Felleseie, særeie, sameie og eneeie

Begreper som felleseie, særeie, sameie og eneeie kan være forvirrende. Begrepene eneeie og sameie beskriver om en gjenstand eies av en person alene (eneeie) eller om gjenstanden eies av flere personer sammen (sameie). Ektefeller kan som alle andre eie ting alene eller sammen med andre. Felleseie og særeie handler ikke om hvem som eier en ting. Felleseie og særeie er hjelpebegrepet som brukes ved avgjørelsen av hvordan formuen i ekteskapet skal fordeles når ekteskapet oppløses. Utgangspunktet er at verdien av felleseiet skal deles likt etter…

Continue reading »

Fra særeie til felleseie

  Har du og din ektefelle inngått ektepakt med fullt særeie, men ønsker nå felleseie? Det er ikke uvanlig at man i løpet av ekteskapet ønsker å oppheve en tidligere inngått ektepakt. Det ikke mange vet er at for at endringen skal være juridisk bindende må den endres ved ny ektepakt. Dette følger av ekteskapsloven § 46 første ledd: § 46.Omgjøring og lemping av avtaler. Avtaler mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt.​ Dette innebærer at samtlige vilkår for opprettelse…

Continue reading »

Hva er en ektepakt?

En ektepakt er en type avtale mellom ektefeller. Hovedregelen i norsk rett er at det ikke er krav til hvordan avtaler skal inngås. Avtaler kan inngås muntlig, skriftlig eller gjennom konkludent adferd.  Enkelte avtaler mellom ektefeller må imidlertid gjøres på en bestemt måte, som ektepakt. Dette gjelder for det første gaver som er større en vanlig gaver. Hvis den ene ektefellen skal gi den andre ektefellen et hus eller en hytte eller noe annet som ektefeller ikke gir hverandre til vanlig, så må dette gjøres…

Continue reading »

Begjæring om offentlig skifte ved skilsmisse

Skiftelovens kapittel 8 har regler om offentlig skifte ved skilsmisse og separasjon. Når skifte skal foretas av retten følger av lovens § 53: Skiftet foretas av tingretten 1. hvis en ektefelle​ begjærer det,​ 2. hvis en arving​ eller kreditor som har rett til å kreve deling etter ekteskapsloven​ § 57, begjærer det, 3. hvis noen av ektefellene​ er under atten år​ eller fratatt rettslig handleevne,​ med mindre vergen skriftlig samtykker i at boet skiftes privat, 4. hvis noen av ektefellene er fraværende utenfor riket eller hans eller hennes oppholdssted ikke er kjent. Behandling…

Continue reading »

Verdistigning av bolig i ekteskap

Ektefeller som ikke har inngått ektepakt har som regel felleseie. For de fleste vil boligen være deres mest verdifulle eiendel. Men hvordan skal boligen deles hvis en av ektefellene dør eller hvis de skilles? Hvis boligen er skaffet av en av ektefellene før ekteskapets inngåelse, har denne ektefellen krav på å få skjevdelt den «forholdsmessige andel av eiendommens verdi på skjæringstidspunktet som tilsvarer den andelen av eiendommens verdi som ikke var lånefinansiert ved ekteskapets inngåelse». Dette kommer frem av Rt. 2002 s. 1596. Hvis 75 %…

Continue reading »

Hvilke rettsvirkninger har en forlovelse?

  Forlovelse er ikke definert i norsk rett, men det er vanlig å betegne to personer som forlovet når de er blitt enige om å gifte seg. Et slikt løfte om ekteskap er ikke bindende slik at enhver av dem kan til enhver tid heve forlovelsen. Forlovelse har etter norsk rett få rettsvirkninger. De tilfeller hvor forlovelse er gitt rettsvirkninger er bakgrunnen at personene anses å stå hverandre nær slik som for eksempel ved slektskap og ekteskap. En rettsvirkning finner i i domstolloven § 106 …

Continue reading »

Hva skjer når en særeiegjenstand selges og erstattes med en ny gjenstand?

  Det er ikke uvanlig at det i løpet av et langt samliv skjer en ombytting av ting. Hytten på fjellet som ved ektepakt ble gjort til særeie da ekteskapet ble inngått selges og det kjøpes bobil i stedet. Det kan i slike tilfeller oppstå spørsmål om også bobilen nå er særeie eller om det må lages ny ektepakt. Ekteskapslovens regel er at også den nye gjenstanden er særeie. Dette følger av ekteskapsloven § 49: § 49.Ombytning og avkastning av formue som er særeie. Det…

Continue reading »

Separasjon og skilsmisse

For å kunne kreve skilsmisse må ektefellene ha vært separert i ett år, eller det må ha gått to år siden samlivet opphørte. I tillegg kan personer som er utsatt for overgrep og tvangsekteskap kreve skilsmisse. Hvis man ønsker å skille seg raskest mulig bør man begjære separasjon til fylkesmannen. Separasjon kan begjæres uavhengig av om partene er enige. Skjæringstidspunktet, det vil si det tidspunktet det skal tas utgangspunkt i når formuen mellom ektefellene skal deles, er det sentrale for det økonomiske oppgjøret mellom ektefellene.…

Continue reading »

Hva er skjæringstidspunktet i ekteksapsloven?

Det er bare de midler ektefellene hadde på skjæringstidspunktet som inngår i skiftet. Midler som ektefellene har skaffet etter dette tidspunkt inngår ikke i delingsgrunnlaget. Hvis eiendeler eller verdier går tapt etter skjæringstidspunktet, skal de likevel deles. Det kan ikke kreves fradrag for gjeld pådratt etter skjæringstidspunktet jf. ekteskapsloven § 60 siste ledd. Skjæringstidspunktet er satt til tidspunktet for samlivsbruddet eller hvis samlivet/ekteskapet opphører på annen måte. Dette følger av ekteskapsloven § 60.  

Continue reading »

Når kan en ektefelle kreve at verdiene i et ekteskap blir fordelt?

Kapittel 12 i ekteskapsloven regulerer deling av formuen ved separasjon og skilsmisse. Det følger av ekteskapsloven § 57 at en ektefelle kan kreve deling av ektefellenes samlede formue som er felleseie i følgende tilfeller: Når det er gitt bevilling til eller avsagt dom for separasjon eller skilsmisse. Når ektefellene har avtalt ved ektepakt at deling skal skje. Dersom den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det har ført til alvorlig fare for at familien vil miste det felles hjemmet. Dersom ektefellen er…

Continue reading »