Hva kommer på politiattesten?

Hvilke opplysninger som kommer på politiattesten er avhengig av hvilken type politiattest du trenger. Politiregisterloven skiller mellom ordinær- , uttømmende, utvidet- og begrenset politiattest. Politiregisterloven § 40 om ordinær politiattest: 1.  Med mindre annet er særskilt angitt i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov, skal det utstedes ordinær politiattest. 2.  Med mindre annet fremgår av nr. 5, 6 eller 7, skal det i ordinær politiattest oppgis a)         dom på betinget og ubetinget fengsel, b)         dom på forvaring,​ eventuelt sikring, c)         dom på samfunnsstraff,​…

Continue reading »

Bekreftelse på anmeldt forhold

Når et straffbart forhold er anmeldt til politiet vil det som regel til fornærmede eller fornærmedes advokat komme et brev med tittelen «Bekreftelse på anmeldt forhold.» I brevet vil det fremgå sakens referansenummer. Altså saksnummeret hos politiet. Dette er greit å ha når man skal be om dokumentene i saken. Videre vil det komme frem hva slags straffbart forhold det er kodet som. Altså en henvisning til straffeloven med kort beskrivelse. Videre vil det fremkomme hvilken politistasjon som etterforsker saken, hvem som er ansvarlig etterforsker,…

Continue reading »

Straffesaker i aktørportalen

I fjor ble domstolenes aktørportal obligatorisk å bruke i sivile saker. Åtte måneder senere har aktørportalen 10 000 brukere. Neste trinn er utvidelse med mer funksjonalitet også i straffesaker, slik at advokatene får tilgang til mer saksinformasjon som møter og frister, samt mulighet til å sende inn dokumenter. Dette vil forenkle saksgangen i straffesaker. Du kan lese mer her.

Continue reading »

Hva dekkes av NPE ved pasientskade?

Av NPE dekkes det økonomiske tapet som følge av behandlingskaden. Det økonomiske tapet inkluderer tapt inntekt som er allerede lidt og tap i fremtidig inntekt. Videre inkluderer det utgifter man har hatt. I tillegg ytes ménerstatning ved medisinsk invaliditet over 15 %. Det ytes ikke oppreisning. Dette innebærer at det er viktig å dokumentere tap og utgifter man har i forbindelse med en behandlingskade eller en for sen behandling. Det innebærer at personer som allerede er ufør sjeldent vil få de store utbetalingene, da skaden…

Continue reading »

Hvilke nære relasjoner omfattes av straffelovens bestemmelse om mishandling i nære relasjoner?

Mishandling i nære relasjoner eller «familievold» er en egen voldsbestemmelse i straffelovens kapittel 25 som regulerer voldslovbrudd. Bestemmelsen, straffeloven § 282, viser uttømmende til hvilke relasjoner som faller inn under vold i nære relasjoner; § 282.Mishandling i nære relasjoner Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandler a)sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, b)sin eller nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, c)sin slektning i rett oppstigende linje,…

Continue reading »

Retningslinjer for transpersoner i varetekt eller under straffegjennomføring

Er du transperson og skal sone i varetekt eller gjennomføre straff? Da kan du finne kriminalomsorgens retningslinjer her: Retningslinjer for transpersoner i varetekt eller under straffegjennomføring Her finner du en gjennomgang av terminologi, regler om plassering basert på kjønnsidentifikasjon mm.

Continue reading »

Hjemmel for betinget fengsel

Betinget fengsel eller fullbyrdingsutsettelse er hjemlet i straffeloven § 34. Straffeloven § 34. Fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel) I dom på fengselsstraff kan retten bestemme at fullbyrdingen helt eller delvis utsettes i en prøvetid. Utsettes fullbyrdingen av deler av straffen (dels betinget, dels ubetinget fengsel), kan den ubetingede delen ikke settes lavere enn 14 dager. Prøvetiden skal i alminnelighet være 2 år. Når vilkårene for straffskjerpelse ved gjentakelse er oppfylt, og i andre særlige tilfeller, kan det settes en lengre prøvetid, men ikke over 5 år. Prøvetiden…

Continue reading »

Hva er et heleri?

Heleri er definert i straffeloven § 332 hvor det fremgår at en har begått heleri dersom en «mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Likestilt med utbytte er en gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor det. « Det er altså heleri dersom man mottar en gjenstand man vet er stjålet. Dette gjelder selv om man bare har tenkt å oppbevare gjenstanden og ikke bruke den selv. Det er også heleri dersom man er den som omsetter de stjålne…

Continue reading »

Når har man krav på forhåndsvarsel fra forvaltningen

Hovedregelen er at en part har krav på forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16 så lenge ikke parten ikke har fått uttalt seg i saken gjennom søknad eller på annen måte. Forhåndsvarsel kan likevel unnlates hvis det ikke er praktisk mulig, parten har ukjent adresse og det vil være uforholdsmessig å finne adressen, eller varslet er åpenbart unødvendig.

Continue reading »

Hvem er klageinstansen for vedtak fattet av Kontoret for Voldsoffererstatning?

Det følger av Lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven) § 13 , 2. ledd at det er Erstatningsnemnda for voldsofre som er klageinstansen for vedtak fattet av kontoret for voldsoffererstatning. Voldsoffererstatningsloven § 13. Avgjørelsesmyndighet Søknader om voldsoffererstatning avgjøres av Kontoret for voldsoffererstatning. Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans for vedtak fattet av Kontoret for voldsoffererstatning etter loven her. Nemnda har en leder og en varaleder og to medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av departementet for 4 år av gangen.…

Continue reading »