Straffeprosess

Gjenåpning av straffesak til gunst for siktede

av
forsvarsadvokat

Det fremgår av straffeloven § 389 at en straffesak kan gjenåpnes til ny prøving på visse vilkår som fremgår av bestemmelsene §§ 390-393. 390-392 gjelder gjenåpning til gunst for siktede (§ 393 gjelder til skade for siktede og vil ikke omtales her.)

  • Gjenåpning kan kreves når en dommer eller et lagrettemedlem som har deltatt i behandlingen av saken, etter loven var utelukket fra dommerstillingen eller ugild, og det er grunn til å anta at dette kan ha hatt betydning for avgjørelsen. (Gjenåpning kan likevel ikke kreves av en part som har eller kunne ha gjort feilen gjeldende under saken.)
  • når dommer, lagrettemedlem,​ protokollfører, tjenestemann i politi eller påtalemyndighet, aktor, forsvarer, sakkyndig eller rettstolk har gjort seg skyldig i straffbart forhold med hensyn til saken, eller et vitne har gitt uriktig forklaring i saken, eller et dokument som er brukt under saken er falsk eller forfalsket, og det ikke kan utelukkes at dette har innvirket på dommen til skade for siktede
  • når en internasjonal domstol eller FNs menneskerettskomité i sak mot Norge har funnet at avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel som Norge er bundet av, og ny behandling må antas å burde føre til en annen avgjørelse
  • når saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel som Norge er bundet av, hvis det er grunn til å anta at saksbehandlingsfeilen kan ha innvirket på avgjørelsens innhold, og gjenåpning er nødvendig for å bøte på den skade som feilen har medført.
  • når det opplyses en ny omstendighet eller skaffes frem et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse eller avvisning eller til anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge. I sak hvor det ikke er idømt frihetsstraff, overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62, tvungen omsorg etter straffeloven § 63 eller rettighetstap, kan det ikke påberopes nye opplysninger eller bevis som vedkommende burde gjort gjeldende på et tidligere tidspunkt.
  • Selv om vilkårene i §§ 390 eller 391 ikke er til stede, kan gjenåpning til gunst for siktede besluttes når Høyesterett har fraveket en lovtolking som den tidligere har lagt til grunn, og som dommen bygger på. Det samme gjelder når særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig, og tungtveiende hensyn tilsier at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på ny.

Fast forsvarer

av
faste forsvarere domstol

Hva er en fast forsvarer og hvordan fungerer fast-forsvarer-ordningen?

Alle tingretter (og lagmannsretter) har oppnevnte advokater som fungerer som faste forsvarere for disse domstolene. Det vil i praksis si at tingretten (av og til lagmannsretten) oppnevner den faste forsvareren som advokat for en tiltalt dersom denne ikke selv har noen ønsker om advokat. Også politiet pleier å forholde seg til fast-forsvarer-ordningen når en arrestert ønsker å snakke med en advokat.

Ordninger med faste forsvarere følger av straffeprosessloven § 101 og utdypes i Forskrift om faste forsvarere og bistandsadvokater.

En fast forsvarer oppnevnes for 6 år og pleier vanligvis å få forlenget perioden med ytterligere 6 år (se forskriftens § 2). Etter 12 år velges en annen advokat.

Øvre aldersgrense for en fast forsvarer er 70 år (forskriftens § 4) og det er en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 mnd (forskriftens § 3.)

Ønsker du hjelp i din straffesak? Ring oss på 751 75800 eller chat med oss her på nettsiden.

Hva skjer hvis jeg velger å ikke vedta et forelegg?

av

Forelegg er et tilbud fra påtalemyndigheten til å gjøre opp overtredelser av mindre alvorlige straffebud utenfor rettssystemet.
Reglene om forelegg er inntatt i straffeprosessloven kapittel 20. Forutsetningen er inntatt i straffeprosessloven § 255:

§ 255.Finner påtalemyndigheten​ at en sak bør avgjøres med bot,​inndragning​ eller rettighetstap, kan den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale. Reaksjoner som nevnt i § 2 nr. 3 kan også avgjøres ved forelegg og kan også ilegges sammen med reaksjoner som nevnt i første punktum.

