Når kan jeg få stønad til servicehund?

Det fremgår av Forskrift om stønad til servicehund for personer med nedsatt funksjonsevne § 2 at  “Stønad til servicehund kan tildeles personer med fysiske funksjonsnedsettelser med behov for bistand til praktiske gjøremål, og hvor servicehund kan redusere behovet for kommunale pleie- og omsorgstjenester. Mottakeren må være i stand til å ta vare på hunden på en tilfredsstillende måte.”

Hva skal stønaden dekke?

“Stønaden skal dekke anskaffelse og opptrening av servicehunder inkludert samtrening, hjemtrening og ettervern av hunden innenfor en årlig budsjettramme fastsatt av Stortinget. Ekstraordinære veterinærutgifter kan dekkes innenfor budsjettrammen.” (§3)

Forskriften finner du her: Forskrift om stønad til servicehund for personer med nedsatt funksjonsevne

Har du som klagemotpart personlig møteplikt i forliksrådet?

Er du innklaget til forliksrådet og lurer på om du har møteplikt?

En parts plikt til å møte i forliksrådet følger av tvisteloven § 6-6 første ledd:

§ 6-6.Partenes møteplikt

(1) En part med alminnelig verneting​1 i kommunen eller en nabokommune har plikt til å møte personlig eller ved stedfortreder etter § 2-3 hvis ikke parten har gyldig fravær.​2 En part i sak som gjelder personlig drevet næringsvirksomhet, kan i stedet møte med en av sine ansatte.

Partenes møteplikt avhenger av om saken reises i den kommune eller nabokommune parten har alminnelig verneting. Alminnelig verneting for fysiske personer er vedkommendes bopel. Det vil si at dersom du bor i kommunen/nabokommunen saken reises i har du personlig møteplikt.  Som hovedregel skal søksmål reises ved saksøktes alminnelige verneting jf. tvisteloven § 4-1. Som klagemotpart vil du dermed i de fleste tilfeller ha personlig møteplikt.

Konsekvensen av å utebli fra møtet følger av bestemmelsens tredje ledd

(3) Uteblir klageren uten at det er grunn til å tro at det foreligger gyldig fravær,​2 avvises saken.​3 Er det klagemotparten som uteblir, avsies fraværsdom​4 hvis vilkårene er oppfylt. Er vilkårene for avvisning eller fraværsdom ikke oppfylt, utsettes saken til nytt møte hvis ikke den møtende part krever behandlingen innstilt.

Har du ikke har gyldig fravær kan det avsies fraværdom hvis vilkårene for dette er oppfylt.  Reglene om fraværsdom er regulert i tvisteloven § 16-10:

(1) Har saksøkte fravær​2 i saken, og retten ikke gir oppfriskning,​3 kan saken avgjøres ved fraværsdom. Fraværsdom kan ikke avsies i saker hvor offentlige hensyn medfører at saksøktes rådighet i rettsforholdet er begrenset, jf. § 11-4.

(2) Fraværsdom avsies etter begjæring fra saksøkeren hvis denne kan gis medhold fullt ut eller i det vesentlige. Dommen skal bygge på saksøkerens påstandsgrunnlag etter § 11-2 når dette er meddelt saksøkte og ikke framtrer som åpenbart uriktig.​4 § 16-9 annet ledd gjelder tilsvarende for saksøkte.

(3) Avgjørelser som avviser eller forkaster en begjæring om fraværsdom, treffes ved kjennelse.​5

(4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende ved fravær hos ankemotparten eller andre som kravet er rettet mot.​6

Fraværsdom kan avsies dersom saksøkte er varslet at saksøker vil kreve det og saksøkeren kan gis medhold fullt ut eller i det vesentlig. Dersom påstandsgrunnlaget fra saksøker framstår som åpenbart uriktig vil det ikke være adgang til å avsi fraværsdom. Bakgrunnen er at retten ikke skal tvinges til å avsi en dom som den vet er i strid med de faktiske forhold, og som retten vet er uriktig. Dette er ment som en snever unntaksregel

 

Det er derfor viktig at du møter  til forlikrådsmøtet uansett hvor uenig du måtte være i klagen.

 

Hva skal et forelegg inneholde?

