Samefolkets dag

I dag 6. februar er samenes nasjonaldag. Samefolkets dag er en felles feiring for samer i Finland, Norge, Sverige og Russland. I Norge har vi en egen samelov hvis formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Samene er også i Grunnloven gitt et rettslig vern. Den såkalte sameparagrafen i grl. § 108 fastslår: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre…

Continue reading »

Har du som klagemotpart personlig møteplikt i forliksrådet?

Er du innklaget til forliksrådet og lurer på om du har møteplikt? En parts plikt til å møte i forliksrådet følger av tvisteloven § 6-6 første ledd: § 6-6.Partenes møteplikt (1) En part med alminnelig verneting​1 i kommunen eller en nabokommune har plikt til å møte personlig eller ved stedfortreder etter § 2-3 hvis ikke parten har gyldig fravær.​2 En part i sak som gjelder personlig drevet næringsvirksomhet, kan i stedet møte med en av sine ansatte. Partenes møteplikt avhenger av om saken reises i den kommune eller nabokommune parten…

Continue reading »

Finnerlønn

Visste du at eier av en tapt gjenstand kan være pliktig etter norsk rett å godtgjøre finneren av gjenstanden? I norsk rett har vi en egen lov om hittegods som regulerer håndtering ved funn av hittegods. Hittegods defineres i lovens § 1 første ledd første punktum § 1.Hittegods er lausøyre som har kome bort for innehavaren utan at han ville det, og som nokon har funne og teke hand um.​  For at noe skal regnes som hittegods etter loven må det: Tingen må ha kommet…

Continue reading »

Lov om klimamål

1. januar 2018 trådte 40 lover og endringslover i kraft, blant dem var ny lov om klimamål (LOV-2017-06-16-60). Klimalovens formål følger av § 1: Loven skal fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050. Loven skal fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet. Loven skal ikke være til hinder for at klimamål fastsatt i eller i medhold av denne lov kan gjennomføres felles med EU. Hovedformålet med loven er å bidra…

Continue reading »

Særeie i live, felleseie ved død?

Særeie i live, felleseie ved død kalles også for «skilsmissesæreie».  Kort fortalt innebærer denne ordningen at formuesforholdet mellom ektefellene i live er særeie, men at formuesforholdet ved dødsfall endres til felleseie. Ektefellens adgang til denne ordningen følger av ekteskapsloven § 42 tredje ledd:  § 42. Avtale om unntak fra deling (særeie). Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde…

Continue reading »

Fra mistenkt til siktet

Underveis i en etterforskingssak benyttes ulike begreper for å beskrive status i etterforskningen: Mistenkt Siktede Tiltalte Domfelte En kan få beskjed at man er «mistenkt» i en straffesak og videre at man er «siktet» i en straffesak, men når går man fra den ene til den andre og hva er forskjellen? En mistenkt er en person det pågår etterforskning mot uten at vedkommende har fått status som siktet. Det er imidlertid verdt å merke seg at status som mistenkt ikke oppstår uten videre fordi en…

Continue reading »

Plikten til å avlegge forsikring ved vitneførsel

Forsikring er en betegnelse på en høytidelig erklæring som vitnet må avlegge før vitneførsel. Denne plikten gjelder både i sivile saker og straffesaker. For sivile saker følger dette av tvisteloven § 24-8 fjerde ledd «Før forklaring gis, skal retten formane vitnet til å forklare seg sannferdig og fullstendig og gjøre klart for vitnet det ansvar som følger med uriktig forklaring og forsikring. Retten spør deretter vitnet: «Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe?» Til dette…

Continue reading »

Inngåelse av ekteskap- vilkår

I norsk rett er det en rekke vilkår som må være oppfylt før en kan inngå gyldig ekteskap. Det sondres i ekteskapsretten mellom materielle og formelle ekteskapsvilkår. De materielle vilkårene angir betingelsene for å inngå ekteskap og kan således anses som «ekteskapshindringer». De formelle vilkårene omhandler i hvilke former ekteskapsinngåelsen må skje. Vilkårene for ekteskapsinngåelse er fastsatt i ekteskapsloven. Du finner loven her. Materielle vilkår Alderskravet. § 1 a. Ekteskapsalder. Den som er under 18 år, kan ikke inngå ekteskap uten samtykke fra dem eller den…

Continue reading »

Oppbevaring av testament

Etter arveloven kapittel VIII må et testament opprettes i bestemte former for å være gyldig. Det må være skriftlig, og testator må undertegne det i nærvær av to vinter, som også må undertegne testamentet mens testator er til stede. Det er imidlertid ingen krav etter arveloven hvor testamentet oppbevares. Som testator står du dermed fritt til å velge hvor testamentet oppbevares. De vanligste løsningene er å oppbevare testamentet hjemme, i bankboks, hos en slektning eller hos en advokat. Det ikke mange er klar over er…

Continue reading »

Rettsgebyr

  Rettsgebyr er et grunngebyr for beregning av betaling for visse tjenester i offentlig virksomhet. Det må for eksempel betales rettsgebyr hvis man går til sak, eller ved anke over en rettsavgjørelse. Hvis man vinner saken, kan imidlertid motparten bli pålagt å betale rettsgebyret som en del av avgjørelsen om sakskostnadene. Reglene om rettsgebyr står i rettsgebyrloven og forskrift etter rettsgebyrloven. Selve gebyret er lovfestet og oppjusteres ved lovendring en gang i året. Fra 1. januar 2017 utgjør ett rettsgebyr (1R) 1049 kr. Antall rettsgebyr som…

Continue reading »