Når skal en dom fullbyrdes?

En dom skal fullbyrdes med en gang den er rettskraftig. Dette fremkommer av § 452, med det unntak at dersom annet er bestemt, så skal den ikke det. I praksis er det slik at det er domskontoret hos politiet som sender den rettskraftige dommen over til kriminalomsorgen som da innkaller til f.eks fengselssoning. Dessverre kan en oppleve at dommer som er rettskraftige blir liggende lenge på domskontoret hos politiet før de oversendes kriminalomsorgen. For den det gjelder kan dette føles som en soningskø, mens det…

Continue reading »

Bekreftelse på anmeldt forhold

Når et straffbart forhold er anmeldt til politiet vil det som regel til fornærmede eller fornærmedes advokat komme et brev med tittelen «Bekreftelse på anmeldt forhold.» I brevet vil det fremgå sakens referansenummer. Altså saksnummeret hos politiet. Dette er greit å ha når man skal be om dokumentene i saken. Videre vil det komme frem hva slags straffbart forhold det er kodet som. Altså en henvisning til straffeloven med kort beskrivelse. Videre vil det fremkomme hvilken politistasjon som etterforsker saken, hvem som er ansvarlig etterforsker,…

Continue reading »

Retningslinjer for transpersoner i varetekt eller under straffegjennomføring

Er du transperson og skal sone i varetekt eller gjennomføre straff? Da kan du finne kriminalomsorgens retningslinjer her: Retningslinjer for transpersoner i varetekt eller under straffegjennomføring Her finner du en gjennomgang av terminologi, regler om plassering basert på kjønnsidentifikasjon mm.

Continue reading »

Hva er et heleri?

Heleri er definert i straffeloven § 332 hvor det fremgår at en har begått heleri dersom en «mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Likestilt med utbytte er en gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor det. « Det er altså heleri dersom man mottar en gjenstand man vet er stjålet. Dette gjelder selv om man bare har tenkt å oppbevare gjenstanden og ikke bruke den selv. Det er også heleri dersom man er den som omsetter de stjålne…

Continue reading »

Hvem er klageinstansen for vedtak fattet av Kontoret for Voldsoffererstatning?

Det følger av Lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven) § 13 , 2. ledd at det er Erstatningsnemnda for voldsofre som er klageinstansen for vedtak fattet av kontoret for voldsoffererstatning. Voldsoffererstatningsloven § 13. Avgjørelsesmyndighet Søknader om voldsoffererstatning avgjøres av Kontoret for voldsoffererstatning. Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans for vedtak fattet av Kontoret for voldsoffererstatning etter loven her. Nemnda har en leder og en varaleder og to medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av departementet for 4 år av gangen.…

Continue reading »

Minstestraff ved voldtekt

Er det en minimumsstraff eller minstestraff dersom noen blir dømt for voldtekt? Ja, det fremgår av straffeloven § 292 at minstestraffen er på 3 år i de tilfellene som er nevnt i bestemmelsen: § 292.Minstestraff for voldtekt til samleie mv. Straffen er fengsel fra 3 inntil 15 år dersom voldtekten som nevnt i § 291 omfattet: a)innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning, b)innføring av penis i fornærmedes munn, c)innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning, eller d)dersom lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt…

Continue reading »

Hva er vilkårene for å ilegge et besøksforbud?

Besøksforbud er regulert i Straffeprosessloven kapittel 17a og i hovedsak i straffeprosessloven § 222a. Vilkårene fremgår i første del av bestemmelsen: Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil a) begå en straffbar handling overfor en annen person,b) forfølge en annen person,c) på annet vis krenke en annens fred, ellerd) begå ordensforstyrrelser som er særlig belastende for en annen person. Hele bestemmelsen: Straffeprosessloven § 222 a.  Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro…

Continue reading »

Overføring av straffesak til konfliktrådet

Påtalemyndigheten kan overføre en straffesak til konfliktrådet: § 71 a.Når straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten beslutte at saken skal overføres til megling i konfliktrådet​ eller til oppfølging i konfliktrådet​ med varighet på inntil ett år. Overføring forutsetter at saken egner seg for slik behandling,​ og at det foreligger samtykke fra både fornærmede​ og siktede og deres eventuelle verger.For siktede som var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet, kan påtalemyndigheten, når straffeskyld anses bevist, beslutte at saken skal overføres til ungdomsoppfølging i konfliktrådet​ med varighet på inntil ett…

Continue reading »

Har man krav på å bli fengslet nært hjemstedet?

Svaret er ja, men med forbehold. Det fremkommer av § 11, første ledd av straffegjennomføringsloven at » Domfelte bør så langt det er praktisk mulig og formålstjenlig settes inn i nærheten av hjemstedet. » Det er altså ikke en ubetinget rett, men en vurdering av om det er praktisk mulig (er det plass?) og om det er formålstjenlig (kan det være et eget poeng å holde vedkommende borte fra enkelte andre i det aktuelle fengslet?) Lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) § 11. Innsettelse…

Continue reading »

Må en anmeldelse til politiet være skriftlig?

Det er ikke et krav etter straffeprosessloven av anmeldelse til politiet inngis skriftlig: § 223.Anmeldelse av straffbare handlinger skjer til politiet.​ Er anmeldelsen muntlig, skal mottakeren skrive den ned, datere den og om mulig få anmelderens underskrift.Anmeldelse kan også skje til påtalemyndigheten.​ Når politiet mottar anmeldelse kan skal den registreres og fordeles til en førstebetjent eller politijurist. Der blir det vurdert om saken skal sendes videre til etterforskning eller henlegges uten etterforskning. Henleggelse av anmeldte saker er en påtaleavgjørelse. Trykk her for å lese hva du…

Continue reading »