Delt bosted, domstolen, loven og barnets beste.

Etter barneloven § 36 kan domstolen bestemme at foreldrene skal ha delt bosted hvis det foreligger «særlige grunner» for dette. Som utgangspunkt skal barna ha delt bosted hvis dette er deres beste etter barneloven § 48, men vilkåret om «særlige grunner» ble lagt til for at ikke delt bosted skulle bli brukt som en lettvint-løsning.

I forarbeidene er det lagt til grunn en rekke forutsetninger for at det skal være aktuelt for domstolen å idømme delt bosted.

  1. Foreldrene klarer å samarbeide
  2. Det er ikke høyt konfliktnivå
  3. Delt bosted forutsetter at barna er over 7 år.
  4. Bor nært nok hverandre til at de kan opprettholde kontakt med venner og fritidsaktiviteter fra begge hjem.
  5. Barnet må selv trives med en slik ordning.

Det er grunn til å stille spørsmål til hvor bastant forarbeidene synes å være på dette. Grensen på 7 år er begrunnet i manglende forskning på barn under 7 år med delt bosted. Det er siden lovendringen kommet noe ny forskning som åpner for tvil knyttet til begrunnelsen for en slik grense.