Straffeloven kapittel 4 inneholder bestemmelser om foretaksstraff.
27.Straff for foretak
Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Det gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller oppfylt vilkåret om tilregnelighet, jf. § 20.
Med foretak menes selskap, samvirkeforetak,2 forening eller annen sammenslutning, enkeltpersonforetak, stiftelse,3 bo eller offentlig virksomhet.
Straffen er bot.4 Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, jf. § 56, og ilegges inndragning, jf. kapittel 13
Med foretak menes
- selskaper
- foreninger og andre sammenslutninger
- enkeltpersonforetak
- stiftelser
- boer
- offentlig virksomhet
Adgangen til å straffe foretak gjelder generelt for alle brudd på straffesanksjonerte atferdsnormer. Særlig praktisk er brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven og forurensningsloven og bestemmelser som regulerer finansmarkedene og finansinstitusjoners virksomhet.
Et foretak kan bare straffes dersom den som overtrer straffebudet handlet på vegne av foretaket. Det innebærer at både lovbryteren og handlingen må ha en viss tilknytning til foretaket. Området for hvilke handlinger foretaket er strafferettslig ansvarlig for, er noe snevrere enn området for foretakets erstatningsrettslige ansvar, men straffansvaret omfatter en større personkrets. Lovbryteren kan for eksempel være ansatt i foretaket eller arbeide som selvstendig oppdragstaker.
I § 28 er momenter som skal tillegges vekt ved vurderingen av om foretaksstraff skal ilegges, listet opp. De samme momentene skal vektlegges ved utmålingen av straffen. Oppregningen er ikke uttømmende.
§ 28.Momenter ved avgjørelsen om et foretak skal ilegges straff
Ved avgjørelsen om et foretak skal straffes etter § 27, og ved utmålingen av straffen, skal det blant annet tas hensyn til
a) straffens preventive virkning,
b) lovbruddets grovhet, og om noen som handler på vegne av foretaket, har utvist skyld,
c) om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget lovbruddet,
d) om lovbruddet er begått for å fremme foretakets interesser,
e) om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved lovbruddet,
f) foretakets økonomiske evne,
g) om andre reaksjoner som følge av lovbruddet blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne av det, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff, og
h) om overenskomst med fremmed stat forutsetter bruk av foretaksstraff
Eksempler på tilfeller der det ble idømt foretaksstraff:
Borgating lagmannsrett (LB-24663): Et enkeltpersonforetak ble ilagt foretaksstraff for ulovlig import av kniver, jf. våpenloven § 33 og § 6 a, jf. våpenforskriften § 53 og § 9. Det var tale om import av 18 kniver fra USA. Lagmannsretten kom til at 10 kniver ble rammet av forbudet. To kniver ble ansett for å være stiletter, seks kniver (spring assisted) ble ansett for å være springkniver. To beltespennekniver ble ansett for å være gjenstander uten aktverdig formål og som framsto som voldsprodukter. De resterende åtte knivene ble ikke vurdert å være uten aktverdig formål, og ble derfor ikke rammet av forbudet
Nord-møte tingrett (TNOMO-2017-61318): Et firma ble dømt til en bot stor kr 400 000 for brudd på kulturminneloven, etter å ha påført Tingvoll middelalderkirke ugjenopprettelige skader i forbindelse med restaureringsarbeider.
Utdrag fra dommen:
Kulturminneloven § 3 ble overtrådt av noen som har handlet på vegne av Kulturminnecompagniet AS. Retten finner at Kulturminnecompagniet AS skal illegges foretaksstraff, jfr straffeloven § 27. Retten viser til type og omfang av skade, utvist skyld og hensynet bak straffebestemmelsen. Selv om det er tale om et uaktsomt lovbrudd er de allmennpreventive hensynene fremtredende. Det er samlet sett tale om alvorlig svikt hos en profesjonell aktør
