Gjenåpning av straffesak til gunst for siktede

Det fremgår av straffeloven § 389 at en straffesak kan gjenåpnes til ny prøving på visse vilkår som fremgår av bestemmelsene §§ 390-393. 390-392 gjelder gjenåpning til gunst for siktede (§ 393 gjelder til skade for siktede og vil ikke omtales her.) Gjenåpning kan kreves når en dommer eller et lagrettemedlem som har deltatt i behandlingen av saken, etter loven var utelukket fra dommerstillingen eller ugild, og det er grunn til å anta at dette kan ha hatt betydning for avgjørelsen. (Gjenåpning kan likevel ikke…

Continue reading »

Ungdomsstraff – brudd på vilkår

Det følger av straffeloven § 52 c at tingretten​ etter begjæring kan bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes​ når den domfelte har brutt bestemmelser gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven​ § 31, eller begått en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden. Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til ungdomsstraff som allerede er gjennomført, som vil si at det skal gis fratrekk ved fastsettelsen av straffen. Det er kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten som fremsetter begjæring, alt etter hva bruddet består i.

Continue reading »

Ungdomsstraff

For de mest alvorlige lovbrudd som ellers ville ført til  fengsel eller de strengeste samfunnsstraffene, kan ungdommer mellom 15-18 år idømmes ungdomsstraff. Konfliktrådet er ansvarlig for gjennomføringen av ungdomsstraff – etter at ungdommen er dømt i retten. Bestemmelsene finnes i straffeloven kapittel 8 a. For å ilegge ungsdommstraff må det foreligge samtykke, jf. straffeloven § 52 a. Retten skal i dommen fastsette både en gjennomføringstid og en subsidiær fengselsstraff. Du kan lese mer på konfliktrådets nettsider her.

Continue reading »

Fast forsvarer

Hva er en fast forsvarer og hvordan fungerer fast-forsvarer-ordningen? Alle tingretter (og lagmannsretter) har oppnevnte advokater som fungerer som faste forsvarere for disse domstolene. Det vil i praksis si at tingretten (av og til lagmannsretten) oppnevner den faste forsvareren som advokat for en tiltalt dersom denne ikke selv har noen ønsker om advokat. Også politiet pleier å forholde seg til fast-forsvarer-ordningen når en arrestert ønsker å snakke med en advokat. Ordninger med faste forsvarere følger av straffeprosessloven § 101 og utdypes i Forskrift om faste…

Continue reading »

Når kan noen pågripes?

Kapittel 14 i straffeprosessloven innehar bestemmelser om når noen kan pågripes. Straffeprosessloven § 171.  Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når: 1)det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler, 2)det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f eks ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige, 3)det antas…

Continue reading »

Kan norske myndigheter straffeforfølge en handling i utlandet?

Ja, i noen tilfeller kan norske myndigheter straffeforfølge handlinger skjedd i utlandet. Dette er regulert i straffeloven § 5. Straffeloven § 5. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i utlandet Utenfor virkeområdet etter § 4 gjelder straffelovgivningen for handlinger foretatt a)av en norsk statsborger, b)av en person med bosted i Norge, eller c)på vegne av et foretak registrert i Norge, når handlingene: 1.er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt, 2.anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten, 3.anses som brudd på krigens folkerett,…

Continue reading »

Selvtekt

Hva er selvtekt og hvor langt kan man gå ved å benytte selvtekt. Selvtekt er en handling som vanligvis er straffbar, men som ikke er straffbar dersom den innenfor lovens rammer gjøres for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand og det er urimelig å måtte vente på myndighetene. Du kan f.eks. i de fleste tilfeller gripe fatt i noen fysisk og hive dem ut av ditt hjem dersom de har tatt seg ut uten tillatelse. Det du derimot ikke kan gjøre er å gå bort…

Continue reading »

Rettsgebyr ved anke over oppreisningserstatning

Det er ikke et rettsgebyr for fornærmede for å få prøvd sitt oppreisningserstatningskrav for tingretten når det er sammen med en straffesak. Dersom tiltalte frifinnes for erstatningskravet i tingretten så er det et rettsgebyr for å få behandlet erstatningssaken i lagmannsretten. Oversikt over rettsgebyrene i lagmannsretten finner du her: Oversikt over rettsgebyr

Continue reading »

Fri rettshjelp når bare oppreisningserstatningskravet ankes

Dersom dom i tingretten frikjente tiltalte både for straff og erstatning kan fornærmede velge å anke erstatningssaken selv om påtalemyndigheten ikke anker straffesaken. Det følger av straffeprosessloven § 107 e at oppnevningen av bistandsadvokat opprettholdes også for lagmannsretten i slike saker. Straffeprosessloven § 107 e.Oppnevning som bistandsadvokat omfatter også fortsatt behandling av sivile krav etter tvistelovens regler, jf. § 434 syvende ledd, og særskilt anke over sivile krav etter tvistelovens regler, jf. § 435.

Continue reading »

Hvor lenge mister jeg førerkortet når jeg har kjørt for fort?

Ved noen fartsovertredelser som er mer graverende vil en av reaksjonene være tap av førerkort. Tapstiden er skjematisk og du finner oversikten i §2-2 i Tapsforskriften (førerettforskriften): Tapsforskriften § 2-2. Fartsovertredelser Ved fastsettelse av perioden for tap av førerett ved fartsovertredelser, skal nedenstående tabeller normalt legges til grunn. Tabellene forutsetter at målt hastighet er foretatt av kjøretøy på tørr vegbane i dagslys, på rett vegstrekning uten kryss eller fotgjengerfelt og uten at det foreligger omstendigheter som bør tillegges skjerpende vekt. 1.Fartsgrense 30 km/t:Fart:Tap av førerett:56–65…………………………………………….3–7…

Continue reading »