Kan en ferdselsservitutt stiftet før bilens tid i dag gi rett til bilkjøring?

Dette er et spørsmål om hvilke fremkomstmåter servitutten gir adgang til. For å besvare spørsmålet må en se hen til stiftelsesgrunnlaget for servitutten. Servitutter stiftes i de fleste tilfeller gjennom avtale. Innholdet i servitutten, herunder hvilken fremkomstmåte man er berettiget til, må fastslås gjennom en tolkning av avtalen. For tolkningen vil det være av betydning hva formålet med ferdselsretten er og hvor viktig den er for rettighetshaveren. Dette må holdes opp mot belastningen for den tjenende eiendommen. Høyesterett har i flere sentrale avgjørelser kommet til…

Continue reading »

Aktørportalen

Aktørportalen er et nettsted med sikker innlogging drevet av domstoladministrasjonen hvor kontakten mellom domstolene og advokatene foregår. Da primært stevning, tilsvar, brev, prosesskriv og dommer/kjennelser. DA skriver selv om Aktørportalen: I domstolenes aktørportal (Aktørportalen) kan domstoler og advokater i sivile skjønns- og tvistesaker utveksle saksinformasjon og dokumenter. Salærbehandling for både tviste- og straffesaker inngår også. Løsningen er utviklet i samarbeid med Advokatforeningen. Du kan se en oversikt HER over hvilke domstoler som er med på ordningen.  

Continue reading »

Ulike typer rettslige avgjørelser

De avgjørelser retten treffer under behandlingen av en sak deles inn i tre hovedgrupper Dommer Kjennelser Beslutninger I tillegg kommer enkelte mer spesielle avgjørelsestyper Rettsforlik Skjønn etter skjønnsloven Hvilke avgjørelser som skal treffes ved de ulike typene reguleres i tvisteloven § 19-1: 19-1.​ Dommer, kjennelser og beslutninger (1) Ved dom treffes avgjørelse av a) krav som er tvistegjenstand​ i søksmål, b) tvist som nevnt i § 16-1 annet ledd tredje punktum, eller c) anke over dom.​ (2) Ved kjennelse treffes avgjørelser a) som avviser en…

Continue reading »

Ryddet og rengjort

Avhendingsloven har i § 2-2 en bestemmelse om at både rommene i boligen og eiendommen (hage osv) skal være ryddet når kjøperen overtar bruken. Rommene skal også være rengjorte. Det er altså en grunnleggende beskyttelse kjøperen har og som strengt tatt ikke trenger å være med i en avtale.   Avhendingsloven § 2-2. Klargjering for overtaking Når kjøparen overtek bruken av eigedomen, skal romma vere rydda og reingjorte. Eigedomen skal også elles vere rydda.

Continue reading »

Er det krav til skriftlige avtaler ved kjøp av eiendom etter avhendingsloven?

Nei, det er det ikke. Det er selvfølgelig mest vanlig at når man kjøper/selger objekter med så høy verdi som det eiendom som regel har, at dette gjøres med en skriftlig avtale. Det er likevel slik i avhendingsloven, nedfelt i § 1-3, at avtaler også kan gjøres muntlig. Merk likevel at dersom en av partene krever det skal avtalen settes opp skriftlig.   Avhendingsloven § 1-3. Avtaleform Avtale om avhending av fast eigedom kan gjerast skriftleg eller munnleg. Er avtala gjort munnleg, skal ho setjast opp…

Continue reading »

Når gjelder avhendingsloven?

Når avhendingsloven gjelder (avgrenset mot f.eks bustadoppføringslova) fremgår av avhendingsloven § 1-1 Avhendingsloven § 1-1. Kva lova gjeld (1) Lova gjeld avhending av fast eigedom når avhendinga skjer ved frivillig sal, byte eller gåve. Som fast eigedom vert rekna grunn og bygningar, og elles andre innretninger som er varig forbundne med grunnen. Lova gjeld og avhending av sameigepart i fast eigedom, av eigarseksjon (eigarleilegheit m. m.) og av tomtefesterett. (2) Lova gjeld ikkje avtalar som er omfatta av lov av 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med…

Continue reading »

Advokatbevilling i Norge hvis utdannet i annet land

Under visse omstendigheter kan EØS-advokater få tillatelse til å drive advokatvirksomhet i Norge. Dette følger av forskrift til domstolloven kapittel 11 (Advokatforskriften)   § 9-2.Utveksling av informasjon mv. mellom Tilsynsrådet og kompetent myndighet i hjemmedlemsstaten Tilsynsrådet plikter å holde kompetent myndighet i vedkommendes hjemmedlemsstat underrettet i saker hvor det vurderes meddelt reaksjoner og/eller iverksatt tiltak i henhold til domstolloven § 225 tredje ledd eller § 226 annet ledd. Ved avgjørelse fra kompetent myndighet i vedkommendes hjemmedlemsstat om suspensjon eller permanent tilbakekall avadvokatbevilling, opphører vedkommendes adgang til…

Continue reading »

Beregning av uføregrad og trygdens størrelse

Etter folketrygdloven §§ 12-7 og 12-8 er uføretidspunktet det tidspunktet da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten. Ved beregning av uføregrad tas det utgangspunkt i inntektsevnen før og etter uføretidspunktet. Det følger av § 12-7 siste ledd at hvis inntektsevnen reduseres gradvis som følge av sykdom eller skade kan det tas utgangspunkt i inntektsevnen før sykdommen eller skaden oppstod. Etter § 12-11 og 12-13 skal trygdens størrelse skal være 66 % av pensjonsgivende inntekt i de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet. Hvis 66 % av inntekt…

Continue reading »