Den som tier, han samtykker?

Det er et ordtak som sier at den som tier, han samtykker. Har innholdet i dette ordtaket rettslig betydning i norsk rett? Vil den som tier rettslig samtykke til et tilbud? Dette er i stor grad et spørsmål om passivitet kan gi løftevirkning i avtaleforhold.

Utgangspunktet er at det ikke oppstår løftevirkninger av  ren passivitet. Det er imidlertid bestemmelser i avtaleloven som gir rom for at passivitet eller unnlatelse kan gi rettsvirkninger.

Disse finnes i avtaleloven § 4 annet ledd og § 6 annet ledd:

§ 4.Kommer akcepten for sent frem, ansees den for nyt tilbud.

Dette gjælder dog ikke, hvis avsenderen av akcepten gaar ut fra, at den er kommet frem i rette tid, og tilbyderen maa forstaa dette. I saa fald skal han, hvis han ikke vil godta akcepten, uten ugrundet ophold gi den anden part meddelelse​1 om det. Ellers ansees avtale for sluttet.

§ 6. Fremtræder svaret som akcept, men stemmer det ikke med tilbudet, ansees det for avslag i forening med nyt tilbud.

Dette gjælder dog ikke, hvis avsenderen av akcepten gaar ut fra, at den stemmer med tilbudet, og tilbyderen maa forstaa dette. I saa fald skal han, hvis han ikke vil godta akcepten, uten ugrundet ophold gi den anden part meddelelse​2 om det. Ellers ansees avtale for sluttet med det indhold, akcepten har.

Avtaleloven § 4 regulerer tilfeller der aksepten kommer for sent frem, mens § 6 regulerer tilfeller der aksepten ikke stemmer overens med tilbudet. Som det fremgår av første ledd til begge bestemmelsene skal aksepten som utgangspunkt anses som et nytt tilbud som første tilbydere skal vurdere og gi sin eventuelle aksept til. Konsekvensen er at tilbyderen ikke er rettslig bundet.

Likevel følger det av annet ledd i bestemmelsene at dette utgangspunktet ikke gjelder der tilbyderen «måtte forstå» at det var ment som aksept og ikke et nytt tilbud. Hvis han ikke godtar aksepten plikter han å informere den andre part om dette. Det foreligger således en reklamasjonsfrist for tilbyderen.

At tilbyderen «maa forstaa» at akseptanten trodde at aksepten ville komme tidsnok, innebærer at det ikke er nødvendig å føre bevis for at tilbyderen faktisk har skjønt dette, det holder at han burde ha skjønt det.

Reklamasjonen må skje «uten ugrunnet opphold». Dette er et mindre strengt krav enn «straks». Loyalitetshensyn tilsier at bør det gjøres så snart som mulig. Lojalitetshensyn er også bakgrunnen for denne unntaksregelen.

Skal passivitet, for eksempel en unnlatelse av å gi parten informasjon, kan være grunnlag for en forpliktelse må den følgelig ha forekommet i bestemte situasjoner som har gitt vedkommende oppfordring til å ta forbehold hvis han ikke vil bli forpliktet. Om så er tilfelle må avgjøres konkret.

Konklusjon er dermed at den som tier, han samtykker såfremt den aktuelle situasjonen tilsier det.