Hva er målet med politiets virksomhet?

politiinstruksen

Målet med politiets virksomhet er nedfelt i Alminnelig tjenesteinstruks for politiet (politiinstruksen) fra 1990 – § 2-1

§ 2-1.Målet med politiets virksomhet.

Målet med politiets virksomhet er å opprettholde den offentlige orden og sikkerhet, forfølge lovbrudd og utføre andre oppgaver fastsatt etter lov eller sedvane.

I ethvert tilfelle gjør politiet best nytte for seg hvis det på forhånd lykkes i å forebygge eller avverge lovbrudd eller ordensforstyrrelser.

Gjennom sin virksomhet skal politiet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme borgernes rettssikkerhet, trygghet og velferd forøvrig.

Samisk språk i rettsvesenet

Det følger av sameloven § 3-4 at for domstoler med embetskrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet, gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk:

1.Enhver har rett til å inngi prosesskriv med bilag, skriftlige bevis eller andre skriftlige henvendelser på samisk. Skal domstolen formidle henvendelsen til en motpart, sørger den for oversettelse til norsk. Oversettelse kan unnlates dersom motparten samtykker.
2.Enhver har rett til å henvende seg muntlig til domstolen på samisk dersom rettergangslovgivningen gir adgang til muntlig istedenfor skriftlig henvendelse. Har domstolen plikt til å nedtegne henvendelsen, kan den som fremmer henvendelsen, kreve at nedtegnelsen skjer på samisk. Et slikt krav bryter ingen frist. Nr. 1 andre og tredje punktum gjelder tilsvarende.
3.Enhver har rett til å tale samisk i rettsmøter. Skal noen som ikke kan samisk delta i forhandlingene, brukes en tolk som retten har oppnevnt eller godkjent.
4.Når en part begjærer det, kan rettens leder bestemme at forhandlingsspråket skal være samisk. Nr. 3 andre punktum gjelder tilsvarende.
5.Er forhandlingsspråket samisk, kan rettens leder bestemme at også rettsboken skal føres på samisk. Domstolen sørger for oversettelse til norsk.
6.Domstolen sørger for at rettsbøker som er skrevet på norsk, oversettes til samisk når en part krever det. Et slikt krav bryter ingen frist.

For politi og påtalemyndighet med tjenestekrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet, gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk:

1.Enhver har rett til å tale samisk i avhør på organets kontor.
2.Enhver har rett til å bruke samisk ved muntlig anmeldelse og rettsmiddelerklæring.

For kriminalomsorgens anstalter i Troms og Finnmark gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk:

1.§ 3-5 gjelder tilsvarende for innsatte.
2.Innsatte har rett til å bruke samisk overfor hverandre og overfor sine pårørende.
3.Innsatte har rett til å bruke samisk ved muntlig rettsmiddelerklæring til fengselsmyndigheten.

Nylig ble en sak som skulle gå for Hålogaland lagmannsrett utsatt fordi innkallingen hadde blitt sendt på norsk. Det var også øvrige mangler ved innkallelsen. Du kan lese avgjørelsen her.

Tapstid ved promillekjøring til sjøs

Høyesterett kom i enstemmig dom 25. juni 2020 – HR-2020-1331-A – til at når en fører av fritidsbåt straffes for brudd på småbåtloven § 33 om føring av båt med promille over 0,8 – som er promillegrensen til sjøs – så besluttes samtidig som den klare hovedregel tap av føreretten i minst ett år, jf. småbåtloven § 28 a første ledd første punktum.

Dommen er omtalt i Advokatbladet.

Sivile krav i straffesaker

Sivile krav i straffesaker

I offentlig sak kan påtalemyndigheten på begjæring fra fornærmede eller andre skadelidte fremme sivile rettskrav. Den som kravet tilkommer, må da gi nærmere opplysninger om grunnlaget for og størrelsen av kravet og om hvilke bevis han kan oppgi.

Dette gjelder såfremt rettskravet springer ut av samme handling som saken gjelder.

Dette er prosessøkonomisk slik at skadelidte slipper å fremme kravet i egen sak. Skadelidte sparer også den økonomiske belastningen med å engasjere egen advokat og i mange tilfeller vil det være raskere å få kravet pådømt i straffesaks form.

Dersom skadelidte har fått oppnevnt bistandsadvokat er det denne som fremmer kravet i forbindelse med straffesaken.

Bistandsadvokat

Bistandsadvokat

Du som fornærmet i en straffesak kan ha rett til å få dekket advokat på det offentliges regning, jf. straffeprosessloven § 107 a.

Dette gjelder for enkelte typer lovbrudd. Ved overtredelse av straffeloven §§ 168253257282284291294295296299302304312 og 314 vil du automatisk få oppnevnt en bistandsadvokat.

Man får også bistandsadvokat hvor det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på kropp eller helse.

Retten kan også oppnevne bistandsadvokat i andre tilfeller der sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for advokat.

Advokatfirmaet Wulff AS har lang erfaring med bistandsadvokatoppdrag. Vi har også fast verv som bistandsadvokat ved lokal tingrett. Ta kontakt for å få vurdert din sak.