Hva et forelegg skal inneholde er regulert i straffeprosessloven § 256:

Straffeprosessloven § 256

Forelegget skal være undertegnet og datert og inneholde:

1) siktedes navn og bopel,
2) opplysning om hvilket straffebud som er anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken,
3) en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold forelegget gjelder, med opplysning om tid og sted,
4) fastsetting av den bot som kreves, og den fengselsstraff som inntrer om boten ikke blir betalt, og i tilfelle den inndragning og det rettighetstap eller reaksjon som nevnt i § 2 nr. 3,
5) oppfordring til siktede om innen en fastsatt frist å erklære om han vedtar forelegget. Fristen fastsettes slik at han får en betenkningstid som i alminnelighet bør være fra 3 til 10 dager.

Dersom den siktede har vært berøvet friheten i anledning av saken, og det ved fastsettingen av boten ikke er gitt fullt fradrag for frihetsberøvelsen, jf. straffeloven § 83 annet ledd, skal det anmerkes i forelegget hvor mange dager som har kommet til fradrag.

Et forelegg kan også omfatte bestemmelse om at siktede skal betale til den berettigede pengekrav som går inn under § 3, og saksomkostninger til staten. Reglene i § 432 første, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Finnerlønn

Visste du at eier av en tapt gjenstand kan være pliktig etter norsk rett å godtgjøre finneren av gjenstanden?

I norsk rett har vi en egen lov om hittegods som regulerer håndtering ved funn av hittegods. Hittegods defineres i lovens § 1 første ledd første punktum

§ 1.Hittegods er lausøyre som har kome bort for innehavaren utan at han ville det, og som nokon har funne og teke hand um. 

For at noe skal regnes som hittegods etter loven må det:

  1. Tingen må ha kommet bort fra eieren uten at han ville det. Det vil si at han ikke lenger vet hvor tingen er eller har utsikt til å finne den igjen. Det medfører også at ting eieren med viten og vilje har kastet ikke vil falle inn under bestemmelsen
  2. Noen har tatt hånd om tingen. Det er også et vilkår for at noe skal regnes som hittegods at noen har funnet og tatt hånd om tingen. Gjenstanden er funnet først når gjerningspersonen har satt seg i besittelse av den eller tatt den til seg. Det sentrale vilkåret her er at finneren har tatt hånd om tingen. Dersom han lar tingen ligge der den er, vil ikke tingen bli regnet som hittegods.

Den som tar hånd om hittegodset og overleverer denne til innehaveren har etter hittegodsloven § 9 rett til finnerlønn. Det er eieren av den tapte gjenstanden som skal godtgjøre finneren.

§ 9.Finnaren kan nekta å gjeva hittegodset frå seg til eigaren​ før eigaren har svara ei høveleg finnarløn og den kostnaden som finnaren har havt med godset. Vert ikkje partane samde, fastset politiet kor mykje finnaren skal ha. For slikt gods som er nemnt i § 3, kan det ikkje krevjast finnarløn.

Hittegods som politiet har teke vare på, skal eigaren berre få att mot å yta så stor finnarløn som politiet fastset, så nær som når det gjeld gods som nemnt i § 3 eller det er gjeve avkall på finnarløn eller finnaren samtykkjer.

Når finnarløn vert fastsett, skal det takast omsyn til kva slag gods det gjeld, kva verde det har, kva stad det er funne og andre omstende i samband med funnet. Finnarløn bør vanleg ikkje setjast til meir enn 20 prosent og ikkje over kr. 15 når verdet på godset er kr. 100 eller mindre, 15 prosent, men ikkje over kr. 50 på større verde til det kjem opp i kr. 500 og ikkje meir enn 10 prosent når verdet er over kr. 500.

Finnarløn som politiet har godskrive finnaren, skal gå til statskassa om finnaren ikkje melder seg og krev pengane innan 3 månader etter at han har fått varsel.

Kravet på finnerlønn er avhengig av at finneren har “tatt hånd om” tingen. Det er således ikke tilstrekkelig at det kun meldes inn hvor hittegodset befinner seg. Dette følger av definisjonen av hittegods i lovens § 1.

Etter bestemmelsen har finneren både krav på finnerlønn og på dekning av kostnader han har hatt ved ivaretakelse av gjenstanden. Typiske kostnader som kan kreves dekket er lagerkostnader, eller annonsering for å finne eieren.

Hvis partene ikke blir enige om størrelsen på finnerlønnen, avgjøres dette av politiet. Tredje ledd i bestemmelsen gir retningslinjer for hvor stor finnerlønnen bør være. Av loven bør denne ligge mellom 10-20 % avhengig av verdien på tingen.

