Høring om forslag til ny domsstolstruktur

Norge er i dag delt inn i 60 rettskretser med til sammen 69 rettssteder. Rettskretsen er domstolens geografiske område, rettsstedet er stedet hvor en domstol holder til. Domstolkommisjonens hovedanbefaling er å ha færre, men større rettskretser. Den anbefaler også å halvere antall rettssteder, slik at Norge får 22 rettskretser, de fleste med ett rettssted, noen med flere. Justis- og beredskapsdepartementet anbefaler derimot å opprettholde alle dagens rettssteder, men slå sammen rettskretser. Du kan lese NOU 2019:17 her. Høringsfristen er 2. mai 2020.

Continue reading »

Informasjon fra domstolene om koronaviruset.

Advokatforeningen har en kjekk samleside for infomasjonen som gis av de norske domstoler her. Rettssaker går som planlagt inntil videre, men det anbefales å følge myndighetenes råd om økt håndhygiene, å unnlate håndhilsing og reising utenfor rushtidene. Vi anbefaler deg å følge med på denne samlesiden for oppdatert informasjon dersom du har en pågående rettssak.

Continue reading »

Har du oversikt over din gjeld?

Barne- og familiedepartementet har med hjemmel i lov 16. juni 2017 nr. 47 om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (Gjeldsinformasjonsloven) § 3 gitt Gjeldsregisteret AS tillatelse til å drive virksomhet som gjeldsinformasjonsforetak. Gjeldsregisteret inneholder informasjon om følgende kreditter du måtte ha: Nedbetalingslån: Kreditt med avtalt avdragstid (f.eks forbrukslån), uavhengig av om gjelden tilbakebetales over tid i flere terminbeløp eller i sin helhet på forfall, og hvor kunden ikke kan trekke opp igjen allerede tilbakebetalt hovedkrav uten godkjennelse fra kreditor.  Rammekreditt: Kreditt hvor kunden kan trekke…

Continue reading »

Proklama ved skifte

Proklama reguleres i skiftelovens kapittel 12. Proklamaet kunngjøres ved to gangers innrykking med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad og i minst en avis som er alminnelig lest på stedet. Det er ikke nødvendig at kunngjøringen skjer i samme avis begge ganger. I kunngjøringen gis kreditorene  en frist på 6 uker til å melde krav mot avdøde, regnet fra siste innrykk. Krav som ikke meldes innen fristen faller bort. Proklamaet gjelder likevel ikke pantekrav eller skatte- og avgiftskrav. Dersom et dødsbo skal skiftes privat,…

Continue reading »

Tap av førerrett ved fartsovertredelser

I forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv. (tapsforskriften) fremkommer hvor høye hastigheter man i hvilken fartsgrense mister førerretten for og for hvor lang tid. § 2-2.Fartsovertredelser Ved fastsettelse av perioden for tap av førerett ved fartsovertredelser, skal nedenstående tabeller normalt legges til grunn. Tabellene forutsetter at målt hastighet er foretatt av kjøretøy på tørr vegbane i dagslys, på rett vegstrekning uten kryss eller fotgjengerfelt og uten at det foreligger omstendigheter som bør tillegges skjerpende vekt. 1.Fartsgrense 30 km/t:Fart:Tap av førerett:56–65…………………………………………….3–7 md.65–70…………………………………………….7–9…

Continue reading »

Forenklet forelegg etter veitrafikkloven

Bøtelegging for fartsovertredelser følger av forskrift om forenklet forelegg i veitrafikksaker. Foreleggets størrelse er fastsatt i forskriftens § 1: 1.Overtredelse av vegtrafikkloven § 5, jf. trafikkskilt 362 og 366 og/eller fartsgrense etter vegtrafikkloven § 6, samt overtredelse av forskrift om forbud mot bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig veg eller overtredelse av § 4 i forskrift om kjøring med motorvogn i terrenget og på veg ikke åpen for alminnelig ferdsel– når fartsgrense på stedet er 60 km/t eller lavere, og fartsoverskridelsen er a)til og med 5 km/tkr800,-b)til…

Continue reading »

Gebyr etter veitrafikkloven

I forskrift om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen er satser satt. Dette gir en enklere saksbehandling for myndighetene og det sikrer likebehandling og gir forutberegnelighet ved overtredelser. Det følger av forskriftens § 1 at Den som har fylt 15 år kan av politiet eller Statens vegvesen ilegges gebyr for følgende overtredelser: (gebyrets størrelse pr. november 2019 står i parantes). a)unnlatt å ha med seg førerkort eller mopedførerbevis (500 kr) b)unnlatt å ha med vognkort under kjøringen (500 kr) c)kjørt uten hastighetsmåler eller med hastighetsmåler…

Continue reading »

Økonomiske grenser for fri rettshjelp

Grensene for fri rettshjelp er fastsatt i forskrift til lov om fri rettshjelp. Dette gjelder grensene for de behovsprøvde sakene som følger av rettshjelpsloven § 11 andre ledd. § 1-1.Inntektsgrensen for fri rettshjelp er kr 246 000,- for enslige og kr 369 000,- for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen for fri rettshjelp er kr 100 000,-. § 1-2.For ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal samlet inntekt og formue legges til grunn for vurderingen av om inntekts- og formuesgrensen er…

Continue reading »

Fri rettshjelp

I enkelte sakstyper betaler staten for advokatbistand. Disse kalles prioriterte sakstyper og er helt uten egenandel. De prioriterte sakstypene følger av rettshjelpsloven § 11 første ledd: for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven​ § 92 første ledd, annet ledd og tredje ledd første punktum, eller for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven​ § 27 sjuende ledd første eller tredje punktum. for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov om barneverntjenester​ § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og…

Continue reading »

Vilkår for å reise sak

I tvisteloven og andre lover er det vilkår for å reise sak. Vilkårene kan være ulike ut fra hva det gjelder, for saker etter barneloven er det andre vilkår enn feks en sak om pengekrav eller om oppløsning av et sameie. Felles er vilkåret om at motparten har blitt varslet før sak reises. Krav til varslingens innhold er dog forskjellige i enkelte typer saker. Det følger av tvisteloven § 5-2 at før sak reises, skal parten skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak…

Continue reading »