15.000 i bot for å dra på hytta

bot for å dra på hytta

Riksadvokaten skriver i nye retningslinjer om straff for å dra på hytta hvis den ligger i en annen kommune:

For forelegg som utferdiges med hjemmel i forskriftene om karantene, isolasjon og forbud mot opphold på fritidseiendommer, jf. https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-03-15-294 og https://lovdata.no/pro/#document/LTI/forskrift/2020-03-15-295, fastsetter riksadvokaten at botens størrelse for brudd på karantenereglene normalt skal være kroner 20.000, subsidiært fengsel i 15 dager.

For personer som tar opphold på sine hytteeiendommer i annen kommune fastsettes boten normalt til kroner 15.000, subsidiært fengsel i 10 dager. Også her må straffeloven § 53 annet ledd iakttas.

Dersom det foreligger skjerpende omstendigheter må bøtenivået økes. Ved brudd på forbudet mot opphold på fritidseiendommer, vil det kunne oppstå vanskelige avgrensninger hvis det er flere til stede på fritidseiendommen eller hvis ektefeller er til stede sammen. Det bør likevel normalt være tilstrekkelig at forelegget utferdiges til én person i husstanden. Forbudet i § 5 retter seg mot den som “har” fritidseiendom. Dette omfatter den som eier fritidseiendommen, men må sannsynligvis forstås videre enn dette, slik at forbudet retter seg mot enhver som har tilgang til en fritidseiendom. For å unngå unødig tolkningstvil bør forelegg normalt rette seg mot en som helt eller delvis eier fritidseiendommen.

Ordensforstyrrelse

advokat strafferett

Hvilken ordensforstyrrelse er straffbar og hvor finner jeg bestemmelsen i straffeloven?

Straffeloven § 181. Ordensforstyrrelse

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer

a)den alminnelige fred og orden,
b)lovlig ferdsel,
c)omgivelsenes nattero, eller
d)omgivelsene på et sted hvor han uberettiget forblir tross pålegg om å fjerne seg.

På samme måte straffes den som i selvforskyldt rus forulemper eller volder fare for andre.

Hvor mange prikker på førerkortet fører til tap av førerkortet?

antall prikker mister førerkort

Tap av førerkort grunnet prikker er regulert i Forskrift om prikkbelastning § 4 .

§ 4. Tap av førerett

Den som registreres med åtte prikker eller mer i løpet av tre år skal tape føreretten for seks måneder. Treårsperioden regnes for hver enkelt overtredelse. Beregning av perioden skjer fra tidspunktet da den tidligere overtredelse var rettskraftig avgjort til gjerningstidspunktet for siste overtredelse det blir ilagt straff for.

Når føreren får tilbake føreretten etter at denne har vært tapt, skal prikkene som lå til grunn for eller ble tatt i betraktning ved rettighetstapet, slettes i registeret.

Hvor fort må jeg kjøre for å få en prikkbelastning på førerkortet?

Prikkbelastning på sertifikatet

Grunnlaget for prikkbelastning er beskrevet i Forskrift om prikkbelastning § 2.

§ 2. Grunnlaget for prikkbelastning

Følgende forhold som er avgjort ved rettskraftig dom, vedtatt forelegg eller vedtatt forenklet forelegg, og som ikke har medført tap av føreretten, fører til registrering av prikk, jf. § 3:

1.Overtredelse av fartsreglene når fartsgrensen på stedet er 60 km/t eller lavere og fartsoverskridelsen er på mer enn 10 km/t, jf. vegtrafikkloven § 5 og § 6, trafikkskilt 362 og 366.
2.Overtredelse av fartsreglene når fartsgrensen på stedet er 70 km/t eller høyere og fartsoverskridelsen er på mer enn 15 km/t, jf. vegtrafikkloven § 5 og § 6 og trafikkskilt 362 og 366.
3.Kjøring i strid med trafikklyssignal med fast eller blinkende lys med rød farge, jf. skiltforskriftene § 23 og § 24.
4.Ulovlig forbikjøring
a)like foran eller i vegkryss, eller der sikten er hindret ved bakketopp, kurve eller på annen måte, jf. trafikkreglene § 12 nr. 5 første og annet ledd
b)foran gangfelt, jf. trafikkreglene § 12 nr. 6
c)i strid med trafikkskilt 334 «Forbikjøringsforbud».
5.Overtredelse av vikepliktsregler
a)etter trafikkskilt 202 «Vikeplikt» og 204 «Stopp»
b)overfor trafikk fra høyre, jf. trafikkreglene § 7 nr. 2
c)overfor gående i gangfelt, jf. trafikkreglene § 9 nr. 2
d)ved utkjøring fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller lignende område, jf. trafikkreglene § 7 nr. 4
e)overfor gående eller syklende der det skal kjøres inn ved svinging, jf. trafikkreglene § 7 nr. 3.
6.Kjøring med motorvogn i sperreområde begrenset av heltrukken gul linje eller parallelle gule sperrelinjer, jf. skiltforskriftene § 22 trafikkskilt 1014, jf. § 21 nr. 4.
7.Kjøring med for liten avstand til forankjørende, jf. trafikkreglene § 5 nr. 3.
8.Kjøring med trimmet motorsykkel, herunder moped, jf. vegtrafikkloven § 13 femte ledd og § 23.
9.Unnlatt sikring av passasjerer under 15 år, jf. vegtrafikkloven § 23a og forskrift 21. september 1979 nr. 7 om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn § 3 annet ledd.
10.Overtredelse av bestemmelser gitt med hjemmel i vegtrafikkloven § 23b.
Ring oss