Er den økonomiske fordelingen ved skilsmisse etter ekteskapsloven rettferdig?

Ekteskapsloven inneholder regler for hvordan verdiene skal fordeles ved ekteskapets slutt med mindre ektefellene har avtalt noe annet ved ektepakt.

Det er stor variasjon når det gjelder de økonomiske forholdene i ekteskap. I noen ekteskap har begge mye midler. I andre ekteskap har begge lite midler. Det er også mange ekteskap der den ene tjener mye bedre enn den andre. Noen har med seg mye midler inn i ekteskapet. Andre starter ekteskapet på bar bakke.

I og med at variasjonen er stor, er det vanskelig for lovgiver å lage regler som passer alle. Hovedreglene i ekteskapsloven er at alt som er skapt i ekteskapet skal deles likt, mens det som er skapt forut for ekteskapet kan man ta med seg ut av ekteskapet uten å måtte dele med den andre. Arv og gave trenger man heller ikke å dele. Dette følger av ekteskapsloven §§ 58 og 59

Det første, at det som skapes i ekteskapet skal likedeles, skyldes at ektefeller ofte innretter seg slik at det gagner fellesskapet mellom dem og ikke den enkeltes økonomisk stilling. Hvis kona for eksempel er hjemme med barna, er det rimelig at hun får halvparten av verdien som mannen skaper, ved at han er på jobb, noe han ikke kunne vært i samme grad uten konas innsats.

Det andre, at midler ektefellene hadde forut for ekteskapet kan skjevdeles, skyldes at det ikke er rimelig at ekteskapet i seg selv skal endre det økonomiske forholdet mellom partene. Regelen hindrer folk fra å gifte seg til den andres penger.

Disse reglene passer for mange, men ikke for alle. Hvis begge er enige i at de ønsker en annen fordeling kan de skrive ektepakt.

Kontakt oss her hvis du har spørsmål knyttet oppgjør etter ekteskap eller ektepakt.