Chat with us, powered by LiveChat

Hva er en påtaleunnlatelse og hvilke vilkår er det for å gi påtaleunnlatelse?

påtaleunnlatelse i loven

Å unnlate påtale vil si at påtalemyndighetene (politi, statsadvokat, riksadvokat) velger ikke å reise sak på tross av at de anser straffeskyld bevist.

Reglene om påtaleunnlatelse fremgår i straffeprosessloven §§ 69 til 71.

Straffeprosessloven § 69. 

Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten når helt særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale handlingen.

Påtaleunnlatelse kan gis på vilkår av at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling. Prøvetiden er to år fra den dag det blir besluttet å unnlate påtale, men ikke lenger enn foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak for handlingen. For siktede som var under 18 år på handlingstidspunktet, kan prøvetiden settes til 6, 12, 18 eller 24 måneder.

Påtaleunnlatelse kan også gis på vilkår som nevnt i straffeloven §§ 35, 36 og 37 bokstavene a til j. Gir siktedes forhold grunn til det, kan påtalemyndigheten i prøvetiden oppheve eller endre fastsatte vilkår og sette nye vilkår. Den siktede skal så vidt mulig få uttale seg om vilkårene før de fastsettes.

Straffeprosessloven § 70.

Påtale kan unnlates når reglene for straffutmålingen ved sammenstøt av flere lovbrudd medfører at ingen eller bare en ubetydelig straff ville komme til anvendelse.

Påtale kan også unnlates når det er ilagt militær refselse for forholdet.

Straffeprosessloven § 71.

Dersom siktede hevder at han ikke er skyldig i en straffbar handling som påtale er unnlatt for etter §§ 69 eller 70, kan han kreve at påtalemyndigheten bringer saken inn for retten, om den ikke frafaller siktelsen. Begjæring om dette må være fremsatt innen en måned etter at siktede fikk melding om påtaleunnlatelsen og adgangen til å kreve sak reist. Reglene i § 318 første ledd gjelder tilsvarende.

Klage på eiendomsmegler

Hvis du er misfornøyd med eiendomsmegler kan du sende klage til Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglertjenester.

Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester (RfE) behandler tvister mellom forbrukere og eiendomsmeglere. RfE skal gi forbrukere tilbud om rimelig, rettferdig og hurtig tvisteløsning i saker som faller inn under nemndas saksområde. Det kan klages på alle forhold ved eiendomsmeglerens utøvelse av yrkesvirksomheten.

Reklamasjonsnemnda har en skriftlig saksbehandling. Saksdokumenter og opplysninger om frister m.m blir gjort tilgjengelig på nemndas saksbehandlingsmodul, Klageportalen.

Du finner mer informasjon her.

Hva menes med «betydelig skade» i strafferetten?

betydelig skade straffeloven

bestemmelser i straffeloven kan omtale både skade og betydelig skade, men når anses skaden betydelig? Dette har loven løst med en egen definisjon i straffelovens § 11.

Straffeloven § 11. Betydelig skade på kropp og helse

Med betydelig skade på kropp og helse menes tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig eller langvarig sykdom, eller alvorlig psykisk skade.

Betydelig skade er det også når et foster dør eller skades som følge av en straffbar handling.

Når kan samfunnsstraff idømmes?

Når kan samfunnsstraff idømmes

Reglene om samfunnsstraff finner du i Straffeloven kapittel 8 og vilkårene finner du i straffeloven § 48.

Straffeloven § 48. Vilkår for å idømme samfunnsstraff

Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når

a)det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år,
b)hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og
c)lovbryteren samtykker og har bosted i Norge, Danmark, Finland, Island eller Sverige.

Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget, når lovbryteren er under 18 år, og ellers når sterke grunner taler for at samfunnsstraff idømmes.

Er det krav om at arbeidsavtaler må være skriftlige?

krav til arbeidskontrakt

Ja, det følger av arbeidsmiljøloven § 14-5 at det skal være skriftlige avtaler i alle arbeidsforhold. I arbeidsforhold som varer i mer enn 1 mnd skal arbeidsavtalen foreligge snarest mulig og senest 1 mnd etter at arbeidsforholdet begynte. Hvis arbeidsavtalen varer kortere enn 1 mnd skal arbeidsavtalen foreligge umiddelbart.

