NOU 2020:14 Til barnets beste

NOU ny barnelov

Det er nå lagt frem en NOU hvor ny barnelov er utredet. Nou-en tar gjør en gjennomgang av barnerettslovgivningen (barneloven regulerer i hovedsak forholdet mellom to foreldre, men også sideliggende tema.) Noen av forslagene i går på å gjøre det vanskeligere å flytte barn da det er ønskelig å kreve samtykke fra den andre med foreldreansvar, mens det også er ønskelig å gjøre det lettere for domstolene å komme til delt fast bosted.

Barnerettsbloggen

Advokat Christian Wulff Hansen har i over 16 år jobbet svært mye med saker etter barneloven. Innlegg om barnerett er samlet på siden Barnerettsbloggen.no

Her finner du tusenvis av innlegg fra de siste 11 årene og kontaktinformasjon for henvendelser om saker etter barneloven og barnevernloven.

Barnerettsbloggen er omtalt og trukket frem i flere mediesaker


Trenger du bistand i sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar? Ring advokat Christian Wulff Hansen på 751 75800

Barnebidrag

Barnebidrag

Det følger av barneloven § 66 at foreldrene til barnet har en fostringsplikt for barnet. Bestemmelsen lyder:

§ 66.Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet.

Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne.

Dersom foreldrene ikke bor sammen vil det som regel være slik at den som ikke bor sammen med barnet må betale sitt bidrag til den av foreldrene som barnet bor sammen med. Dersom foreldrene ikke blir enige om dette kan NAV fastsette et barnebidrag. Bidragets størrelse avhenger av flere faktorer, herunder foreldrenes inntekt og størrelsen på det samvær som praktiseres.

Hvilke konsekvenser har det å være hjemme med barna?

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver leder for Oslo Høyre Heidi Nordby Lunde at det er økonomisk høyrisikosport for kvinner å være hjemmeværende med barna. Det vises i denne sammenheng til tapte trygde- og pensjonsrettigheter.

Reglene for alderspensjon og uføretrygd er kompliserte, og man kan,
på grunn av beregningsreglene i folketrygdloven § 12-9 jf. § 12-11, få en ubehagelig overraskelse hvis man ikke har hatt pensjonsgivende inntekt i minst 3 av de siste 5 årene. Videre vil retten til alderspensjon bli mindre som følge av lavere inntekt.

Et annet problem, som ikke løftes av Lunde, er at mange velger å bo sammen uten å gifte seg. I en slik situasjon vil den som velger å være hjemme med barna som utgangspunkt ikke ha krav på deler av verdien av den andres eiendeler ved samlivsbrudd.

Når to personer lever som samboere endrer det som utgangspunkt ikke formuesforholdet mellom partene. Hvis de gifter er imidlertid utgangspunktet likedeling av verdiene som skapes i ekteskapet. Når den ene ektefellen er hjemme med barna og den andre har inntekt og kan opparbeide seg formue, er det rimelig at denne formuen deles.

Det er imidlertid de færreste som gifter seg for å inngå en juridisk avtale. For mange samboere er derfor en samboerkontrakt et godt alternativ.

Å være hjemme med barn uten å gifte seg er derfor økonomisk høyrisikosport. Det finnes imidlertid noe som kan gjøres for å redusere denne risikoen. Dette er forsikringer og ekteskap eller samboerkontrakt.

Den andre siden av mynten, er at det i barnefordelingssaker vektlegges av domstolene hvem som har hatt hoveddelen av omsorgen for barne frem til samlivsbrudd. I og med at norske domstoler er varsomme med i idømme delt bosted blir det som regel enten mor eller far som får den daglige omsorgen for barna hvis saken skulle havne i rettsystemet. I en slik situasjon vil den forelderen som har vært ute i arbeid stille dårligere enn den som har vært hjemme med barna. Barnefordelingssaker avgjøres imidlertid konkret, og det er flere andre faktorer som spiller inn.

Advokatfirmaet Wulff

Delt bosted, domstolen, loven og barnets beste.

Etter barneloven § 36 kan domstolen bestemme at foreldrene skal ha delt bosted hvis det foreligger “særlige grunner” for dette. Som utgangspunkt skal barna ha delt bosted hvis dette er deres beste etter barneloven § 48, men vilkåret om “særlige grunner” ble lagt til for at ikke delt bosted skulle bli brukt som en lettvint-løsning.

I forarbeidene er det lagt til grunn en rekke forutsetninger for at det skal være aktuelt for domstolen å idømme delt bosted.

  1. Foreldrene klarer å samarbeide
  2. Det er ikke høyt konfliktnivå
  3. Delt bosted forutsetter at barna er over 7 år.
  4. Bor nært nok hverandre til at de kan opprettholde kontakt med venner og fritidsaktiviteter fra begge hjem.
  5. Barnet må selv trives med en slik ordning.

Det er grunn til å stille spørsmål til hvor bastant forarbeidene synes å være på dette. Grensen på 7 år er begrunnet i manglende forskning på barn under 7 år med delt bosted. Det er siden lovendringen kommet noe ny forskning som åpner for tvil knyttet til begrunnelsen for en slik grense.

