Kan særeie gjøres tidsbestemt?

Et særeie kan både gjøres tidsbestemt og være betinget. Det kan for eksempel avtales at særeie begrenses til å gjelde for et bestemt antall år eller frem til et bestemt tidspunkt. Det kan også avtales at særeie blir felleseie hvis ektefellene får barn sammen. Sistnevnte er såkalt betinget særeie. Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker bistand til å opprette ektepakt. Vi står klare til å hjelpe deg på telefon 751 75 800. For bistand til ektepakt har vi en faspris på kr 3…

Continue reading »

Skiftetakst

Skiftetakst er takst som foretas av tingretten hvis det er uenighet om verdien av en eiendel ved skifte av dødsbo eller oppgjør etter ekteskapsloven. Bestemmelsene om skiftetakst er inntatt i skifteloven § 125 § 125.Er det ved skifte av dødsbo eller oppgjør etter ekteskapsloven​ uenighet om verdien av en eiendel, skjer verdsettelsen ved skiftetakst hvis ikke noe annet er avtalt. Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt.​ Skiftetakst hører under tingretten som herunder tiltres av skjønnsmedlemmer. Dommeren styrer og deltar i…

Continue reading »

Krav til testamentsvitner

Ett av grunnvilkårene for at et testament er gyldig er at to vitner er til stede når testamentet signeres av testator. Testamentsvitnene skal signere navnene sine på testamentet og bør også i påskrift opplyse at testator gjorde testamentet av fri vilje og var ved sans og samling. Det er imidlertid ikke slik at hvem som helst kan være testamentvitne. Arveloven stiller enkelte krav til vitnene.  Et første krav står i arveloven § 52: § 52.​ Testamentsvitna skal vere minst 18 år og ikkje sinnssjuke eller i…

Continue reading »

Må man være ektefeller eller samboere for å opprette felles testament?

Felles testament er testament opprettet av to eller flere personer i fellesskap. En særlig form for felles testament er gjensidig testament som er et testament der to eller flere personer testamenterer til fordel for hverandre.  Om felles og gjensidig testament står følgende i arveloven § 49 tredje ledd: Loven er ikkje til hinder for at fleire personar gjer felles testament. Heller ikkje er loven til hinder for at fleire personar gjer testament til føremon for kvarandre (gjensidig testament).​ Det er ikke et vilkår etter arveloven…

Continue reading »

Hvordan kan arvingene unngå å påta seg ukjent gjeld ved privat skifte?

Utgangspunktet er at en arving ikke blir personlig ansvarlig for avdødes gjeld. En forutsetning for privat skifte er imidlertid at en eller flere arvinger påtar seg dette ansvaret. Dette følger av skifteloven § 78: § 78. Skal boet bli skiftet privat, må en eller flere av de myndige​ loddeiere​ overfor retten avgi erklæring​ om å påta seg ansvaret for de forpliktelser som påhvilte avdøde.​ Hvor flere loddeiere påtar seg dette ansvaret, hefter de fullt og solidarisk overfor kreditorene. De øvrige loddeierne er bare ansvarlig for avdødes gjeld inntil verdien av…

Continue reading »

Hvilke rettslige konsekvenser har det at en vare er levert?

En rettslig konsekvens av at en vare er levert er at risikoen for tingen går over på kjøperen. Om risiko står det i kjøpsloven § 12: § 12.Hva risikoen innebærer.​ Når risikoen for tingen er gått over på kjøperen, faller ikke hans plikt til å betale kjøpesummen bort ved at tingen deretter går tapt, skades eller minskes som følge av hending som ikke beror på selgeren Det vil si at selgeren ved levering ikke er ansvarlig hvis det skulle skje noe med varen, herunder at…

Continue reading »

Hvem bestemmer over gravferden?

Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) fastsetter blant annet hvem som sørger for gravferden i lovens § 9: § 9.Hvem som sørger for gravferden. Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert. Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn…

Continue reading »

Hvem går arven til hvis jeg ikke har barn?

Arveloven § 2 fastsetter følgende: § 2.​Har arvelataren ikkje livsarving,​ går arven til foreldra​ hans. Foreldre arvar likt. Er far eller mor død, går arvelotten til hans eller hennar livsarvingar, med lik part på kvar grein. Er ein av foreldra død, og er det ikkje livsarving etter han, går heile arven til den andre av foreldra eller til hans eller hennar livsarvingar. Døyr arvelataren før fylte 18 år, går likevel halve arven til besteforeldra på den døde fars eller mors side eller til deira livsarvingar i samsvar…

Continue reading »

Hva vil det si at man handlet med forsett i en straffesak?

Et grunnvilkår for straffeansvar etter norsk lov er subjektiv skyld hos den handlende. Forsett er et juridisk begrep som beskriver skyldgraden når det som utfører en straffbar handling gjør det bevisst. Straffeloven (2005) inneholder en legaldefinisjon av forsett i § 22: § 22.Forsett Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud a) med hensikt, b) med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller c) holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle…

Continue reading »

Når kommer angrerettloven til anvendelse?

Angrerettloven § 1 fastsetter lovens virkeområde: § 1.Virkeområde Loven gjelder ved salg av varer og tjenester til forbruker, når den næringsdrivende opptrer i næringsvirksomhet, og avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler.​ Lovens kapittel 2 til 5 og §§ 41 og 42 gjelder også den som i næringsvirksomhet opptrer på vegne av en ikke-næringsdrivende selger eller tjenesteyter i situasjoner som nevnt i første ledd. Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen. Departementet kan likevel i forskrift bestemme at hele eller deler av loven ikke skal gjelde, og gi…

Continue reading »