Gjenåpning av straffesak til gunst for siktede

Det fremgår av straffeloven § 389 at en straffesak kan gjenåpnes til ny prøving på visse vilkår som fremgår av bestemmelsene §§ 390-393. 390-392 gjelder gjenåpning til gunst for siktede (§ 393 gjelder til skade for siktede og vil ikke omtales her.) Gjenåpning kan kreves når en dommer eller et lagrettemedlem som har deltatt i behandlingen av saken, etter loven var utelukket fra dommerstillingen eller ugild, og det er grunn til å anta at dette kan ha hatt betydning for avgjørelsen. (Gjenåpning kan likevel ikke…

Continue reading »

Fast forsvarer

Hva er en fast forsvarer og hvordan fungerer fast-forsvarer-ordningen? Alle tingretter (og lagmannsretter) har oppnevnte advokater som fungerer som faste forsvarere for disse domstolene. Det vil i praksis si at tingretten (av og til lagmannsretten) oppnevner den faste forsvareren som advokat for en tiltalt dersom denne ikke selv har noen ønsker om advokat. Også politiet pleier å forholde seg til fast-forsvarer-ordningen når en arrestert ønsker å snakke med en advokat. Ordninger med faste forsvarere følger av straffeprosessloven § 101 og utdypes i Forskrift om faste…

Continue reading »

Hva skjer hvis jeg velger å ikke vedta et forelegg?

Forelegg er et tilbud fra påtalemyndigheten til å gjøre opp overtredelser av mindre alvorlige straffebud utenfor rettssystemet. Reglene om forelegg er inntatt i straffeprosessloven kapittel 20. Forutsetningen er inntatt i straffeprosessloven § 255: § 255.Finner påtalemyndigheten​ at en sak bør avgjøres med bot,​inndragning​ eller rettighetstap, kan den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale. Reaksjoner som nevnt i § 2 nr. 3 kan også avgjøres ved forelegg og kan også ilegges sammen med reaksjoner som nevnt i første punktum.Rettighetstap som avgjøres ved forelegg, kan bare gjelde for inntil…

Continue reading »

Når kan noen pågripes?

Kapittel 14 i straffeprosessloven innehar bestemmelser om når noen kan pågripes. Straffeprosessloven § 171.  Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når: 1)det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler, 2)det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f eks ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige, 3)det antas…

Continue reading »

Kan jeg velge den advokaten jeg selv vil ha?

Det er et grunnleggende prinsipp i Norsk rett at man kan velge den advokaten man selv vil ha. Man er aldri tvunget til å benytte den advokaten som oppnevnes, uansett om det er politiet, tingrett eller forsikringsselskap som oppnevner advokaten. Du har alltid rett til å velge advokaten din selv på alle stadier av saken. Det man skal være klar over at det i noen tilfeller kan være dyrere å velge en annen advokat. Dette gjelder spesielt når man velger en advokat som holder til…

Continue reading »

Kan norske myndigheter straffeforfølge en handling i utlandet?

Ja, i noen tilfeller kan norske myndigheter straffeforfølge handlinger skjedd i utlandet. Dette er regulert i straffeloven § 5. Straffeloven § 5. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i utlandet Utenfor virkeområdet etter § 4 gjelder straffelovgivningen for handlinger foretatt a)av en norsk statsborger, b)av en person med bosted i Norge, eller c)på vegne av et foretak registrert i Norge, når handlingene: 1.er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt, 2.anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten, 3.anses som brudd på krigens folkerett,…

Continue reading »

Rettsgebyr ved anke over oppreisningserstatning

Det er ikke et rettsgebyr for fornærmede for å få prøvd sitt oppreisningserstatningskrav for tingretten når det er sammen med en straffesak. Dersom tiltalte frifinnes for erstatningskravet i tingretten så er det et rettsgebyr for å få behandlet erstatningssaken i lagmannsretten. Oversikt over rettsgebyrene i lagmannsretten finner du her: Oversikt over rettsgebyr

Continue reading »

Hvor lenge mister jeg førerkortet når jeg har kjørt for fort?

Ved noen fartsovertredelser som er mer graverende vil en av reaksjonene være tap av førerkort. Tapstiden er skjematisk og du finner oversikten i §2-2 i Tapsforskriften (førerettforskriften): Tapsforskriften § 2-2. Fartsovertredelser Ved fastsettelse av perioden for tap av førerett ved fartsovertredelser, skal nedenstående tabeller normalt legges til grunn. Tabellene forutsetter at målt hastighet er foretatt av kjøretøy på tørr vegbane i dagslys, på rett vegstrekning uten kryss eller fotgjengerfelt og uten at det foreligger omstendigheter som bør tillegges skjerpende vekt. 1.Fartsgrense 30 km/t:Fart:Tap av førerett:56–65…………………………………………….3–7…

Continue reading »

Straffesak når siktede er under 15 år

En straffesak i denne sammenheng legger jeg til grunn er når et barn under 15 år er under etterforskning for et straffbart forhold eller det straffbare forholdet skjedde før vedkommende fylte 15 år. Dette er spesielt ettersom den straffbare lavalderen er 15 år og vedkommende barn ikke vil kunne straffes for sine handlinger.  Så hvorfor i det hele tatt etterforske saker mot barn som ikke kan straffes?  Det vil i mange situasjoner være viktig for både siktede og fornærmede, men også andre nærstående, å få…

Continue reading »

Gjennomføring av straff i sykehus

Hvis jeg blir syk mens jeg soner en straff i fengsel, settes soningen på pause mens jeg er på sykehus eller løper tiden? Det følger av forskrift om straffegjennomføring § 3-6 at så lenge man ikke har påført seg selv skaden for å avbryte eller unndra seg fengselsstraff så løper soningstiden under opphold på sykehus. Det forutsetter at soningen er påbegynt når innleggelsen skjer   Forskrift om straffegjennomføring § 3-6. Gjennomføring av straff i sykehus Domfelte som blir syk i løpet av straffegjennomføringen kan søkes innlagt i somatisk sykehus eller…

Continue reading »