Tapstid ved promillekjøring til sjøs

Høyesterett kom i enstemmig dom 25. juni 2020 – HR-2020-1331-A – til at når en fører av fritidsbåt straffes for brudd på småbåtloven § 33 om føring av båt med promille over 0,8 – som er promillegrensen til sjøs – så besluttes samtidig som den klare hovedregel tap av føreretten i minst ett år, jf. småbåtloven § 28 a første ledd første punktum.

Dommen er omtalt i Advokatbladet.

Sivile krav i straffesaker

I offentlig sak kan påtalemyndigheten på begjæring fra fornærmede eller andre skadelidte fremme sivile rettskrav. Den som kravet tilkommer, må da gi nærmere opplysninger om grunnlaget for og størrelsen av kravet og om hvilke bevis han kan oppgi.

Dette gjelder såfremt rettskravet springer ut av samme handling som saken gjelder.

Dette er prosessøkonomisk slik at skadelidte slipper å fremme kravet i egen sak. Skadelidte sparer også den økonomiske belastningen med å engasjere egen advokat og i mange tilfeller vil det være raskere å få kravet pådømt i straffesaks form.

Dersom skadelidte har fått oppnevnt bistandsadvokat er det denne som fremmer kravet i forbindelse med straffesaken.

Bistandsadvokat

Du som fornærmet i en straffesak kan ha rett til å få dekket advokat på det offentliges regning, jf. straffeprosessloven § 107 a.

Dette gjelder for enkelte typer lovbrudd. Ved overtredelse av straffeloven §§ 168253257282284291294295296299302304312 og 314 vil du automatisk få oppnevnt en bistandsadvokat.

Man får også bistandsadvokat hvor det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på kropp eller helse.

Retten kan også oppnevne bistandsadvokat i andre tilfeller der sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for advokat.

Advokatfirmaet Wulff AS har lang erfaring med bistandsadvokatoppdrag. Vi har også fast verv som bistandsadvokat ved lokal tingrett. Ta kontakt for å få vurdert din sak.

Når bør man velge uskifte og når bør man velge arv?

Når en ektefelle dør, har gjenlevende rett til å sitte i uskifte med felles livsarvinger. Det samme har samboere, men uskifte er begrenset til felles bolig og innbo samt fritidsbolig og bil som har tjent til felles personlig bruk. En livsarving er barn, barnebarn, oldebarn etc. En ektefellen eller samboer kan istedet for å sitte i uskifte velge å motta arv. Det er ikke mulig å både motta arv og sitte i uskifte, men velger man uskifte vil man motta arv hvis man skifter senere mens man fortsatt lever. Arveretten for en ektefelle er på 1/4 av dødsboets nettoverdier eller 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Samboere har bare krav på 4 G.

Hvorvidt det er fornuftig å velge arv eller uskifte avhenger av flere forhold. Er den gjenlevende ung, vil det som regel være fornuftig å velge å motta arv. Grunnen til dette er at alt gjenlevende har av inntekt etter at uskifteboet tok til vil inngå i uskifteboet. Den som sitter i uskifte må videre skifte hvis han eller hun gifter seg eller har en samboer i mer enn to år. Skal man uansett skifte mens man lever, er det som regel lurt å gjøre dette så tidlig som mulig.

Hvis dødsboets formue var på 4 G eller mindre er det aldri fornuftig å velge usikifte. Grunnen til dette er at ektefellen i stedet kan velge å arve verdiene i boet og vil sitte igjen med like mye uten uskifteboets begrensninger.

Hvis avdøde hadde flere arvinger, og noen av disse var ikke gjenlevendes livsarvinger, vil det ofte være fornuftig å ta arv i stedet for å sitte i uskifte, hvis man ønsker å sikre egne arvinger.

Eksempel: A og B er gift. A har sønnene C og D i fra før av som ikke er B sønner. A og B har datteren E sammen. A dør. A og B har en samlet formue på kr. 4 millioner. De har bare likedelingsmidler jf. ekteskapsloven § 58. I dette tilfeller vil det være kr. 2 millioner i arv som skal fordeles. Velger B å ta arv, mottar hun 1/4 i arv det vil si kr. 500 000, mens hennes datter E mottar kr. 500 000, og C og D mottar kr. 500 000 hver. Velger B i stedet å sitte i uskifte kan hun sitte med kr. 666 667 i uskifte, mens sønnene C og D har krav på 666 667 kr hver i arv. B sitter i dette tilfellet igjen med kr. 166 667 mer ved å velge uskifte, men blir underlagt begrensingene som uskifte medfører, og hennes datter må vente til hun dø før hun mottar arv.

Uskifte

Hvem eier huset? Samboere og ektefeller

Et spørsmål som ofte oppstår i skiftesaker er hvem som eier partenes felles bolig. Er det den ene ektefelles om eier boligen alene, eller eier de den sammen?

Det er ikke slik som mange tror at det avgjørende er hvem som står som eier i grunnboken. Det er ikke noe i veien for at to parter kan eie en bolig sammen, selv om den bare står registrert på den ene. Det avgjørende er hva ektefellene eksplisitt eller implisitt har avtalt om eierskap. For ektefeller kompliseres dette ytterligere ved at gaver bare kan gis i ekteskaps form. En avtale om at halve huset gis i gave, uten at dette gjøres i ektepakt, vil derfor være ugyldig.

Tinglysningen danner imidlertid et utgangspunkt. Det skal svært mye til av bevis for at man skal anse at en av partene er eier alene hvis begge parter er tinglyst som eiere. En ektepakt med gave kan være et slikt bevis. Det skal ikke like mye til for å anse begge som eiere selv om bare den ene er tinglyst som eier, men tinglysningen danner også her et utgangspunkt.

