Betydningen av eierskap for verdifordelingen ved ekteskapets oppløsning

eierskap skilsmisse

Når et ekteskap tas slutt skal verdiene deles etter ekteskapslovens regler. Utgangspunktet for fordelingen etter disse reglene er at verdiene skal likedeles uavhengig av hvem som eier eiendelene.

Det oppstår likevel ofte situasjoner der eierskapet får betydning for verdifordeling.

For det første vil eierforholdene være avgjørende der ektefellene har avtalt fullt ut særeie. Der ektefellene har fullt ut særeie beholder ektefellene tingen og verdien av tingen de eier.

For det andre er eierskap av betydning for skjevdelingskrav. Det er ikke mulig å skjevdele midler på den andres rådighetsdel, så man kan ikke ha skjevdelingskrav i noe den andre ektefellen eier fullt ut.

For det tredje vil det ved fradrag for annen gjeld være av betydning hvor mye midler man har på sin rådighetsdel og dette får man ved eierskap til tingene.

Og for det fjerde vil det være av betydning der den ene ektefellen har mer passiva enn aktiva. I disse situasjonene vil ektefellen kunne overta eiendelen han og gjøre fullt ut fradrag for verdien slik at det ikke blir nødvendig å betale den andre ektefellen noe for eiendelen.

Ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte

Ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte

Departementet foreslår en ny lov som skal erstatte lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven) og forskrift 23. januar 1981 nr. 8983 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling (voldsoffererstatningsforskriften).

Bakgrunnen for dette er at reglene om voldsoffererstatning oppleves som vanskelig tilgjengelige. I høringsnotatets punkt 1.3 heter: «Departementet mener det er viktig å ha et regelverk som er enkelt og tydelig slik at de voldsutsatte lett kan sette seg inn i hvilke rettigheter de har. Et enkelt regelverk er også nødvendig for å få en effektiv saksbehandling slik at de voldsutsatte raskt kan få utbetalt erstatningen fra staten. Det er dessuten viktig for at avgjørelsene skal få høy kvalitet og for at staten skal bruke minst mulig ressurser på saksbehandlingen.»

Du kan lese høringsnotatet i sin helhet; her.

Midlertidig lov om tilpasninger i regelverket for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19

Midlertidig lov om tilpasninger i regelverket for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19

Den 26.05.2020 ble det vedtatt en midlertidig lov for å avhjelpe konsekvensene av covid-19, herunder for å lettere kunne overholde smittevernreglene og samtidig ha en forsvarlig saksbehandling.

Loven gav blant annet mulighet til å beslutte fjernmøter og fjernavhør av vitner, og til en mer omfattende bruk av skriftlig behandling.

Loven skulle oppheves 22.10.2020. I lys av smittesituasjonen og utsiktene til å sikre immunitet i befolkningen, mener departementet det er nødvendig å forlenge loven og har foreslått en forlenging på 6 måneder.

Du kan lese høringsnotatet her.

Hva er oppfriskning?

Hva er oppfriskning?

Begrepet oppfriskning er brukt flere steder i tvisteloven og i kapittel 16 er det flere bestemmelser som gir informasjon om hva oppfriskning er og hvordan det brukes. Kanskje vil § 16-12 best forklare hva oppfriskning er. Her fremgår det at  «Oppfriskning skal gis en part som hadde gyldig fravær etter annet ledd og ikke kan bebreides for å ha unnlatt å søke fristen forlenget eller rettsmøtet omberammet i tide.» Altså er dette et middel mot uteblivelsesdom. Som regel fordi at man ikke sendte tilsvar i tide eller ved at man ikke møtte i rettsmøte.

§ 16-11.Rettsmidler mot avgjørelser etter § 16-9 og § 16-10
(1) En avvisningskjennelse eller fraværsdom kan angripes ved begjæring om oppfriskning.
(2) Har retten samtidig forkastet en begjæring om oppfriskning, kan avgjørelsen i stedet ankes med påstand om oppfriskning etter § 16-12. Anken behandles etter reglene for anke over kjennelser.
(3) Sakskostnadsavgjørelsen kan ankes særskilt etter § 20-9 tredje ledd.
§ 16-12.Vilkårene for oppfriskning
(1) Oppfriskning skal gis en part som hadde gyldig fravær etter annet ledd og ikke kan bebreides for å ha unnlatt å søke fristen forlenget eller rettsmøtet omberammet i tide. Er saken avgjort etter § 16-9 eller § 16-10, skal oppfriskning dessuten gis når avgjørelsen er avsagt med urette.
(2) Det er gyldig fristoversitting når hindringer utenfor partens kontroll gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å foreta prosesshandlingen i tide. Om gyldig møtefravær gjelder § 13-4.
(3) I andre tilfeller kan oppfriskning gis om det ville være urimelig å nekte parten videre behandling av saken på grunn av forsømmelsen. Ved avgjørelsen legges særlig vekt på forsømmelsens karakter, partens interesse i å foreta prosesshandlingen og hensynet til motparten.
§ 16-13.Fristen for å begjære oppfriskning
(1) Oppfriskning kan begjæres før retten har avsagt kjennelse om avvisning etter § 16-9 eller fraværsdom etter § 16-10, eller som rettsmiddel mot avgjørelsen etter § 16-11.
(2) Fristen for å begjære oppfriskning er én måned.
(3) Foreligger ikke avgjørelse etter § 16-9 eller § 16-10, løper fristen fra forsømmelsen.
(4) Er saken avgjort etter § 16-9 eller § 16-10, løper fristen fra avgjørelsen er forkynt. Blir denne fristen oversittet, kan det gis oppfriskning for det etter reglene i dette kapittel.

