Mange har meninger om forliksrådet etter å ha fått en sak behandlet der. Mange har også spurt oss om hvilken kompetanse de som sitter der har og om det i det hele tatt er krav til kunnskap eller kompetanse hos de som sitter og avgjør viktige saker for privatpersoner og firma.
I grove trekk er det følgende krav til å være med i forliksråd:
- Må være over 25 år og under 70 år
- Må være mann eller dame (altså, det er krav til at det skal være sammensatt av både menn og kvinner.)
- Må være norsk statsborger (dl § 53)
- Må beherske norsk muntlig og skriftlig godt.
- Må være vederheftige (dl. § 53) – Etter noen nettsøk fant jeg ut at det betyr pålitelig/tillitsvekkende. I rettsspråket betalingsdyktig/solvent.
- Bo i den kommunen de skal velges i.
Det man kan utlede av dette er at det ikke stilles krav til kompetanse utover å kunne skrive, lese og snakke norsk. De øvrige kravene er ikke kompetansekrav men tilfeldigheter. Beklageligvis medfører dette svært ofte dårlig saksforståelse, svake avgjørelser og prosessuell svakhet.
Domstolloven § 27.
I hver kommune skal det være et forliksråd.
Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Varamedlemmene tilkalles i den rekkefølge oppnevnelsen viser.
Kommunestyret velger et av medlemmene til formann. Har denne forfall, trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen og som kan gjøre tjeneste, i dennes sted.
Med samtykke fra departementet kan kommunestyret fastsette at forliksrådet skal ha to eller flere avdelinger. Hver avdeling velges etter annet og tredje ledd. Den ene formannen velges som leder for domstolen. Den andre formannen, eller de andre formennene i den rekkefølge kommunen har fastsatt, er lederens stedfortreder som leder for domstolen.
Arbeids-, skyss- og kostgodtgjørelse til medlemmene og varamedlemmene fastsettes i samsvar med forskrift gitt av Kongen. For bestemte kommuner kan departementet fastsette at formannen og i tilfelle også de øvrige medlemmene skal ha et midlertidig tilsettingsforhold etter tjenestemannsloven.
Den alminnelige namsmannen er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt. Kongen kan ved forskrift gi regler om forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet.
Kommuner som har samme sekretariat for forliksrådet og dessuten ligger i samme domssogn, kan med tilslutning av minst 2/3 av hver av kommunestyrenes medlemmer beslutte å ha felles forliksråd dersom kommunene samtidig er enige om hvor mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge, og om hvordan det skal sikres at det blant både medlemmene og varamedlemmene er både kvinner og menn. Felles forliksråd kan opprettes uavhengig av funksjonsperioden etter § 57.
Domstolloven § 56.
Forliksrådsmedlemmer må ha fylt 25 år. For øvrig gjelder § 70 annet ledd nr. 1 om en øvre aldersgrense og §§ 71-74 tilsvarende for forliksrådsmedlemmer.
Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som anses særlig egnet til oppgaven, og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt.
Den som ikke bor i kommunen, kan nekte å ta i mot valg.