Arbeidsmiljøloven § 14-5. Krav om skriftlig arbeidsavtale

(1) Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Arbeidsgiver skal utforme et utkast til arbeidsavtale i samsvar med § 14-6. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller annen representant både ved utarbeidelse og ved endringer i arbeidsavtalen.
(2) I arbeidsforhold med en samlet varighet av mer enn en måned skal skriftlig arbeidsavtale foreligge snarest mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte.
(3) I arbeidsforhold med kortere varighet enn en måned eller ved utleie av arbeidskraft, skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale.

Har du behov for advokatbistand i arbeidsforhold? kontakt oss på 751 75 800

Feriepenger og feriedager

Det nærmer seg tid for ferie og vi får mange henvendelser om rett til ferie og beregning av feriepenger på denne tiden av året.

Ferieloven fastslår hvor mange feriedager en arbeidstaker har rett på og hvordan feriepengene beregnes. Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de grenser som følger av ferieloven §§ 7-9.

Den alminnelige ferietiden er 25 virkedager per ferieår. Ansatte over 60 år har krav på 6 ekstra feriedager, dvs 31 feriedager per ferieår. Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni – 30 september. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som tiltrer etter 15 august i ferieåret.

Dersom du tiltrer en ny stilling før 30. september, har du rett til full ferie. Det er her viktig å skille mellom rett til ferie og rett til feriepenger. Feriepengene opparbeides normalt året før, jf. ferieloven § 10. Selv om du har rett til ferie hos din nye arbeidsgiver, kan denne trekke deg i lønn for disse feriedagene. Du har krav på å få utbetalt opptjente feriepenger ved opphør av arbeidsforholdet.

Den alminnelige feriepengesatsen er 10, 2 % av feriepengegrunnlaget i opptjeningsåret. For arbeidstakere over 60 år økes denne satsen med 2,3 %.

Vær oppmerksom på at enkelte av bestemmelsene i ferieloven kan fravikes ved tariffavtale.

Arbeidstilsynet kan gi vederlagsfri veiledning om ferieloven.

Hva er matrikkelen?

Matrikkelen er Norges offisielle register over fast eiendom, herunder bygning, boliger og adresser. Bestemmelser om matrikkelen er inntatt i lov om eiendomsregistrering (matrikkellova). Formålet med loven er å sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelig register over alle faste eiendommer i langet og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagte, jf. § 1.

Matrikkelen skal inneholde opplysninger om den eiendom som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eiendom jf. § 4. Registeret viser også grensene for matrikkelenhetene (eiendommene), inkludert grenser for uteareal som inngår i eierseksjoner

Sentrale begreper:

§ 3. Definisjonar

I denne lova tyder:
a)matrikkelen: landet sitt offisielle register over fast eigedom, og under dette bygningar, bustader og adresser, jf. § 4,
b)matrikkeleining: grunneigedom, anleggseigedom, eigarseksjon, jordsameige eller festegrunn, jf. § 5,
c)matrikkelnummer: den offisielle nemninga for kvar enkelt matrikkeleining,
d)matrikkelbrev: attestert utskrift av matrikkelen som viser alle registrerte opplysningar om ei matrikkeleining ved oppgitt dato,
e)matrikkelføring: føre opplysningar i matrikkelen,
f)matrikulering: føre ei ny matrikkeleining inn i matrikkelen,
g)sentral matrikkelstyresmakt: det statsorganet som forvaltar matrikkelen,
h)oppmålingsforretning: den oppgåva som går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar til fast eigedom, og gi nødvendig dokumentasjon for matrikkelføring, jf. § 33,
i)geodetisk grunnlag: referanseramme som gjer det mogleg å bestemme eintydige geodetisk relaterte koordinatar,
j)grunnlagsmåling: etablering, kontroll og vedlikehald av geodetisk grunnlag,
k)fastmerke: varig merkt punkt til bruk i grunnlagsmålingar eller for å gjere geodetisk grunnlag tilgjengeleg for kart- og oppmålingsarbeid,
l)signal: merke, instrument eller konstruksjon som blir brukt for å vise eller kontrollere plasseringa til eit fastmerke

På Kartverkets netttjenesten «Se eiendom» finner du alle opplysningene om din og andres eiendom.

Gjerdeplikt og gjerderett

Uenigheter om gjerdehold er en kilde til konflikt mellom naboer. Mange spørsmål kan i de store linjer løses gjennom lov om grannegjerde (grannegjerdeloven eller bare gjerdeloven).