🔗

§ 16-14.Behandlingen av begjæring om oppfriskning
(1) Begjæring om oppfriskning avgjøres av den domstol saken vil høre under om begjæringen tas til følge. Begjæringen må grunngis, og behandles for øvrig etter reglene for anke over kjennelser så langt disse passer. Samtidig må den forsømte prosesshandlingen foretas hvis dette er mulig.
(2) En kjennelse som tillater oppfriskning, kan bare ankes på grunn av feil ved lovanvendelsen eller saksbehandlingen.

Vandelskrav ved advokatvirksomhet

Vandelskrav ved advokatvirksomhet

For å være eier eller inneha verv som styremedlem eller varamedlem i et
advokatforetak stilles det krav om at vedkommende må utøve en «vesentlig del av sin yrkesaktivitet i selskapet», jf. domstolloven § 231 andre ledd første punktum. Bestemmelsen stiller ikke krav om at vedkommende må være advokat, og andre enn advokater har derfor også anledning til å være eier eller inneha verv som styremedlem eller varamedlem i et advokatforetak.


Advokater skal til enhver tid tilfredsstille kravene til å utøve advokatvirksomhet, uansett hvilken rolle de måtte ha. Gjennom reglene om vilkår for advokatbevilling vil advokater som er eier eller innehar annen rolle i ledelsen være underlagt krav om hederlig vandel, i tillegg til at det stilles krav om at vedkommende ikke må anses uskikket, uverdig eller mangle nødvendig tillit, jf. domstolloven § 220 fjerde ledd, jf. § 230. Det følger av domstolloven § 220 fjerde ledd første punktum at krav om hederlig vandel skal dokumenteres ved fremleggelse av ordinær
politiattest. For eiere, styremedlemmer, daglig leder og andre i ledelsen uten advokatbevilling, stilles det ingen slike krav.

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring et forslag om innføring av krav som skal sikre at eiere og personer i ledelsen i advokatforetak uten advokatbevilling har hederlig vandel og ikke må anses uskikket. NOU 2015:3 Advokaten i samfunnet er til behandling i departementet og forslaget til ny lovbestemmelse som nå sendes på høring vil bli tatt inn i arbeidet med ny advokatlov.

Du kan følge saken på departementets nettside.

Hvem har vært sorenskrivere i Alstahaug tingrett?

sorenskrivere i alstahaug tingrett
  • 1919-1927 Hermann N. Olsen
  • 1927-1945 Bernt S. Tungodden
  • 1945-1947 konstituerte sorenskrivere
  • 1947-1952 Petter A. K. Wildhagen
  • 1952-1954 konstituerte sorenskrivere
  • 1954-1966 Magne K. Steinholt
  • 1966-1970 Mauritz-Arne Talseth
  • 1970-1977 Arnulf E. Leiros
  • 1977-1981 Trygve Solberg
  • 1981-1987 Rolf Nielsen
  • 1987-2005 Svein Staurem
  • 2005-2008 Bjørn Runar Haaland (kst. 2005-2007) 
  • 2009-2010 Arve Martin Bjørnvik 
  • 2010-2012 Geir Indal (kst.) 
  • 2012- Ivar Kåre Iversen 

Hvordan beregne krav ved skilsmisse – Fradrag for gjeld

Utgangspunktet ved skilsmisse er likedeling av verdiene. Det er imidlertid flere forhold som kan gi skjevdeling. Den praktisk viktigste skjevdelingsregelen er midler ektefellen brakte med seg inn i ekteskapet eller har fått i arv eller gave jf. ekteskapsloven § 59. Dette innebærer ved kortvarige ekteskap er skjevdeling den praktiske hovedregelen.

