Har jeg krav på innsyn i ektefellen min sin bankkonto?

Inngåelse av ekteskap medfører et økonomisk fellesskap mellom partene. Partene har derfor plikt til gi hverandre opplysninger om økonomiske forhold. Denne plikter følger av ekteskapsloven § 39 som fastsetter en gjensidig opplysningsplikt mellom ektefellene. § 39.​Opplysningsplikt om økonomiske forhold. Ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling. For dette formålet kan en ektefelle kreve at den andre ektefellen og skattemyndighetene gir opplysninger om eller kopi av den felles eller den andre ektefellens skattemelding og fastsetting…

Continue reading »

Rett til bolig og innbo som er den andre ektefellens særeie

Ekteskapsloven gir ektefellene adgang til å avtale at hele eller deler av formuen skal holdes utenfor deling ved samlivsbrudd. Slike avtaler må gjøres i ektepaktsform for å være gyldige. Ekteskapsloven åpner imidlertid for at til tross for ektepakt om særeie kan en ektefelle få rett til bolig og innbo som er den andre ektefellens særeiemidler: § 74.​Rett til bolig og innbo. Når sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å løse ut bolig og innbo som nevnt i § 67 når de er…

Continue reading »

Kan en samboeravtale lempes?

Både skifteavtale og ektepakt kan med hjemmel i ekteskapsloven settes helt eller delvis ute av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. Gjelder samme prinsipp om lemping ved urimelighet for samboeravtaler? Ved inngåelse av samboerkontrakt kan man i likhet med ektepakter stå overfor en situasjon der man ikke har oversikt over hvilke store økonomiske konsekvenser kontrakten vil få ved et samlivsbrudd. Det finnes imidlertid ingen alminnelig samboerlov som har tilsvarende bestemmelser som ekteskapsloven. En samboeravtale om det økonomiske forholdet er en formuerettslig avtale…

Continue reading »

Rettighetstap som straffereaksjon

I straffeloven § 29 gis en oversikt over de ulike straffereaksjonene i norsk rett § 29.Straffene Straffene​ er a) fengsel, jf. kapittel 6,​ b) forvaring, jf. kapittel 7,​ c) samfunnsstraff, jf. kapittel 8,​ d) ungdomsstraff, jf. kapittel 8 a,​ e) bot, jf. kapittel 9, og f) rettighetstap, jf. kapittel 10. Når det ved fastsetting av straff er aktuelt å ilegge flere strafferettslige reaksjoner, jf. første ledd og § 30, skal den samlede reaksjonen stå i et rimelig forhold til lovbruddet Rettighetstap som straff består i tap av borgerlige rettigheter og er inntatt i straffeloven…

Continue reading »

Når kommer forbrukerkjøpsloven til anvendelse?

Forbrukerkjøpsloven § 1 fastsetter lovens alminnelige virkeområde: § 1.Alminnelig virkeområde​ Loven gjelder forbrukerkjøp, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov. Med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet. Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.​ Representant som opptrer i næringsvirksomhet er solidarisk ansvarlig med selgeren for dennes forpliktelser dersom ikke forbrukeren blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten bare opptrer som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig med…

Continue reading »

Hovedforhandling i sivile saker

Tvistelovens tredje del kapittel III inneholder bestemmelser om hovedforhandling i sivile saker. Tvisteloven § 9-15 første ledd inneholder de enkelte ledd i hovedforhandlingen § 9-15.​De enkelte ledd i hovedforhandlingen (1) Påstander, påstandsgrunnlag​ og bebudet bevisføring klarlegges av retten. (2) Saksøkeren gir en konsentrert saksframstilling med gjennomgåelse av dokumentbevis​3 og andre bevis som ikke skal gis gjennom forklaringer eller befaring. (3) Saksøkte gis anledning til å framstille sitt syn. Innlegget skal fortrinnsvis begrenses til korrigeringer og suppleringer. (4) Partene avgir forklaring.​ Når ikke særlige grunner tilsier noe annet, forklarer saksøkeren seg først. (5) Vitner…

Continue reading »

Foretaksstraff

Straffeloven kapittel 4 inneholder bestemmelser om foretaksstraff. 27.Straff for foretak Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Det gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller oppfylt vilkåret om tilregnelighet, jf. § 20.​ Med foretak menes selskap, samvirkeforetak,​2 forening eller annen sammenslutning, enkeltpersonforetak, stiftelse,​3 bo eller offentlig virksomhet. Straffen er bot.​4 Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, jf. § 56, og ilegges inndragning, jf. kapittel 13 Med foretak…

Continue reading »

Har du innsigelser mot et testament?

Et testament kan være ugyldig av flere ulike årsaker, men hvordan går man fram hvis man mener testamentet er ugyldig? Hvis du har innsigelser mot et testament må du varsle tingretten. Arveloven § 70 annet ledd: Motsegn som går ut på at ein testamentarisk disposisjon er ugyldig, kan ikkje gjerast gjeldande av ein arving etter loven eller etter testament, med mindre minst ein av arvingane har varsla tingretten innan 6 månader etter at han fekk kunnskap om disposisjonen og om at testator er død og…

Continue reading »

Når skal et pengekrav betales hvis forfalltidspunktet ikke er særskilt avtalt?

Har du lånt penger til en kompis uten at dere egentlig avtalte når pengene skulle tilbakebetales? Det hender at det ikke følger av avtalen når pengekravet forfaller til betaling. Typiske tilfeller er nettopp mer uformelle pengelån mellom bekjente. Gjeldsbrevloven § 5 første ledd regulerer tilfeller der det ikke på forhånd er fastsatt en forfallsdag for pengekravet: § 5: Er det ikkje fastsett noko om betalingstid, har skyldnaren rett til å betala so snart han vil.​ Han er skyldig til å betala straks kravsmannen seier frå. Hvis…

Continue reading »

Jordskifteretten

Jordskifteretten er en særdomstol som behandler saker etter jordskifteloven. Jordskifteretten kan behandle krav om Endring i eiendomsforhold og rettigheter Fastsetting av eiendomsforhold og rettigheter Fastsetting av grenser Ulike skjønn Forhandlingene foregår i rettsmøter. Som regel blir det foretatt befaringer i marka. Avgjørelse tas først etter at alle berørte parter i saken har redegjort for sine synspunkter. Retten består av en jordskiftedommer og to sakkyndige meddommere. Sammen med jordskiftedommeren avgjøre meddommerne hvilke løsninger som skal velges for arealbruken og avsier dom i eventuelle tvister. Alle avgjørelser…

Continue reading »