Avtaleloven § 36

avtaleloven

Avtaleloven § 36 er en hjemmel for å sette en avtale helt eller delvis til side. En avtale kan være urimelig etter sitt innhold eller det kan være forhold ved tilblivelsen av avtalen (f.eks. trusler) som gjør at avtalen kan settes til side. Det som er spesielt med avtaleloven § 36 er den vide adgangen til å ta hensyn til «senere inntrådte forhold og omstendighetene forøvrig.» Altså en vid adgang til å vektlegge omstendigheter som har kommet etter avtalen ble inngått og som senere gjør at det blir urimelig å måtte følge avtalen.


Avtaleloven § 36.

En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.

Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane.