Hva koster det å føre en sak for forliksrådet?

Den som ønsker å ta inn en sak til forliksrådet for behandling må betale et rettsgebyr. Per 2019 utgjør gebyret kr 1 322,50. I tillegg risikerer du å må betale motpartens saksomkostninger hvis du taper saken. Hvilke sakskostnader det kan kreves dekning av er fastsatt i tvisteloven § 6-13: § 6-13.​ Sakskostnader(1) Erstatning for sakskostnader i forliksrådet gis bare for følgende poster:a)gebyr​ for behandlingen i forliksrådet, samt gebyret for utleggsbegjæringen når en sak behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven​ § 7-7,b)reiseutgifter for parter med personlig møteplikt,​c)et beløp inntil halvt rettsgebyr for…

Continue reading »

Forskjellen på et forloddskrav og skjevdelingskrav etter ekteskapsloven

En viktig forskjell mellom forloddskrav og skjevdelingskrav er at forloddskrav er noe «ektefellen» kan kreve. Dette innebærer at en arvinger ved skifte etter dødsfall ikke kan kreve eiendelene som forlodd. Når noe holdes utenfor delingen som forloddskrav innebærer det at verdien av eiendelen må ses bort fra i det videre oppgjøret. Når en verdi skjevdeles vil det innebære at ektefellen beholder både verdien av tingen. Denne forskjellen får betydning fradrag for gjeld, men ikke for eiendeler som holdes utenfor som forloddskrav etter ekteskapsloven § 61…

Continue reading »

Annen gjeld etter ekteskapsloven § 58 bokstav c)

En ektefelle som ikke krever noe skjevdelt eller har særeie kan fullt ut gjøre fradrag for all gjeld i likedelingsmidlene. Dette innebærer at summen av all gjeld trekkes fra summen av alle verdier, og så deles den nettoen som gjenstår. Hvis midler skjevdeles ved oppløsning av ekteskapet ved skilsmisse og eller død, gjelder det bestemte regler for fradrag for gjeld. Gjelden skal trekkes fra de midler den er brukt til å anskaffe. Det finnes imidlertid gjeld som ikke er brukt til å anskaffe ting. Dette…

Continue reading »

Skilsmisse og nettokrav

Både likedeling etter ekteskapsloven § 58 og skjevdeling etter ekteskapsloven 59 er nettokrav. Det innebærer at det man kan kreve likedelt fra den annen parts rådighetsdel er verdien med fratrekk for gjeld. Skjevdelingskravet og også et nettokrav hvilket innebærer at det bare er nettoverdien som klart kan føres tilbake til før ekteskapet, arv eller gave som kan skjevdels. Hvis en bolig var fullt ut belånt ved inngåelsen av ekteskapet vil det ikke være et skjevdelingskrav da det ikke er brakt inn en nettoverdi i ekteskapet.…

Continue reading »

Hva betyr rådighetsdel i forbindelse med oppgjør etter ekteskap?

Rådighetsdel er et uttrykk som brukes for å beskrive det ektefellen eide ved skjæringstidspunktet. En ektefelle har som utgangspunkt rett til å beholde eiendelene på sin rådighetsdel etter ekteskapsloven § 66, men må ofte fordele verdien av eiendelene etter reglene om likedeling i ekteskapsloven § 58. Når noe går til likedeling etter ekteskapsloven § 58 innebærer det at verdien av tingen på personens rådighetsdel skal deles likt mellom ektefellene. Når noe går til skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 innebærer det at verdien tingen ikke skal…

Continue reading »

Når skal partistøtte innberettes?

Grensene for når partistøtte skal innrapporteres følger av partiloven § 18. Partiloven § 18. Regnskapsplikt, bokføringsplikt, innberetningsplikt mv. (1) Alle politiske partier og partiledd som er nevnt i § 1 tredje ledd annet punktum har regnskapsplikt og bokføringsplikt etter denne loven og forskrift gitt med hjemmel i loven. (2) Partier og partiledd som nevnt i første ledd skal avgi årlige innberetninger om inntekter og kostnader i perioden 1. januar til 31. desember samt eiendeler og gjeld per 31. desember. Innberetningen skal gis senest fem måneder etter regnskapsårets…

Continue reading »

Hvilke konsekvenser har det å være hjemme med barna?

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver leder for Oslo Høyre Heidi Nordby Lunde at det er økonomisk høyrisikosport for kvinner å være hjemmeværende med barna. Det vises i denne sammenheng til tapte trygde- og pensjonsrettigheter. Reglene for alderspensjon og uføretrygd er kompliserte, og man kan, på grunn av beregningsreglene i folketrygdloven § 12-9 jf. § 12-11, få en ubehagelig overraskelse hvis man ikke har hatt pensjonsgivende inntekt i minst 3 av de siste 5 årene. Videre vil retten til alderspensjon bli mindre som følge…

Continue reading »

Gjelder det et krav om «kontrareklamasjon» i norsk rett?

Kontrareklamasjon vil si at den som mener det er reklamert for sent, selv påberoper seg dette. Det er ingen bestemmelser i hverken kjøpsloven eller de øvrige kontrakslovene som stiller kontrareklamasjon som vilkår. De ulovfestede reglene om passivitet kan imidlertid tilsi at en part mister retten til å påberope at reklamasjonen er for sent fremsatt. Det kan for eksempel fremstå klanderverdig at det ikke er protestert mot reklamasjonen og at retten slik sett må anses tapt. Et annet scenario er hvis for eksempel selger ikke bestrider…

Continue reading »

Fast forsvarer

Hva er en fast forsvarer og hvordan fungerer fast-forsvarer-ordningen? Alle tingretter (og lagmannsretter) har oppnevnte advokater som fungerer som faste forsvarere for disse domstolene. Det vil i praksis si at tingretten (av og til lagmannsretten) oppnevner den faste forsvareren som advokat for en tiltalt dersom denne ikke selv har noen ønsker om advokat. Også politiet pleier å forholde seg til fast-forsvarer-ordningen når en arrestert ønsker å snakke med en advokat. Ordninger med faste forsvarere følger av straffeprosessloven § 101 og utdypes i Forskrift om faste…

Continue reading »

Hva er et prosesskriv?

Prosesskriv er betegnelsen på de skriftlig innlegg som partene sender inn til retten. Partenes kontakt med domstolene skjer gjennom prosesskriv. Skal det fremlegges nye bevis, anførsler eller annen informasjon vedrørende saken må dette gjøres i prosesskrivs form. Reglene om prosesskriv er inntatt i tvisteloven kapittel 12: § 12-1.Generelt om prosesskriv (1) Partenes innlegg til retten om saken utenom rettsmøter​ skal skje i prosesskriv. Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for partshjelpere​ og ved innlegg etter § 15-8 og § 30-13. (2)​ Parter uten prosessfullmektig kan muntlig inngi stevning,​ tilsvar,​ anke,​ begjæring om oppfriskning​ og begjæring…

Continue reading »