Gjennomføring av straff i andre land med dom avsagt i Norge

Hjemmelen for at Norge kan sende domfelte til soning i andre land enn Norge er Straffegjennomføringsloven § 1a Selv om en innsatt soner i et annet land har den innsatte samme rettigheter og plikter som en innsatt i Norske fengsel. Dette med de presiseringer som fremkommer av § 1a, 3. ledd. Tilbudet til den ansatte skal altså ikke være dårligere enn dersom den innsatte var i et norsk fengsel.   Straffegjennomføringsloven § 1 a. Straffegjennomføring i annen stat Etter beslutning av kriminalomsorgen kan domfelte som er dømt…

Continue reading »

Hva skal et forelegg inneholde?

Hva et forelegg skal inneholde er regulert i straffeprosessloven § 256: Straffeprosessloven § 256 Forelegget skal være undertegnet og datert og inneholde: 1) siktedes navn og bopel, 2) opplysning om hvilket straffebud som er anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken, 3) en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold forelegget gjelder, med opplysning om tid og sted, 4) fastsetting av den bot som kreves, og den fengselsstraff som inntrer om boten ikke blir betalt, og…

Continue reading »

Brev- og besøksforbud under fengsling

Den som sitter fengslet kan som utgangspunkt motta besøk, telefoner, brev osv fra hvem som helst. Den innsatte kan også fritt sende ut slik kommunikasjon, men kan selvfølgelig ikke fritt dra på besøk. Retten kan bestemme at det skal være brev- og besøksforbud eller at det skal være brev- og besøkskontroll. I tillegg kan retten bestemme at den innsatte skal utelukkes fra fellesskapet med de andre innsatte. Straffeprosessloven § 186. Den som er pågrepet eller fengslet, har rett til ukontrollert skriftlig og muntlig samkvem med sin…

Continue reading »

Fra mistenkt til siktet

Underveis i en etterforskingssak benyttes ulike begreper for å beskrive status i etterforskningen: Mistenkt Siktede Tiltalte Domfelte En kan få beskjed at man er «mistenkt» i en straffesak og videre at man er «siktet» i en straffesak, men når går man fra den ene til den andre og hva er forskjellen? En mistenkt er en person det pågår etterforskning mot uten at vedkommende har fått status som siktet. Det er imidlertid verdt å merke seg at status som mistenkt ikke oppstår uten videre fordi en…

Continue reading »

Plikten til å avlegge forsikring ved vitneførsel

Forsikring er en betegnelse på en høytidelig erklæring som vitnet må avlegge før vitneførsel. Denne plikten gjelder både i sivile saker og straffesaker. For sivile saker følger dette av tvisteloven § 24-8 fjerde ledd «Før forklaring gis, skal retten formane vitnet til å forklare seg sannferdig og fullstendig og gjøre klart for vitnet det ansvar som følger med uriktig forklaring og forsikring. Retten spør deretter vitnet: «Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe?» Til dette…

Continue reading »

Hvilke krav er det til bruk av politiarrest?

I Forskrift om bruk av politiarrest kan man bl.a. lese at «De innsatte skal ha forsvarlig tilsyn og anbringes slik at de ikke kommer til skade eller utsettes for unødige lidelser, og slik at de ikke kan påføre andre skade. Den ansvarlige for arresten skal sørge for at det føres nøye tilsyn med de innsattes helsetilstand og at lege straks tilkalles ved behov. Den innsatte skal tilbys nødvendig mat og drikke.» «Innsatte som er syke eller påvirket av alkohol eller andre berusende midler, skal inspiseres hver…

Continue reading »

Kriminalomsorgen

Kriminalomsorgen er det organ som skal besørge gjennomføringen av den straff en domfelt er idømt etter straffeloven. Typisk fengselsstraff, men også lenkesoning mm. Lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) er lovverket som regulerer oppgavene til Kriminalomsorgen. I lovens formålsparagraf (§2) heter det; Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold. Det skal gis tilbud om gjenopprettende prosess under straffegjennomføringen.…

Continue reading »

Hva er forvaring?

Reglene om forvaring i straffeloven fremkommer i kapittel 7. I wikipedia er forvaring beskrevet slik: Forvaring er en av de såkalte strafferettslige særreaksjonene som ble innført i det norske rettssystemet i 2001. Lovbrytere som av en rett ansees for tilregnelige, kan bli dømt til forvaring dersom det er stor fare for at lovbryteren kan komme til å gjenta forbrytelsen eller regnes som en fare for samfunnet. Forvaring er i dag det eneste virkemidlet det norske rettsvesenet har til disposisjon for å idømme lovbrytere en reell livstidsdom eller en…

Continue reading »

Verge til fornærmede sin rett til å overvære straffesaken

En verge har de samme rettighetene som fornærmede (under 15 år) og kan følge forhandlingene fra starten. Dersom vergen også er vitne i saken vil dette være et unntak fra bestemmelsen om at vitner ikke skal følge saken før de selv skal forklare seg.   Straffeprosessloven § 93 c. Fornærmede og etterlatte har rett til å være til stede i alle rettsmøter, med de forbehold som gjelder etter §§ 245 og 284. De har også rett til å være til stede i rettsmøter som føres…

Continue reading »

Plikt til å møte som vitne i straffesak

Det følger av straffeprosessloven § 108 at dersom du blir innkalt som vitne i en straffesak så har du en plikt til å møte og til å forklare deg. Har du derimot lang reisevei (over 80 mil med rutegående befordringsmiddel eller mer enn 12,5 mil på annen måte, så kan vitnet fritas av retten for oppmøte. Mest praktisk da er at vitnet føres på telefon.   Straffeprosessloven § 108.  Enhver plikter etter innkalling å møte som vitne og forklare seg overfor retten, med mindre annet er…

Continue reading »