Når kan et tyveri karakteriseres som naskeri?

Et tyveri vil i hovedsak karakteriseres og straffes som naskeri hvis det er av mer bagatellmessing karakter. Bestemmelsen om naskeri er inntatt i straffeloven § 323 og betegnes i den nye straffeloven som «mindre tyveri»: § 323.​Mindre tyveri Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det. Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett,​ straffes likevel ikke.…

Continue reading »

Erstatning ved henleggelse og frifinnelse

Den som har vært siktet i en straffesak som er blitt henlagt, og den som er blitt frifunnet i en rettskraftig dom, kan kreve oppreisningerstatning for den påkjenningen som etterforskningen har medført. I slike saker har man krav på fri rettshjelp for å skrive erstatningssøknaden. Etter straffeprosessloven § 446 andre ledd kan en slik søknad ikke avslås på grunn av at politiet tror vedkommende har utvist straffeskyld. Har man vært pågrepet eller varetektsfengslet i mer enn 4 timer har man krav på erstatning etter fastsatte…

Continue reading »

Hvem bestemmer av to militær med samme grad?

Selv om to personer i militæret har samme grad, så er den ene overordnet og den andre underordnet. Dersom de har samme grad så er den med «ældst Anciennetet» den som er overordnet. Dette følger av militær straffelov § 6, andre ledd.   Militær Straffelov § 6. Enhver, som er berettiget til at give en Befaling, der skal adlydes af en anden (den undergivne), er dennes foresatte. Enhver, som har høiere Grad end en anden (den underordnede), er dennes overordnede. Har begge samme Grad, er…

Continue reading »

Hva er den militære påtalemyndigheten?

Dersom den militære straffeloven brytes er det den militære påtalemyndigheten som avgjør påtale og forfølger saken rettslig. Den militære påtalemyndigheten rådgir også militære sjefer i disiplinærsaker. Den militære påtalemyndighet består av Generaladvokaten, Krigsadvokatene for Nord-Norge og Krigsadvokatene for Sør-Norge. I fredstid er embedet underlagt statsadvokatene påtalemessig. I krigstid har embedet samme påtalekompetanse som statsadvokatene og er direkte underlagt Riksadvokaten. Den militære påtalemyndighet er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

Continue reading »

Hva gjør riksadvokaten?

På nettsiden til riksadvokaten beskrives oppgavene slik: Riksadvokaten har den overordnede ledelse av påtalemyndigheten. Hovedmålet for Riksadvokatembetet er å bidra til redusert kriminalitet ved målrettet og effektiv straffesaksbehandling, samtidig som kravene til høy kvalitet og rettssikkerhet ivaretas. Riksadvokaten fastsetter årlig hvilke kriminalitetstyper påtalemyndigheten skal prioritere, og hvilke krav som skal stilles til behandlingen av straffesaker i politiet og hos statsadvokatene. Hos Wikipedia beskrives oppgavene slik: Riksadvokaten er et norsk statlig embede og det øverste leddet i påtalemyndigheten i Norge. Riksadvokaten tar ut tiltale i de mest alvorlige straffesakene, se straffeprosessloven § 65. Mindre alvorlige saker behandles…

Continue reading »

Samtykke til vold og andre krenkelser

14 Dersom den som har opplevd en kroppskrenkelse, grov kroppskrenkelse, kroppsskade eller grov korppsskade (strl § 274, første ledd) har samtykket til at dette er gjort mot seg så er vedkommende ikke fornærmet etter straffeloven og de aktuelle straffebud kommer ikke til anvendelse. Dersom drap eller kroppsskade som nevnt i § 274, andre ledd er påført så kommer straffebudene til anvendelse, men straffen kan bli mildere.   Straffeloven § 276.​ Samtykke fra den fornærmede Straff etter §§ 271, 272, 273 og 274 første ledd kommer ikke til anvendelse når den handlingen er rettet mot,…

Continue reading »

Når er et skadeverk grovt i straffelovens forstand?

  Om et skadeverk er grovt eller simpelt/ordinært kan bero på flere omstendigheter og har stor betydning for hvilken straff en kan forvente. Det kan være det objektivt lette å bevise slik som omfanget av skaden, men det kan også være det subjektivt vanskelige å bevise slik som om motivasjonen for skadeverket er fornærmedes hudfarge, seksuelle legning, religion osv. Skadeverk og grovt skadeverk er regulert i straffeloven §§ 351 og 352.   Straffeloven § 351.​ Skadeverk Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som skader, ødelegger,…

Continue reading »

Erstatning for fengsling etter henleggelse eller frifinnelse.

Hvis du fengsles eller pågripes i mer enn 4 timer og saken senere henlegges har du krav på erstatning etter straffeprosessloven § 447. Staten har som utgangspunkt objektivt ansvar, det vil si at det ikke er nødvendig å påvise at politiet har gjort noe feil.  Hvis du har nektet å forklare deg eller du har motvirket etterforskningen kan erstatningen settes ned. Du vil ha krav på 1500 for det førte påbegynte døgnet. Det samme gjelder for det andre påbegynte døgnet. Videre vil du ha krav…

Continue reading »

Overføring til et annet fengsel

En innsatt kan overføres til et annet fengsel uten selv å ha søkt når: a) det er sannsynlig at innsatte har begått eller vil begå en straffbar handling, b) det er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg gjennomføringen, c) dette er nødvendig for å hindre at innsatte, til tross for at adferdssamtale er gjennomført, fortsetter å påvirke miljøet i fengslet på en særlig negativ måte, d) overføring er nødvendig for å opprettholde ro, orden og sikkerhet i fengslet, e) bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold eller…

Continue reading »

Utlån av straffesaksdokumenter

Dokumentinnsyn i straffesaksdokumenter er regulert i Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) kapittel 16 og i straffeprosessloven § 242. Etter § 16-2 i påtaleinstruksen har forsvareren rett til kopi av saksdokumentene til sin klient. Det følger av § 16-3 at dokumentene leses opp for mistenkte eller han kan lese dem selv i politiets eller forsvarerens nærvær. Etter § 16-4 regulerer fornærmede eller etterlattes rett til kopi av sakens dokumenter, samt bistandsadvokatens rett til kopi av sin klients forklaring. I forarbeidene heter det Fornærmede har rett til å…

Continue reading »