Hvordan beregne krav ved skilsmisse - Fradrag for gjeld

Det er nettomidlene som skal deles. Dette innebærer at det må gjøres fradrag for gjeld. For at dette skal blir riktig må midlene til ektefellene holdes adskilt i oppsettet.

Tabellen nedenfor viser et ekteskap der ektefellene ikke har skjevdelingsmidler. Ektefellene kan da gjøre fullt ut fradrag for gjeld før fordeling etter ekteskaploven § 58 andre ledd. De eier halve huset hver som selges til kr. 4 000 000. Gjelden på boligen var kr. 3 000 000. Vi forutsetter her at partene ellers beholder det de selv eier

GjenstandMannenKvinnen
1/2 hus2 000 0002 000 000
Bil100 000
Hytte500 000
Huslån1 500 0001 500 000
Billån80 000
Forbrukslån300 000
Studielån300 000
Innbo50 00050 000
Netto1 050 000– 30 000

Ved salg av bolig vil megler gjøre opp boliggjelden som er sikret med pant i boligen. Ektefellen får da utbetalt kr. 500 000 hver fra megler etter salget. Kvinnen kan etter dette fremme et likedelingskrav mot mannen. Han sitter igjen med netto verdier til kr 1 050 000 som hun har krav på halvparten av. Hun kan derfor kreve at han betaler henne kr. 525 000.

Hun sitter igjen med netto gjeld på kr. 30 000 på sin rådighetsdel. Hun kan ikke kreve at mannen dekker gjelden hennes. Mannen kan ikke gjøre et likedelingskrav mot kvinnen da hun er netto i minus.

I neste tabell har jeg lagt til en sekundærbolig verd kr. 1 000 000 som mannen hadde med seg inn i ekteskapet på mannens side og kr. 570 000 i arv på kvinnens side. Oppgjøret blir da straks mer komplisert.

GjenstandMannenKvinnen
1/2 hus2 000 0002 000 000
Bil100 000
Hytte500 000
Sekundærbolig1 000 000
Kontanter fra arv570 000
Huslån1 500 0001 500 000
Billån80 000
Forbrukslån300 000
Studielån300 000
Innbo50 00050 000

For mannen blir regnestykket ikke så forskjellig fra sist. Han har netto kr 1 050 000 i likedelingsmidler og kr. 1 000 000 han kan skjevdele.

Når partene har skjevdelingsmidler kan det for annen gjeld bare gjøres forholdsmessig fradrag jf. ekteskapsloven § 58 tredje ledd. I dette tilfellet er «annen gjeld» forbrukslånet og studiegjelden.

Kvinnens likedelingsmidler består av huset innbo og bilen, og hun kan gjøre fullt ut fradrag for billånet og boliglånet jf ekteskapsloven § 58 tredje ledd. Det innebærer at hun har netto kr 570 000 i likedelingsmidler før fradrag for annen gjeld. Hun har også kr 570 000 i skjevdelingsmidler fra hytta. For annen gjeld skal det gjøres et forholdsmessig fradrag, og i og med at netto likedelingsmidler og netto skjevdelingsmidler er like mye kan hun kreve fradrag for halvparten av annen gjeld i likedelingsmidlene. Det er totalt kr 600 000 annen gjeld og fradraget blir da på kr 300 000. Til likedeling fra kvinnen går da 270 000.

Vi ser da at kvinnen kan gjøre et like stort krav mot mannen som i det første eksemplet, mens mannen her kan gjøre et krav på kr 135 000 fra kvinnen. Konsekvensene for likedeling ved at vi la til hytta som skjevdelingsmiddel hos kvinnen er at hun bare kan kreve netto kr 390 000 fra mannen istedet for kr 525 000 som i det første eksemplet.

Ønsker du hjelp til ditt skifte? Bruk dette kontaktskjemaet

Oppreisning

I henhold til skadeserstatningsloven § 3-5 kan det gis erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art.

Dette gjelder den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt skade på person, eller som har krenket eller utvist mislig atferd som nevnt i skadeserstatningsloven § 3-3,

Retten kan pålegge tiltalte å betale den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art.

For enkelte typer lovbrudd har man gjennom rettspraksis klarlagt standardiserte erstatningssummer. Det er imidlertid viktig å vite at disse er veiledende, og at forholdene i den enkelte sak vil kunne påvirke erstatningens størrelse.

Tapstid ved promillekjøring til sjøs

Høyesterett kom i enstemmig dom 25. juni 2020 – HR-2020-1331-A – til at når en fører av fritidsbåt straffes for brudd på småbåtloven § 33 om føring av båt med promille over 0,8 – som er promillegrensen til sjøs – så besluttes samtidig som den klare hovedregel tap av føreretten i minst ett år, jf. småbåtloven § 28 a første ledd første punktum.

Dommen er omtalt i Advokatbladet.