Hva er vilkårene for å ilegge et besøksforbud?

Besøksforbud er regulert i Straffeprosessloven kapittel 17a og i hovedsak i straffeprosessloven § 222a. Vilkårene fremgår i første del av bestemmelsen: Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil a) begå en straffbar handling overfor en annen person,b) forfølge en annen person,c) på annet vis krenke en annens fred, ellerd) begå ordensforstyrrelser som er særlig belastende for en annen person. Hele bestemmelsen: Straffeprosessloven § 222 a.  Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro…

Continue reading »

Overføring av straffesak til konfliktrådet

Påtalemyndigheten kan overføre en straffesak til konfliktrådet: § 71 a.Når straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten beslutte at saken skal overføres til megling i konfliktrådet​ eller til oppfølging i konfliktrådet​ med varighet på inntil ett år. Overføring forutsetter at saken egner seg for slik behandling,​ og at det foreligger samtykke fra både fornærmede​ og siktede og deres eventuelle verger.For siktede som var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet, kan påtalemyndigheten, når straffeskyld anses bevist, beslutte at saken skal overføres til ungdomsoppfølging i konfliktrådet​ med varighet på inntil ett…

Continue reading »

Har man krav på å bli fengslet nært hjemstedet?

Svaret er ja, men med forbehold. Det fremkommer av § 11, første ledd av straffegjennomføringsloven at » Domfelte bør så langt det er praktisk mulig og formålstjenlig settes inn i nærheten av hjemstedet. » Det er altså ikke en ubetinget rett, men en vurdering av om det er praktisk mulig (er det plass?) og om det er formålstjenlig (kan det være et eget poeng å holde vedkommende borte fra enkelte andre i det aktuelle fengslet?) Lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) § 11. Innsettelse…

Continue reading »

Må en anmeldelse til politiet være skriftlig?

Det er ikke et krav etter straffeprosessloven av anmeldelse til politiet inngis skriftlig: § 223.Anmeldelse av straffbare handlinger skjer til politiet.​ Er anmeldelsen muntlig, skal mottakeren skrive den ned, datere den og om mulig få anmelderens underskrift.Anmeldelse kan også skje til påtalemyndigheten.​ Når politiet mottar anmeldelse kan skal den registreres og fordeles til en førstebetjent eller politijurist. Der blir det vurdert om saken skal sendes videre til etterforskning eller henlegges uten etterforskning. Henleggelse av anmeldte saker er en påtaleavgjørelse. Trykk her for å lese hva du…

Continue reading »

Hva er en påtaleunnlatelse og hvilke vilkår er det for å gi påtaleunnlatelse?

Å unnlate påtale vil si at påtalemyndighetene (politi, statsadvokat, riksadvokat) velger ikke å reise sak på tross av at de anser straffeskyld bevist. Reglene om påtaleunnlatelse fremgår i straffeprosessloven §§ 69 til 71. Straffeprosessloven § 69.  Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten når helt særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale handlingen. Påtaleunnlatelse kan gis på vilkår av at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling. Prøvetiden er to år fra den dag det blir besluttet å unnlate påtale,…

Continue reading »

Når kan samfunnsstraff idømmes?

Reglene om samfunnsstraff finner du i Straffeloven kapittel 8 og vilkårene finner du i straffeloven § 48. Straffeloven § 48. Vilkår for å idømme samfunnsstraff Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når a)det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år, b)hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og c)lovbryteren samtykker og har bosted i Norge, Danmark, Finland, Island eller Sverige. Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt…

Continue reading »

Når får en mistenkt stilling som siktet?

En antatt gjerningsperson sin stilling i straffeprosessen har flere stadier; mistenkt, siktet, tiltalt, domfelt, frifunnet osv. At en person ikke lengre er mistenkt, men siktet sier noe om hvilke tiltak politiet har gjort i saken mot vedkommende og det har mye å si for vedkommendes rettigheter. Når den mistenkte får stilling som siktet fremgår av straffeprosessloven § 82. Straffeprosessloven § 82. Den mistenkte får stilling som siktet når påtalemyndigheten har erklært ham for siktet eller når forfølging mot ham er innledet ved retten eller det…

Continue reading »

Gjenåpning av straffesak til gunst for siktede

Det fremgår av straffeloven § 389 at en straffesak kan gjenåpnes til ny prøving på visse vilkår som fremgår av bestemmelsene §§ 390-393. 390-392 gjelder gjenåpning til gunst for siktede (§ 393 gjelder til skade for siktede og vil ikke omtales her.) Gjenåpning kan kreves når en dommer eller et lagrettemedlem som har deltatt i behandlingen av saken, etter loven var utelukket fra dommerstillingen eller ugild, og det er grunn til å anta at dette kan ha hatt betydning for avgjørelsen. (Gjenåpning kan likevel ikke…

Continue reading »

Fast forsvarer

Hva er en fast forsvarer og hvordan fungerer fast-forsvarer-ordningen? Alle tingretter (og lagmannsretter) har oppnevnte advokater som fungerer som faste forsvarere for disse domstolene. Det vil i praksis si at tingretten (av og til lagmannsretten) oppnevner den faste forsvareren som advokat for en tiltalt dersom denne ikke selv har noen ønsker om advokat. Også politiet pleier å forholde seg til fast-forsvarer-ordningen når en arrestert ønsker å snakke med en advokat. Ordninger med faste forsvarere følger av straffeprosessloven § 101 og utdypes i Forskrift om faste…

Continue reading »

Hva skjer hvis jeg velger å ikke vedta et forelegg?

Forelegg er et tilbud fra påtalemyndigheten til å gjøre opp overtredelser av mindre alvorlige straffebud utenfor rettssystemet. Reglene om forelegg er inntatt i straffeprosessloven kapittel 20. Forutsetningen er inntatt i straffeprosessloven § 255: § 255.Finner påtalemyndigheten​ at en sak bør avgjøres med bot,​inndragning​ eller rettighetstap, kan den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale. Reaksjoner som nevnt i § 2 nr. 3 kan også avgjøres ved forelegg og kan også ilegges sammen med reaksjoner som nevnt i første punktum.Rettighetstap som avgjøres ved forelegg, kan bare gjelde for inntil…

Continue reading »