Forsvarlighetskravet i barnevernloven

Etter barnevernloven § 1-4 skal “tjenester og tiltak etter denne loven skal være forsvarlige.” Kravet til forsvarlige tjenester er en rettslig standard og må ses opp mot gjeldende praksis og retningslinjer. Hvis barneverntjenesten har handlet i strid med retningslinjer i rundskriv vil dette være et sterkt argument for at de har handlet uforsvarlig.

I forarbeidene til bestemmelsen skrives det følgende merknad til bestemmelsen:

“Bestemmelsen lovfester barnevernets plikt til å yte forsvarlige tjenester og tiltak og omfatter både det kommunale og det statlige barnevernet.

Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Dette innebærer at det nærmere innholdet i kravet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven. Forsvarlighetskravet har en dobbelfunksjon. På den ene siden handler kravet om vurderinger og normer om hva som kan betegnes som god barnevernfaglig praksis. Samtidig er disse normene et utgangspunkt for å vurdere grensen mot det uforsvarlige. Forsvarlighetskravet gir dermed rom for skjønn, men innebærer samtidig at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige både når det gjelder innhold, omfang og når tjenestene ytes.

Bestemmelsen innebærer at tilsynsmyndigheten kan konstantere avvik med hjemmel i forsvarlighetskravet, enten alene eller i kombinasjon med andre bestemmelser i barnevernloven.

Det å sørge for forsvarlige tjenester er en kontinuerlig prosess som krever systematisk arbeid med kvalitetsforbedring. Det kan for eksempel komme nye faglige retningslinjer eller ny fagkunnskap som må vurderes og implementeres. Det vil også regelmessig oppstå endringer i brukernes behov som barnevernet må ta høyde for i arbeidet med å sikre forsvarlige tjenester.

Barneverntjenesten må til enhver tid ha en bemanning som er tilstrekkelig for å ivareta de oppgavene de er pålagt etter barnevernloven på en forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet at ansatte og andre som utfører oppgaver på vegne av barneverntjenesten må ha tilstrekkelig kompetanse og nødvendige faglige kvalifikasjoner til å utføre de oppgavene de blir tildelt.”


Trenger du hjelp i din barnevernsak? Ring oss på 751 75 800

Særlig farlig skolevei

Førsteklassinger har rett på skoleskyss hvis de bor mer enn to kilometer fra skolen. Andre elever i grunnskolen har rett til skoleskyss hvis de bor mer enn fire kilometer fra skolen. Dette følger av opplæringsloven § 7-1. For elever i videregående skole er grensen satt til seks kilometer.  Hvis elevene bor nærmere skolen, kan de likevel ha rett til skoleskyss hvis skoleveien er særlig farlig eller vanskelig. Enkelte skoleveier er bare farlige om vinteren.

Skoleskyssen skal være organisert på en trygg måte. Manglende bussholdeplass på begge sidene av tungt trafikkert vei kan utgjøre en særlig risiko for små barn. Kommunen og fylkeskommunen skal fatte enkeltvedtak i saker om skoleskyss. Ansvarsfordelingen mellom kommunen og fylkeskommunen er regulert i opplæringsloven § 13-4. Enkeltvedtakene kan påklages til fylkesmannen.

 

Viljeserklæring

Dersom man er alene med ansvaret for et barn, kan man lage en viljeserklæring som sier noe om hva man ønsker skal skje dersom man skulle falle fra eller kommer i en slik situasjon at man ikke lenger er i stand til å ta vare på barnet.

En slik viljeserklæring er ikke juridisk bindende, men dersom noe skulle skje vil myndighetene kunne ta hensyn til dette. Eksempler på slike viljeserklæringer er med tanke på plassering hos andre familiemedlemmer/samboer dersom en selv skulle falle fra.

Siden viljeserklæringen ikke er juridisk bindende, er det ingen formkrav til denne.  Det er en god idè å følge de samme formkravene som for eksempel ved et testament. Man bør også begrunne erklæringen godt. Det er personen som er benevnt i viljeserklæringen som feks må sette frem et krav til domstolen om å få foreldreansvaret, og da vil en god begrunnet erklæring stille sterkere.

Det kan være greit å ha bistand fra en advokat som kan ha en kopi liggende hos seg, i tillegg kan man ha en kopi liggende hos familie/venner som vet at dokumentet må komme frem dersom man skulle falle fra.

Utgifter til samvær

Vi får mange spørsmål om deling av utgifter til samvær med barn.

Utgangspunktet er at man har full avtalefrihet om hvordan kostnadene skal fordeles. Dersom man ikke blir enig, kan man be om hjelp fra fylkesmannen eller retten til å avgjøre spørsmålet. Utgiftene til samvær skal da deles forholdsmessig etter foreldrenes inntekt, dersom det ikke foreligger særlige grunner til en annen ordning. Det gjelder også reisen til forelder når det er denne som reiser.

Du kan lese mer her: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/reisekostnader/reisekostnader.pdf

 

Ring oss