Hva er en påtaleunnlatelse og hvilke vilkår er det for å gi påtaleunnlatelse?

Å unnlate påtale vil si at påtalemyndighetene (politi, statsadvokat, riksadvokat) velger ikke å reise sak på tross av at de anser straffeskyld bevist. Reglene om påtaleunnlatelse fremgår i straffeprosessloven §§ 69 til 71. Straffeprosessloven § 69.  Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten når helt særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale handlingen. Påtaleunnlatelse kan gis på vilkår av at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling. Prøvetiden er to år fra den dag det blir besluttet å unnlate påtale,…

Continue reading »

Hva menes med «betydelig skade» i strafferetten?

bestemmelser i straffeloven kan omtale både skade og betydelig skade, men når anses skaden betydelig? Dette har loven løst med en egen definisjon i straffelovens § 11. Straffeloven § 11. Betydelig skade på kropp og helse Med betydelig skade på kropp og helse menes tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig eller langvarig sykdom, eller alvorlig psykisk skade. Betydelig skade er det også når et foster dør eller skades som følge av en straffbar handling.

Continue reading »

Når kan samfunnsstraff idømmes?

Reglene om samfunnsstraff finner du i Straffeloven kapittel 8 og vilkårene finner du i straffeloven § 48. Straffeloven § 48. Vilkår for å idømme samfunnsstraff Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når a)det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år, b)hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og c)lovbryteren samtykker og har bosted i Norge, Danmark, Finland, Island eller Sverige. Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt…

Continue reading »

Når får en mistenkt stilling som siktet?

En antatt gjerningsperson sin stilling i straffeprosessen har flere stadier; mistenkt, siktet, tiltalt, domfelt, frifunnet osv. At en person ikke lengre er mistenkt, men siktet sier noe om hvilke tiltak politiet har gjort i saken mot vedkommende og det har mye å si for vedkommendes rettigheter. Når den mistenkte får stilling som siktet fremgår av straffeprosessloven § 82. Straffeprosessloven § 82. Den mistenkte får stilling som siktet når påtalemyndigheten har erklært ham for siktet eller når forfølging mot ham er innledet ved retten eller det…

Continue reading »

Gjenåpning av straffesak til gunst for siktede

Det fremgår av straffeloven § 389 at en straffesak kan gjenåpnes til ny prøving på visse vilkår som fremgår av bestemmelsene §§ 390-393. 390-392 gjelder gjenåpning til gunst for siktede (§ 393 gjelder til skade for siktede og vil ikke omtales her.) Gjenåpning kan kreves når en dommer eller et lagrettemedlem som har deltatt i behandlingen av saken, etter loven var utelukket fra dommerstillingen eller ugild, og det er grunn til å anta at dette kan ha hatt betydning for avgjørelsen. (Gjenåpning kan likevel ikke…

Continue reading »

Ungdomsstraff – brudd på vilkår

Det følger av straffeloven § 52 c at tingretten​ etter begjæring kan bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes​ når den domfelte har brutt bestemmelser gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven​ § 31, eller begått en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden. Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til ungdomsstraff som allerede er gjennomført, som vil si at det skal gis fratrekk ved fastsettelsen av straffen. Det er kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten som fremsetter begjæring, alt etter hva bruddet består i.

Continue reading »

Ungdomsstraff

For de mest alvorlige lovbrudd som ellers ville ført til  fengsel eller de strengeste samfunnsstraffene, kan ungdommer mellom 15-18 år idømmes ungdomsstraff. Konfliktrådet er ansvarlig for gjennomføringen av ungdomsstraff – etter at ungdommen er dømt i retten. Bestemmelsene finnes i straffeloven kapittel 8 a. For å ilegge ungsdommstraff må det foreligge samtykke, jf. straffeloven § 52 a. Retten skal i dommen fastsette både en gjennomføringstid og en subsidiær fengselsstraff. Du kan lese mer på konfliktrådets nettsider her.

Continue reading »

Fast forsvarer

Hva er en fast forsvarer og hvordan fungerer fast-forsvarer-ordningen? Alle tingretter (og lagmannsretter) har oppnevnte advokater som fungerer som faste forsvarere for disse domstolene. Det vil i praksis si at tingretten (av og til lagmannsretten) oppnevner den faste forsvareren som advokat for en tiltalt dersom denne ikke selv har noen ønsker om advokat. Også politiet pleier å forholde seg til fast-forsvarer-ordningen når en arrestert ønsker å snakke med en advokat. Ordninger med faste forsvarere følger av straffeprosessloven § 101 og utdypes i Forskrift om faste…

Continue reading »

Når kan noen pågripes?

Kapittel 14 i straffeprosessloven innehar bestemmelser om når noen kan pågripes. Straffeprosessloven § 171.  Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når: 1)det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler, 2)det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f eks ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige, 3)det antas…

Continue reading »

Kan norske myndigheter straffeforfølge en handling i utlandet?

Ja, i noen tilfeller kan norske myndigheter straffeforfølge handlinger skjedd i utlandet. Dette er regulert i straffeloven § 5. Straffeloven § 5. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i utlandet Utenfor virkeområdet etter § 4 gjelder straffelovgivningen for handlinger foretatt a)av en norsk statsborger, b)av en person med bosted i Norge, eller c)på vegne av et foretak registrert i Norge, når handlingene: 1.er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt, 2.anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten, 3.anses som brudd på krigens folkerett,…

Continue reading »