Om saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker for domstolene og høring av barn

Veileder Q-15/2004 hvor temaet er «saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker for domstolene og høring av barn» er fortsatt den sist publiserte veilederen om gjennomføring av barnefordelingssaker for domstolene. I møte med flere tingretter kan det virke som at domstolene ikke har satt seg inn i veilederen utgitt av Barne- og familiedepartementet.

Av viktige føringer du finner i denne veilederen er:

Også når det gjelder domstolens egne ressurser vil det kunne være
nødvendig med en viss tilrettelegging. Den enkelte dommer bør ha
engasjement og interesse for sakstypen og behandle et tilstrekkelig
antall saker til å opparbeide seg erfaring og holde sine kunnskaper ved
like. I Ot. prp. side 76 andre spalte gis det enkelte antydninger om spesialisering,
og kanalisering av barnefordelingssaker til spesielt interesserte
dommere, noe som antas ikke å komme i strid med det såkalte
tilfeldighetsprinsippet. Avhengig av domstolens størrelse og sammensetningen
av dommerstaben, anbefales det at det etableres ordninger
for tildeling av saker og beredskap for innkomne saker av denne typen.

 

Om saken skal stanses formelt etter avtale eller bare stilles i bero, vil
bl.a. avhenge av prøveperiodens varighet. Varer prøveperioden mer
enn 6 måneder, vil avtalt stansing etter tvistemålsloven § 105 i utgangspunktet
kunne være aktuelt. Etter tvistemålsloven § 109 første ledd første
punktum, kan det ikke finne sted prosesshandlinger mens saken er
stanset, med unntak for prosesshandlinger som utspringer av selve
stansingen. Det er viktig at partene orienteres om dette, og at prøveperiodens
varighet styres av hva som er best for barnet og ikke tingrettenes
saksavviklingsstatistikk.

I møtene bør advokatinnlegget være kort og ikke prosederende. Advokaten må i det saksforberedende
møte være i stand til å fange opp de signaler som gis og
fortløpende vurdere forslag til tiltak. Dette avviker fra advokatens noe
mer stringente rolle i ordinære saksforberedende møter. Advokaten
bør vise distanse, men samtidig ivareta forholdet til sin klient slik at klientens
rasjonelle side representeres. Det er viktig at advokaten er åpen
for å erkjenne annet perspektiv på konflikten enn klientens og formidle
dette til egen klient. For at meklingen skal bli vellykket, må advokaten
bidra aktivt med forslag til løsning og rådgi retten ved valg av tiltak.
Advokaten må likevel ikke frata seg muligheten til å opprettholde sin
klients opprinnelige standpunkt og senere prosedere på dette.

 

Legg igjen en kommentar