Kvikksølv og dets forbindelser er gjenstand for strenge reguleringer på grunn av deres potensielle helse- og miljøfarer. Vi vil her dykke dypere inn i disse reguleringene og utforske deres betydning for både individer og næringer.
Produksjon, import, eksport, omsetning og bruk av kvikksølv eller kvikksølvforbindelser, enten som rene stoffer eller i stoffblandinger, er forbudt. Dette inkluderer også stoffer og stoffblandinger som brukes til analyse- og forskningsformål. Dette utelukker ikke bare bruken av kvikksølv i en rekke produkter, men også i laboratoriearbeid, noe som understreker det alvorlige omfanget av reguleringene.
Reguleringene utvider også forbudet til faste bearbeidede produkter som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser, som også inkluderer produkter som brukes til analyse- og forskningsformål. Dette betyr at kvikksølv ikke kan være tilstede i noe produkt, uansett hvilken form det har blitt bearbeidet til.
Selv om disse forbudene er omfattende, er det noen unntak. For eksempel, kvikksølv som naturlig forekommer i kull, malm og malmkonsentrat, er ikke omfattet av forbudet. Emballasje, batterier, komponenter i kjøretøy og elektriske og elektroniske produkter og utstyr som omfattes av forskriftens kapittel 2a, er også unntatt. Andre unntak inkluderer stoff, stoffblandinger og faste bearbeidede produkter der innholdet av kvikksølv eller kvikksølvforbindelser er lavere enn 0,001 vektprosent, samt bruk av kvikksølv eller kvikksølvforbindelser i bestemte medisinske og analytiske applikasjoner.
Det er viktig å merke seg at reguleringene ikke omfatter bruksområder for kvikksølvforbindelser og kvikksølv som reguleres i REACH-forordningen vedlegg XVII poster 18, 18a og 62. Likevel gjelder forbudet for febertermometre og andre måleinstrumenter som er tatt i bruk før 3. april 2009.
Dette er en kort oversikt over reguleringene rundt kvikksølv og kvikksølvforbindelser. Denne informasjonen er essensiell for alle som håndterer disse stoffene, enten det er i næringslivet eller i et laboratorium.