Når bør man velge uskifte og når bør man velge arv?

Når en ektefelle dør, har gjenlevende rett til å sitte i uskifte med felles livsarvinger. Det samme har samboere, men uskifte er begrenset til felles bolig og innbo samt fritidsbolig og bil som har tjent til felles personlig bruk. En livsarving er barn, barnebarn, oldebarn etc. En ektefellen eller samboer kan istedet for å sitte i uskifte velge å motta arv. Det er ikke mulig å både motta arv og sitte i uskifte, men velger man uskifte vil man motta arv hvis man skifter senere…

Continue reading »

Hvem eier huset? Samboere og ektefeller

Et spørsmål som ofte oppstår i skiftesaker er hvem som eier partenes felles bolig. Er det den ene ektefelles om eier boligen alene, eller eier de den sammen? Det er ikke slik som mange tror at det avgjørende er hvem som står som eier i grunnboken. Det er ikke noe i veien for at to parter kan eie en bolig sammen, selv om den bare står registrert på den ene. Det avgjørende er hva ektefellene eksplisitt eller implisitt har avtalt om eierskap. For ektefeller kompliseres…

Continue reading »

Få vurdert ditt testament opp mot den nye arveloven

Har man skrevet testament og tror alt er i orden, bør man kontakte advokat i forbindelse med at den nye arveloven trer i kraft første januar 2021. Den viktigste grunnen til dette er at disposisjoner som var gyldige etter den tidligere loven, nå kan være ugyldige. Dette gjelder særlig den tidligere regelen at man kunne testamentere bort alt som oversteg en million per barn (Lex Michelsen). Denne er nå endret til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp etter arveloven § 50 En annen grunn til å få…

Continue reading »

Ny arvelov nye muligheter

Arverettsadvokat Den nye arveloven § 51 åpner for at testator kan bestemme over hvilke av arvingene som skal ha krav på de ulike eiendelene etter han, selv om arven er pliktdelsarv. Det samme var det ikke anledning til etter arveloven § 29 og § 30. Det er også mulighet til å bestemme at en arving skal få sin arv utlagt i kontanter. Dette innebærer at en arvelater nå kan bestemme hvem som skal gis rett til å overta eiendelene etter han. Det som er tilgodesett…

Continue reading »

Skilsmisse der gjeld overstiger midlene

Kravet på midler fra den andre ektefellen i forbindelse med likedeling etter ekteskapsloven § 58 forutsetter at det netto er midler til likedeling. Det vil si at hvis gjeld overstiger eiendelene på den ene ektefellens rådighetsdel vil det ikke være midler til deling. Ektefellen kan da beholde sine eiendeler uten å betale den andre noe for dette. I slike tilfeller vil eierforholdene være av stor betydning. Advokat på Helgeland

Continue reading »

Betydningen av eierforhold ved skilsmisse etter en av ektefellenes død.

Når et ekteskap tar slutt skal verdiene som hovedregel likedeles mellom ektefellene. Det er likevel flere grunner til at eierforhold kan være av betydning ved skifte etter endt ekteskap. For det første gir eierskap rett til å beholde selve tingen etter ekteskapsloven § 66. Det er noen unntak fra dette etter ekteskapsloven § 67 for felles bolig og innbo, men det kreves her «særlige grunner» for at man skal få overta en annens eiendel. Eiendeler skal verdsettes til markedsverdi, og ofte er markedsverdien lav i…

Continue reading »

Må en eiendomsoverføring mellom ektefeller tinglyses for å være gyldig?

I sin artikkel om Tom og Anne-Elisabeths ektepakt skriver NRK følgende «Endringene om å overføre boligen til Tom Hagens særeie fra 1993 ble imidlertid ikke bokført i grunnboken, som innebærer at Anne-Elisabeth Hagen fortsatt ville eid sin del av huset.« Dette bygger på en misforståelse. Tinglysning av eiendomsoverdragelse i grunnboken er av betydning for ekstinksjon fra kreditorer eller godtroende erververe. Det vil si at man tinglyser for å bli hjemmelshaver for hindre at den som står tinglyst som hjemmelshaver selger eiendommen til noen andre, eller…

Continue reading »

Ektepakten mellom Tom Hagen og Anne- Elisabeth Hagen

I forbindelse med pågripelsen av Tom Hagen publiserte VG en artikkel om ekteparets ektepakt. I VGs artikkel fremheves det at ektepakten potensielt kunne blitt satt til side som urimelig og advokat Mette Yvonne Larsen siteres på at ektemannen ville blitt «flådd av en domstol». I VGs artikkel fremstilles skilsmisseoppgjøret som et mulig motiv for drapet. NRK omtaler også samme ektepakt. I NRKs artikkel uttaler John Asland ved Institutt for privatrett på Universitetet i Oslo seg om at det er liten grunn til å tro at hun…

Continue reading »

Hvem er parter ved oppgjør etter ekteskapsloven?

Alle ekteskap avsluttes. Enten ved skilsmisse eller ved død. Det er dermed tre ulike partskonstellasjoner som kan oppstå ved det økonomiske oppgjøret etter ekteskap. Den første er oppgjør mellom to ektefeller. Ved skilsmisse lever begge parter og det må gjennomføres et ektefelleskifte mellom dem. Den andre mulige partskonstellasjonen er en ektefelle og et dødsbo. Hvis den ene dør, og den andre ikke har rett til å sitte i uskifte eller velger å skifte, blir det et oppgjør mellom den gjenlevende ektefelle og dødsboet til avdøde.…

Continue reading »

Praktisk eksempel på gjeldsfradrag ved skilsmisseoppgjør

Likedeling etter ekteskapsloven § 58 er et nettokrav. Det innebærer at det skal gjøres fradrag for gjeld før midlet går til likedeling. Et enkelt eksempel på dette er hvis mannen i ekteskapet har kjøpt et hus, som ble fullt ut lånefinansiert. Huset har steget noe i verdi, og noe gjeld er betalt ned slik at huset er verd 4 000 000 og gjelda er 3 000 000. I dette eksemplet har huset en nettoverdi på 1 000 000 som skal likedles mellom ektefellene ved skilsmisse…

Continue reading »