Rettighetstap som avgjøres ved forelegg, kan bare gjelde for inntil 3 år og kan ikke gjelde tap av stilling, retten til å inneha stilling eller tap av retten til å utøve næringsvirksomhet, med unntak for binæring

Å gjøre opp saken ved forelegg er som nevnt et tilbud fra påtalemyndigheten og du står fritt til å velge om du vil vedta forelegget eller ikke. Påtalemyndigheten har ikke myndighet til å gi forelegg med bindende virkning.

Velger du å ikke vedta forelegget sendes saken normalt til retten for pådømmmelse. Forelegget brukes videre som tiltalebeslutning.

Du har normalt ikke krav på forsvarer når en sak fremmes på grunnlag av et ikke vedtatt forelegg. Ønsker du å bistås av forsvarer må du betale for dette selv.

Retten vil foreta en bevisvurdering og hvis det finner at påtalemyndighet har bevist utover en hver rimelig tvil at tiltalte er skyldig kan forelegget opprettholdes eller det kan gis en annen straffereaksjon.

Når kan noen pågripes?

av
regler om pågripelse

Kapittel 14 i straffeprosessloven innehar bestemmelser om når noen kan pågripes.

Straffeprosessloven § 171. 

Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når:

1)det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,
2)det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f eks ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige,
3)det antas påkrevd for å hindre at han på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder,
4)han selv begjærer det av grunner som finnes fyldestgjørende.

Det samme gjelder den som med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av straffeloven § 323.

Når det er reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 63, eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan pågripelse skje uansett om straff kan idømmes, såfremt vilkårene i første ledd for øvrig foreligger. Det samme gjelder når det er avsagt dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.

Straffeprosessloven § 172. 

Når noen mistenkes for

a)et lovbrudd som kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller forsøk på et slikt lovbrudd, eller
b)overtredelse av straffeloven § 272 eller § 274,

kan han pågripes såfremt det foreligger tilståelse eller andre forhold som i særlig grad styrker mistanken, selv om vilkårene i § 171 ikke er oppfylt. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er egnet til å støte allmennhetens rettsfølelse eller skape utrygghet dersom den mistenkte er på frifot.

Straffeprosessloven § 173. 

Den som treffes på fersk gjerning og ikke avstår fra den straffbare virksomhet, kan pågripes uten hensyn til størrelsen av straffen.

Det samme gjelder den mistenkte som ikke vites å ha fast bopel i riket, når det er grunn til å frykte for at han ved flukt til utlandet vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrding av straff eller andre forholdsregler.

Straffeprosessloven § 173 a. 

Den som med skjellig grunn mistenkes for vilkårsbrudd som nevnt i straffeloven §§ 39 annet ledd, 46 første ledd eller 52 første ledd bokstav a, jf. straffegjennomføringsloven § 44 annet ledd annet punktum, kan pågripes når:

a)det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,
b)det antas påkrevd for å hindre nye vilkårsbrudd, eller
c)han selv begjærer det av grunner som finnes fyllestgjørende.

Kan jeg velge den advokaten jeg selv vil ha?

av
kan jeg velge den advokaten jeg selv vil ha?

Det er et grunnleggende prinsipp i Norsk rett at man kan velge den advokaten man selv vil ha. Man er aldri tvunget til å benytte den advokaten som oppnevnes, uansett om det er politiet, tingrett eller forsikringsselskap som oppnevner advokaten. Du har alltid rett til å velge advokaten din selv på alle stadier av saken.

Det man skal være klar over at det i noen tilfeller kan være dyrere å velge en annen advokat. Dette gjelder spesielt når man velger en advokat som holder til et annet sted i landet og hvor bostedsforbehold ikke er opphevet. At bostedsforbehold ikke er opphevet betyr at retten ikke er villig til å betale for advokatens reiseutgifter.

Ønsker du å bytte til en av våre advokater ringer du bare til 751 75 800

Kan norske myndigheter straffeforfølge en handling i utlandet?

av

Ja, i noen tilfeller kan norske myndigheter straffeforfølge handlinger skjedd i utlandet. Dette er regulert i straffeloven § 5.

