Når politiet mottar en anmeldelse skal det som hovedregel foretas en etterforskning av saken:
§ 224 første ledd: Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige.
En etterforskning kan enten lede til at det foreligger bevis for at en person er skyldig eller den kan lede til at det ikke er bevis for at en person er skyldig. I sistnevnte tilfelle skal etterforskningen innstilles (henlegges). Det vil si at det ikke skal arbeides med den lengre. Det er ulike henleggelsesformer som benyttes:
- Anmeldelsen er åpenbar grunnløs
- Henleggelse fordi intet straffbart forhold anses bevist
- Henleggelse etter bevisets stilling
- Intet straffbart forhold.
En henleggelse er en beslutning av påtalemyndigheten om ikke å reise tiltale. Det vil si anmeldt forhold ikke møtes med en straffereaksjon. Denne beslutningen fra påtalemyndigheten kan påklages. Reglene om klage over påtalevedtak følger av straffeprosessloven § 59 a:
§ 59 a.Følgende vedtak av påtalemyndigheten kan med de begrensninger som følger av annet ledd, påklages til nærmeste overordnet påtalemyndighet:
1. henleggelse,
2. påtaleunnlatelse,
3. utferdigelse av forelegg,
4. utferdigelse av tiltalebeslutning,
5. – – –
6. beslutning etter § 427 annet ledd annet punktum om å nekte tatt med i straffesaken krav mot siktede fra den umiddelbart skadelidte. Riksadvokatens vedtak kan ikke påklages. Vedtak som nevnt i § 67 sjette ledd, kan påklages til riksadvokaten.
Klagerett etter første ledd har
1) den som vedtaket retter seg mot,
2) andre med rettslig klageinteresse,
3) et forvaltningsorgan dersom vedtaket direkte gjelder forvaltningsorganets saksområde. Fornærmede med bistandsadvokat kan også klage over siktelsens innhold når det er begjært pådømmelse etter § 248. Klageretten gjelder ikke for den som kan bringe vedtaket inn for retten. Siktede kan likevel påklage påtaleunnlatelse etter § 70. Siktede kan dessuten ikke påklage vedtak som innleder strafforfølgning for retten.
Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til klageren. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt vedkommende har fått eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Ved vedtak om å unnlate påtale eller om å frafalle en påbegynt forfølgning, skal klagefristen for andre enn den vedtaket retter seg mot, likevel senest løpe ut når det er gått tre måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet.
Den som vedtaket retter seg mot, skal underrettes om klager som innen klagefristens utløp er kommet fra noen som nevnt i annet ledd nr. 2 eller nr. 3. Gjelder klagen en beslutning om å unnlate påtale eller om å frafalle en påbegynt forfølgning mot en siktet, må melding om omgjøring være sendt siktede innen tre måneder etter at påtalemyndigheten mottok klagen.
Klageinstansens vedtak i klagesaken kan ikke påklages.
Det fremgår av andre ledd i bestemmelsen hvem som har klagerett over henleggelsen. Dette er er først og fremst den vedtaket retter seg mot, særlig siktede i saken. Det kan kanskje høres merkelig ut at siktede vil klage på en henleggelse, men en henleggelse på grunn av bevisets stilling kan oppleves svært belastende. Denne henleggelsesformen antyder at det er rimelig klart at det foreligger et straffbart forhold, men at det ikke kan føres tilstrekkelig bevis i saken.
I nr. 2 følger det at «andre med rettslig klageinteresse» kan påklage vedtaket. Rettslig klageinteresse vil fornærmede har. «Fornærmede» har ingen legaldefinisjon men det vanlige definisjonen er den som er blitt utsatt for en lovovertredelse, herunder innehaveren av den interesse som straffebudet tar sikte på å beskytte. For eksempel den som blir utsatt for en legemsbeskadigelse eller eieren av en stjålet gjenstand. Hvis du har anmeldt en sak uten å være hverken fornærmede eller skadelidt vil du ikke har klageinteresse.
Fristen for klage er tre uker fra da klager fikk underretning om vedtaket eller du ble gjort kjent med vedtaket dersom underretning ikke foreligger.
En klage kan medføre at overordnende påtalemyndighet foretar en omgjøring av vedtaket eller at den henlagte saken gjenåpnes. I begge tilfeller vil straffeforfølgelsen bli tatt opp igjen.
Straffeprosessloven §§ 74 og 75 annet ledd gir regler om adgangen til å ta opp på ny en innstilt straffeforfølgning. Begge bestemmelsene forutsetter at noen har vært siktet i saken. Hvis ingen har vært siktet i saken står påtalemyndigheten fritt til å ta opp saken igjen når som helst så lenge straffeansvar ikke er foreldet.
Dersom påtalemyndigheten beslutter å ikke bringe et straffbart forhold inn for retten utløser dette visse rettigheter på fornærmedes hånd ved at vedkommende kan innlede privat
straffesak, jf. straffeprosessloven § 402. Dette innebærer at fornærmede forfølger straffekravet for domstolen når påtalemyndigheten ikke kan eller vil gjøre det.
§ 402. Etter reglene i dette kapittel kan fornærmede ved privat straffesak forfølge:
1) straffbar handling som ikke påtales av det offentlige,
2) straffbar handling som ikke påtales av det offentlige med mindre det finnes påkrevd av allmenne hensyn,
3) andre straffbare handlinger såfremt påtalemyndigheten har nektet å etterkomme en begjæring om offentlig påtale eller har frafalt en påbegynt forfølging uten at dette har hjemmel i §§ 69 eller 70.
Trenger du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75 800