Hvilke krav gjelder til forelegg?

I enkelte saker som kan avgjøres med bot, inndragning eller rettighetstap kan påtalemyndigheten velge å gi et forelegg i stedet for å reise tiltale, men hvordan skal et forelegg utformes? Svaret finner du i Straffeprosessloven § 256.

 

Straffeprosessesloven § 256.

Forelegget skal være undertegnet og datert og inneholde:

1) siktedes navn og bopel,
2) opplysning om hvilket straffebud som er anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken,
3) en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold forelegget gjelder, med opplysning om tid og sted,
4) fastsetting av den bot som kreves, og den fengselsstraff som inntrer om boten ikke blir betalt, og i tilfelle den inndragning og det rettighetstap eller reaksjon som nevnt i § 2 nr. 3,
5) oppfordring til siktede om innen en fastsatt frist å erklære om han vedtar forelegget. Fristen fastsettes slik at han får en betenkningstid som i alminnelighet bør være fra 3 til 10 dager.

Dersom den siktede har vært berøvet friheten i anledning av saken, og det ved fastsettingen av boten ikke er gitt fullt fradrag for frihetsberøvelsen, jf. straffeloven § 83 annet ledd, skal det anmerkes i forelegget hvor mange dager som har kommet til fradrag.

Et forelegg kan også omfatte bestemmelse om at siktede skal betale til den berettigede pengekrav som går inn under § 3, og saksomkostninger til staten. Reglene i § 432 første, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Det originale håndskrevne grunnlovsdokumentet

Ta deg tid på nasjonaldagen/grunnlovsdagen til å se på den originale håndskrevne grunnlovsdokumentet signert 17. mai 1814: Grunnloven av 17. mai 1814

I tilfelle du lurte er grunnlovsdokumentet skrevet med jerngallusblekk som er en blanding av jernsulfat, galleple og arabisk gummi.  Les mer om originaldokumentet 

Tvungent betalingsmiddel

Det følger av Sentralbankloven § 14 at sedler og mynter fra sentralbanken er tvungent betalingsmiddel i Norge og av Finansavtaleloven § 38 at en forbruker har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren. Det vil som utgangspunkt si at du ikke kan nektes å betale med kontanter. Begrensningen er at ingen er pliktig til å ta imot mer enn 25 mynter av hver enhet. Du kan altså ikke kreve å betale med 26 enkroner. Derimot kan du kreve å få betale med 25 enkroner.

I forarbeidene (Ot.prp. nr. 25 1984-1985) heter det:

‘»Utvalget har i § 14 andre ledd tatt inn en regel om en avgrensning av kreditors plikt til å motta oppgjør av pengefordringer i mynt. Slike regler finnes i gjeldende pengelovgivning, og tar sikte på å forhindre at pengeoppgjør får sjikanøse former. Utvalget foreslår at ingen er pliktig til i én betaling å motta mer enn femogtyve mynter av hver enhet.»

I en avgjørelse fra Markedsrådet (MR-2012-575) om kortpåbud i Shop-Express-kassene til Coop Øst SA heter det:

«Markedsrådet deler Forbrukerombudets vurdering av innklagdes påklagde praksis. Det er opplyst at det er mulighet for kontant betaling i alminnelige kasser i de butikkene som tilbyr Shop Express. Opplysningen er ikke bestridt, og legges således til grunn. Så lenge kundene har en reell mulighet for å betale med kontanter i butikkene, anses det ikke å være i strid med fil. § 38 (3) at det kun tilbys kortbetaling i ekspresskassene, jf. bl.a. JDLOV-2001-8796c om bompengeavgift. Uttalelsen har overføringsverdi også for det foreliggende tilfellet.»

 

 

Sentralbankloven § 14. Tvungent betalingsmiddel

Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel​1 i Norge.​2 Ingen er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av hver enhet.

Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.

Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.

Finansavtaleloven § 38.Oppgjørsmåte

(1) Betaling kan foretas ved overføring av beløpet til mottakerens konto med mindre annet er avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med kontanter.

(2) Mottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten, dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren.

(3) En forbruker har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren.

 

 

Hvilke varer er det tollfritak for?

Tollfritak er regulert i Tolloven kapittel 5:

§ 5-1. Vare til personlig bruk

(1) Toll skal ikke svares for følgende varer:
a) reisegods,
b) brukt utstyr tilhørende norske borgere som har avgått ved døden utenfor tollområdet,
c) flyttegods,
d) premie og gave,
e) arvegods.

