Hva er oppfriskning?

Begrepet oppfriskning er brukt flere steder i tvisteloven og i kapittel 16 er det flere bestemmelser som gir informasjon om hva oppfriskning er og hvordan det brukes. Kanskje vil § 16-12 best forklare hva oppfriskning er. Her fremgår det at  «Oppfriskning skal gis en part som hadde gyldig fravær etter annet ledd og ikke kan bebreides for å ha unnlatt å søke fristen forlenget eller rettsmøtet omberammet i tide.» Altså er dette et middel mot uteblivelsesdom. Som regel fordi at man ikke sendte tilsvar i…

Continue reading »

På hvilket grunnlag bygger retten sine avgjørelser?

Retten bygger sine avgjørelser på grunnlag av behandlingen saken får i rettsmøtet. Det vil si at det er en klar hovedregel om at retten skal bygge sin avgjørelse på det som fremføres muntlig i retten. Dersom det er særskilt bestemt kan retten også bygge på skriftlige redegjørelser. Muntlighetsprinsippet i sivile saker fremgår av tvisteloven § 11-1. Tvisteloven § 11-1.Grunnlaget for rettens avgjørelser (1) Avgjørelser etter hovedforhandling, ankeforhandling, sluttbehandling i småkravprosess og § 9-5 fjerde ledd treffes på grunnlag av behandlingen i rettsmøtet. Skriftlige redegjørelser inngår i…

Continue reading »

Rettsbok

Hva er en rettsbok? Rettsbøker har fått et eget kapittel i tvisteloven, kapittel 2. Her fremgår det at det skal føres rettsbok i rettsmøter med det innhold som § 13-6 til § 13-9 gir anvisning på. § 13-6. Rettsbokens innhold (1) Rettsboken skal angi a)domstolen, tiden og stedet for møtet, dommernes og partenes navn, sakens nummer og møtets tema, b)om partene møter personlig, hvem som møter for dem, og navnene på vitner og sakkyndige, c)partenes påstander, d)de bevis som er gjennomgått, e)begjæringer og innsigelser om saksbehandlingen,…

Continue reading »

Sluttinnlegg og frist for å avslutte saksforberedelsene

Det er vanlig at retten pålegger begge partene (prosessfullmektigene) å inngi et sluttinnlegg som er et kort skriv hvor påstanden gjengis og anførslene kort oppsummeres, samt at vitnene angis. I mange saker burde dette være unødvendig da det ikke er flere dokumenter enn stevning og tilsvar, mens i andre så kan det være ryddig med en oppsummering da saken er omstendelig og kanskje har utviklet seg noe under saksforberedelsene. En egen frist pleier å være avslutningen av saksforberedelsene. Her er praksisen forskjellig fra domstol til…

Continue reading »

Hva er kontradiksjon?

Kontradiksjon er et grunnleggende prinsipp i norsk rett og betyr at domstolen ikke skal bygge på et grunnlag som partene ikke har fått mulighet til å forklare seg om eller føre bevis rundt. Kontradiksjonsprinsippet er veldig praktisk og drøftes i mange prosesser. Det er nedfelt i tvisteloven § 11-1 (3) og er også sentral i EMK artikkel 6 om rettferdig rettegang. Det kan være at noen ønsker å legge frem et skriv under en hovedforhandling og at skrivet medfører et behov for å føre et…

Continue reading »

Overføring av straffesak til konfliktrådet

Påtalemyndigheten kan overføre en straffesak til konfliktrådet: § 71 a.Når straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten beslutte at saken skal overføres til megling i konfliktrådet​ eller til oppfølging i konfliktrådet​ med varighet på inntil ett år. Overføring forutsetter at saken egner seg for slik behandling,​ og at det foreligger samtykke fra både fornærmede​ og siktede og deres eventuelle verger.For siktede som var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet, kan påtalemyndigheten, når straffeskyld anses bevist, beslutte at saken skal overføres til ungdomsoppfølging i konfliktrådet​ med varighet på inntil ett…

Continue reading »

Hva koster det å føre en sak for forliksrådet?

Den som ønsker å ta inn en sak til forliksrådet for behandling må betale et rettsgebyr. Per 2019 utgjør gebyret kr 1 322,50. I tillegg risikerer du å må betale motpartens saksomkostninger hvis du taper saken. Hvilke sakskostnader det kan kreves dekning av er fastsatt i tvisteloven § 6-13: § 6-13.​ Sakskostnader(1) Erstatning for sakskostnader i forliksrådet gis bare for følgende poster:a)gebyr​ for behandlingen i forliksrådet, samt gebyret for utleggsbegjæringen når en sak behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven​ § 7-7,b)reiseutgifter for parter med personlig møteplikt,​c)et beløp inntil halvt rettsgebyr for…

Continue reading »

Hva er et prosesskriv?

Prosesskriv er betegnelsen på de skriftlig innlegg som partene sender inn til retten. Partenes kontakt med domstolene skjer gjennom prosesskriv. Skal det fremlegges nye bevis, anførsler eller annen informasjon vedrørende saken må dette gjøres i prosesskrivs form. Reglene om prosesskriv er inntatt i tvisteloven kapittel 12: § 12-1.Generelt om prosesskriv (1) Partenes innlegg til retten om saken utenom rettsmøter​ skal skje i prosesskriv. Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for partshjelpere​ og ved innlegg etter § 15-8 og § 30-13. (2)​ Parter uten prosessfullmektig kan muntlig inngi stevning,​ tilsvar,​ anke,​ begjæring om oppfriskning​ og begjæring…

Continue reading »

Hva skjer hvis jeg velger å ikke vedta et forelegg?

Forelegg er et tilbud fra påtalemyndigheten til å gjøre opp overtredelser av mindre alvorlige straffebud utenfor rettssystemet. Reglene om forelegg er inntatt i straffeprosessloven kapittel 20. Forutsetningen er inntatt i straffeprosessloven § 255: § 255.Finner påtalemyndigheten​ at en sak bør avgjøres med bot,​inndragning​ eller rettighetstap, kan den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale. Reaksjoner som nevnt i § 2 nr. 3 kan også avgjøres ved forelegg og kan også ilegges sammen med reaksjoner som nevnt i første punktum.Rettighetstap som avgjøres ved forelegg, kan bare gjelde for inntil…

Continue reading »

Er møtene i forliksrådet offentlige?

Hovedregelen i norsk rett er at rettsmøter er offentlige, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov. Om offentlighet i forliksrådet står følgende i tvisteloven § 6-9: 6-9.Offentlighet, innsynsrett og rettsbok (1) Forliksrådets møter er offentlige i den utstrekning det er bestemt i domstolloven​1 kapittel 7. Hvis partene har erklært at de ikke ønsker dom i forliksrådet, kan meklingen gjennomføres for lukkede dører​ hvis begge parter ber om det. (2) Partene og allmennheten har rett til innsyn i forliksrådets…

Continue reading »