Gangen i en klagesak

De fleste enkeltvedtak kan påklages. Klagen skal sendes til det forvaltningsorganet som fattet vedtaket. Det forvaltningsorganet som fattet det opprinnelige vedtaket kalles for underinstansen. Når et forvaltningsorgan har mottatt klage på et enkeltvedtak det har fattet, skal det underinstansbehandle klagen. Hovedregelen for underinstansbehandling av klager er forvaltningsloven § 33. Underinstansen kan oppheve eller endre vedtaket hvis den finner klagen begrunnet. I så fall skal klagen ikke sendes til klageinstansen. Klageinstansen skal heller ikke ha saken hvis underinstansen avviser klagen. En klage kan avvises hvis vilkårene for å klage ikke foreligger. Det kan for eksempel være at den som har sendt inn klagen ikke har klagerett. Hvis en klage avvises skal det fattes et avvisningsvedtak, og dette avvisningsvedtaket kan igjen påklages.

Hvis underinstansen ikke gir klager medhold, og ikke avviser saken, skal klagen sendes til klageinstansen. Forvaltningsloven § 34 bestemmer hovedreglene for klageinstansbehandling. Det er fire mulige utfall av klagesaksbehandling i klageinstansen. Det første er at klageinstansen kan, som underinstansen, avvise saken hvis vilkårene for å behandle saken ikke foreligger. Det andre klageinstansen kan gjøre er å stadfeste underinstansens vedtak. Hvis klageinstansen stadfester underinstansens vedtak innebærer det at klager ikke har fått medhold i sin klage. Hvis han da skal angripe vedtaket må han ta saken inn for domstolene. Det tredje klageinstansen kan gjøre er å endre underinstansens vedtak. Hvis klageinstansens endrer underinstansens vedtak vil det som oftest innebære at klager har fått medhold i sin klage. En endring kan innebære både helt og delvis medhold. Det fjerde mulige utfallet er at klageinstansen opphever underinstansens vedtak og sender det tilbake til underinstansen for ny behandling. Sistnevnte er praktisk i tilfeller der underinstansen ikke har utredet saken godt nok til at det er mulig å fatte endelig vedtak i saken.