Verge til fornærmede sin rett til å overvære straffesaken
En verge har de samme rettighetene som fornærmede (under 15 år) og kan følge forhandlingene fra starten. Dersom vergen også er vitne i saken vil dette være et unntak fra bestemmelsen om at vitner ikke skal følge saken før de selv skal forklare seg. Straffeprosessloven § 93 c. Fornærmede og etterlatte har rett til å være til stede i alle rettsmøter, med de forbehold som gjelder etter §§ 245 og 284. De har også rett til å være til stede i rettsmøter som føres…
Følg med på vår Facebook-side
På vår Facebook-side får du et innblikk i hvor vi fører saker. Vi pleier som regel å legge ut oppdatering med bilde når vi er i domstolene. Advokatfirmaet Wulff sin Facebook-side
Forskrift om krav til sykkel
Visste du at dersom du sykler i mørket uten lys på sykkelen risikerer du bot? Høsten har gjort sitt inntog og det er mørkt ute fra ettermiddagen av. Det er svært vanskelig for bilister og fotgjengere å se syklistene når de kommer i høy fart både på fortauet og veien. Det ikke mange syklister er klar over er at de risikerer bot ved mangel på lys og refleks. Krav til til lys på sykkelen reguleres i Forskrift om krav til sykkel (FOR-1990-02-19-119). I forskriftens §…
Plikt til å møte som vitne i straffesak
Det følger av straffeprosessloven § 108 at dersom du blir innkalt som vitne i en straffesak så har du en plikt til å møte og til å forklare deg. Har du derimot lang reisevei (over 80 mil med rutegående befordringsmiddel eller mer enn 12,5 mil på annen måte, så kan vitnet fritas av retten for oppmøte. Mest praktisk da er at vitnet føres på telefon. Straffeprosessloven § 108. Enhver plikter etter innkalling å møte som vitne og forklare seg overfor retten, med mindre annet er…
Juryordningen blir borte fra nyttår
Fra 1. januar 2018 blir juryordningen borte. Lovendringen finner du her: Lov om endringer i straffeprosessloven mv. (oppheving av juryordningen)
Digitalt Aktorat
Digitale aktorater og fengslinger er et prosjekt i Politidirektoratet. Prosjektet leverer løsninger for digitalisering av straffesaker. Les mer på politiets hjemmesider om Digitalt Aktorat Også Domstoladministrasjonen har på sine domstol.no-sider informasjon om digitalt aktorat
Må foreldre betale noe for barnet etter en omsorgsovertakelse?
Det er i barnevernloven § 9-2 en bestemmelse om hvilken forsørgerplikt foreldre har for barn som er plassert i offentlig omsorg. Barnevernloven § 9-2.Foreldres underholdsplikt. Når et barn er plassert utenfor hjemmet som følge av et vedtak etter loven, kan kommunen kreve at foreldrene skal betale oppfostringsbidrag fra måneden etter at plasseringen ble iverksatt og til den måneden plasseringen opphører. Oppfostringsbidrag kan bare kreves dersom dette anses rimelig ut fra foreldrenes økonomiske situasjon. Krav om bidrag eller endring av fastsatt bidrag etter første ledd, sendes til…
Når det skjedde det avgjør hvilken straffelov
Straffeloven av 1902 ble avløst av ny straffelov av 2005 med virkning fra 1. oktober 2015. Det tok altså 10 år for ny straffelov å tre i kraft. Det betyr ikke at alle straffesaker som gå i disse dager går etter ny straffelov. Det som er avgjørende er når handlingen ble begått. I f.eks familievoldsaker kan forholdet ha pågått fra 2012 til 2016 og da skal tiltale tas ut etter begge lovene. Pågikk den straffbare handlingen fra 2012 til 2014 skal tiltale bare tas ut…
Ordinær mekling og rettsmekling- hva er forskjellen?
Det følger av tvisteloven § 8-1 at retten på ethvert trinn av saken skal vurdere muligheten for å få rettstvisten helt eller delvis løst i minnelighet gjennom mekling eller rettsmekling, om ikke sakens karakter eller forholdene for øvrig taler imot en slik løsning. Bestemmelsen skiller mellom «mekling» og «rettsmekling». Med «mekling» siktes det til mekling som ledd i ordinær saksbehandling ved andre domstoler enn forliksrådet. Reglene om ordinær mekling reguleres i tvisteloven § 8-2. Rettsmekling er relativt nytt og reguleres av tvisteloven §§ 8-3 til…
Utover enhver rimelig og fornuftig tvil – overveiende sannsynlig
Hvilken krav stiller retten til bevissikkerhet når de skal dømme? Det er to forskjellige beviskrav om vi snakker strafferett eller sivile saker. I strafferetten heter det at man skal frifinne tiltalte dersom det er rimelig og fornuftig tvil mht om tiltalte har gjort det han er tiltalt for eller om han mente å gjøre det. I sivile saker, resten av sakene, er det en overvekt av sannsynlighet som er kravet for å få medhold. Man skal med andre ord legge til grunn det mest sannsynlige…