Småkravsprosess

småkravsprosessSmåkravsprosess er en måte å behandle krav på i rettssystemet som krever bruk av færre ressurser

Reglene om når det skal anses å være småkravsprosess fremkommer av tvisteloven § 10-1. I hovedsak er det når det beløpet man krangler om er på under krone 125.000,-

 


§ 10-1.Hovedregel og virkeområde

(1) Småkravprosessen er den ordinære behandlingsmåten for små krav i saker for tingretten, med særlig vekt på at behandlingen er tilpasset betydningen av tvisten.

(2) Ved småkravprosess behandles
a) alle saker hvor tvistesummen er under kr 125 000,
b) saker med tvistesum på kr 125 000 eller mer dersom partene samtykker i behandling etter småkravprosess, og retten beslutter dette, og
c) saker som ikke gjelder formuesverdier dersom retten finner at småkravprosessen vil være forsvarlig og hensiktsmessig, og ikke begge parter motsetter seg slik behandling.

(3) Ved småkravprosess behandles likevel ikke
a) gruppesøksmål etter kapittel 35,
b) saker etter spesialprosess med mindre det er bestemt i vedkommende lov,
c) søksmål om rettsforhold hvor partenes rådighet er begrenset, jf. § 11-4, eller
d) saker etter annet ledd bokstav a hvor saken for en part har vesentlig betydning ut over den konkrete tvist, eller hensynet til forsvarlig behandling nødvendiggjør behandling ved allmennprosess.

(4) Tvist om en sak skal behandles ved småkravprosess, avgjøres ved kjennelse. Treffes det uten saksøkerens samtykke avgjørelse etter tredje ledd bokstav d om at saken ikke skal behandles ved småkravprosess, kan saksøkeren frafalle saken uten å oppgi kravet og uten ansvar for motpartens sakskostnader.

Egenandel ved fri sakførsel

egenandelrettshjelpUtgangspunktet er at selv om man er innvilget fri rettshjelp (fri sakførsel eller fritt rettsråd) så er det slik at den som får hjelpen skal betale en egenandel. For fritt rettsråd er dette 1 x offentlig salærsats (nå kr 995), mens det for fri sakførsel er 1/4 (35) av kostnadene, men likevel ikke mer enn 5 x 995 (kr. 4975)

Unntaket er hvis den som får hjelpen tjener under kr. 100.000 brutto i inntekt. Dette følger av rettshjelploven §2-2.

§ 2-2.Personer med bruttoinntekt under kr 100.000,- pr. år betaler ikke egenandel.

Når er en straffbar handling foreldet?

straffesaktingrettenFristene for foreldelse er avhengig av strafferammen til handlingen. Det er altså intervaller hvor foreldelsestiden varierer etter hvor alvorlig bruddet på straffeloven er. Dette fremgår av straffeloven (av 2005) § 86:

§ 86. Foreldelsesfristen

Fristen for foreldelse av straffansvar er

a) 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år,
b) 5 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 3 år,
c) 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år,
d) 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år,
e) 25 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 21 år.

Ved beregningen av fristen er det uten betydning at en annen straff kan idømmes ved siden av bot eller fengselsstraff.

Har noen i samme handling begått flere lovbrudd som etter første ledd skulle foreldes til forskjellig tid, gjelder den lengste fristen for alle lovbruddene.

Vilkårene for samfunnsstraff

forsvarersamfunnsstraffVilkårene for å få samfunnsstraff som reaksjon i straffesak fremgår av straffeloven (av 2005) § 48.

§ 48. Vilkår for å idømme samfunnsstraff

Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når

a) det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år,
b) hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og
c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge.

Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget, når lovbryteren er under 18 år, og ellers når sterke grunner taler for at samfunnsstraff idømmes.


Advokatene i Advokatfirmaet Wulff jobber med som forsvarere i straffesaker. Vurderer du å benytte oss som forsvarer? Kontakt oss først på telefon 751 75800 og ta en prat om saken først.

Husk at dersom du har en sak på et annet sted enn Helgeland vil det som utgangspunkt være slik at du selv må betale reisen til advokaten. Dette kan fravikes i enkelte saker med et visst omfang.

Rettsferien er over

5BiB15. august var siste dagen av rettsferien denne sommeren. Rettsferien er til og med 15. august, slik at 16 august er første virkedag etter rettsferien.

I praksis begynner nå frister som har vært satt på pause nå å løpe.

 

§ 140.Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar.

I rettsferiene løper ikke frister for prosesshandlinger som er nødvendige for å avverge fraværsavgjørelser. Den del av en frist som er igjen ved begynnelsen av en rettsferie, begynner å løpe ved feriens slutt. Skulle en frist ha begynt å løpe i en rettsferie, løper den fra feriens slutt.

