Gjerdelovens hovedregel er at man har rett til å sette opp gjerde på grenselinjen, og kostnadene til dette dekkes selv.
Gjerdeloven § 7 hjemler imidlertid gjerdeplikt for naboen. Etter gjerdeloven § 8 skal utgiftene ved gjerdeplikt deles mellom naboene:
§ 7.Der grannegjerde er til nytte for eigedomane kvar for seg, kan granne krevje gjerdehald av granne, så framt det er klårt at samanlagt for båe eigedomane er nytta av gjerdehaldet større enn kostnaden.
Gjerde som er der frå før, må ikkje leggjast ned utan vedlikehaldskostnaden er større enn nytta for båe eigedomane under eitt.
Mot hyttetuft i utmark har utmarkeigaren ingen skyldnad til å halda gjerde
§ 8. Der det er gjerdehaldstvang etter § 7, ber kvar av grannane sin halvpart av gjerdehaldet. Fell det då urimeleg mykje av gjerdehaldsskyldnaden på ein av grannane etter den nytta han har av gjerdet, kan gjerdehaldsskyldnaden delast mellom dei av jordskifteretten.
Vil den eine grannen ha dyrare gjerde enn den andre har skyldnad til å vera med på, har han rett til det mot at han tek på seg meirkostnaden
Forutsetningen for gjerdeplikten er:
- Gjerde er til nytte for begge eiendommene hver for seg
- Den samlede fordelen for eiendommene er større enn kostnadene.
Utgangspunktet er at kostnadene deles likt, men § 8 åpner for en annen fordeling dersom det blir en urimelig belastning sett hen til fordelen med gjerdet.
Blir ikke naboene enige i gjerdeplikten eller utgiftene til dette kan det begjæres gjerdeskjønn. Det er Jordskifteretten som avgjør spørsmål om gjerdehold:
§ 14.Jordskifteretten avgjer spørsmål om gjerdehald i samband med sak for jordskifterett, eller som eiga sak. Jordskiftelova § 5-7 gjeld for behandlinga i jordskifteretten av saker etter lova her.
I spørsmål om gjerdehaldstvang og gjerdehaldsdeling kan ny avgjerd krevjast når minst 15 år er gått. Det same gjeld etter eigedomsdeling og etter andre særlege omskifte i dei tilhøva som låg til grunn for avgjerda
§ 15.Kjem jordskifteretten til at der er skyldnad til å halde gjerde, tek jordskifteretten turvande avgjerder om korleis gjerdet skal vera, og kva tid det seinast skal bli sett i lovleg stand. Slike avgjerder skal mest mogeleg retta seg etter det grannane sjølve ynskjer, og etter skikk og bruk på staden.
Er det jordbruks- eller skogbrukseigedom på ei av sidene, skal gjerdet vera minst 1,10 meter høgt og så sterkt og tett, at det fredar mot hest, naut og sau, så langt ikkje anna fylgjer av vedtekt etter § 18 b, eller avtale partane imellom. Der det er rein jordbruks- eller skogbrukseigedom på båe sider, er det ingen skyldnad til å halda gjerdet i stand utanom den tida på året då marka er tenleg til beiting (jfr. § 18 c)
§ 16.Kostnaden ved avgjerd om gjerdehald etter §§ 7 og 8 ber partane i høve til den nytta kvar av dei har av gjerde, såframt ikkje jordskifteretten finn grunn til ei anna deling. Om kostnaden elles gjeld det som er fastsett i tvisteloven kapittel 20
Ta kontakt med oss på telefon 751 75 800 eller via vårt kontaktskjema hvis du ønsker en vurdering av din sak.