Det er også anledning til å klage på politiets fastsettelse av finnerlønnen. Adgang til å klage følger av lovens § 11

§ 11.Avgjerd som lensmannen tek om finnarløn og annan kostnad som skal svarast før eigaren får hittegodset att, kan klagast inn for politimeisteren, når tvisten gjeld ein sum på kr. 100 eller meir, eller klagaren meiner avgjerda er lovstridig. Avgjerd som politimeisteren tek i fyrste hand eller i klagesak, kan klagast inn for departementet på det grunnlag at avgjerda er lovstridig.

Unntak fra rett til finnerlønn følger av lovens § 3 første ledd:

Når nokon av tenestefolket i eit samferdsleføretak for ålmenta finn hittegods i eignelut eller på område som føretaket rår over, skal han ta vare på godset om ikkje eigaren straks kan få det att. Finn andre hittegods på ein slik stad, skal dei la nokon av tenestefolket få det. Det same gjeld hittegods som vert funne i kyrkje, samlingshus, skule, teater, kinematograf, hotell, herbyrge, vertshus, kontor, arbeidsplass, butikk eller liknande.

Dette medfører du ikke har krav på finnerlønn for ting som er funnet på jernbane, trikk, buss, butikk, arbeidsplass, forsamlingslokale, kino, konsertsal, skole eller lignende.

Krav for å etablere serveringssted

Dersom du ønsker å etablere et serveringssted som næringsvirksomhet må du tillatelse fra kommunen. Dette følger av Lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 3, første ledd.

Kravene til bevilling følger i paragrafene 4-6 hvor det fremgår:

  • Serveringsstedet skal ha en daglig leder som har det reelle ansvar for den daglige drift av serveringsstedet. Daglig leder må være myndig. (§ 4)
  • Serveringsstedets daglige leder må ha gjennomført en etablererprøve. (§ 5)
  • Bevillingshaver, daglig leder og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til straffelovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen, lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion mv.​1 Personer som nevnt i første punktum må heller ikke ha begått lovbrudd i forhold til annen lovgivning på en måte som vil være uforenlig med drift av serveringssted. (§ 6)

Har du behov for juridisk bistand for å klage på avslag fra kommunen? Kontakt oss på 751 75800

Foreldelse av straffbare forhold

En handling kan ikke straffes etter at den er foreldet.

Foreldelsesfristen for de ulike lovbruddene varierer ut fra hva strafferammen er. Dette følger av straffeloven § 86, som sier:

“Fristen for foreldelse av straffansvar er

  • 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år
  • 5 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 3 år
  • 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år
  • 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år
  • 25 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 21 år”

Fristen for foreldelse av straffansvar regnes fra den dag det straffbare forholdet opphørte. For enkelte lovbrudd starter ikke fristen å løpe før den dagen fornærmede fyller 18 år.

Foreldelsesfristen avbrytes ved at den som er mistenkt for handlingen får status som siktet i saken.

 

For enkelte lovbrudd er det ingen foreldelsesfrist. Dette er alvorlige forbrytelser, herunder folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og terrorhandlinger. Forutsetningen er at handlingene kan straffes med fengsel i 15 år eller mer. Straffansvaret for drap, voldtekt og seksuell omgang med barn foreldes heller ikke.

Lov om klimamål

1. januar 2018 trådte 40 lover og endringslover i kraft, blant dem var ny lov om klimamål (LOV-2017-06-16-60).

Klimalovens formål følger av § 1:

Loven skal fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050.

Loven skal fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet.

Loven skal ikke være til hinder for at klimamål fastsatt i eller i medhold av denne lov kan gjennomføres felles med EU.

Hovedformålet med loven er å bidra til at Norge blir et lavutslippssamfunn i 2050. For nå dette målet fastsetter loven  konkrete mål for reduksjon av klimagasser for 2030 og 2050.

§ 3. Klimamål for 2030

Målet skal være at utslipp av klimagasser i 2030 reduseres med minst 40 prosent fra referanseåret 1990.

§ 4. Klimamål for 2050

Målet skal være at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Med lavutslippssamfunn menes et samfunn hvor klimagassutslippene, ut fra beste vitenskapelige grunnlag,​1 utslippsutviklingen globalt og nasjonale omstendigheter, er redusert for å motvirke skadelige virkninger av global oppvarming som beskrevet i Parisavtalen 12. desember 2015 artikkel 2 nr. 1 bokstav a.

Målet skal være at klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990. Ved vurdering av måloppnåelse skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter.

Innholdet i målene og hvordan det skal oppfylles framgår av Norges NDC til Parisavtalen, som ble utarbeidet i tråd med Meld. St. 13 (2014-2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU, som Stortinget har sluttet seg enstemmig til. Du finner Meldingen til Stortinget her.

