Kan en fellende dom ankes når domfelte er død?

Ja, hans ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og arvinger kan anke i domfeltes sted. Dette fremkommer av straffeprosessloven § 308. Straffeprosessloven § 308.  Er siktede død, kan hans ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og arvinger anke i hans sted.

Continue reading »

Når skal en dom fullbyrdes?

En dom skal fullbyrdes med en gang den er rettskraftig. Dette fremkommer av § 452, med det unntak at dersom annet er bestemt, så skal den ikke det. I praksis er det slik at det er domskontoret hos politiet som sender den rettskraftige dommen over til kriminalomsorgen som da innkaller til f.eks fengselssoning. Dessverre kan en oppleve at dommer som er rettskraftige blir liggende lenge på domskontoret hos politiet før de oversendes kriminalomsorgen. For den det gjelder kan dette føles som en soningskø, mens det…

Continue reading »

Når anses et tyveri for grovt?

Bestemmelsen om grovt tyveri er nedfelt i straffeloven § 322 og supplerer § 321 som omhandler grunnvilkårene for når man anser handlingen å være et tyveri. Som man kan se i bestemmelsen er det ikke bare verdien på det som blir stjålet som har betydning, men også om gjerningspersonen har gjort innbrudd har opptrådt profesjonelt eller om handlingen er særlig farlig eller samfunnsskadelig. Straffeloven § 322.Grovt tyveri Grovt tyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt skal…

Continue reading »

Bekreftelse på anmeldt forhold

Når et straffbart forhold er anmeldt til politiet vil det som regel til fornærmede eller fornærmedes advokat komme et brev med tittelen «Bekreftelse på anmeldt forhold.» I brevet vil det fremgå sakens referansenummer. Altså saksnummeret hos politiet. Dette er greit å ha når man skal be om dokumentene i saken. Videre vil det komme frem hva slags straffbart forhold det er kodet som. Altså en henvisning til straffeloven med kort beskrivelse. Videre vil det fremkomme hvilken politistasjon som etterforsker saken, hvem som er ansvarlig etterforsker,…

Continue reading »

Hvilke nære relasjoner omfattes av straffelovens bestemmelse om mishandling i nære relasjoner?

Mishandling i nære relasjoner eller «familievold» er en egen voldsbestemmelse i straffelovens kapittel 25 som regulerer voldslovbrudd. Bestemmelsen, straffeloven § 282, viser uttømmende til hvilke relasjoner som faller inn under vold i nære relasjoner; § 282.Mishandling i nære relasjoner Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandler a)sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, b)sin eller nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, c)sin slektning i rett oppstigende linje,…

Continue reading »

Hjemmel for betinget fengsel

Betinget fengsel eller fullbyrdingsutsettelse er hjemlet i straffeloven § 34. Straffeloven § 34. Fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel) I dom på fengselsstraff kan retten bestemme at fullbyrdingen helt eller delvis utsettes i en prøvetid. Utsettes fullbyrdingen av deler av straffen (dels betinget, dels ubetinget fengsel), kan den ubetingede delen ikke settes lavere enn 14 dager. Prøvetiden skal i alminnelighet være 2 år. Når vilkårene for straffskjerpelse ved gjentakelse er oppfylt, og i andre særlige tilfeller, kan det settes en lengre prøvetid, men ikke over 5 år. Prøvetiden…

Continue reading »

Hva er et heleri?

Heleri er definert i straffeloven § 332 hvor det fremgår at en har begått heleri dersom en «mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Likestilt med utbytte er en gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor det. « Det er altså heleri dersom man mottar en gjenstand man vet er stjålet. Dette gjelder selv om man bare har tenkt å oppbevare gjenstanden og ikke bruke den selv. Det er også heleri dersom man er den som omsetter de stjålne…

Continue reading »

Hvem er klageinstansen for vedtak fattet av Kontoret for Voldsoffererstatning?

Det følger av Lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven) § 13 , 2. ledd at det er Erstatningsnemnda for voldsofre som er klageinstansen for vedtak fattet av kontoret for voldsoffererstatning. Voldsoffererstatningsloven § 13. Avgjørelsesmyndighet Søknader om voldsoffererstatning avgjøres av Kontoret for voldsoffererstatning. Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans for vedtak fattet av Kontoret for voldsoffererstatning etter loven her. Nemnda har en leder og en varaleder og to medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av departementet for 4 år av gangen.…

Continue reading »

Minstestraff ved voldtekt

Er det en minimumsstraff eller minstestraff dersom noen blir dømt for voldtekt? Ja, det fremgår av straffeloven § 292 at minstestraffen er på 3 år i de tilfellene som er nevnt i bestemmelsen: § 292.Minstestraff for voldtekt til samleie mv. Straffen er fengsel fra 3 inntil 15 år dersom voldtekten som nevnt i § 291 omfattet: a)innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning, b)innføring av penis i fornærmedes munn, c)innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning, eller d)dersom lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt…

Continue reading »

Bestemmelsen i straffeloven om oppdiktet straffbar handling

Straffeloven § 225 bokstav b) inneholder bestemmelsen som vinter/vår 2019 var mye omdiskutert i media. Bestemmelsen dekker at noen gjør noe for å lage en mistanke om at en straffbar handling er begått uten at handlingen er begått. I Norge var dette en bestemmelse som var veldig i søkelyset grunnet daværende justisministers samboers handlinger, mens i USA pågikk også en mye omtalt sak hvor en skuespiller hadde påstått seg overfalt, men hvor det viste seg at han hadde betalt noen for å gjennomføre det planlagte…

Continue reading »