Kan en samboeravtale lempes?

Både skifteavtale og ektepakt kan med hjemmel i ekteskapsloven settes helt eller delvis ute av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. Gjelder samme prinsipp om lemping ved urimelighet for samboeravtaler? Ved inngåelse av samboerkontrakt kan man i likhet med ektepakter stå overfor en situasjon der man ikke har oversikt over hvilke store økonomiske konsekvenser kontrakten vil få ved et samlivsbrudd. Det finnes imidlertid ingen alminnelig samboerlov som har tilsvarende bestemmelser som ekteskapsloven. En samboeravtale om det økonomiske forholdet er en formuerettslig avtale…

Continue reading »

Når er avtale inngått?

Ved inngåelse av avtaler kan det oppstå spørsmål om partene har bundet seg. Er det først ved skriftlig signering? Eller må partene anses bundet av utsagn de kommer med i forbindelse med forhandlingene? Det er svært mange forskjellige typer avtaler og måter å inngå avtaler på. Det er en vesentlig forskjell mellom å handle på butikken og å inngå en fusjonsavtale mellom aksjeselskaper. Det er derfor ikke mulig å gi korte almengyldige svar på når en avtale er kommet i stand. Enkelte utgangspunkt kan imidlertid…

Continue reading »

Hva er en fremtidsfullmakt?

Fremtidfullmakt er et godt privatrettslig alternativ til vergemål når en selv ikke lenger kan ivareta sine interesser. Fremtidsfullmakt er definert i vergemålsloven (2010) § 78: § 78. Definisjon En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten. Det nærmere innholdet i fullmakten følger av vergemålsloven § 80: § 80.Fullmaktens innhold og…

Continue reading »

Den som tier, han samtykker?

Det er et ordtak som sier at den som tier, han samtykker. Har innholdet i dette ordtaket rettslig betydning i norsk rett? Vil den som tier rettslig samtykke til et tilbud? Dette er i stor grad et spørsmål om passivitet kan gi løftevirkning i avtaleforhold. Utgangspunktet er at det ikke oppstår løftevirkninger av  ren passivitet. Det er imidlertid bestemmelser i avtaleloven som gir rom for at passivitet eller unnlatelse kan gi rettsvirkninger. Disse finnes i avtaleloven § 4 annet ledd og § 6 annet ledd: §…

Continue reading »

Avtaleloven § 36

Avtaleloven § 36 er en hjemmel for å sette en avtale helt eller delvis til side. En avtale kan være urimelig etter sitt innhold eller det kan være forhold ved tilblivelsen av avtalen (f.eks. trusler) som gjør at avtalen kan settes til side. Det som er spesielt med avtaleloven § 36 er den vide adgangen til å ta hensyn til «senere inntrådte forhold og omstendighetene forøvrig.» Altså en vid adgang til å vektlegge omstendigheter som har kommet etter avtalen ble inngått og som senere gjør at…

Continue reading »