Barnebidrag

Det følger av barneloven § 66 at foreldrene til barnet har en fostringsplikt for barnet. Bestemmelsen lyder: § 66.Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet. Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne. Dersom foreldrene ikke bor sammen vil det som regel være slik at den som ikke bor…

Continue reading »

Hvilke konsekvenser har det å være hjemme med barna?

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver leder for Oslo Høyre Heidi Nordby Lunde at det er økonomisk høyrisikosport for kvinner å være hjemmeværende med barna. Det vises i denne sammenheng til tapte trygde- og pensjonsrettigheter. Reglene for alderspensjon og uføretrygd er kompliserte, og man kan, på grunn av beregningsreglene i folketrygdloven § 12-9 jf. § 12-11, få en ubehagelig overraskelse hvis man ikke har hatt pensjonsgivende inntekt i minst 3 av de siste 5 årene. Videre vil retten til alderspensjon bli mindre som følge…

Continue reading »

Delt bosted, domstolen, loven og barnets beste.

Etter barneloven § 36 kan domstolen bestemme at foreldrene skal ha delt bosted hvis det foreligger «særlige grunner» for dette. Som utgangspunkt skal barna ha delt bosted hvis dette er deres beste etter barneloven § 48, men vilkåret om «særlige grunner» ble lagt til for at ikke delt bosted skulle bli brukt som en lettvint-løsning. I forarbeidene er det lagt til grunn en rekke forutsetninger for at det skal være aktuelt for domstolen å idømme delt bosted. Foreldrene klarer å samarbeideDet er ikke høyt konfliktnivåDelt…

Continue reading »

Forsvarlighetskravet i barnevernloven

Etter barnevernloven § 1-4 skal «tjenester og tiltak etter denne loven skal være forsvarlige.» Kravet til forsvarlige tjenester er en rettslig standard og må ses opp mot gjeldende praksis og retningslinjer. Hvis barneverntjenesten har handlet i strid med retningslinjer i rundskriv vil dette være et sterkt argument for at de har handlet uforsvarlig. I forarbeidene til bestemmelsen skrives det følgende merknad til bestemmelsen: «Bestemmelsen lovfester barnevernets plikt til å yte forsvarlige tjenester og tiltak og omfatter både det kommunale og det statlige barnevernet. Kravet om…

Continue reading »

Særlig farlig skolevei

Førsteklassinger har rett på skoleskyss hvis de bor mer enn to kilometer fra skolen. Andre elever i grunnskolen har rett til skoleskyss hvis de bor mer enn fire kilometer fra skolen. Dette følger av opplæringsloven § 7-1. For elever i videregående skole er grensen satt til seks kilometer.  Hvis elevene bor nærmere skolen, kan de likevel ha rett til skoleskyss hvis skoleveien er særlig farlig eller vanskelig. Enkelte skoleveier er bare farlige om vinteren. Skoleskyssen skal være organisert på en trygg måte. Manglende bussholdeplass på…

Continue reading »

Viljeserklæring

Dersom man er alene med ansvaret for et barn, kan man lage en viljeserklæring som sier noe om hva man ønsker skal skje dersom man skulle falle fra eller kommer i en slik situasjon at man ikke lenger er i stand til å ta vare på barnet. En slik viljeserklæring er ikke juridisk bindende, men dersom noe skulle skje vil myndighetene kunne ta hensyn til dette. Eksempler på slike viljeserklæringer er med tanke på plassering hos andre familiemedlemmer/samboer dersom en selv skulle falle fra. Siden…

Continue reading »

Utgifter til samvær

Vi får mange spørsmål om deling av utgifter til samvær med barn. Utgangspunktet er at man har full avtalefrihet om hvordan kostnadene skal fordeles. Dersom man ikke blir enig, kan man be om hjelp fra fylkesmannen eller retten til å avgjøre spørsmålet. Utgiftene til samvær skal da deles forholdsmessig etter foreldrenes inntekt, dersom det ikke foreligger særlige grunner til en annen ordning. Det gjelder også reisen til forelder når det er denne som reiser. Du kan lese mer her: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/reisekostnader/reisekostnader.pdf  

Continue reading »

Lovendring i barnehageloven

Lov 17. juni 2016 nr. 65 om endringer i barnehageloven og opplæringslova (spesialpedagogisk hjelp, kortere ventetid for barnehageplass m.m.) innebærer endringer som gir rett til spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring og kortere ventetid for barnehageplass. Retten til spesialpedagogisk hjelp og retten til tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder flyttes fra opplæringsloven til barnehageloven. PP-tjenesten får ved lovendringen plikt til å bistå barnehagene med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne fastsettes i barnehageloven og ventetiden for barnehageplass blir kortere ved at barn som fyller…

Continue reading »