Gjelder det et krav om «kontrareklamasjon» i norsk rett?

Kontrareklamasjon vil si at den som mener det er reklamert for sent, selv påberoper seg dette. Det er ingen bestemmelser i hverken kjøpsloven eller de øvrige kontrakslovene som stiller kontrareklamasjon som vilkår. De ulovfestede reglene om passivitet kan imidlertid tilsi at en part mister retten til å påberope at reklamasjonen er for sent fremsatt. Det kan for eksempel fremstå klanderverdig at det ikke er protestert mot reklamasjonen og at retten slik sett må anses tapt. Et annet scenario er hvis for eksempel selger ikke bestrider…

Continue reading »

Hva er et prosesskriv?

Prosesskriv er betegnelsen på de skriftlig innlegg som partene sender inn til retten. Partenes kontakt med domstolene skjer gjennom prosesskriv. Skal det fremlegges nye bevis, anførsler eller annen informasjon vedrørende saken må dette gjøres i prosesskrivs form. Reglene om prosesskriv er inntatt i tvisteloven kapittel 12: § 12-1.Generelt om prosesskriv (1) Partenes innlegg til retten om saken utenom rettsmøter​ skal skje i prosesskriv. Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for partshjelpere​ og ved innlegg etter § 15-8 og § 30-13. (2)​ Parter uten prosessfullmektig kan muntlig inngi stevning,​ tilsvar,​ anke,​ begjæring om oppfriskning​ og begjæring…

Continue reading »

Hva skjer hvis jeg velger å ikke vedta et forelegg?

Forelegg er et tilbud fra påtalemyndigheten til å gjøre opp overtredelser av mindre alvorlige straffebud utenfor rettssystemet. Reglene om forelegg er inntatt i straffeprosessloven kapittel 20. Forutsetningen er inntatt i straffeprosessloven § 255: § 255.Finner påtalemyndigheten​ at en sak bør avgjøres med bot,​inndragning​ eller rettighetstap, kan den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale. Reaksjoner som nevnt i § 2 nr. 3 kan også avgjøres ved forelegg og kan også ilegges sammen med reaksjoner som nevnt i første punktum.Rettighetstap som avgjøres ved forelegg, kan bare gjelde for inntil…

Continue reading »

Avkortning i arv

Hvis en livsarving har mottatt en betydelig gave og de øvrige livsarvingene ikke har mottatt tilsvarende verdier kan arvelater bestemme at verdien skal avkortes i arven: § 38.​Har arvelataren gitt ein livsarving​ ei monaleg gåve utan at dei andre livsarvingane har fått tilsvarande verdiar, skal gåva avkortast i arven til mottakaren som forskot dersom arvelataren har fastsett det eller det blir godtgjort at avkorting vil vere i samsvar med føresetnadene til arvelataren. Det som her er fastsett om gåver, gjeld på same måte for forsikring og…

Continue reading »

Når kan jeg få hjelp av namsmannen til å inndrive et pengekrav?

For å kunne få bistand av namsmannen må du ha et tvangsgrunnlag og dette må være tvangskraftig. Tvangsfullbyrdelsesloven skiller mellom alminnelige og særlige tvangsgrunnlag. De alminnelige tvangsgrunnlagene er nedfelt i § 4-1 og er i hovedsak dommer og kjennelser. Hvis du ikke har dom eller kjennelse som grunnlag for kravet ditt må det foreligge et særlig tvangsgrunnlag. Tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 inneholder bestemmelser om særlig tvangsgrunnlag for pengekrav: § 7-1.InnledningDen som har et pengekrav mot en annen kan begjære utlegg for kravet når det foreligger tvangskraftig…

Continue reading »

Er møtene i forliksrådet offentlige?

Hovedregelen i norsk rett er at rettsmøter er offentlige, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov. Om offentlighet i forliksrådet står følgende i tvisteloven § 6-9: 6-9.Offentlighet, innsynsrett og rettsbok (1) Forliksrådets møter er offentlige i den utstrekning det er bestemt i domstolloven​1 kapittel 7. Hvis partene har erklært at de ikke ønsker dom i forliksrådet, kan meklingen gjennomføres for lukkede dører​ hvis begge parter ber om det. (2) Partene og allmennheten har rett til innsyn i forliksrådets…

Continue reading »

Kan jeg ha med meg en støtteperson i forliksrådet?

Du har rett til å la deg bistå av en prosessfullmektig eller en medhjelper i forliksrådsmøte: § 6-7.Prosessfullmektiger og medhjelpere​(1) Som prosessfullmektig for forliksrådet kan partene brukea) advokat​ og autorisert advokatfullmektig,b) rettshjelper etter domstolloven​3 § 218 annet ledd nr. 1 til 3,c)inkassobevillingshaver​ med inkassooppdrag for saken,d)ektefelle eller samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken,e)ansatt eller annen person med tilknytning til næringsvirksomhet saken gjelder, ellerf)en skikket myndig person etter tillatelse fra forliksrådet i den enkelte sak.(2) Som prosessfullmektig under møte kan partene dessuten brukea)myndig person som er ansatt hos og…

Continue reading »

Kjøperens undersøkelsesplikt

Som kjøper i et kjøp mellom to privatperson har man en plikt til å undersøke gjenstanden både før og etter at kjøpet er fullført. Kjøperens undersøkelsesplikt før levering er nedfelt i kjøpsloven § 20: § 20.Kjøperens onde tro, forundersøkelse m m.​ (1) Kjøperen kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet.​ (2) Har kjøperen før kjøpet undersøkt tingen eller uten rimelig grunn unnlatt å etterkomme selgerens oppfordring om å undersøke den, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende noe som han burde…

Continue reading »

Kan arvelater gjøre ektefellen arveløs?

Reglene om arv på grunnlag av ekteskap er inntatt i arveloven kapittel II. I arveloven § 7 gis arvelater hjemmel til å avgrense ektefellens arverett: § 7.Ektemakens rettar etter § 6, jfr. kap. III, kan berre avgrensast ved testament som han har fått kunnskap om før arvelatarens død.​Vilkåret om at ektemaken må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje, dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville være urimeleg vanskeleg å varsle han.​ Ektemaken sin rett til minstearv på 4 eller 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda​3 kan…

Continue reading »

Kan særeie gjøres tidsbestemt?

Et særeie kan både gjøres tidsbestemt og være betinget. Det kan for eksempel avtales at særeie begrenses til å gjelde for et bestemt antall år eller frem til et bestemt tidspunkt. Det kan også avtales at særeie blir felleseie hvis ektefellene får barn sammen. Sistnevnte er såkalt betinget særeie. Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker bistand til å opprette ektepakt. Vi står klare til å hjelpe deg på telefon 751 75 800. For bistand til ektepakt har vi en faspris på kr 3…

Continue reading »