Hva er en fremtidsfullmakt?

Fremtidfullmakt er et godt privatrettslig alternativ til vergemål når en selv ikke lenger kan ivareta sine interesser. Fremtidsfullmakt er definert i vergemålsloven (2010) § 78: § 78. Definisjon En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten. Det nærmere innholdet i fullmakten følger av vergemålsloven § 80: § 80.Fullmaktens innhold og…

Continue reading »

Hva er den militære påtalemyndigheten?

Dersom den militære straffeloven brytes er det den militære påtalemyndigheten som avgjør påtale og forfølger saken rettslig. Den militære påtalemyndigheten rådgir også militære sjefer i disiplinærsaker. Den militære påtalemyndighet består av Generaladvokaten, Krigsadvokatene for Nord-Norge og Krigsadvokatene for Sør-Norge. I fredstid er embedet underlagt statsadvokatene påtalemessig. I krigstid har embedet samme påtalekompetanse som statsadvokatene og er direkte underlagt Riksadvokaten. Den militære påtalemyndighet er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

Continue reading »

Fordeling mellom samboere – vederlag

Samboerskap er en svært vanlig samlivsform. Mange samboerskap oppløses derfor uten at det inngås ekteskap. Oppløsning av et samboerskap kan skje ved at partene flytter fra hverandre, eller ved at en av dem dør. Spørsmålet som da kan oppstå er hvordan midlene samboerne har skal fordeles. Utgangspunktet er at inngåelse av et samboerforhold ikke endrer formuesforholdet mellom kjærestene. Dette innebærer at hver part eier sitt. Hvis samboerne har kjøpt noe sammen så eier de det sammen. Denne hovedregelen gjelder med mindre det finnes et særskilt…

Continue reading »

Hva gjør riksadvokaten?

På nettsiden til riksadvokaten beskrives oppgavene slik: Riksadvokaten har den overordnede ledelse av påtalemyndigheten. Hovedmålet for Riksadvokatembetet er å bidra til redusert kriminalitet ved målrettet og effektiv straffesaksbehandling, samtidig som kravene til høy kvalitet og rettssikkerhet ivaretas. Riksadvokaten fastsetter årlig hvilke kriminalitetstyper påtalemyndigheten skal prioritere, og hvilke krav som skal stilles til behandlingen av straffesaker i politiet og hos statsadvokatene. Hos Wikipedia beskrives oppgavene slik: Riksadvokaten er et norsk statlig embede og det øverste leddet i påtalemyndigheten i Norge. Riksadvokaten tar ut tiltale i de mest alvorlige straffesakene, se straffeprosessloven § 65. Mindre alvorlige saker behandles…

Continue reading »

Hvor mye ferie har jeg krav på?

Ferieloven § 5 regulerer ferietidens lengde. I korte trekk kan man si at dersom annet (bare mer kan avtales) er reglene slik: 25 virkedager hvert ferieår. Også lørdag er en virkedag. Likevel slik at dersom arbeidsstedet ikke er åpent på lørdag eller vedkommende ikke jobber lørdager, så trekkes lørdager i ferien fra på tiden. Arbeidstakere som fyller 60 år i ferieåret har krav på 6 virkedager ekstra ferie.   Ferieloven § 5. Feriefritidens lengde (1) (Den alminnelige feriefritid) Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid…

Continue reading »

Hva er en notarius publicus?

I Norge er notarius publicus en offentlig tjenestemann som utfører notarialforretninger. Utføring av notarialforretninger hører inn under tingretten. Til og med 2017 var borgerlig vigsel en notarialforretning. (wikipedia) Lov om notarius publicus forklarer notarialforretninger slik: § 2. Notarialforretningar Notarialforretningar er utføring av dei oppgåvene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift, mellom anna å gje notarialstadfestingar, som stadfesting av underskrift og rett kopi. Dersom notarius publicus skal ta imot forsikring, kan forsikringa bli teken imot etter reglane i domstollova § 141. Kongen kan gje forskrift om den praktiske utføringa av notarialforretningar. Kongen kan i…

Continue reading »

Usaklig forskjellsbehandling

Etter Grunnloven § 98 andre ledd må «Intet menneske… utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.» Grunnlovsbestemmelsen ble innført i forbindelse med 200-års feiringen av Grunnloven i 2014. Det hadde lenge før bestemmelsen eksistert et forbud mot usaklig forskjellsbehandling fra forvaltningen. Det nye med grunnlovsbestemmelsen er at den også setter skranker for usaklig forskjellsbehandling fra lovgiver. Om grunnlovsbestemmelsen grunnlovsfester alt som tidligere fulgte av det ulovfestede forbudet mot usaklig forskjellsbehandling er omdiskutert. Hva som er usaklig grunn til å forskjells må avgjøres konkret i den enkelte…

Continue reading »

Ny personopplysningslov

Stortinget har vedtatt ny persopplysningslov, men det er ikke fastsatt tidspunkt for ikrafttredelsen. Den nye personopplysningsloven gjennomfører EUs personvernforordning GDPR (General Data Protection Regulation), denne forordningen gjelder fra 25. mai 2018. Ny personopplysningslov, lovvedtak 54 (2017-2018), avløser gjeldende personopplysningslov, lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Loven er ikke sanksjonert. Den nye loven inneholder to hovedelementer. For det første gjøres EUs personvernforordning til norsk lov gjennom en inkorporasjonsbestemmelse, se den nye lovens § 1. I tillegg inneholder loven en rekke bestemmelser som supplerer reglene i forordningen. Det…

Continue reading »

Hvilke rettsvirkninger har en forlovelse?

  Forlovelse er ikke definert i norsk rett, men det er vanlig å betegne to personer som forlovet når de er blitt enige om å gifte seg. Et slikt løfte om ekteskap er ikke bindende slik at enhver av dem kan til enhver tid heve forlovelsen. Forlovelse har etter norsk rett få rettsvirkninger. De tilfeller hvor forlovelse er gitt rettsvirkninger er bakgrunnen at personene anses å stå hverandre nær slik som for eksempel ved slektskap og ekteskap. En rettsvirkning finner i i domstolloven § 106 …

Continue reading »

Avvisning av klage

Klageinstansen skal etter forvaltningsloven § 34 avvise en klage hvis vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt. Avvisning innebærer at klageinstansen ikke realitetsbehandler klagen, det vil si at klageinstansen ikke tar stilling til om vedtaket er rett. Grunner til avvisning kan være at det er klaget for sent eller at den som klager ikke har klagerett. Et avvisningsvedtak kan påklages. Klageinstansen skal i så fall ta stilling til om avvisningen var riktig.    

Continue reading »