Sivile krav i straffesaker

I offentlig sak kan påtalemyndigheten​ på begjæring fra fornærmede eller andre skadelidte fremme sivile rettskrav. Den som kravet tilkommer, må da gi nærmere opplysninger om grunnlaget for og størrelsen av kravet og om hvilke bevis han kan oppgi. Dette gjelder såfremt rettskravet springer ut av samme handling som saken gjelder. Dette er prosessøkonomisk slik at skadelidte slipper å fremme kravet i egen sak. Skadelidte sparer også den økonomiske belastningen med å engasjere egen advokat og i mange tilfeller vil det være raskere å få kravet pådømt i…

Continue reading »

Bistandsadvokat

Du som fornærmet i en straffesak kan ha rett til å få dekket advokat på det offentliges regning, jf. straffeprosessloven § 107 a. Dette gjelder for enkelte typer lovbrudd. Ved overtredelse av straffeloven §§ 168, 253, 257, 282, 284, 291, 294, 295, 296, 299, 302, 304, 312 og 314 vil du automatisk få oppnevnt en bistandsadvokat. Man får også bistandsadvokat hvor det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på kropp eller helse. Retten kan også oppnevne bistandsadvokat​ i andre tilfeller der sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at…

Continue reading »

Hvor fort må jeg kjøre for å få en prikkbelastning på førerkortet?

Grunnlaget for prikkbelastning er beskrevet i Forskrift om prikkbelastning § 2. § 2. Grunnlaget for prikkbelastning Følgende forhold som er avgjort ved rettskraftig dom, vedtatt forelegg eller vedtatt forenklet forelegg, og som ikke har medført tap av føreretten, fører til registrering av prikk, jf. § 3: 1.Overtredelse av fartsreglene når fartsgrensen på stedet er 60 km/t eller lavere og fartsoverskridelsen er på mer enn 10 km/t, jf. vegtrafikkloven § 5 og § 6, trafikkskilt 362 og 366. 2.Overtredelse av fartsreglene når fartsgrensen på stedet er…

Continue reading »

Straffelovens anvendelse i tid

Straffeloven endrer seg over tid. Enkelte handlinger gjøres straffbar ettersom utviklingen teknologisk eller i samfunnet tilsies det, mens andre handlinger avkriminaliseres ettersom den politiske vinden snur. Spørsmålet blir hvilken versjon av straffeloven skal anvendes dersom den har endret seg etter handlingen, men før dom? Det følger av straffeloven § 3 at det er lovgivningen slik den var på handlingstidspunktet som gjelder, men at dersom lovendringen fører til et gunstigere resultat or den som er siktet så skal likevel lovgivningen slik den er på avgjørelsestidspunktet gjelde.…

Continue reading »

Kan en fellende dom ankes når domfelte er død?

Ja, hans ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og arvinger kan anke i domfeltes sted. Dette fremkommer av straffeprosessloven § 308. Straffeprosessloven § 308.  Er siktede død, kan hans ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og arvinger anke i hans sted.

Continue reading »

Når skal en dom fullbyrdes?

En dom skal fullbyrdes med en gang den er rettskraftig. Dette fremkommer av § 452, med det unntak at dersom annet er bestemt, så skal den ikke det. I praksis er det slik at det er domskontoret hos politiet som sender den rettskraftige dommen over til kriminalomsorgen som da innkaller til f.eks fengselssoning. Dessverre kan en oppleve at dommer som er rettskraftige blir liggende lenge på domskontoret hos politiet før de oversendes kriminalomsorgen. For den det gjelder kan dette føles som en soningskø, mens det…

Continue reading »

Bekreftelse på anmeldt forhold

Når et straffbart forhold er anmeldt til politiet vil det som regel til fornærmede eller fornærmedes advokat komme et brev med tittelen «Bekreftelse på anmeldt forhold.» I brevet vil det fremgå sakens referansenummer. Altså saksnummeret hos politiet. Dette er greit å ha når man skal be om dokumentene i saken. Videre vil det komme frem hva slags straffbart forhold det er kodet som. Altså en henvisning til straffeloven med kort beskrivelse. Videre vil det fremkomme hvilken politistasjon som etterforsker saken, hvem som er ansvarlig etterforsker,…

Continue reading »

Retningslinjer for transpersoner i varetekt eller under straffegjennomføring

Er du transperson og skal sone i varetekt eller gjennomføre straff? Da kan du finne kriminalomsorgens retningslinjer her: Retningslinjer for transpersoner i varetekt eller under straffegjennomføring Her finner du en gjennomgang av terminologi, regler om plassering basert på kjønnsidentifikasjon mm.

Continue reading »

Hva er et heleri?

Heleri er definert i straffeloven § 332 hvor det fremgår at en har begått heleri dersom en «mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Likestilt med utbytte er en gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor det. « Det er altså heleri dersom man mottar en gjenstand man vet er stjålet. Dette gjelder selv om man bare har tenkt å oppbevare gjenstanden og ikke bruke den selv. Det er også heleri dersom man er den som omsetter de stjålne…

Continue reading »