Hva er tomtefeste?

Tomtefeste er langtidsleie av grunn til hus. Reglene om tomtefeste er inntatt i tomtefesteloven. I § 1 angis lovens anvendelsesområde: § 1.Kva lova gjeldLova her gjeld feste (leige) av grunn til hus som festaren (leigaren) har eller får på tomta.Inn under lova går òg bruksrett til grunn som skal nyttast til veg, bilplass, hage eller liknande i samband med hus på festetomta. Dette gjeld òg særlege bruksrettar som bortfestaren har over framand eigedom​1 og overlet til festaren, så langt det er tale om rettshøvet mellom festaren…

Continue reading »

Leietakers rett til å holde husleien tilbake

Som leietaker kan du etter husleieloven ha rett til å holde husleien tilbake: § 2-15. Rett til å holde leie tilbake Leieren kan holde tilbake så mye av leien at det sikrer de kravene leieren har mot utleieren som følge av mangel eller forsinkelse. Tilbakeholdelsen forutsetter at leietaker har et krav mot leieren som følge av mangel eller forsinkelse. I forarbeidene ( NOU 1993:4 sidene 119-120:) til bestemmelsen står: «Bestemmelsen innebærer at leieren har en alminnelig adgang til å holde tilbake avtalt leie til sikkerhet…

Continue reading »

Ordensregler i borettslag- hva kan bestemmes?

Burettslagslova § 5-11 inneholder bestemmelser om bruken av andelen: § 5-11.Bruken av bustaden og eigedommen(1) Andelseigaren skal fare fint med bustaden og fellesareala. Bruken av bustaden og fellesareala må ikkje på urimeleg eller unødvendig vis vere til skade eller ulempe for andre andelseigarar.(2) Ein andelseigar kan med godkjenning frå styret​ gjennomføre tiltak på eigedomen som trengst på grunn av nedsett funksjonsevne hos ein brukar av bustaden. Godkjenning kan ikkje nektast utan sakleg grunn.(3) Andelseigaren kan ikkje utan samtykke frå styret​bruke bustaden til anna enn bustadføremål.(4) Styret​kan fastsetje vanlege ordensreglar for…

Continue reading »

Godkjenning av ny andelseier i borettslag

Burettslagslova § 4-5 inneholder bestemmelser om godkjenning av ny andelseier: § 4-5.Godkjenning av ny andelseigar​(1) Er det fastsett at ny andelseigar skal godkjennast av laget, kan godkjenning ikkje nektast utan sakleg grunn.​ Er ikkje melding​ om nekting av godkjenning komen fram til ervervaren seinast tjue dagar​ etter at søknad om godkjenning kom fram til laget, skal godkjenning reknast for å vere gitt.(2) Er det fastsett at ein ny andelseigar skal godkjennast av laget, har ervervaren ikkje rett til å bruke bustaden før godkjenning er gitt, eller det er rettskraftig avgjort…

Continue reading »

Hva koster det å føre en sak for forliksrådet?

Den som ønsker å ta inn en sak til forliksrådet for behandling må betale et rettsgebyr. Per 2019 utgjør gebyret kr 1 322,50. I tillegg risikerer du å må betale motpartens saksomkostninger hvis du taper saken. Hvilke sakskostnader det kan kreves dekning av er fastsatt i tvisteloven § 6-13: § 6-13.​ Sakskostnader(1) Erstatning for sakskostnader i forliksrådet gis bare for følgende poster:a)gebyr​ for behandlingen i forliksrådet, samt gebyret for utleggsbegjæringen når en sak behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven​ § 7-7,b)reiseutgifter for parter med personlig møteplikt,​c)et beløp inntil halvt rettsgebyr for…

Continue reading »

Gjelder det et krav om «kontrareklamasjon» i norsk rett?

Kontrareklamasjon vil si at den som mener det er reklamert for sent, selv påberoper seg dette. Det er ingen bestemmelser i hverken kjøpsloven eller de øvrige kontrakslovene som stiller kontrareklamasjon som vilkår. De ulovfestede reglene om passivitet kan imidlertid tilsi at en part mister retten til å påberope at reklamasjonen er for sent fremsatt. Det kan for eksempel fremstå klanderverdig at det ikke er protestert mot reklamasjonen og at retten slik sett må anses tapt. Et annet scenario er hvis for eksempel selger ikke bestrider…

Continue reading »

Hva er et prosesskriv?

Prosesskriv er betegnelsen på de skriftlig innlegg som partene sender inn til retten. Partenes kontakt med domstolene skjer gjennom prosesskriv. Skal det fremlegges nye bevis, anførsler eller annen informasjon vedrørende saken må dette gjøres i prosesskrivs form. Reglene om prosesskriv er inntatt i tvisteloven kapittel 12: § 12-1.Generelt om prosesskriv (1) Partenes innlegg til retten om saken utenom rettsmøter​ skal skje i prosesskriv. Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for partshjelpere​ og ved innlegg etter § 15-8 og § 30-13. (2)​ Parter uten prosessfullmektig kan muntlig inngi stevning,​ tilsvar,​ anke,​ begjæring om oppfriskning​ og begjæring…

Continue reading »

Hva skjer hvis jeg velger å ikke vedta et forelegg?

Forelegg er et tilbud fra påtalemyndigheten til å gjøre opp overtredelser av mindre alvorlige straffebud utenfor rettssystemet. Reglene om forelegg er inntatt i straffeprosessloven kapittel 20. Forutsetningen er inntatt i straffeprosessloven § 255: § 255.Finner påtalemyndigheten​ at en sak bør avgjøres med bot,​inndragning​ eller rettighetstap, kan den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale. Reaksjoner som nevnt i § 2 nr. 3 kan også avgjøres ved forelegg og kan også ilegges sammen med reaksjoner som nevnt i første punktum.Rettighetstap som avgjøres ved forelegg, kan bare gjelde for inntil…

Continue reading »

Avkortning i arv

Hvis en livsarving har mottatt en betydelig gave og de øvrige livsarvingene ikke har mottatt tilsvarende verdier kan arvelater bestemme at verdien skal avkortes i arven: § 38.​Har arvelataren gitt ein livsarving​ ei monaleg gåve utan at dei andre livsarvingane har fått tilsvarande verdiar, skal gåva avkortast i arven til mottakaren som forskot dersom arvelataren har fastsett det eller det blir godtgjort at avkorting vil vere i samsvar med føresetnadene til arvelataren. Det som her er fastsett om gåver, gjeld på same måte for forsikring og…

Continue reading »

Når kan jeg få hjelp av namsmannen til å inndrive et pengekrav?

For å kunne få bistand av namsmannen må du ha et tvangsgrunnlag og dette må være tvangskraftig. Tvangsfullbyrdelsesloven skiller mellom alminnelige og særlige tvangsgrunnlag. De alminnelige tvangsgrunnlagene er nedfelt i § 4-1 og er i hovedsak dommer og kjennelser. Hvis du ikke har dom eller kjennelse som grunnlag for kravet ditt må det foreligge et særlig tvangsgrunnlag. Tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 inneholder bestemmelser om særlig tvangsgrunnlag for pengekrav: § 7-1.InnledningDen som har et pengekrav mot en annen kan begjære utlegg for kravet når det foreligger tvangskraftig…

Continue reading »