Denne loven gjelder bare der hvor det ikke er avtalt noe eller hvor noe annet følger av særlige rettsforhold. Dette kan være ekempelvis forskrifter, reguleringplaner, jordskiftedommer etc.

Lovens § 3 sier at gjerdet skal være laget og vedlikeholdt slik at det ikke er til skade for folk eller husdyr.

Gjerdet skal i utgangspunktet stå i delelinjen mellom to eiendommer, maksimalt 0,5 meter fra delelinjen hver vei, jf. § 4. Man kan fravike dette mot erstatning for grunneieren.

Etter § 6 har man rett til å sette opp gjerde dersom man selv dekker kostnadene. Etter § 7 kan man kreve at det settes opp gjerde dersom begge eiendommene har nytte av det og den sammenlagte nytten oppveier kostnadene med gjerdet. Dette er en skjønnsmessig vurdering som kan by på noen utfordringer. På generelt grunnlag er man ofte tjent med å ha gjerde av ulike hensyn. Dersom naboen har husdyr vil nytten av gjerdet være svært stor.

Man kan be jordskifteretten om avgjørelse i gjerdetvister, noe som ofte er mer hensiktsmessig i det jordskifteretten har anledning til å komme med mer fleksible løsinger enn det tingretten har.

Når får en mistenkt stilling som siktet?

grensen mellom mistenkt og siktet

En antatt gjerningsperson sin stilling i straffeprosessen har flere stadier; mistenkt, siktet, tiltalt, domfelt, frifunnet osv. At en person ikke lengre er mistenkt, men siktet sier noe om hvilke tiltak politiet har gjort i saken mot vedkommende og det har mye å si for vedkommendes rettigheter. Når den mistenkte får stilling som siktet fremgår av straffeprosessloven § 82.

Straffeprosessloven § 82.

Den mistenkte får stilling som siktet når påtalemyndigheten har erklært ham for siktet eller når forfølging mot ham er innledet ved retten eller det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham.

Innbringelse etter politiloven § 8 medfører ikke stilling som siktet.

En mistenkt får ikke stilling som siktet ved at det besluttes å bruke et tvangsmiddel mot ham eller henne som det ikke skal gis underretning om. Er det besluttet utsatt underretning om et tvangsmiddel, inntrer stillingen som siktet først når underretning gis. Ved skjult etterforskning får mistenkte heller ikke stilling som siktet ved at påtalemyndigheten begjærer nekting av innsyn etter § 242 a. I forhold til bestemmelsene i kapittel 31 får en mistenkt som nevnt i første og annet punktum likevel stilling som siktet.

Bestemmelsene om siktede i denne lov får tilsvarende anvendelse for den som det reises krav mot eller som trekkes inn i saken etter § 2.


Har du behov for hjelp i en straffesak? Vi hjelper deg igjennom hele prosessen. Ring oss på 751 75800

Hva er tomtefeste?

Tomtefeste er langtidsleie av grunn til hus. Reglene om tomtefeste er inntatt i tomtefesteloven. I § 1 angis lovens anvendelsesområde:

§ 1.Kva lova gjeld

Lova her gjeld feste (leige) av grunn til hus som festaren (leigaren) har eller får på tomta.


Inn under lova går òg bruksrett til grunn som skal nyttast til veg, bilplass, hage eller liknande i samband med hus på festetomta. Dette gjeld òg særlege bruksrettar som bortfestaren har over framand eigedom​1 og overlet til festaren, så langt det er tale om rettshøvet mellom festaren og bortfestaren.


Om høvet til grunneigaren der bortfestaren er leigar av grunnen, gjeld føresegnene i § 42.


Lova gjeld ikkje grunnleige der hovudføremålet er anna enn hus og bruk i samband med hus

Sentrale begreper:

  • Festeren: Den som leier tomten
  • Bortfester: Den som leier bort tomten.
  • Festekontrakt: Avtalen mellom bortfester og festeren som regulerer blant annet festeavgiften og festetiden. Det er et krav etter tomtefesteloven § 5 at avtalen gjøres skriftlig.
  • Festeavgift: Avgiften festeren betaler bortfester. Partene står i utgangspunktet fritt til å avtale festeavgiften, men det gis i tomtefesteloven § 11 et forbud mot urimelig høy festeavgift.
  • Innløsning: Festeforholdet avsluttes ved at eiendomsretten til tomten overføres fra bortfester til fester.

Ta gjerne kontakt på vårt kontaktskjema dersom du har flere spørsmål om tomtefeste.