Politiet har henlagt saken min, hva kan jeg gjøre?

Når politiet mottar en anmeldelse skal det som hovedregel foretas en etterforskning av saken: § 224 første ledd: Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige.​ En etterforskning kan enten lede til at det foreligger bevis for at en person er skyldig eller den kan lede til at det ikke er bevis for at en person er skyldig. I sistnevnte tilfelle skal etterforskningen innstilles (henlegges). Det vil…

Continue reading »

Skifte av bo av liten verdi

Skifteloven har en egen bestemmelse for skifte av bo av liten verdi: § 80.Hvis boets midler må antas å gi intet eller bare et minimalt beløp til fordeling etter at begravelsesutgiftene er dekket,​ overlater retten midlene til den som har ordnet med begravelsen, eller en annen som har stått avdøde nær. Vedkommende blir ansvarlig for boets og avdødes forpliktelser kun innenfor rammen av de mottatte midler. Hvis det senere viser seg at avdødes midler var større enn antatt, kommer reglene ellers i dette kapitlet til anvendelse.…

Continue reading »

Rettsvederlag fra staten

Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen erstatningsordning. Ordningen er ment å være en mulighet for å få en viss økonomisk kompensasjon for en skade eller ulempe man er blitt påført, og som man ikke har mulighet til å få dekket på annen måte. Det er derfor et vilkår at forholdet det søkes rettferdsvederlag for er foreldet og ikke omfattes av andre erstatningsordninger. Du kan søke om rettferdsvederlag dersom du er kommet i en særlig uheldig stilling og dette har påført deg skade eller ulempe. Som hovedregel må…

Continue reading »

Hva er en fremtidsfullmakt?

Fremtidfullmakt er et godt privatrettslig alternativ til vergemål når en selv ikke lenger kan ivareta sine interesser. Fremtidsfullmakt er definert i vergemålsloven (2010) § 78: § 78. Definisjon En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten. Det nærmere innholdet i fullmakten følger av vergemålsloven § 80: § 80.Fullmaktens innhold og…

Continue reading »

Hvilke rettsvirkninger har en forlovelse?

  Forlovelse er ikke definert i norsk rett, men det er vanlig å betegne to personer som forlovet når de er blitt enige om å gifte seg. Et slikt løfte om ekteskap er ikke bindende slik at enhver av dem kan til enhver tid heve forlovelsen. Forlovelse har etter norsk rett få rettsvirkninger. De tilfeller hvor forlovelse er gitt rettsvirkninger er bakgrunnen at personene anses å stå hverandre nær slik som for eksempel ved slektskap og ekteskap. En rettsvirkning finner i i domstolloven § 106 …

Continue reading »

Hva skjer når en særeiegjenstand selges og erstattes med en ny gjenstand?

  Det er ikke uvanlig at det i løpet av et langt samliv skjer en ombytting av ting. Hytten på fjellet som ved ektepakt ble gjort til særeie da ekteskapet ble inngått selges og det kjøpes bobil i stedet. Det kan i slike tilfeller oppstå spørsmål om også bobilen nå er særeie eller om det må lages ny ektepakt. Ekteskapslovens regel er at også den nye gjenstanden er særeie. Dette følger av ekteskapsloven § 49: § 49.Ombytning og avkastning av formue som er særeie. Det…

Continue reading »

Kan barn bli erstatningsansvarlig?

  I skadeerstatningsloven er det inntatt en lovbestemmelse om barns ansvar. § 1-1.(barns ansvar.) Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers. Barn og ungdom under 18 år pålegges som utgangspunkt et ansvar for de skader de volder med forsett eller uaktsomhet. Bestemmelsen gir imidlertid anvisning på en rimelighetsvurdering. Erstatning skal kun betales dersom det er rimelig under hensyn til…

Continue reading »

Speedometeret viste feil- kan jeg bebreides for fartsovertredelsen?

Høyesterett avsa enstemmig dom 23. mars 2018 (HR-2018-573-A) som gjaldt aktsomhetsvurdering ved fartsovertredelser. En bilfører var bøtelagt for syv fartsovertredelser registrert med automatisk trafikkovervåkning. De syv fartsovertredelsene gjaldt samme strekning i løpet av en uke. Bilføreren viste til at speedometeret viste for lav hastighet. Bilføreren forklarte at det blinket kraftig fra fotoboksen ved samtlige tilfeller. Han tenkte at det kunne være fordi han holdt for høy fart, men fant ut at det ikke kunne stemme siden han i henhold til bilens speedometer holdt seg innenfor fartsgrensen.…

Continue reading »

Kan en ferdselsservitutt stiftet før bilens tid i dag gi rett til bilkjøring?

Dette er et spørsmål om hvilke fremkomstmåter servitutten gir adgang til. For å besvare spørsmålet må en se hen til stiftelsesgrunnlaget for servitutten. Servitutter stiftes i de fleste tilfeller gjennom avtale. Innholdet i servitutten, herunder hvilken fremkomstmåte man er berettiget til, må fastslås gjennom en tolkning av avtalen. For tolkningen vil det være av betydning hva formålet med ferdselsretten er og hvor viktig den er for rettighetshaveren. Dette må holdes opp mot belastningen for den tjenende eiendommen. Høyesterett har i flere sentrale avgjørelser kommet til…

Continue reading »

Ulike typer rettslige avgjørelser

De avgjørelser retten treffer under behandlingen av en sak deles inn i tre hovedgrupper Dommer Kjennelser Beslutninger I tillegg kommer enkelte mer spesielle avgjørelsestyper Rettsforlik Skjønn etter skjønnsloven Hvilke avgjørelser som skal treffes ved de ulike typene reguleres i tvisteloven § 19-1: 19-1.​ Dommer, kjennelser og beslutninger (1) Ved dom treffes avgjørelse av a) krav som er tvistegjenstand​ i søksmål, b) tvist som nevnt i § 16-1 annet ledd tredje punktum, eller c) anke over dom.​ (2) Ved kjennelse treffes avgjørelser a) som avviser en…

Continue reading »