Jordskifteretten er en særdomstol som behandler saker etter jordskifteloven.
Jordskifteretten kan behandle krav om
- Endring i eiendomsforhold og rettigheter
- Fastsetting av eiendomsforhold og rettigheter
- Fastsetting av grenser
- Ulike skjønn
Forhandlingene foregår i rettsmøter. Som regel blir det foretatt befaringer i marka. Avgjørelse tas først etter at alle berørte parter i saken har redegjort for sine synspunkter.
Retten består av en jordskiftedommer og to sakkyndige meddommere. Sammen med jordskiftedommeren avgjøre meddommerne hvilke løsninger som skal velges for arealbruken og avsier dom i eventuelle tvister. Alle avgjørelser tas av en samlet jordskifterett.
Meddommere til den enkelte sak blir plukket fra kommunens utvalg av jordskifte meddommere. I skjønnssaker skal det være egne skjønnsmedlemmer.
Skjønnsmedlemmene kan langt på vei karakteriseres som en type sakkyndige meddommere. De deltar både i tingretten, jordskifteretten og lagmannsretten i rettslige skjønn og overskjønn (skjønn i lagmannsretten). Slike skjønn er en form for rettergang hvor formålet som regel er å fastslå verdien av eller rettigheter i fast eiendom. Skjønn brukes mest i forbindelse med ekspropriasjon og når områder blir vernet etter lov om biologisk mangfold. Skjønnsmedlemmene skal alltid utgjøre flertallet målt mot antallet fagdommere. Skjønnsmedlemmer utnevnes av fylkeskommunen etter forslag fra kommunene. Det er ingen øvre aldersgrense for å utnevnes.
Jordskifteretten er første instans og lagmannsretten er ankeinstans.
Det er 34 jordskifteretter.
Kilde:
https://www.domstol.no/no/jordskifterettene/