Chat with us, powered by LiveChat

Vilkår for å reise sak

I tvisteloven og andre lover er det vilkår for å reise sak. Vilkårene kan være ulike ut fra hva det gjelder, for saker etter barneloven er det andre vilkår enn feks en sak om pengekrav eller om oppløsning av et sameie.

Felles er vilkåret om at motparten har blitt varslet før sak reises. Krav til varslingens innhold er dog forskjellige i enkelte typer saker.

Det følger av tvisteloven § 5-2 at før sak reises, skal parten skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak mot. Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet, og grunnlaget for det. Varslet skal oppfordre den annen part til å ta stilling til kravet og grunnlaget. Den som mottar varslet, skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Bestrides kravet helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis. Mener parten på sin side å ha krav mot den som har gitt varslet, skal parten samtidig skriftlig varsle om sitt krav og grunnlaget for det og oppfordre den annen part til å ta stilling til dette.

Et slikt prosessvarsel er ikke nødvendig i saker etter barneloven. Dette er fordi at det som hovedregel er et vilkår at man har vært til mekling gjennom familievernkontoret og har en gyldig meklingsattest før man kan reise sak etter barneloven.

Hva kan skjevdeles?

Etter ekteskapsloven § 59 kan en ektefelle skjevdele «verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen.»

Det må altså foreligge verdier som stammer fra arv, gave eller fra før ekteskapet. Verdiene må klart kunne føres tilbake til slike midler. I dette ligger det at hvis midlene er blitt sammenblandet slik at midlenes identitet er tapt, så kan midlene ikke klart føres tilbake til før ekteskapet.

Ta kontakt med oss her hvis du lurer på om du har et skjevdelingskrav.

barnearbeid norge

Barnebidragets størrelse

Dersom foreldrene ikke blir enige om størrelsen på det bidrag som den av foreldrene som ikke bor fast sammen med barnet skal yte, kan de be NAV om å fastsette størrelsen på bidraget.

Bidragets størrelse avhenger av foreldrenes inntekt og hvor mye samvær som praktiseres.

Du kan selv regne ut bidragets størrelse på NAVs bidragskalkulator. Kalkulatoren krever ikke innlogging og er anonym å bruke. Du finner kalkulatorer her: https://www.nav.no/no/Person/Familie/Barne+og+ektefellebidrag/beregn-barnebidrag

Barnebidrag

Det følger av barneloven § 66 at foreldrene til barnet har en fostringsplikt for barnet. Bestemmelsen lyder:

§ 66.Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet.

Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne.

Dersom foreldrene ikke bor sammen vil det som regel være slik at den som ikke bor sammen med barnet må betale sitt bidrag til den av foreldrene som barnet bor sammen med. Dersom foreldrene ikke blir enige om dette kan NAV fastsette et barnebidrag. Bidragets størrelse avhenger av flere faktorer, herunder foreldrenes inntekt og størrelsen på det samvær som praktiseres.

Sluttinnlegg og frist for å avslutte saksforberedelsene

avslutte saksforberedelsene

Det er vanlig at retten pålegger begge partene (prosessfullmektigene) å inngi et sluttinnlegg som er et kort skriv hvor påstanden gjengis og anførslene kort oppsummeres, samt at vitnene angis. I mange saker burde dette være unødvendig da det ikke er flere dokumenter enn stevning og tilsvar, mens i andre så kan det være ryddig med en oppsummering da saken er omstendelig og kanskje har utviklet seg noe under saksforberedelsene.

En egen frist pleier å være avslutningen av saksforberedelsene. Her er praksisen forskjellig fra domstol til domstol og noen ganger innad blant dommerne i en domstol. Mange oppgir ikke egen frist og man legger da til grunn at dette er samtidig som sluttinnleggsfristen, mens andre setter avslutningen til 1-2 uker før sluttinnleggsfristen. Som regel har man ikke behov for særlig tid mellom frist for å avslutte saksforberedelsene og inngivelse av sluttinnlegg. Dette da det ikke vil være adgang til nye anførsler eller bevis i denne mellomperioden og da et sluttinnlegg bør kunne skrivers lett på 1 time uten møter med klient eller annet da det ikke skal inneholde noe nytt eller ukjent.