Straffeloven § 5. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i utlandet

Utenfor virkeområdet etter § 4 gjelder straffelovgivningen for handlinger foretatt

a)av en norsk statsborger,
b)av en person med bosted i Norge, eller
c)på vegne av et foretak registrert i Norge,

når handlingene:

1.er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt,
2.anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten,
3.anses som brudd på krigens folkerett,
4.anses som barneekteskap eller tvangsekteskap,
5.anses som kjønnslemlestelse,
6.er rettet mot den norske stat eller norsk statsmyndighet, eller rammes av §§ 120 a eller 127 jf. 120 a,
7.er foretatt utenfor området for noen stats høyhetsrett og kan straffes med fengsel,
8.anses som omsorgsunndragelse,
9.rammes av §§ 257, 291-296, 299-306 eller §§ 309-316,
10.anses som terror- eller terrorrelatert handling etter straffeloven kapittel 18, eller rammes av §§ 145 eller 146, eller
11.anses som oppfordring til en straffbar handling etter straffeloven § 183 eller innebærer fremsettelse av en hatefull ytring etter straffeloven § 185.

Første ledd gjelder tilsvarende for handlinger foretatt

a)av en person som etter handlingstidspunktet er blitt norsk statsborger eller har fått bosted i Norge,
b)av en person som er eller etter handlingen er blitt statsborger i eller bosatt i et annet nordisk land, og som oppholder seg i Norge, eller
c)på vegne av et utenlandsk foretak som etter handlingstidspunktet har overført sin samlede virksomhet til et foretak registrert i Norge.

Første ledd nr. 1, 2, 3, 6, 7, 8, 10 med unntak av § 145, og 11 gjelder tilsvarende for handlinger foretatt av andre personer enn dem som omfattes av første og annet ledd, når personen oppholder seg i Norge, og handlingen har en lengstestraff på fengsel i mer enn 1 år.

For handlinger som nevnt i første ledd nr. 2 gjelder annet og tredje ledd bare dersom handlingen etter folkeretten anses som folkemord, forbrytelse mot menneskeheten eller krigsforbrytelse.

Straffelovgivningen gjelder også for handlinger som er foretatt i utlandet av andre personer enn dem som omfattes av første til fjerde ledd, dersom handlingen har en lengstestraff på fengsel i 6 år eller mer og er rettet mot noen som er norsk statsborger eller er bosatt i Norge.

Ved strafforfølgning etter denne paragraf kan straffen ikke overstige høyeste lovbestemte straff for tilsvarende handling i det landet der den er foretatt.

Påtale etter denne paragraf reises bare når allmenne hensyn tilsier det.

Rettsgebyr ved anke over oppreisningserstatning

av

Det er ikke et rettsgebyr for fornærmede for å få prøvd sitt oppreisningserstatningskrav for tingretten når det er sammen med en straffesak. Dersom tiltalte frifinnes for erstatningskravet i tingretten så er det et rettsgebyr for å få behandlet erstatningssaken i lagmannsretten.

Oversikt over rettsgebyrene i lagmannsretten finner du her: Oversikt over rettsgebyr

Hvor lenge mister jeg førerkortet når jeg har kjørt for fort?

av

Ved noen fartsovertredelser som er mer graverende vil en av reaksjonene være tap av førerkort. Tapstiden er skjematisk og du finner oversikten i §2-2 i Tapsforskriften (førerettforskriften):

Tapsforskriften § 2-2. Fartsovertredelser

Ved fastsettelse av perioden for tap av førerett ved fartsovertredelser, skal nedenstående tabeller normalt legges til grunn. Tabellene forutsetter at målt hastighet er foretatt av kjøretøy på tørr vegbane i dagslys, på rett vegstrekning uten kryss eller fotgjengerfelt og uten at det foreligger omstendigheter som bør tillegges skjerpende vekt.

