Hva koster det å føre en sak for forliksrådet?

Den som ønsker å ta inn en sak til forliksrådet for behandling må betale et rettsgebyr. Per 2019 utgjør gebyret kr 1 322,50. I tillegg risikerer du å må betale motpartens saksomkostninger hvis du taper saken. Hvilke sakskostnader det kan kreves dekning av er fastsatt i tvisteloven § 6-13: § 6-13.​ Sakskostnader(1) Erstatning for sakskostnader i forliksrådet gis bare for følgende poster:a)gebyr​ for behandlingen i forliksrådet, samt gebyret for utleggsbegjæringen når en sak behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven​ § 7-7,b)reiseutgifter for parter med personlig møteplikt,​c)et beløp inntil halvt rettsgebyr for…

Continue reading »

Hva er et prosesskriv?

Prosesskriv er betegnelsen på de skriftlig innlegg som partene sender inn til retten. Partenes kontakt med domstolene skjer gjennom prosesskriv. Skal det fremlegges nye bevis, anførsler eller annen informasjon vedrørende saken må dette gjøres i prosesskrivs form. Reglene om prosesskriv er inntatt i tvisteloven kapittel 12: § 12-1.Generelt om prosesskriv (1) Partenes innlegg til retten om saken utenom rettsmøter​ skal skje i prosesskriv. Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for partshjelpere​ og ved innlegg etter § 15-8 og § 30-13. (2)​ Parter uten prosessfullmektig kan muntlig inngi stevning,​ tilsvar,​ anke,​ begjæring om oppfriskning​ og begjæring…

Continue reading »

Hva skjer hvis jeg velger å ikke vedta et forelegg?

Forelegg er et tilbud fra påtalemyndigheten til å gjøre opp overtredelser av mindre alvorlige straffebud utenfor rettssystemet. Reglene om forelegg er inntatt i straffeprosessloven kapittel 20. Forutsetningen er inntatt i straffeprosessloven § 255: § 255.Finner påtalemyndigheten​ at en sak bør avgjøres med bot,​inndragning​ eller rettighetstap, kan den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale. Reaksjoner som nevnt i § 2 nr. 3 kan også avgjøres ved forelegg og kan også ilegges sammen med reaksjoner som nevnt i første punktum.Rettighetstap som avgjøres ved forelegg, kan bare gjelde for inntil…

Continue reading »

Er møtene i forliksrådet offentlige?

Hovedregelen i norsk rett er at rettsmøter er offentlige, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov. Om offentlighet i forliksrådet står følgende i tvisteloven § 6-9: 6-9.Offentlighet, innsynsrett og rettsbok (1) Forliksrådets møter er offentlige i den utstrekning det er bestemt i domstolloven​1 kapittel 7. Hvis partene har erklært at de ikke ønsker dom i forliksrådet, kan meklingen gjennomføres for lukkede dører​ hvis begge parter ber om det. (2) Partene og allmennheten har rett til innsyn i forliksrådets…

Continue reading »

Kan jeg ha med meg en støtteperson i forliksrådet?

Du har rett til å la deg bistå av en prosessfullmektig eller en medhjelper i forliksrådsmøte: § 6-7.Prosessfullmektiger og medhjelpere​(1) Som prosessfullmektig for forliksrådet kan partene brukea) advokat​ og autorisert advokatfullmektig,b) rettshjelper etter domstolloven​3 § 218 annet ledd nr. 1 til 3,c)inkassobevillingshaver​ med inkassooppdrag for saken,d)ektefelle eller samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken,e)ansatt eller annen person med tilknytning til næringsvirksomhet saken gjelder, ellerf)en skikket myndig person etter tillatelse fra forliksrådet i den enkelte sak.(2) Som prosessfullmektig under møte kan partene dessuten brukea)myndig person som er ansatt hos og…

Continue reading »

Aktørportalen

Aktørportalen er et nettsted med sikker innlogging drevet av domstoladministrasjonen hvor kontakten mellom domstolene og advokatene foregår. Da primært stevning, tilsvar, brev, prosesskriv og dommer/kjennelser. DA skriver selv om Aktørportalen: I domstolenes aktørportal (Aktørportalen) kan domstoler og advokater i sivile skjønns- og tvistesaker utveksle saksinformasjon og dokumenter. Salærbehandling for både tviste- og straffesaker inngår også. Løsningen er utviklet i samarbeid med Advokatforeningen. Du kan se en oversikt HER over hvilke domstoler som er med på ordningen.  

Continue reading »

Ulike typer rettslige avgjørelser

De avgjørelser retten treffer under behandlingen av en sak deles inn i tre hovedgrupper Dommer Kjennelser Beslutninger I tillegg kommer enkelte mer spesielle avgjørelsestyper Rettsforlik Skjønn etter skjønnsloven Hvilke avgjørelser som skal treffes ved de ulike typene reguleres i tvisteloven § 19-1: 19-1.​ Dommer, kjennelser og beslutninger (1) Ved dom treffes avgjørelse av a) krav som er tvistegjenstand​ i søksmål, b) tvist som nevnt i § 16-1 annet ledd tredje punktum, eller c) anke over dom.​ (2) Ved kjennelse treffes avgjørelser a) som avviser en…

Continue reading »

Erstatning for fengsling etter henleggelse eller frifinnelse.

Hvis du fengsles eller pågripes i mer enn 4 timer og saken senere henlegges har du krav på erstatning etter straffeprosessloven § 447. Staten har som utgangspunkt objektivt ansvar, det vil si at det ikke er nødvendig å påvise at politiet har gjort noe feil.  Hvis du har nektet å forklare deg eller du har motvirket etterforskningen kan erstatningen settes ned. Du vil ha krav på 1500 for det førte påbegynte døgnet. Det samme gjelder for det andre påbegynte døgnet. Videre vil du ha krav…

Continue reading »