Når kan to eiendommer sammenføyes?

Matrikkelloven, sammenføyning av to eiendommer

Matrikkelloven med tilhørende forskrift inneholder bestemmelser om sammenføyning av to eller flere matrikkelenheter

§ 18.Samanslåing av eksisterande matrikkeleiningar

Matrikkeleiningar som ligg i same kommune og har same heimelshavar, kan slåast saman. Festeeiningar kan slåast saman dersom dei ligg til eller er utskilt frå same grunneigedom, og festekontraktane3har same innhald og gjeld mellom same partar. Samanslåing kan ikkje skje i strid med føresegner gitt i eller i medhald av anna lovgiving.


Samanslåing kan krevjast av den som har grunnboksheimel som eigar til vedkommande matrikkeleiningar.


Departementet kan gi forskrift om samanslåing, under dette innskrenke og utvide høvet til samanslåing

Matrikkelforskriften inneholder detaljer om fremgangsmåten ved en slik sammenslåing

§ 43.Sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter

(1) Krav om sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter skal sendes kommunen skriftlig eller i likeverdig digitalt dokument. Med kravet skal følge
a)kart over grenser og grensemerker for de matrikkelenheter eller grensestrekninger som saken gjelder
b)bekreftelse på at eventuell hjemmelshaver til bruksrett er varslet
c)dokumenter som er nødvendige for å få tinglyst sammenslåingen.


(2) Matrikkelenheter som skal slås sammen, skal utgjøre et sammenhengende areal eller volum. Kommunen kan gjøre unntak fra dette når ett av følgende vilkår er oppfylt:
a)det følger av krav med hjemmel i jordlova, eierseksjonsloven, jordskifteloven eller plan- og bygningsloven
b)en eller flere av matrikkelenhetene som skal slås sammen, har flere teiger
c)kommunen finner at sammenslåing vil gi mer oversiktlige eiendomsforhold.


(3) Kommunen kan nekte sammenslåing av matrikkelenheter med forskjellig gårdsnummer.


(4) To grunneiendommer hvor registrert eier til hver av grunneiendommene er forskjellige eierseksjonssameier, kan slås sammen til en grunneiendom dersom det samtidig etableres ett samlet eierseksjonssameie på den sammenslåtte grunneiendommen bestående av alle sameierne i de to opprinnelige grunneiendommene og vilkårene for sammenslåing ellers er oppfylt. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for sammenslåing av grunneiendom med anleggseiendom eller to anleggseiendommer.


(5) Festegrunn på forskjellige grunneiendommer kan ikke slås sammen. Hvis festegrunn endres som følge av sammenslåingen, skal registrert fester ha signert på samtykke til sammenslåing.


(6) Når kommunen finner at vilkårene for sammenslåing er oppfylt, gir kommunen sin godkjenning. I forbindelse med sak for jordskifteretten er det jordskiftedommeren som avgjør om vilkårene for sammenslåing er oppfylt. Jordskifteretten sender melding om dette til kommunen.


(7) Kommunen sender melding om godkjenningen til tinglysing. Tinglysingsmyndigheten avgjør endelig om vilkårene for sammenslåing er oppfylt og sender melding om sammenslåingen til kommunen. Kommunen skal likevel ikke sende melding til tinglysing i saker hvor ingen matrikkelenhet skal føres som utgått av grunnboken. I slike saker avgjør kommunen sammenslåingen.


