Må reklamasjon fremsettes skriftlig?

Som utgangspunkt gjelder det ingen bestemte formkrav, men et slikt formkrav kan  følge av lov eller avtale. Kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven skiller ikke mellom skriftlig eller muntlig reklamasjon, og det er heller ikke innfortolket et slik krav i praksis. For i best mulig grad å ivareta sin posisjon i saken bør imidlertid kjøperen reklamere skriftlig. En vil da unngå tvil for når det er reklamert og hva det er reklamert på.  

Continue reading »

Når kan et tyveri karakteriseres som naskeri?

Et tyveri vil i hovedsak karakteriseres og straffes som naskeri hvis det er av mer bagatellmessing karakter. Bestemmelsen om naskeri er inntatt i straffeloven § 323 og betegnes i den nye straffeloven som «mindre tyveri»: § 323.​Mindre tyveri Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det. Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett,​ straffes likevel ikke.…

Continue reading »

Hva faller inn under hallikvirksomhet i straffeloven?

Under bestemmelsen om hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon faller følgende handlinger: Fremme andres prostitusjon. Det kan være at man er den som tar oppdrag og formidler dem til den som selger seksuelle tjenester. Leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte. Det er altså straffbart dersom man ser at det er mistenksom aktivitet i en leilighet eller rom man selv leier ut som minner om prostitusjon. Annonsering av prostitusjon i offentlighet. Det kan være i…

Continue reading »

Fra særeie til felleseie

  Har du og din ektefelle inngått ektepakt med fullt særeie, men ønsker nå felleseie? Det er ikke uvanlig at man i løpet av ekteskapet ønsker å oppheve en tidligere inngått ektepakt. Det ikke mange vet er at for at endringen skal være juridisk bindende må den endres ved ny ektepakt. Dette følger av ekteskapsloven § 46 første ledd: § 46.Omgjøring og lemping av avtaler. Avtaler mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt.​ Dette innebærer at samtlige vilkår for opprettelse…

Continue reading »

Begjæring om offentlig skifte ved skilsmisse

Skiftelovens kapittel 8 har regler om offentlig skifte ved skilsmisse og separasjon. Når skifte skal foretas av retten følger av lovens § 53: Skiftet foretas av tingretten 1. hvis en ektefelle​ begjærer det,​ 2. hvis en arving​ eller kreditor som har rett til å kreve deling etter ekteskapsloven​ § 57, begjærer det, 3. hvis noen av ektefellene​ er under atten år​ eller fratatt rettslig handleevne,​ med mindre vergen skriftlig samtykker i at boet skiftes privat, 4. hvis noen av ektefellene er fraværende utenfor riket eller hans eller hennes oppholdssted ikke er kjent. Behandling…

Continue reading »

Politiet har henlagt saken min, hva kan jeg gjøre?

Når politiet mottar en anmeldelse skal det som hovedregel foretas en etterforskning av saken: § 224 første ledd: Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige.​ En etterforskning kan enten lede til at det foreligger bevis for at en person er skyldig eller den kan lede til at det ikke er bevis for at en person er skyldig. I sistnevnte tilfelle skal etterforskningen innstilles (henlegges). Det vil…

Continue reading »

Skifte av bo av liten verdi

Skifteloven har en egen bestemmelse for skifte av bo av liten verdi: § 80.Hvis boets midler må antas å gi intet eller bare et minimalt beløp til fordeling etter at begravelsesutgiftene er dekket,​ overlater retten midlene til den som har ordnet med begravelsen, eller en annen som har stått avdøde nær. Vedkommende blir ansvarlig for boets og avdødes forpliktelser kun innenfor rammen av de mottatte midler. Hvis det senere viser seg at avdødes midler var større enn antatt, kommer reglene ellers i dette kapitlet til anvendelse.…

Continue reading »

Rettsvederlag fra staten

Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen erstatningsordning. Ordningen er ment å være en mulighet for å få en viss økonomisk kompensasjon for en skade eller ulempe man er blitt påført, og som man ikke har mulighet til å få dekket på annen måte. Det er derfor et vilkår at forholdet det søkes rettferdsvederlag for er foreldet og ikke omfattes av andre erstatningsordninger. Du kan søke om rettferdsvederlag dersom du er kommet i en særlig uheldig stilling og dette har påført deg skade eller ulempe. Som hovedregel må…

Continue reading »

Hva er en fremtidsfullmakt?

Fremtidfullmakt er et godt privatrettslig alternativ til vergemål når en selv ikke lenger kan ivareta sine interesser. Fremtidsfullmakt er definert i vergemålsloven (2010) § 78: § 78. Definisjon En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten. Det nærmere innholdet i fullmakten følger av vergemålsloven § 80: § 80.Fullmaktens innhold og…

Continue reading »

Hva er en notarius publicus?

I Norge er notarius publicus en offentlig tjenestemann som utfører notarialforretninger. Utføring av notarialforretninger hører inn under tingretten. Til og med 2017 var borgerlig vigsel en notarialforretning. (wikipedia) Lov om notarius publicus forklarer notarialforretninger slik: § 2. Notarialforretningar Notarialforretningar er utføring av dei oppgåvene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift, mellom anna å gje notarialstadfestingar, som stadfesting av underskrift og rett kopi. Dersom notarius publicus skal ta imot forsikring, kan forsikringa bli teken imot etter reglane i domstollova § 141. Kongen kan gje forskrift om den praktiske utføringa av notarialforretningar. Kongen kan i…

Continue reading »