God jul – Regler om jul og helligdagsfred

i Lov om helligdager og helligdagsfred (Helligdagsfredloven) kan du lese at For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov. (§ 1) I julen er det første juledag og andre juledag som er helligdager (§ 2 J og K) På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted…

Continue reading »

Forskrift om arbeidsavklaringspenger

Forskrift om arbeidsavklaringspenger trer i kraft 1. januar 2018. Hvor mye fravær kan jeg ha uten å miste ytelse? § 3.Fravær fra fastsatt aktivitet Fravær som skyldes sterke velferdsgrunner skal ikke føre til stans av ytelsen, se folketrygdloven § 11-8 tredje ledd. Fravær utover ti virkedager per kalenderår skal likevel føre til stans. Det kan blant annet godkjennes fravær: a) i inntil tre dager for tilvenning av barn i barnehage, førskole eller hos dagmamma, b) pleie i hjemmet av en nær pårørende, eller c) i…

Continue reading »

Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom

  Hvilke vilkår er det for at jeg skal få støtte for å ta meg av mine barns (eller andre nærståendes) sykdom? For å få rett til stønad må medlemmet ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før fraværet fra arbeidet (opptjeningstid). Folketrygdloven § 9-2 Et medlem som har tapt pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) ved fravær fra arbeidet på grunn av et barns, en barnepassers eller en nærståendes sykdom, har rett til stønad etter bestemmelsene i dette kapitlet. Det ytes ikke stønad til…

Continue reading »

Brev- og besøksforbud under fengsling

Den som sitter fengslet kan som utgangspunkt motta besøk, telefoner, brev osv fra hvem som helst. Den innsatte kan også fritt sende ut slik kommunikasjon, men kan selvfølgelig ikke fritt dra på besøk. Retten kan bestemme at det skal være brev- og besøksforbud eller at det skal være brev- og besøkskontroll. I tillegg kan retten bestemme at den innsatte skal utelukkes fra fellesskapet med de andre innsatte. Straffeprosessloven § 186. Den som er pågrepet eller fengslet, har rett til ukontrollert skriftlig og muntlig samkvem med sin…

Continue reading »

Utføring av borgerlig vielse flyttes fra domstolene og til kommunene

Etter en nylig lovendring vil det etter 01.01.2018 ikke lenger være mulig å gifte seg i tinghuset. Vigselsmyndigheten overføres da til kommunene. Skal dere derimot gifte dere i 2017, kan dette fortsatt skje i tinghuset.   Lov om endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) Ekteskapsloven § 12 slik den er fra 1. januar 2018 § 12. Vigslere Vigslere er: a) prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter…

Continue reading »

Etterskuddsdom

Det følger av straffeloven § 79 at det skal fastsettes en felles straff dersom en person har begått flere lovbrudd ved flere handlinger. Bestemmelsen inneholder anvisninger for hvordan retten i slike tilfeller skal utmåle straffen. Det kan imidlertid skje at en sak kommer opp uten at alle lovbruddene blir med. I slike tilfeller skal den tidligere avsagte dommen hensynstas ved utmållingen av dommen i den nyeste saken. Dette kommer tiltalte til gode ved en reduksjon i straffen i den nyeste dommen. I slike tilfeller er…

Continue reading »

Fra mistenkt til siktet

Underveis i en etterforskingssak benyttes ulike begreper for å beskrive status i etterforskningen: Mistenkt Siktede Tiltalte Domfelte En kan få beskjed at man er «mistenkt» i en straffesak og videre at man er «siktet» i en straffesak, men når går man fra den ene til den andre og hva er forskjellen? En mistenkt er en person det pågår etterforskning mot uten at vedkommende har fått status som siktet. Det er imidlertid verdt å merke seg at status som mistenkt ikke oppstår uten videre fordi en…

Continue reading »

Plikten til å avlegge forsikring ved vitneførsel

Forsikring er en betegnelse på en høytidelig erklæring som vitnet må avlegge før vitneførsel. Denne plikten gjelder både i sivile saker og straffesaker. For sivile saker følger dette av tvisteloven § 24-8 fjerde ledd «Før forklaring gis, skal retten formane vitnet til å forklare seg sannferdig og fullstendig og gjøre klart for vitnet det ansvar som følger med uriktig forklaring og forsikring. Retten spør deretter vitnet: «Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe?» Til dette…

Continue reading »