Hvor mange prikker på førerkortet fører til tap av førerkortet?

Tap av førerkort grunnet prikker er regulert i Forskrift om prikkbelastning § 4 . § 4. Tap av førerett Den som registreres med åtte prikker eller mer i løpet av tre år skal tape føreretten for seks måneder. Treårsperioden regnes for hver enkelt overtredelse. Beregning av perioden skjer fra tidspunktet da den tidligere overtredelse var rettskraftig avgjort til gjerningstidspunktet for siste overtredelse det blir ilagt straff for. Når føreren får tilbake føreretten etter at denne har vært tapt, skal prikkene som lå til grunn for…

Continue reading »

Hvor fort må jeg kjøre for å få en prikkbelastning på førerkortet?

Grunnlaget for prikkbelastning er beskrevet i Forskrift om prikkbelastning § 2. § 2. Grunnlaget for prikkbelastning Følgende forhold som er avgjort ved rettskraftig dom, vedtatt forelegg eller vedtatt forenklet forelegg, og som ikke har medført tap av føreretten, fører til registrering av prikk, jf. § 3: 1.Overtredelse av fartsreglene når fartsgrensen på stedet er 60 km/t eller lavere og fartsoverskridelsen er på mer enn 10 km/t, jf. vegtrafikkloven § 5 og § 6, trafikkskilt 362 og 366. 2.Overtredelse av fartsreglene når fartsgrensen på stedet er…

Continue reading »

Vilkår for å idømme forvaring

Vilkårene for å idømme forvaring er nedfelt i straffeloven § 40 § 40.Vilkår for å idømme forvaring Når fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes når lovbryteren finnes skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå et voldslovbrudd, et seksuallovbrudd, en frihetsberøvelse, en ildspåsettelse eller et annet lovbrudd som krenket andres liv, helse eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene for fare og vilkårene i annet eller tredje ledd er oppfylt. Er siktede…

Continue reading »

Straffelovens anvendelse i tid

Straffeloven endrer seg over tid. Enkelte handlinger gjøres straffbar ettersom utviklingen teknologisk eller i samfunnet tilsies det, mens andre handlinger avkriminaliseres ettersom den politiske vinden snur. Spørsmålet blir hvilken versjon av straffeloven skal anvendes dersom den har endret seg etter handlingen, men før dom? Det følger av straffeloven § 3 at det er lovgivningen slik den var på handlingstidspunktet som gjelder, men at dersom lovendringen fører til et gunstigere resultat or den som er siktet så skal likevel lovgivningen slik den er på avgjørelsestidspunktet gjelde.…

Continue reading »

Sovevoldtekt

Straffeloven benytter ikke begrepet sovevoldtekt, men bestemmelsen som regulerer «sovevoldtekt» omfatter seksuelle handlinger med noen som ikke kan motsette seg handlingene fordi man sover, men da bestemmelsen omfatter også andre situasjoner hvor man ikke kan motsette seg handlingen (sterk beruselse mm) så benyttes ikke begrepet sovevoldtekt i lovteksten. Seksuallovbrudd er regulert i straffelovens kapittel 26 og i § 291 som er voldtektsbestemmelsen fremgår det av bokstav b hjemmel for at det er straffbart å ha seksuell omgang med noen som ikke kan motsette seg handlingen.…

Continue reading »

Kan en fellende dom ankes når domfelte er død?

Ja, hans ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og arvinger kan anke i domfeltes sted. Dette fremkommer av straffeprosessloven § 308. Straffeprosessloven § 308.  Er siktede død, kan hans ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og arvinger anke i hans sted.

Continue reading »

Når skal en dom fullbyrdes?

En dom skal fullbyrdes med en gang den er rettskraftig. Dette fremkommer av § 452, med det unntak at dersom annet er bestemt, så skal den ikke det. I praksis er det slik at det er domskontoret hos politiet som sender den rettskraftige dommen over til kriminalomsorgen som da innkaller til f.eks fengselssoning. Dessverre kan en oppleve at dommer som er rettskraftige blir liggende lenge på domskontoret hos politiet før de oversendes kriminalomsorgen. For den det gjelder kan dette føles som en soningskø, mens det…

Continue reading »

Når anses et tyveri for grovt?

Bestemmelsen om grovt tyveri er nedfelt i straffeloven § 322 og supplerer § 321 som omhandler grunnvilkårene for når man anser handlingen å være et tyveri. Som man kan se i bestemmelsen er det ikke bare verdien på det som blir stjålet som har betydning, men også om gjerningspersonen har gjort innbrudd har opptrådt profesjonelt eller om handlingen er særlig farlig eller samfunnsskadelig. Straffeloven § 322.Grovt tyveri Grovt tyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt skal…

Continue reading »

Bekreftelse på anmeldt forhold

Når et straffbart forhold er anmeldt til politiet vil det som regel til fornærmede eller fornærmedes advokat komme et brev med tittelen «Bekreftelse på anmeldt forhold.» I brevet vil det fremgå sakens referansenummer. Altså saksnummeret hos politiet. Dette er greit å ha når man skal be om dokumentene i saken. Videre vil det komme frem hva slags straffbart forhold det er kodet som. Altså en henvisning til straffeloven med kort beskrivelse. Videre vil det fremkomme hvilken politistasjon som etterforsker saken, hvem som er ansvarlig etterforsker,…

Continue reading »