Hvilke krav er det til bruk av politiarrest?

I Forskrift om bruk av politiarrest kan man bl.a. lese at «De innsatte skal ha forsvarlig tilsyn og anbringes slik at de ikke kommer til skade eller utsettes for unødige lidelser, og slik at de ikke kan påføre andre skade. Den ansvarlige for arresten skal sørge for at det føres nøye tilsyn med de innsattes helsetilstand og at lege straks tilkalles ved behov. Den innsatte skal tilbys nødvendig mat og drikke.» «Innsatte som er syke eller påvirket av alkohol eller andre berusende midler, skal inspiseres hver…

Continue reading »

Kriminalomsorgen

Kriminalomsorgen er det organ som skal besørge gjennomføringen av den straff en domfelt er idømt etter straffeloven. Typisk fengselsstraff, men også lenkesoning mm. Lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) er lovverket som regulerer oppgavene til Kriminalomsorgen. I lovens formålsparagraf (§2) heter det; Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold. Det skal gis tilbud om gjenopprettende prosess under straffegjennomføringen.…

Continue reading »

Hva er forvaring?

Reglene om forvaring i straffeloven fremkommer i kapittel 7. I wikipedia er forvaring beskrevet slik: Forvaring er en av de såkalte strafferettslige særreaksjonene som ble innført i det norske rettssystemet i 2001. Lovbrytere som av en rett ansees for tilregnelige, kan bli dømt til forvaring dersom det er stor fare for at lovbryteren kan komme til å gjenta forbrytelsen eller regnes som en fare for samfunnet. Forvaring er i dag det eneste virkemidlet det norske rettsvesenet har til disposisjon for å idømme lovbrytere en reell livstidsdom eller en…

Continue reading »

Verge til fornærmede sin rett til å overvære straffesaken

En verge har de samme rettighetene som fornærmede (under 15 år) og kan følge forhandlingene fra starten. Dersom vergen også er vitne i saken vil dette være et unntak fra bestemmelsen om at vitner ikke skal følge saken før de selv skal forklare seg.   Straffeprosessloven § 93 c. Fornærmede og etterlatte har rett til å være til stede i alle rettsmøter, med de forbehold som gjelder etter §§ 245 og 284. De har også rett til å være til stede i rettsmøter som føres…

Continue reading »

Plikt til å møte som vitne i straffesak

Det følger av straffeprosessloven § 108 at dersom du blir innkalt som vitne i en straffesak så har du en plikt til å møte og til å forklare deg. Har du derimot lang reisevei (over 80 mil med rutegående befordringsmiddel eller mer enn 12,5 mil på annen måte, så kan vitnet fritas av retten for oppmøte. Mest praktisk da er at vitnet føres på telefon.   Straffeprosessloven § 108.  Enhver plikter etter innkalling å møte som vitne og forklare seg overfor retten, med mindre annet er…

Continue reading »

Når det skjedde det avgjør hvilken straffelov

Straffeloven av 1902 ble avløst av ny straffelov av 2005 med virkning fra 1. oktober 2015. Det tok altså 10 år for ny straffelov å tre i kraft. Det betyr ikke at alle straffesaker som gå i disse dager går etter ny straffelov. Det som er avgjørende er når handlingen ble begått. I f.eks familievoldsaker kan forholdet ha pågått fra 2012 til 2016 og da skal tiltale tas ut etter begge lovene. Pågikk den straffbare handlingen fra 2012 til 2014 skal tiltale bare tas ut…

Continue reading »

Utover enhver rimelig og fornuftig tvil – overveiende sannsynlig

Hvilken krav stiller retten til bevissikkerhet når de skal dømme? Det er to forskjellige beviskrav om vi snakker strafferett eller sivile saker. I strafferetten heter det at man skal frifinne tiltalte dersom det er rimelig og fornuftig tvil mht om tiltalte har gjort det han er tiltalt for eller om han mente å gjøre det. I sivile saker, resten av sakene, er det en overvekt av sannsynlighet som er kravet for å få medhold. Man skal med andre ord legge til grunn det mest sannsynlige…

Continue reading »

Soningsutsettelse

Tidspunkt for straffegjennomføring er det kriminalomsorgen som fastsetter. Det er imidlertid åpnet for at man kan søke om utsettelse av straffegjennomføring, såkalt soningsutsettelse. Dette reguleres i straffeprosessloven § 459 hvor det står at fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnsstraff skal utsettes dersom domfelte er blitt alvorlig sinnslidende eller hans helsetilstand ellers gjør fullbyrding utilrådelig. Ellers kan fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnsstraff utsettes når vektige grunner tilsier det. Utsettelse kan gjøres betinget av sikkerhetsstillelse. Det kan også settes andre vilkår. Du kan finne mer informasjon på kriminalomsorgens nettsider: http://www.kriminalomsorgen.no/soningsutsettelse.255137.no.html 

Continue reading »