandlingen av barn når disse fengsles.

§ 10 a.Særregler for unge innsatte

Når noen under 18 år innsettes i fengsel, skal oppholdet tilrettelegges etter deres behov. Enheter som opprettes spesielt for innsatte under 18 år skal ha et tverretatlig team som skal ivareta de unges behov under straffegjennomføringen og forberede tiden etter løslatelse.

Kriminalomsorgen gir utfyllende bestemmelser om krav til fengsel som benyttes til innsatte under 18 år, krav til ansattes utdanning, samt til det tverretatlige teamets sammensetning, funksjon og arbeidsoppgaver.

Hva er et skifte?

skifteEt skifte er et oppgjør. Det brukes som regel når to personer avslutter sitt samliv eller når noen avgår med døden.

Ved samlivsbrudd er det som regel et felleseieskifte hvis partene har vært gift og et skifte etter ugift samliv dersom partene har vært samboer.

Ved død så skiller man mellom et privat skifte og et offentlig skifte. Det er også noe som heter skifte av uskifte. Altså når man gjør opp etter førsteavdøde når lengstlevende har sittet i et uskifte (altså forvaltet ikke oppgjort arv)

Varetektsfengsel

varetektVilkårene for varetektsfengsling fremgår i hovedsak av straffeprosessloven § 171 (det er i tillegg en forholdsmessighetsvurdering som skal gjøres)

§ 171

Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når:

1) det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,
2) det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f eks ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige,
3) det antas påkrevd for å hindre at han på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder,
4) han selv begjærer det av grunner som finnes fyldestgjørende.

Det samme gjelder den som med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av straffeloven § 323.

Når det er reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 63, eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan pågripelse skje uansett om straff kan idømmes, såfremt vilkårene i første ledd for øvrig foreligger. Det samme gjelder når det er avsagt dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.

Pliktdelsarv

pliktdelsarvSlik arveloven er utformet står en person som har livsarvinger ikke fritt til å testamentere bort hele sin formue.

Livsarving er barn til arvelateren, jf. arveloven § 1. Barn har krav på arv etter sine foreldre. Dette kalles i arveloven for pliktdelsarv. Pliktdelsarven er i arveloven beskrevet slik:

  • 29.1To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane.2Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Depositum

Depositum reguleres av husleieloven § 3-5. Her fremgår det hvordan innbetaling av depositum skal skje, i hvilke tilfeller husverten kan ta ditt depositum, og hvilke klagemuligheter du har. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål om depositum.

§ 3-5. Depositum

Det kan avtales at leieren til sikkerhet for skyldig leie, skader på husrommet, utgifter ved fraviking og for andre krav som reiser seg av leieavtalen, skal deponere et beløp oppad begrenset til summen av seks måneders leie. Det kan avtales at depositumet skal endres i takt med endringer i leien.

Det deponerte beløp skal settes på særskilt konto i leierens navn med vanlige rentevilkår i finansinstitusjon som har rett til å tilby slik tjeneste i Norge.

Så lenge leieforholdet varer, kan ingen av partene disponere over beløpet på egen hånd. Leieren kan likevel kreve opptjente renter utbetalt fra finansinstitusjonen.

Etter leieforholdets opphør skal finansinstitusjonen etter krav fra utleieren med frigjørende virkning utbetale skyldig leie fra kontoen dersom:

a) partene skriftlig har avtalt at leien skal godskrives annen konto i den samme finansinstitusjonen,
b) utleieren har dokumentert skyldig leie, og
c) leieren ikke dokumenterer å ha reist søksmål innen fem uker etter at varselet etter femte ledd er sendt.

Krever utleieren utbetaling etter fjerde ledd, skal finansinstitusjonen varsle leieren om kravet og opplyse om at beløpet vil bli utbetalt til utleieren hvis leieren ikke innen fem uker etter at varselet er sendt, dokumenterer å ha reist søksmål. Varselet skal sendes til leierens oppgitte adresse og til en eventuell oppgitt elektronisk postadresse.

Hver av partene kan kreve utbetaling av det deponerte beløpet i samsvar med den annen parts skriftlige samtykke, rettskraftig dom eller annen avgjørelse som har virkning som rettskraftig dom. Krever leieren utbetaling av depositum ut over opptjente renter, skal finansinstitusjonen varsle utleieren skriftlig om kravet og opplyse om at beløpet vil bli utbetalt til leieren hvis utleieren ikke innen fem uker etter at varselet ble sendt, fremmer krav etter bestemmelsene i fjerde ledd eller dokumenterer å ha reist søksmål. Mottar ikke finansinstitusjonen slikt krav eller dokumentasjon innen fristen, og leieren ikke har trukket kravet tilbake, skal finansinstitusjonen med frigjørende virkning utbetale beløpet til leieren.

Utleieren dekker kostnadene med å opprette depositumskonto. Utleieren kan anvise i hvilken finansinstitusjon depositumskontoen skal opprettes så sant dette ikke er til vesentlig ulempe for leieren. Leieren plikter ikke å opprette depositumskonto i utlandet.

Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra bestemmelsene i paragrafen her.

Småkravsprosess

småkravsprosessSmåkravsprosess er en måte å behandle krav på i rettssystemet som krever bruk av færre ressurser

Reglene om når det skal anses å være småkravsprosess fremkommer av tvisteloven § 10-1. I hovedsak er det når det beløpet man krangler om er på under krone 125.000,-

 


§ 10-1.Hovedregel og virkeområde

(1) Småkravprosessen er den ordinære behandlingsmåten for små krav i saker for tingretten, med særlig vekt på at behandlingen er tilpasset betydningen av tvisten.

(2) Ved småkravprosess behandles
a) alle saker hvor tvistesummen er under kr 125 000,
b) saker med tvistesum på kr 125 000 eller mer dersom partene samtykker i behandling etter småkravprosess, og retten beslutter dette, og
c) saker som ikke gjelder formuesverdier dersom retten finner at småkravprosessen vil være forsvarlig og hensiktsmessig, og ikke begge parter motsetter seg slik behandling.

(3) Ved småkravprosess behandles likevel ikke
a) gruppesøksmål etter kapittel 35,
b) saker etter spesialprosess med mindre det er bestemt i vedkommende lov,
c) søksmål om rettsforhold hvor partenes rådighet er begrenset, jf. § 11-4, eller
d) saker etter annet ledd bokstav a hvor saken for en part har vesentlig betydning ut over den konkrete tvist, eller hensynet til forsvarlig behandling nødvendiggjør behandling ved allmennprosess.

(4) Tvist om en sak skal behandles ved småkravprosess, avgjøres ved kjennelse. Treffes det uten saksøkerens samtykke avgjørelse etter tredje ledd bokstav d om at saken ikke skal behandles ved småkravprosess, kan saksøkeren frafalle saken uten å oppgi kravet og uten ansvar for motpartens sakskostnader.