Gjennomføring av straff i andre land med dom avsagt i Norge

Hjemmelen for at Norge kan sende domfelte til soning i andre land enn Norge er Straffegjennomføringsloven § 1a Selv om en innsatt soner i et annet land har den innsatte samme rettigheter og plikter som en innsatt i Norske fengsel. Dette med de presiseringer som fremkommer av § 1a, 3. ledd. Tilbudet til den ansatte skal altså ikke være dårligere enn dersom den innsatte var i et norsk fengsel.   Straffegjennomføringsloven § 1 a. Straffegjennomføring i annen stat Etter beslutning av kriminalomsorgen kan domfelte som er dømt…

Continue reading »

Straffeutmåling – varetektsfradrag

Dersom den domfelte har sittet i varetekstfengsel før dommen avises, har han krav på å få dette fratrukket i straffen. Dette følger av straffeloven § 83. Det gis 1 dag fradrag for antallet påbegynte døgn frihetsberøvelsen har vart utover 4 timer regnet fra tidspunktet for pågripelsen. Dette betyr at selv om man løslates samme dag som pågripelsen skjer, så skal det gis 1 dag fradrag. Dersom man sitter pågrepet mer enn 4 timer, skal man ha 2 dager fradrag. Ved frihetsberøvelse i fullstendig isolasjon​ utover 4 timer skal det gis ytterligere…

Continue reading »

Foreldelse av straffbare forhold

En handling kan ikke straffes etter at den er foreldet. Foreldelsesfristen for de ulike lovbruddene varierer ut fra hva strafferammen er. Dette følger av straffeloven § 86, som sier: «Fristen for foreldelse av straffansvar er 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år 5 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 3 år 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år…

Continue reading »

Etterskuddsdom

Det følger av straffeloven § 79 at det skal fastsettes en felles straff dersom en person har begått flere lovbrudd ved flere handlinger. Bestemmelsen inneholder anvisninger for hvordan retten i slike tilfeller skal utmåle straffen. Det kan imidlertid skje at en sak kommer opp uten at alle lovbruddene blir med. I slike tilfeller skal den tidligere avsagte dommen hensynstas ved utmållingen av dommen i den nyeste saken. Dette kommer tiltalte til gode ved en reduksjon i straffen i den nyeste dommen. I slike tilfeller er…

Continue reading »

Fra mistenkt til siktet

Underveis i en etterforskingssak benyttes ulike begreper for å beskrive status i etterforskningen: Mistenkt Siktede Tiltalte Domfelte En kan få beskjed at man er «mistenkt» i en straffesak og videre at man er «siktet» i en straffesak, men når går man fra den ene til den andre og hva er forskjellen? En mistenkt er en person det pågår etterforskning mot uten at vedkommende har fått status som siktet. Det er imidlertid verdt å merke seg at status som mistenkt ikke oppstår uten videre fordi en…

Continue reading »

Hvilke krav er det til bruk av politiarrest?

I Forskrift om bruk av politiarrest kan man bl.a. lese at «De innsatte skal ha forsvarlig tilsyn og anbringes slik at de ikke kommer til skade eller utsettes for unødige lidelser, og slik at de ikke kan påføre andre skade. Den ansvarlige for arresten skal sørge for at det føres nøye tilsyn med de innsattes helsetilstand og at lege straks tilkalles ved behov. Den innsatte skal tilbys nødvendig mat og drikke.» «Innsatte som er syke eller påvirket av alkohol eller andre berusende midler, skal inspiseres hver…

Continue reading »

Kriminalomsorgen

Kriminalomsorgen er det organ som skal besørge gjennomføringen av den straff en domfelt er idømt etter straffeloven. Typisk fengselsstraff, men også lenkesoning mm. Lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) er lovverket som regulerer oppgavene til Kriminalomsorgen. I lovens formålsparagraf (§2) heter det; Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold. Det skal gis tilbud om gjenopprettende prosess under straffegjennomføringen.…

Continue reading »

Hva er forvaring?

Reglene om forvaring i straffeloven fremkommer i kapittel 7. I wikipedia er forvaring beskrevet slik: Forvaring er en av de såkalte strafferettslige særreaksjonene som ble innført i det norske rettssystemet i 2001. Lovbrytere som av en rett ansees for tilregnelige, kan bli dømt til forvaring dersom det er stor fare for at lovbryteren kan komme til å gjenta forbrytelsen eller regnes som en fare for samfunnet. Forvaring er i dag det eneste virkemidlet det norske rettsvesenet har til disposisjon for å idømme lovbrytere en reell livstidsdom eller en…

Continue reading »

Grunnvilkår for straffeansvar

I kapittel 3 i straffeloven er det opplistet hvilke vilkår som må være oppfylt for at en person skal kunne straffes. Det må være en lovhjemmel Medvirkning rammes av straffebud så lenge annet ikke er bestemt Forsøk er straffbart for forhold som kan medføre fengsel i 1 år eller mer. En ellers straffbar handling er lovlig når foretatt som nødrett eller i nødverge Enkelte former for selvtekt som ellers ville vært ulovlig kan være lovlig. Gjerningsmannen må ha vært tilregnelig på gjerningstidspunktet. Bare forsettelige og…

Continue reading »