About christianwulffh

Advokat med prosesserfaring siden februar 2004. Ekspert i barnerett (barnefordeling, barnevern mm)

Ektepakt – Avtale om unntak fra deling (særeie)

Hovedregelen ved skilsmisse er at alt man eier er felleseie. I tillegg til reglene om skjevdeling (ekteskapsloven § 59) har man regler om særeie. Særeie kan oppstå på mer enn èn måte, men den vanligste måten er at det opprettes ektepakt. En ektepakt er et standardisert skjema som du kan laste ned gratis her: Ektepakt (Brønnøysundregistrene)  Ektepakter kan ikke gjøres på andre måter enn i fastsatte skjema. Husk også at det skal være to vitner som er tilstede samtidig som partene i ektepakten og som…

Continue reading »

Saksomkostninger til det offentlige (fri rettshjelp)

Også det offentlige har krav på å få dekket sine saksomkostninger dersom de har betalt regningen for den parten som har vunnet saken. Dersom det er ønskelig for en som har fri rettshjelp å forlike saken uten at motparten skal dekke omkostningene, må retten samtykke til dette.   Rettshjelploven § 23. Saksomkostninger til det offentlige. Dersom en part som har fri rettshjelp, vinner saken, skal saksomkostninger etter tvisteloven kap. 20 i tilfelle tilkjennes det offentlige i den utstrekning det er nødvendig for å dekke utgiftene til…

Continue reading »

Hvem arver deg hvis du ikke har barn?

Dersom du ikke er gift og ikke har barn er det dine foreldre som arver deg. Dette følger av arveloven § 2 Arveloven § 2.  Har arvelataren ikkje livsarving, går arven til foreldra hans. Foreldre arvar likt. Er far eller mor død, går arvelotten til hans eller hennar livsarvingar, med lik part på kvar grein. Er ein av foreldra død, og er det ikkje livsarving etter han, går heile arven til den andre av foreldra eller til hans eller hennar livsarvingar. Døyr arvelataren før fylte 18…

Continue reading »

Hvordan begjære besøksforbud

Å begjære et besøksforbud gjøres som regel ved at man oppsøker den lokale politistasjonen eller nærmeste lensmannskontor og fremsetter et muntlig ønske om besøksforbud. Det er ikke noen krav til hvordan dette skal skje og i hvilken form. Noen benytter seg av advokat til å sende en slik begjæring til politiet skriftlig sammen med en begrunnelse på hvorfor dette er nødvendig.   Besøksforbud er regulert i straffeprosessloven i § 222a Straffeprosessloven § 222 a. Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro…

Continue reading »

Vedtak om omsorgsovertakelse når barnet bor utenfor hjemmet

De vanligste begrepene det snakkes om i relasjon til omsorgsovertakelse er 4-12 eller 4-6. Barnevernloven § 4-12 regulerer omsorgsovertakelse når det aktuelle barnet enda bor hjemme og § 4-6 regulerer akuttvedtak. Dersom barnet frivillig er plassert utenfor hjemmet og barneverntjenesten mener det er nødvendig å plassere barnet utenfor hjemmet uten at det er basert på frivillighet vil saken måtte fremmes og avgjøres etter barnevernloven § 4-8. I realiteten vil man da gå inn for å ta ifra foreldrene kompetansen til å samtykke eller ikke samtykke.…

Continue reading »

Avtalefrihet om det økonomiske oppgjøret ved skilsmisse

Ved en skilsmisse skal det foretas et skifte. Det vil si at man skal gjøre opp det økonomiske forholdet ekteparet har hatt sammen. Her er det mange momenter som kan gjøre seg gjeldende. Det kan være rett til å overta spesifikke eiendeler, som felles bolig, det kan være skjevdelingskrav, særeie eller særgjeld. uansett hva som er et riktig oppgjør så har ektefellene lov til å avtale ha de selv vil. Dette fremgår av ekteskapsloven § 65: Ekteskapsloven § 65. Avtalefrihet ved oppgjøret. Reglene i denne loven…

Continue reading »

Lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører [husstandsfellesskapsloven] § 3

Lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører [husstandsfellesskapsloven] fra 1991 har en bestemmelse om rettigheter når et husstandsfellesskap, vanligvis samboerforhold, opphører og hvem som da vil ha rett til å overta huset, leiligheten, leiekontrakten osv. Den mest relevante bestemmelsen finner du i § 3 som ikke er upraktisk da den brukes relativt ofte i konflikter etter ugifte samliv. Ekteskapsloven har tilsvarende regler for ektefeller som skiller seg. Den vanligste «særlige grunnen» i § 3 for å overta tidligere felles bolig er…

Continue reading »

Hva skal være med i en stevning?

En stevning kan se veldig forskjellig ut fra advokat til advokat, men tvisteloven har regler om hva som skal være med i en stevning.   Tvisteloven § 9-2. Sak reises. Stevningen (1) Sak reises ved stevning til retten. Stevningen inngis skriftlig eller muntlig etter § 12-1 annet ledd. (2) Stevningen skal angi a) domstolen, b) navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger, c) det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever, d) den faktiske og rettslige begrunnelse for…

Continue reading »

Hvilken domstol skal jeg sende stevningen til?

Tvisteloven har regler om hva som er rett verneting. Med verneting mener man hvilken tingrett saken hører hjemme i. Det er ikke tingretter i hver kommune og man må undersøke hvilken tingrett som er riktig før stevningen sendes. Dette kan lett gjøres på domstol.no ved å slå inn navn på sted eller postnummer i søkefeltet (virker best på vanlig PC da noen mobilskjermer ikke viser feltet) : Domstol.no Bestemmelsene i tvisteloven om verneting finner du i kapittel 4. Hovedregelen er at saken går der saksøkte…

Continue reading »