Ny arvelov med større pliktdel – betydningen for testament som allerede eksisterer.

Justis- og beredskapsdepartementet har kommet med et forslag til ny arvelov. I forslaget foreslås det endringer i pliktdelsreglene, det vil si reglene som hindrer arvelater å frata livsarvinger arv gjennom testament. Per i dag er pliktdelen til livsarvingene 2/3 av verdiene, eller 1 million per livsarving. Det er denne siste delen om om 1 million per livsarving som endres til 25 ganger grunnbeløpet som i dag er i overkant av 2,4 millioner. I følge forslaget fra departementet vil reglene også få betydning for testament som…

Continue reading »

Hvor langt ut i sjøen kan man eie?

Høyesterett har i Rt. 2005 s. 1577 og i Rt. 2011 s. 556 slått fast at utgangspunktet er at eiendommen strekker seg ut til marbakken. I Rt. 2011 s. 556 avsnitt 33 defineres marbakke som «der hvor sjøbunnen begynner å falle sterkt. Men ikke enhver overgang til store dyp kan betegnes som marbakke; marbakken danner overgangen fra et relativt flatt og grunt stykke som strekker seg fra land, til et brattere dyp. Og for at en marbakke skal danne grunnlag for eiendomsrett, må den dessuten…

Continue reading »

Felleseie, særeie, sameie og eneeie

Begreper som felleseie, særeie, sameie og eneeie kan være forvirrende. Begrepene eneeie og sameie beskriver om en gjenstand eies av en person alene (eneeie) eller om gjenstanden eies av flere personer sammen (sameie). Ektefeller kan som alle andre eie ting alene eller sammen med andre. Felleseie og særeie handler ikke om hvem som eier en ting. Felleseie og særeie er hjelpebegrepet som brukes ved avgjørelsen av hvordan formuen i ekteskapet skal fordeles når ekteskapet oppløses. Utgangspunktet er at verdien av felleseiet skal deles likt etter…

Continue reading »

Dekking av advokatutgifter ved klage på vedtak.

Hovedregelen etter forvaltningsloven § 36 første ledd er at man får dekket utgiftene til advokat ved klage på enkeltvedtak hvis man får medhold i klagen. Hvis du har fått et enkeltvedtak som du er uenig i og ønsker bistand til å klage på dette, kan vi kostnadsfritt gi en vurdering på hva som er sannsynligheten for at du vil vinne frem og dermed også få dekket advokatutgiftene før vi tar oppdraget. Kontakt oss på skjemaet under fanen «Kontakt oss».

Continue reading »

Hva er en ektepakt?

En ektepakt er en type avtale mellom ektefeller. Hovedregelen i norsk rett er at det ikke er krav til hvordan avtaler skal inngås. Avtaler kan inngås muntlig, skriftlig eller gjennom konkludent adferd.  Enkelte avtaler mellom ektefeller må imidlertid gjøres på en bestemt måte, som ektepakt. Dette gjelder for det første gaver som er større en vanlig gaver. Hvis den ene ektefellen skal gi den andre ektefellen et hus eller en hytte eller noe annet som ektefeller ikke gir hverandre til vanlig, så må dette gjøres…

Continue reading »

Erstatning ved henleggelse og frifinnelse

Den som har vært siktet i en straffesak som er blitt henlagt, og den som er blitt frifunnet i en rettskraftig dom, kan kreve oppreisningerstatning for den påkjenningen som etterforskningen har medført. I slike saker har man krav på fri rettshjelp for å skrive erstatningssøknaden. Etter straffeprosessloven § 446 andre ledd kan en slik søknad ikke avslås på grunn av at politiet tror vedkommende har utvist straffeskyld. Har man vært pågrepet eller varetektsfengslet i mer enn 4 timer har man krav på erstatning etter fastsatte…

Continue reading »

Verdistigning av bolig i ekteskap

Ektefeller som ikke har inngått ektepakt har som regel felleseie. For de fleste vil boligen være deres mest verdifulle eiendel. Men hvordan skal boligen deles hvis en av ektefellene dør eller hvis de skilles? Hvis boligen er skaffet av en av ektefellene før ekteskapets inngåelse, har denne ektefellen krav på å få skjevdelt den «forholdsmessige andel av eiendommens verdi på skjæringstidspunktet som tilsvarer den andelen av eiendommens verdi som ikke var lånefinansiert ved ekteskapets inngåelse». Dette kommer frem av Rt. 2002 s. 1596. Hvis 75 %…

Continue reading »

Når er avtale inngått?

Ved inngåelse av avtaler kan det oppstå spørsmål om partene har bundet seg. Er det først ved skriftlig signering? Eller må partene anses bundet av utsagn de kommer med i forbindelse med forhandlingene? Det er svært mange forskjellige typer avtaler og måter å inngå avtaler på. Det er en vesentlig forskjell mellom å handle på butikken og å inngå en fusjonsavtale mellom aksjeselskaper. Det er derfor ikke mulig å gi korte almengyldige svar på når en avtale er kommet i stand. Enkelte utgangspunkt kan imidlertid…

Continue reading »

Fordeling mellom samboere – vederlag

Samboerskap er en svært vanlig samlivsform. Mange samboerskap oppløses derfor uten at det inngås ekteskap. Oppløsning av et samboerskap kan skje ved at partene flytter fra hverandre, eller ved at en av dem dør. Spørsmålet som da kan oppstå er hvordan midlene samboerne har skal fordeles. Utgangspunktet er at inngåelse av et samboerforhold ikke endrer formuesforholdet mellom kjærestene. Dette innebærer at hver part eier sitt. Hvis samboerne har kjøpt noe sammen så eier de det sammen. Denne hovedregelen gjelder med mindre det finnes et særskilt…

Continue reading »

Usaklig forskjellsbehandling

Etter Grunnloven § 98 andre ledd må «Intet menneske… utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.» Grunnlovsbestemmelsen ble innført i forbindelse med 200-års feiringen av Grunnloven i 2014. Det hadde lenge før bestemmelsen eksistert et forbud mot usaklig forskjellsbehandling fra forvaltningen. Det nye med grunnlovsbestemmelsen er at den også setter skranker for usaklig forskjellsbehandling fra lovgiver. Om grunnlovsbestemmelsen grunnlovsfester alt som tidligere fulgte av det ulovfestede forbudet mot usaklig forskjellsbehandling er omdiskutert. Hva som er usaklig grunn til å forskjells må avgjøres konkret i den enkelte…

Continue reading »