(8) Sammenslåing kan ikke gjennomføres hvis den vil føre til prioritetskollisjon mellom panthavere. Tinglysingsmyndigheten kan også forlange at det blir tinglyst avtale om hvilken prioritetsrekkefølge andre rettigheter skal ha i forhold til hverandre såframt dette må antas å ha betydning ved eventuell tvangsdekning. Ved sammenslåing utvides panterett til hele den sammenføyde enheten. Når sammenslåingen er gjennomført i grunnboken, sender tinglysingsmyndigheten melding om dette til kommunen som fullfører matrikkelføringen.


(9) For eierseksjoner gjelder bestemmelsene om reseksjonering i eierseksjonsloven. Gjelder sammenslåingen seksjon med uteareal, gjelder dessuten bestemmelsene i første ledd tilsvarende

Bestemmelsens åttende ledd er verd å merke seg. Dersom sammenføyningen medfører prioritetskollisjon mellom panthaverne kan det ikke gjennomføres. Dette kan imidlertid løses ved at grunneier og de berørte panthaverne blir enige i en annen prioritetsrekkefølge.

Lurer du på hva matrikkelen er? Les vårt innlegg om matrikkelen her.

Første møte med advokat

første møtet med advokat

Hva skal jeg huske og hva skal jeg ta med meg i det første møtet med advokat. Som regel vet advokaten når du kommer i grove trekk hva saken handler om ettersom time som regel (hos oss) kommer som resultat av en epost eller en telefonsamtale. Dersom ikke annet er sagt eller avtalt så kan det være greit å huske:

  • Det bør avklares tidlig hvordan oppdraget betales (fri rettshjelp, forsikring eller selvbetalende)
  • Advokaten som har erfaring (forhåpentligvis) med rettsområdet vet ofte hvilken nøkkelinformasjon som er viktig å få på plass tidlig for å forstå saken. La advokaten først spørre om de viktige tingene.
  • Ta med det du har av relevant dokumentasjon. Det kan være avtaler, brev, skjøter, journaler osv.
  • Er det en komplisert sak med flere involverte personer vil mange sette pris på at du har tegnet opp et kart om hvordan ting henger sammen.
  • Møter du på vegne av noen (person eller selskap) er det viktig at du har de riktige fullmaktene. Advokater har streng taushetsplikt og vil ikke diskutere andres saker uten å være sikre på at klienten har akseptert det.

Hvordan sikre lengstlevende ektefelle med ektepakt og testament?

Mange som tenker å skrive ektepakt har ett scenario i hodet. De tenker for eksempel på hva som skjer hvis mannen dør, men har ikke tenkt så nøye over hva som bør skje hvis kvinnen dør først eller hvis ektefellene skilles.

Det er viktig at en ektepakt utformes slik at man unngår urimelige resultater uavhengig av hva som skjer. Det vi ser som advokater er at det blir konflikter mellom ektefeller ved skilsmisse hvis de har laget en ektepakt som var designet for å være en god løsning ved død. Videre kan en ektepakt som er designet for å være en god løsning ved skilsmisse, være en dårlig løsning ved den ene ektefellens død.

Det finnes metoder for å sikre ektefellene ved død, uten at det får stor betydning for oppgjøret ved skilsmisse. En kombinasjon av testament og ektepakt som bestemmer særeie i livet, felleseie ved død, vil ofte være en god løsning. Det er imidlertid viktig å tenke på hva slike avtaler har å bety for eventuelle skjevdelingskrav.

Ledig stilling som advokatfullmektig

ledig stilling

Vi søker en advokatfullmektig til vårt kontor i Mosjøen. Hos oss får du jobbe med egne saker og du får prosedyreerfaring.

Du vil da jobbe med tre advokater og ha et variert saksfelt.

Søknader vurderes fortløpende. Elektronisk søknad med kopi av vitnemål + karakterutskrift, attester og CV sendes snarest, og senest innen 15.10.19 til christian@advokatwulff.no

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til advokat Christian Wulff Hansen, tlf. 97 07 44 99. Ytterligere informasjon om vårt firma finner du på vår hjemmeside: www.advokatwulff.no