For en fullstendig oversikt over de nye lovene og endringslovene trykk her.

Hva kan du krever av spesifikasjon av en faktura?

Dersom du kjøper varer eller tjenester og får faktura eller kvittering kan du kreve spesifikasjon i tråd med forskrift om bokføring § 5-1-1

§ 5-1-1.Salgsdokumentets innhold

Dokumentasjon av salg av varer og tjenester skal minst inneholde:

1. Nummer og dokumentasjonsdato,
2. angivelse av partene,
3. ytelsens art og omfang,
4. tidspunkt og sted for levering av ytelsen,
5. vederlag og betalingsforfall, og
6. eventuell merverdiavgift og andre avgifter knyttet til transaksjonen som kreves spesifisert i lov eller forskrift. Merverdiavgift skal angis i norske kroner.
7. Hvis kjøper skal beregne og betale merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 11-1 annet eller tredje ledd, skal salgsdokumentet merkes: «Omvendt avgiftsplikt – Merverdiavgift ikke beregnet».

Dokumentasjonsdato er dato for utstedelse av dokumentet med mindre annet følger av denne forskrift.

Særeie i live, felleseie ved død?

særeie og felleseie

Særeie i live, felleseie ved død kalles også for “skilsmissesæreie”.  Kort fortalt innebærer denne ordningen at formuesforholdet mellom ektefellene i live er særeie, men at formuesforholdet ved dødsfall endres til felleseie.

Ektefellens adgang til denne ordningen følger av ekteskapsloven § 42 tredje ledd:

 § 42. Avtale om unntak fra deling (særeie).

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt. 

Med denne ordningen vil ektefellene gardere seg mot en eventuell skilsmisse, samtidig som gjenlevende ektefelle vil nyte godt av de fordeler og rettigheter som tilfaller gjenlevende ektefelle ved arv. Ordningen etableres gjennom ektepakt. Det er et eget punkt i skjema for ektepakt hvor en kan krysse av for denne ordningen

 

Denne ordningen garderer imidlertid ikke ektefellene mot arvingenes adgang etter ekteskapsloven § 77 til å kreve skjevdeling hvis ikke gjenlevende ektefelle velger å sitte i uskifte. Ønsker man en likedeling av avdødes tidligere særeie er det derfor ikke alltid tilstrekkelig å avtale fellesseie; det må i tillegg avtales at felleseiet skal likedeles. Adgangen til å avtale unntak fra skjevdeling ved dødsfall følger ekteskapsloven § 44 tredje ledd

 

§ 44. Avtale om unntak fra § 59 om skjevdeling.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling i § 59 første og/eller tredje ledd ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres betinget av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt eller av at ektefellene får felles livsarvinger.

Avtalen kan også begrenses til å gjelde ved oppgjør etter en av ektefellenes eller en bestemt av ektefellenes død.

Også denne ordningen kan en velge ved utfylling av ektepakt


Ta kontakt for nærmere veiledning vedrørende formuesforholdet mellom ektefeller, samt for bistand til utfylling av ektepakt på telefon 751 75 800

Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse – tidsperspektivet

Et vedtak om omsorgsovertakelse skal oppheves av fylkesnemnda dersom det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Unntaket er dersom det ikke vil være til barnets beste å flytte det fordi det har fått tilknytning til mennesker og miljø der det har vært plassert i fosterhjem.

Vi opplever ofte at tiden arbeider mot foreldrene her., siden det er større sannsynlighet for at en tilknytning skal oppstå jo lenger tid som går fra barnet plasseres. Såkalte tilbakeføringssaker etter barnevernloven § 4-21 kan nemlig ikke kreves før det har gått tolv måneder fra saken sist ble behandlet av fylkesnemnda eller domstolene.

Barneverntjenesten har så tre måneder på seg å forberede og sende saken til fylkesnemnda fra de mottar varsel om at en tilbakeføringssak ønskes. Denne fristen kan i særlige tilfeller økes til seks måneder.

Etter at fylkesnemnda mottar begjæringen fra kommnen, skal den snarest og hvis mulig innen fire uker beramme forhandlingsmøte.

På denne måten kan det gå opptil ett år og syv måneder fra vedtak om plassering skjer og til foreldre får prøvd sin tilbakeføringssak. Dette er svært frustrerende for både foreldrene og oss som jobber i dette systemet. Man opplever at ting skjer veldig raskt når det er på initiativ fra kommunen, mens systemet kan være svært sendrektig når det er en sak på foreldrenes initiativ.

Ring oss