Det sentrale vurderingstema er hvem som anskaffet eiendommen. Ble dette gjort sammen eller av en av ektefellene alene. Hvordan kjøpet ble finansiert er av stor betydning i denne sammenheng.

Det er derfor viktig hvem som er og har vært ansvarlig for boliggjelden. Hvis begge er ansvarlig for lånet og har vært det siden kjøpet, tilsier det at begge kan være eiere selv om bare den ene står tinglyst som eier.

Hvis det kan fastslås at den ene ektefellen anskaffet eiendommen alene, skal det mye til for at den andre skal anses som eier. Eiendomsretten må da enten være opparbeidet gjennom gave (som for ektefeller må gjøres i ektepakt), eller det må være et betydelig direkte eller indirekte bidrag til eiendommens verdi. Betydelig arbeid ved en stor utbygging eller restaurering, kan være et slikt bidrag. Videre kan arbeid i hjemmet og med felles barn som frigir tid til arbeid med boligen eller arbeid som gir inntekt som brukes på boligen være noe som kan føre til opparbeidelse. I tillegg til bidrag må boligen også ha vært et felles prosjekt.

advokater i mosjøen

Få vurdert ditt testament opp mot den nye arveloven

Har man skrevet testament og tror alt er i orden, bør man kontakte advokat i forbindelse med at den nye arveloven trer i kraft første januar 2021.

Den viktigste grunnen til dette er at disposisjoner som var gyldige etter den tidligere loven, nå kan være ugyldige. Dette gjelder særlig den tidligere regelen at man kunne testamentere bort alt som oversteg en million per barn (Lex Michelsen). Denne er nå endret til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp etter arveloven § 50

En annen grunn til å få testamentet gjennomgått er at det nå er ting som er mulig å fastsette i testament, som tidligere ikke var mulig. Eksempel på dette er adgangen til bestemme over eiendeler, selv om disse er omfattet av pliktdelsarven.

Arverettsadvokat

På hvilket grunnlag bygger retten sine avgjørelser?

Retten bygger sine avgjørelser på grunnlag av behandlingen saken får i rettsmøtet. Det vil si at det er en klar hovedregel om at retten skal bygge sin avgjørelse på det som fremføres muntlig i retten. Dersom det er særskilt bestemt kan retten også bygge på skriftlige redegjørelser. Muntlighetsprinsippet i sivile saker fremgår av tvisteloven § 11-1.

Hva bygger retten sine avgjørelser på

Tvisteloven § 11-1.Grunnlaget for rettens avgjørelser

(1) Avgjørelser etter hovedforhandling, ankeforhandling, sluttbehandling i småkravprosess og § 9-5 fjerde ledd treffes på grunnlag av behandlingen i rettsmøtet. Skriftlige redegjørelser inngår i avgjørelsesgrunnlaget bare i den utstrekning dette er bestemt i loven.
(2) Andre avgjørelser treffes på grunnlag av sakens dokumenter og behandlingen i rettsmøter.
(3) Retten kan ikke bygge avgjørelsen på et faktisk grunnlag partene ikke har hatt foranledning til å uttale seg om. Retten må i tilfelle gi partene veiledning etter § 11-5 og om nødvendig fortsette behandlingen etter § 9-17 annet ledd.

Ny arvelov nye muligheter

Arverettsadvokat

Den nye arveloven § 51 åpner for at testator kan bestemme over hvilke av arvingene som skal ha krav på de ulike eiendelene etter han, selv om arven er pliktdelsarv. Det samme var det ikke anledning til etter arveloven § 29 og § 30. Det er også mulighet til å bestemme at en arving skal få sin arv utlagt i kontanter.

Dette innebærer at en arvelater nå kan bestemme hvem som skal gis rett til å overta eiendelene etter han. Det som er tilgodesett i et slik testament må selvsagt betale ut de andre arvingene, og pliktdelen er fortsatt 1/3.

Har du spørsmål knyttet til den nye arveloven, ta kontakt med oss for gratis konsultasjon.

Skilsmisse der gjeld overstiger midlene

Kravet på midler fra den andre ektefellen i forbindelse med likedeling etter ekteskapsloven § 58 forutsetter at det netto er midler til likedeling. Det vil si at hvis gjeld overstiger eiendelene på den ene ektefellens rådighetsdel vil det ikke være midler til deling. Ektefellen kan da beholde sine eiendeler uten å betale den andre noe for dette. I slike tilfeller vil eierforholdene være av stor betydning.

Advokat på Helgeland

Regler om bruk av rettskapper m.v. ved domstolen

kappe i domstolen

Du har sikkert sett fra norske domstoler at advokater og dommere har på seg svarte kapper. Det er utarbeidet en forskrift om bruk av rettskapper med hjemmel i domstolloven § 142.

FOR-1995-06-23-577

Lurer du på hva kravet til selve kappen er? Det er regulert i § 6 i forskriften:

§ 6. Kappetyper

Rettskappen skal være av sort ullstoff med vide ermer og rekke til midt på leggen. Rundt halsen skal det være en brem som lages som en flatt liggende krave som fortsetter på kappens forside til dennes nederste kant. Det skal også være en brem nederst på ermene.

For dommere i Høyesterett skal bremmen være av rød fløyel. Dommere i lagmannsrett og tingrett samt Riksadvokaten skal ha brem i sort fløyel. Advokater og aktorer skal ha brem i sort silke.

Bremmen skal være mellom 14 og 15 cm bred bakerst i nakken og smalne til 13 cm foran. På kappens forside skal den smalne jevnt fra 13 cm øverst til 10 cm ved kappens nederste kant. Bremmen nederst på ermet skal være 9 cm bred.

Rettskappe for protokollførere skal ha en smal krave uten brem.