Skilsmisse og nettokrav

Både likedeling etter ekteskapsloven § 58 og skjevdeling etter ekteskapsloven 59 er nettokrav. Det innebærer at det man kan kreve likedelt fra den annen parts rådighetsdel er verdien med fratrekk for gjeld. Skjevdelingskravet og også et nettokrav hvilket innebærer at det bare er nettoverdien som klart kan føres tilbake til før ekteskapet, arv eller gave som kan skjevdels. Hvis en bolig var fullt ut belånt ved inngåelsen av ekteskapet vil det ikke være et skjevdelingskrav da det ikke er brakt inn en nettoverdi i ekteskapet.…

Continue reading »

Hva betyr rådighetsdel i forbindelse med oppgjør etter ekteskap?

Rådighetsdel er et uttrykk som brukes for å beskrive det ektefellen eide ved skjæringstidspunktet. En ektefelle har som utgangspunkt rett til å beholde eiendelene på sin rådighetsdel etter ekteskapsloven § 66, men må ofte fordele verdien av eiendelene etter reglene om likedeling i ekteskapsloven § 58. Når noe går til likedeling etter ekteskapsloven § 58 innebærer det at verdien av tingen på personens rådighetsdel skal deles likt mellom ektefellene. Når noe går til skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 innebærer det at verdien tingen ikke skal…

Continue reading »

Hvilke konsekvenser har det å være hjemme med barna?

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver leder for Oslo Høyre Heidi Nordby Lunde at det er økonomisk høyrisikosport for kvinner å være hjemmeværende med barna. Det vises i denne sammenheng til tapte trygde- og pensjonsrettigheter. Reglene for alderspensjon og uføretrygd er kompliserte, og man kan, på grunn av beregningsreglene i folketrygdloven § 12-9 jf. § 12-11, få en ubehagelig overraskelse hvis man ikke har hatt pensjonsgivende inntekt i minst 3 av de siste 5 årene. Videre vil retten til alderspensjon bli mindre som følge…

Continue reading »

Har man krav på halvparten ved skilsmisse?

Utgangspunktet ved skilsmisse er likedeling. Det vil si at ektefellen har krav på halvparten av verdiene. Det gjelder imidlertid unntak fra dette for midler som klart kan føres tilbake til føre ekteskapet, arv eller gave fra andre enn ektefellen eller midler i særeie. Som oftest innebærer dette at det meste skjevdeles ved korte ekteskap og det meste likedeles ved langvarige ekteskap. Det kan imidlertid være store skjevdelingskrav ved langvarige ekteskap. Dette gjelder særlig der en av partene har brakt med seg en bolig inn i…

Continue reading »

Når bør man kontakte advokat ved økonomisk oppgjør etter skilsmisse?

Hvis uenigheten gjelder eiendeler av lav verdi som sofa, TV eller lignende vil advokatkostnadene raskt kunne bli større en verdien på eiendelene. Hvis uenigheten gjelder mer enn kr. 100 000 kan det imidlertid være fornuftig å kontakte advokat for bistand. En advokat kan ofte avklare raskt hvorvidt man bør ga med på tilbud fra den andre eller om det er fornuftig å gå videre med saken. Vi svarer gratis på spørsmål i forbindelse med skilsmisse både for små og store verdier, men som sagt vil…

Continue reading »

Hva betyr felleseie ved en skilsmisse?

Hvis man er gift og ikke har skrevet ektepakt, og ikke har mottatt arv der det er bestemt at arven skal være særeie, så er alt av eiendeler felleseie. Det at noe er felleseie betyr ikke at ektefellene eier dette sammen. Felleseie betyr at verdien av midlene som utgangspunkt skal likedeles. Eier du en bil til en verdi av 100 000 har du altså rett til å beholde bilen, men du må betale ektefellen halve verdien hvis du ikke kan gjøre gjeldende skjevdelingskrav. Skjevdelingskrav kan…

Continue reading »

Hva arver ektefellen?

Hvor mye ektefellen arver avhenger av hvilke andre arvinger avdøde har. Har avdøde barn arver ektefellen 1/4, men likevel minimum 4 ganger folketrygdens grunnbeløp som tilsvarer kr. 387 532. Har avdøde ikke etterkommere, men foreldre eller etterkommere etter foreldrene (det vil si søsken, nevøer/nieser, osv…) arver ektefellen halvparten av arven, men likevel minimum kr. 581 298. Har avdøde ikke arvinger som nevnt arver ektefellen alt. Hvis gjenlevende ektefelle velger å sitte i uskifte frem til han eller hun dør vil han eller hun ikke arve…

Continue reading »

Samlivsbrudd mellom samboere – Den økonomiske fordelingen.

Som utgangspunkt endrer ikke et samboerskap det økonomiske forholdet mellom partene. Det innebærer at hver av samboerne får beholde det de eier. Hvis samboerne eier noe sammen så må dette enten selges eller overtas av en av ektefellene, da forsatt sameie som oftest ikke er praktisk etter et samlivsbrudd. Hver av partene har rett til å kreve sameiet oppløst etter sameieloven § 15. Oppløsning av sameie etter denne bestemmelsen innebærer tvangssalg og som regel vil salgkostnadene bli mindre dersom partene selv engasjerer megler. Ved samlivsbrudd…

Continue reading »

Likedeling og skjevdeling av verdistigning etter endt ekteskap.

Utgangspunktet ved endt ekteskap er at ektefellenes midler skal likedeles etter § 58. Etter ekteskapsloven § 59 kan verdien av midler som klart kan føres tilbake til før ekteskapet skjevdeles. Hvis den ene ektefellen eide en bolig da ekteskapet ble inngått oppstår spørsmålet om hvordan verdistigningen på denne boligen skal deles. Svaret på dette spørsmålet avhenger av flere forhold. Hvis boligen var belånt vil det ikke være et skjevdelingskrav, da boligen ikke utgjorde en nettoverdi ved inngåelsen av ekteskapet. Hvis boligen var delvis belånt kan…

Continue reading »

Forloddskrav etter ekteskapsloven

Ekteskapsloven § 61 inneholder regler om eiendeler man kan holde utenfor skifte etter ekteskapet. I motsetning til retten til å få beholde eiendeler etter §§ 66 og følgende innebærer et forloddskrav at ektefellen får beholde både tingen og verdien av tingen. I det følgende vil det gis en gjennomgang av hovedreglene om forloddskrav: Etter ekteskapsloven § 61 bokstav a) kan man holde utenfor deling «Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På…

Continue reading »