Sivile krav i straffesaker

I offentlig sak kan påtalemyndigheten​ på begjæring fra fornærmede eller andre skadelidte fremme sivile rettskrav. Den som kravet tilkommer, må da gi nærmere opplysninger om grunnlaget for og størrelsen av kravet og om hvilke bevis han kan oppgi. Dette gjelder såfremt rettskravet springer ut av samme handling som saken gjelder. Dette er prosessøkonomisk slik at skadelidte slipper å fremme kravet i egen sak. Skadelidte sparer også den økonomiske belastningen med å engasjere egen advokat og i mange tilfeller vil det være raskere å få kravet pådømt i…

Continue reading »

På hvilket grunnlag bygger retten sine avgjørelser?

Retten bygger sine avgjørelser på grunnlag av behandlingen saken får i rettsmøtet. Det vil si at det er en klar hovedregel om at retten skal bygge sin avgjørelse på det som fremføres muntlig i retten. Dersom det er særskilt bestemt kan retten også bygge på skriftlige redegjørelser. Muntlighetsprinsippet i sivile saker fremgår av tvisteloven § 11-1. Tvisteloven § 11-1.Grunnlaget for rettens avgjørelser (1) Avgjørelser etter hovedforhandling, ankeforhandling, sluttbehandling i småkravprosess og § 9-5 fjerde ledd treffes på grunnlag av behandlingen i rettsmøtet. Skriftlige redegjørelser inngår i…

Continue reading »

Rettsbok

Hva er en rettsbok? Rettsbøker har fått et eget kapittel i tvisteloven, kapittel 2. Her fremgår det at det skal føres rettsbok i rettsmøter med det innhold som § 13-6 til § 13-9 gir anvisning på. § 13-6. Rettsbokens innhold (1) Rettsboken skal angi a)domstolen, tiden og stedet for møtet, dommernes og partenes navn, sakens nummer og møtets tema, b)om partene møter personlig, hvem som møter for dem, og navnene på vitner og sakkyndige, c)partenes påstander, d)de bevis som er gjennomgått, e)begjæringer og innsigelser om saksbehandlingen,…

Continue reading »

Vilkår for å reise sak

I tvisteloven og andre lover er det vilkår for å reise sak. Vilkårene kan være ulike ut fra hva det gjelder, for saker etter barneloven er det andre vilkår enn feks en sak om pengekrav eller om oppløsning av et sameie. Felles er vilkåret om at motparten har blitt varslet før sak reises. Krav til varslingens innhold er dog forskjellige i enkelte typer saker. Det følger av tvisteloven § 5-2 at før sak reises, skal parten skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak…

Continue reading »

Sluttinnlegg og frist for å avslutte saksforberedelsene

Det er vanlig at retten pålegger begge partene (prosessfullmektigene) å inngi et sluttinnlegg som er et kort skriv hvor påstanden gjengis og anførslene kort oppsummeres, samt at vitnene angis. I mange saker burde dette være unødvendig da det ikke er flere dokumenter enn stevning og tilsvar, mens i andre så kan det være ryddig med en oppsummering da saken er omstendelig og kanskje har utviklet seg noe under saksforberedelsene. En egen frist pleier å være avslutningen av saksforberedelsene. Her er praksisen forskjellig fra domstol til…

Continue reading »

Hva er kontradiksjon?

Kontradiksjon er et grunnleggende prinsipp i norsk rett og betyr at domstolen ikke skal bygge på et grunnlag som partene ikke har fått mulighet til å forklare seg om eller føre bevis rundt. Kontradiksjonsprinsippet er veldig praktisk og drøftes i mange prosesser. Det er nedfelt i tvisteloven § 11-1 (3) og er også sentral i EMK artikkel 6 om rettferdig rettegang. Det kan være at noen ønsker å legge frem et skriv under en hovedforhandling og at skrivet medfører et behov for å føre et…

Continue reading »

Sakskostnadsoppgave

Når en hovedforhandling er ferdig, på slutten av den siste rettsdagen, skal begge advokatene legge frem sine omkostningsoppgaver, jf. tvisteloven § 20-5, tredje ledd. Det er viktig å huske dette da man kan risikere å miste sitt krav dersom oppgaven ikke legges frem. Man skal ved fremleggelse få anledning til å kommentere hverandres oppgaver. Dersom noen har innsigelser til oppgavene skal retten notere dette. Supplering av sakskostnadsoppgavene skal bare tillates dersom en enkeltpost ikke er kjent på tidspunktet for fremleggelse. Det kan være tilfellet med…

Continue reading »

Kan jeg velge den advokaten jeg selv vil ha?

Det er et grunnleggende prinsipp i Norsk rett at man kan velge den advokaten man selv vil ha. Man er aldri tvunget til å benytte den advokaten som oppnevnes, uansett om det er politiet, tingrett eller forsikringsselskap som oppnevner advokaten. Du har alltid rett til å velge advokaten din selv på alle stadier av saken. Det man skal være klar over at det i noen tilfeller kan være dyrere å velge en annen advokat. Dette gjelder spesielt når man velger en advokat som holder til…

Continue reading »

Nye retningslinjene for sivile saker

En arbeidsgruppe bestående av tingrettsdommer fra Oslo tingrett, tingrettsdommer fra Fredrikstad tingrett, to lagdommere (Gulating og Borgarting), samt to advokater og to rådgivere i Domstoladministrasjonen, har utarbeidet retningslinjer for behandling av sivile saker; Last ned: FELLES RETNINGSLINJER FOR BEHANDLINGEN AV SIVILE SAKER I TINGRETTENE Har du behov for advokatbistand i din sak? Ring oss på 751 75 800

Continue reading »