1.Fartsgrense 30 km/t:
Fart:Tap av førerett:
56–65…………………………………………….3–7 md.
65–70…………………………………………….7–9 md.
70–75…………………………………………….9–12 md.
75–80…………………………………………….12–18 md.
80–85…………………………………………….18–24 md.
85–90…………………………………………….24–30 md.
90–95…………………………………………….30–36 md.
Over 95…………………………………………….Over 36 md.
2.Fartsgrense 40 km/t:
Fart:Tap av førerett:
66 – 75…………………………………………….3 – 6 md.
75 – 80…………………………………………….6 – 8 md.
80 – 83…………………………………………….8 – 10 md.
83 – 87…………………………………………….10 – 13 md.
87 – 90…………………………………………….13 – 15 md.
90 – 93…………………………………………….15 – 18 md.
93 – 97…………………………………………….18 – 21 md.
97 – 100……………………………………………21 – 24 md.
100 – 105…………………………………………..24 – 28 md.
105 – 110…………………………………………..28 – 33 md.
Over 110……………………………………………Over 33 md.
3.Fartsgrense 50 km/t:
Fart:Tap av førerett:
76 – 82…………………………………………….3 – 6 md.
82 – 90…………………………………………….6 – 9 md.
90 – 95…………………………………………….9 – 12 md.
95 – 100……………………………………………12 – 15 md.
100 – 105…………………………………………..15 – 18 md.
105 – 110…………………………………………..18 – 21 md.
110 – 114…………………………………………..21 – 24 md.
114 – 118…………………………………………..24 – 27 md.
118 – 122…………………………………………..27 – 30 md.
122 – 126…………………………………………..30 – 33 md.
126 – 130…………………………………………..33 – 36 md.
Over 130……………………………………………Over 36 md.
4.Fartsgrense 60 km/t:
Fart:Tap av førerett:
86 – 95…………………………………………….3 – 6 md.
95 – 100……………………………………………6 – 8 md.
100 – 106…………………………………………..8 – 12 md.
106 – 112…………………………………………..12 – 16 md.
112 – 118…………………………………………..16 – 20 md.
118 – 124…………………………………………..20 – 24 md.
124 – 130…………………………………………..24 – 28 md.
130 – 136…………………………………………..28 – 32 md.
136 – 142…………………………………………..32 – 36 md.
Over 142……………………………………………Over 36 md.
5.Fartsgrense 70 km/t:
Fart:Tap av førerett:
106 – 110…………………………………………..3 – 6 md.
110 – 114…………………………………………..6 – 8 md.
114 – 118…………………………………………..8 – 10 md.
118 – 120…………………………………………..10 – 11 md.
120 – 123…………………………………………..11 – 13 md.
123 – 126…………………………………………..13 – 15 md.
126 – 129…………………………………………..15 – 17 md.
129 – 134…………………………………………..17 – 20 md.
134 – 140…………………………………………..20 – 24 md.
140 – 146…………………………………………..24 – 28 md.
146 – 152…………………………………………..28 – 32 md.
152 – 160…………………………………………..32 – 36 md.
Over 160……………………………………………Over 36 md.
6.Fartsgrense 80 km/t:
Fart:Tap av førerett:
116 – 120…………………………………………..3 – 5 md.
120 – 130…………………………………………..5 – 8 md.
130 – 140…………………………………………..8 – 13 md.
140 – 150…………………………………………..13 – 19 md.
150 – 160…………………………………………..19 – 25 md.
160 – 170…………………………………………..25 – 30 md.
170 – 180…………………………………………..30 – 36 md.
Over 180……………………………………………Over 36 md.
7.Fartsgrense 90 km/t motortrafikkvei
Fart:Tap av førerett:
126 – 135…………………………………………..3 – 6 md.
135 – 145…………………………………………..6 – 9 md.
145 – 151…………………………………………..9 – 12 md.
151 – 157…………………………………………..12 – 15 md.
157 – 163…………………………………………..15 – 18 md.
163 – 169…………………………………………..18 – 21 md.
169 – 175…………………………………………..21 – 24 md.
175 – 181…………………………………………..24 – 27 md.
181 – 187…………………………………………..27 – 30 md.
187 – 194…………………………………………..30 – 33 md.
194 – 200…………………………………………..33 – 36 md.
Over 200……………………………………………Over 36 md.
8.Fartsgrense 90 km/t motorvei
Fart:Tap av førerett:
131 – 135…………………………………………..3 – 5 md.
135 – 137…………………………………………..5 – 6 md.
137 – 139…………………………………………..6 – 7 md.
139 – 141…………………………………………..7 – 8 md.
141 – 145…………………………………………..8 – 9 md.
145 – 151…………………………………………..9 – 12 md.
151 – 157…………………………………………..12 – 15 md.
157 – 163…………………………………………..15 – 18 md.
163 – 169…………………………………………..18 – 21 md.
169 – 175…………………………………………..21 – 24 md.
175 – 181…………………………………………..24 – 27 md.
181 – 187…………………………………………..27 – 30 md.
187 – 194…………………………………………..30 – 33 md.
194 – 200…………………………………………..33 – 36 md.
Over 200……………………………………………Over 36 md.
9.Fartsgrense 100 km/t motorvei
Fart:Tap av førerett:
141 – 145…………………………………………..3 – 5 md.
145 – 147…………………………………………..5 – 6 md.
147 – 149…………………………………………..6 – 7 md.
149 – 151…………………………………………..7 – 8 md.
151 – 155…………………………………………..8 – 9 md.
155 – 161…………………………………………..9 – 12 md.
161 – 167…………………………………………..12 – 15 md.
167 – 173…………………………………………..15 – 18 md.
173 – 179…………………………………………..18 – 21 md.
179 – 185…………………………………………..21 – 24 md.
185 – 191…………………………………………..24 – 27 md.
191 – 197…………………………………………..27 – 30 md.
197 – 204…………………………………………..30 – 33 md.
204 – 210…………………………………………..33 – 36 md.
Over 210……………………………………………Over 36 md.
10.Fartsgrense 110 km/t:
Fart:Tap av førerett:
151–155…………………………………………….3–5 md.
155–157…………………………………………….5–6 md.
157–159…………………………………………….6–7 md.
159–161…………………………………………….7–8 md.
161–165…………………………………………….8–9 md.
165–171…………………………………………….9–12 md.
171–177…………………………………………….12–15 md.
177–183…………………………………………….15–18 md.
183–189…………………………………………….18–21 md.
189–195…………………………………………….21–24 md.
195–201…………………………………………….24–27 md.
201–207…………………………………………….27–30 md.
207–214…………………………………………….30–33 md.
214–220…………………………………………….33–36 md.
Over 220…………………………………………….Over 36 md.