Retten kan beslutte at fristen skal løpe i rettsferien dersom saken trenger hurtig behandling eller hensynet til partene ikke taler imot. Beslutningen kan ikke angripes. Ved pålegget om prosesshandlingen skal det meddeles parten at det er truffet beslutning om at fristen for handlingen også skal løpe i rettsferien.

Lovendring i barnehageloven

Lov 17. juni 2016 nr. 65 om endringer i barnehageloven og opplæringslova (spesialpedagogisk hjelp, kortere ventetid for barnehageplass m.m.) innebærer endringer som gir rett til spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring og kortere ventetid for barnehageplass. Retten til spesialpedagogisk hjelp og retten til tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder flyttes fra opplæringsloven til barnehageloven. PP-tjenesten får ved lovendringen plikt til å bistå barnehagene med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne fastsettes i barnehageloven og ventetiden for barnehageplass blir kortere ved at barn som fyller ett år i september eller oktober skal få rett til barnehageplass fra den måneden de fyller ett år

Lov 17. juni 2016 nr. 66 om endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.) følger opp Sundvolden-platformen ved at det innføres et uavhengig tilsyn i barnehagesektoren. Barnehageloven blir endret slik at fylkesmannen får hjemmel til å føre tilsyn med at den enkelte barnehage i særlige tilfeller. Dette betyr at foreldre kan be om at fylkesmannen fører tilsyn dersom det viser seg at kommunens tilsyn ikke fungerer etter intensjonen. Kommunene skal beholde hovedansvaret for tilsyn med barnehagene. Loven gir hjemmel til å fastsette rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

 

.hundeloven

Besøksforbud

Et besøksforbud kan bidra til å forebygge vold, trusler og uønsket kontakt mellom personer. De tilfeller der det kan ilegges besøksforbud fremgår av straffeprosessloven § 222a. Det står i bestemmelsen at

Påtalemyndigheten2 kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil

a) begå en straffbar handling overfor en annen person,
b) forfølge en annen person,
c) på annet vis krenke en annens fred,3 eller
d) begå ordensforstyrrelser som er særlig belastende for en annen person.

Det følger videre av bestemmelsen hva forbudet kan gå ut på:

Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys

a) å oppholde seg på et bestemt sted, eller
b) å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.

Det åpnes videre for at besøksforbud kan gå ut på å forby noen å oppholde seg i sitt eget hjem.

Hva er proklama?

Proklama er en kunngjøring som annonseres i Norsk Lysingsblad og lokalavisen hvor avdøde bodde. I kunngjøringen gis kreditorene  en frist på 6 uker til å melde krav mot avdøde. Krav som ikke meldes innen den fastsatte frist bortfaller. Proklamaet gjelder ikke pantekrav eller skatte- og avgiftskrav.

En arving som ønsker at retten skal utstede proklama før gjeldsovertakelse, må be om dette skriftlig og betale gebyret for proklama.

Dersom boet ønskes overtatt til privat skifte, må arvingene påta seg ansvaret for avdødes gjeld. Det kan av ulike grunner være uklart hvor stor gjeldsbyrden er. For å få en avklaring før gjeldsansvaret overtas, kan arvingene be  byfogdembete utstede preklusivt proklama. Proklama kan også utstedes etter at arvingene har påtatt seg gjeldsansvaret, men da må arvingene gjøre det selv. Formålet vil da være å unngå at nye krav fremmes etter at arvingene har fordelt verdiene mellom seg.

 

Bruker noen ditt foretaksnavn?

Retten til et foretaksnavn følger av foretaksnavneloven.

I foretaksnavneloven § 2-1 heter det “Et foretaksnavn må ikke være identisk med et foretaksnavn som er, eller blir, registrert etter allerede innkommet melding til Foretaksregisteret, såfremt det ikke foreligger samtykke fra vedkommende rettighetshaver.”

Hva kan du gjøre dersom noen benytter ditt foretaksnavn?

Du har flere muligheter:

  1. Du kan klage til Foretaksregisteret. Dette gjelder kun dersom ditt eget foretaksnavn allerede er sendt inn til registrering eller allerede registrert, og kun dersom det blir registrert et identisk foretaksnavn i Foretaksregisteret. Identisk tolkes her strengt.
  2. Du kan klage til Patentstyret. Dette gjelder dersom foretaksnavnene ikke er helt identisken, altså kun forvekselbare. Du kan også klage dersom du mener at foretaksnavnet krenker noen av de øvrige vilkårene som fremgår av foretaksnavneloven § 2-6.

Det er viktig å være oppmerksom på at dette kun gjelder for foretaksnavn som er registrert i Foretaksregisteret. Dersom det kun gjelder navn som er registrert i Enhetsregisteret, må du ta ut et sivilt søksmål for å forhindre at noen andre bruker ditt navn.

 

Hvis du lurer på om et foretaksnavn allerede er i bruk, kan du søke på nettsidene til Brønnøysundregistrene.

 

32ProO