Ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte

Departementet foreslår en ny lov som skal erstatte lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven) og forskrift 23. januar 1981 nr. 8983 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling (voldsoffererstatningsforskriften). Bakgrunnen for dette er at reglene om voldsoffererstatning oppleves som vanskelig tilgjengelige. I høringsnotatets punkt 1.3 heter: «Departementet mener det er viktig å ha et regelverk som er enkelt og tydelig slik at de voldsutsatte lett kan sette seg inn i…

Continue reading »

Vandelskrav ved advokatvirksomhet

For å være eier eller inneha verv som styremedlem eller varamedlem i etadvokatforetak stilles det krav om at vedkommende må utøve en «vesentlig del av sin yrkesaktivitet i selskapet», jf. domstolloven § 231 andre ledd første punktum. Bestemmelsen stiller ikke krav om at vedkommende må være advokat, og andre enn advokater har derfor også anledning til å være eier eller inneha verv som styremedlem eller varamedlem i et advokatforetak. Advokater skal til enhver tid tilfredsstille kravene til å utøve advokatvirksomhet, uansett hvilken rolle de måtte…

Continue reading »

Hvordan beregne krav ved skilsmisse – Fradrag for gjeld

Utgangspunktet ved skilsmisse er likedeling av verdiene. Det er imidlertid flere forhold som kan gi skjevdeling. Den praktisk viktigste skjevdelingsregelen er midler ektefellen brakte med seg inn i ekteskapet eller har fått i arv eller gave jf. ekteskapsloven § 59. Dette innebærer ved kortvarige ekteskap er skjevdeling den praktiske hovedregelen. Det er nettomidlene som skal deles. Dette innebærer at det må gjøres fradrag for gjeld. For at dette skal blir riktig må midlene til ektefellene holdes adskilt i oppsettet. Tabellen nedenfor viser et ekteskap der…

Continue reading »

Oppreisning

I henhold til skadeserstatningsloven § 3-5 kan det gis erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art. Dette gjelder den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt skade på person, eller som har krenket eller utvist mislig atferd som nevnt i skadeserstatningsloven § 3-3, Retten kan pålegge tiltalte å betale den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. For enkelte typer lovbrudd har man gjennom rettspraksis klarlagt standardiserte erstatningssummer. Det…

Continue reading »

Tapstid ved promillekjøring til sjøs

Høyesterett kom i enstemmig dom 25. juni 2020 – HR-2020-1331-A – til at når en fører av fritidsbåt straffes for brudd på småbåtloven § 33 om føring av båt med promille over 0,8 – som er promillegrensen til sjøs – så besluttes samtidig som den klare hovedregel tap av føreretten i minst ett år, jf. småbåtloven § 28 a første ledd første punktum. Dommen er omtalt i Advokatbladet.

Continue reading »

Sivile krav i straffesaker

I offentlig sak kan påtalemyndigheten​ på begjæring fra fornærmede eller andre skadelidte fremme sivile rettskrav. Den som kravet tilkommer, må da gi nærmere opplysninger om grunnlaget for og størrelsen av kravet og om hvilke bevis han kan oppgi. Dette gjelder såfremt rettskravet springer ut av samme handling som saken gjelder. Dette er prosessøkonomisk slik at skadelidte slipper å fremme kravet i egen sak. Skadelidte sparer også den økonomiske belastningen med å engasjere egen advokat og i mange tilfeller vil det være raskere å få kravet pådømt i…

Continue reading »

Bistandsadvokat

Du som fornærmet i en straffesak kan ha rett til å få dekket advokat på det offentliges regning, jf. straffeprosessloven § 107 a. Dette gjelder for enkelte typer lovbrudd. Ved overtredelse av straffeloven §§ 168, 253, 257, 282, 284, 291, 294, 295, 296, 299, 302, 304, 312 og 314 vil du automatisk få oppnevnt en bistandsadvokat. Man får også bistandsadvokat hvor det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på kropp eller helse. Retten kan også oppnevne bistandsadvokat​ i andre tilfeller der sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at…

Continue reading »

Regler om bruk av rettskapper m.v. ved domstolen

Du har sikkert sett fra norske domstoler at advokater og dommere har på seg svarte kapper. Det er utarbeidet en forskrift om bruk av rettskapper med hjemmel i domstolloven § 142. FOR-1995-06-23-577 Lurer du på hva kravet til selve kappen er? Det er regulert i § 6 i forskriften: § 6. Kappetyper Rettskappen skal være av sort ullstoff med vide ermer og rekke til midt på leggen. Rundt halsen skal det være en brem som lages som en flatt liggende krave som fortsetter på kappens…

Continue reading »

Omlegging av konkursloven

Regjeringen har fremmet forslag om at hele konkurslovens del 1, om gjeldsforhandlinger, inntil videre skal erstattes av en ny lov om «rekonstruksjon» av selskaper. Preposisjonen kan leses her. Hovedformålet med lovforslaget er å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av utbruddet. Lovforslaget var på høring i 2016 og utredningen kan leses her.

Continue reading »