Ved skjerpende omstendigheter, for eksempel dårlig sikt eller vanskelige kjøreforhold for øvrig, kan tap av førerett fastsettes for mindre hastighetsoverskridelser enn det som fremgår av ovenstående tabeller.

Har fartsovertredelsen skjedd i umiddelbar tilknytning til en ellers aktsom forbikjøring, vurderes forholdet noe mildere (fradrag med 20-30%). Dette gjelder ikke når fartsoverskridelsen har vært vesentlig høyere enn det som er påkrevet for å foreta en ellers aktsom forbikjøring, eller den motorvogn som ble forbikjørt holdt høyere hastighet enn tillatt

Straffesak når siktede er under 15 år

av

En straffesak i denne sammenheng legger jeg til grunn er når et barn under 15 år er under etterforskning for et straffbart forhold eller det straffbare forholdet skjedde før vedkommende fylte 15 år. Dette er spesielt ettersom den straffbare lavalderen er 15 år og vedkommende barn ikke vil kunne straffes for sine handlinger. 

Så hvorfor i det hele tatt etterforske saker mot barn som ikke kan straffes? 

  • Det vil i mange situasjoner være viktig for både siktede og fornærmede, men også andre nærstående, å få klarhet i hva som har skjedd. Ikke minst for å hjelpe de involverte.
  • Siktede kan komme i politiets register.
  • Barnevernet og andre som skal hjelpe har ofte ikke samme evne til å få frem faktum i en sak som f.eks politiet med bruk av kompetansen til Barnehusene. 
  • Fornærmede kan få voldsoffererstatning selv om siktede er under 15 år og ikke kan straffes. 

Gjennomføring av straff i sykehus

av

Hvis jeg blir syk mens jeg soner en straff i fengsel, settes soningen på pause mens jeg er på sykehus eller løper tiden?

  • Det følger av forskrift om straffegjennomføring § 3-6 at så lenge man ikke har påført seg selv skaden for å avbryte eller unndra seg fengselsstraff så løper soningstiden under opphold på sykehus. Det forutsetter at soningen er påbegynt når innleggelsen skjer

 

Forskrift om straffegjennomføring

§ 3-6. Gjennomføring av straff i sykehus

Domfelte som blir syk i løpet av straffegjennomføringen kan søkes innlagt i somatisk sykehus eller institusjon under det psykiske helsevernet dersom lege finner det nødvendig.

Dersom domfelte selv har påført seg eller simulert skaden eller sykdommen for å avbryte eller unndra seg opphold i fengsel, og det anses urimelig at straffetiden løper, regnes ikke sykehusoppholdet som straffegjennomføring.

Ring oss