(2) Tollfritak etter første ledd bokstav a til d er betinget av at varen bare benyttes til personlig formål, og at den ikke utnyttes kommersielt. Tollfritak etter første ledd bokstav e er betinget av at varen har vært benyttet til personlig formål av arvelater.

(3) Departementet kan gi forskrift om vilkår for, og omfanget av, tollfritak etter denne paragraf.

§ 5-2.Vare til bruk mv. i transportmidler i ervervsmessig virksomhet

(1) Toll skal ikke svares for:
a) proviant og forbruksvare som medbringes og forbrukes eller selges om bord i fartøy eller luftfartøy under reise til og fra tollområdet og under opphold der,
b) proviant som medbringes og forbrukes om bord i tog,
c) forbruksvare som medbringes og forbrukes om bord i andre transportmidler enn slike som er nevnt i bokstav a,
d) deler, inventargjenstander og redskaper i fartøy eller luftfartøy som berges til tollområdet,
e) deler og inventargjenstander til fartøy eller luftfartøy som innføres sammen med dette og beholdes til bruk om bord i det samme fartøyet.

(2) Fritak etter første ledd bokstav a til c gjelder bare dersom transportmiddelet benyttes i ervervsmessig virksomhet, og opphører fra den tid transportmiddelet går over i innenriks trafikk eller blir værende i tollområdet over lengre tid. Fritaket gjelder bare for den mengde som tollmyndighetene finner passende i forhold til fartøyets eller luftfartøyets art, besetningens størrelse, antall passasjerer, og reisens art og oppholdets varighet.

(3) Departementet kan gi forskrift om vilkår for og omfanget av tollfritak etter denne paragraf, herunder om tillatt kvantum proviant dersom transportmiddelet forblir i tollområdet, og om nødvendige kontrollbestemmelser.
0 Endret ved lov 12 des 2008 nr. 102 (ikr. 16 jan 2009 iflg. res. 16 jan 2009 nr. 49).

§ 5-3.Vare til fremmede makters representasjoner og internasjonale organisasjoner mv.

(1) Toll skal ikke svares for vare bestemt til bruk for:
a) fremmede makters representasjoner og disses representanter,
b) militære styrker og kommandoenheter,
c) andre internasjonale organisasjoner,
d) offentlig finansierte samarbeidsprosjekter med annen stat.

(2) Tollfritak etter første ledd gjelder bare når varen benyttes av berettiget bruker, og den ikke overdras til andre.

(3) Departementet kan gi forskrift om vilkår for og omfanget av tollfritak etter denne paragraf.
0 Endret ved lov 12 des 2008 nr. 102 (ikr. 16 jan 2009 iflg. res. 16 jan 2009 nr. 49).

§ 5-4.Vare fra særlige områder, vare som gjeninnføres mv.

(1) Toll skal ikke svares for:
a) vare som innføres fra Svalbard eller Jan Mayen med tilhørende farvann, og som er fanget, utvunnet eller tilvirket der,
b) vare av norsk opprinnelse, eller tidligere fortollet vare, som gjeninnføres fra Svalbard eller Jan Mayen etter bearbeiding eller reparasjon på disse steder, dersom varen innføres direkte derfra, og toll ikke er refundert ved utførselen,
c) vare fra fangst eller fiske på havet utenfor tollområdet eller fra ubebodde strekninger i polaregnene, og som innføres direkte derfra,
d) petroleumsprodukt fra norsk del av kontinentalsokkelen som innføres direkte derfra,
e) vare som er fremstilt eller fortollet her i landet og som gjeninnføres i uforandret stand, dersom toll ikke er refundert ved utførselen,
f) vare som innføres av grensebefolkningen,
g) føll av hoppe som er drektig ved utførsel fra tollområdet, dersom føllet innføres sammen med hoppa etter følling.

(2) Departementet kan gi forskrift om vilkår for og omfanget av tollfritak etter denne paragraf.

§ 5-5.Ødelagt vare

(1) Toll skal ikke svares for vare som ødelegges før varen er frigjort fra tollmyndighetenes befatning.

(2) Tollfritaket er betinget av at varen, på importørens kostnad, tilintetgjøres under kontroll av tollmyndighetene eller annen offentlig myndighet.

(3) Departementet kan gi forskrift om vilkår for og omfanget av tollfritak etter denne paragraf.

§ 5-6.Vareprøve mv.

(1) Toll skal ikke svares for:
a) vareprøve, modell og mønster av ubetydelig verdi,
b) reklamemateriell og reklamefilm,
c) opplysningsmateriell fra andre lands turistmyndigheter,
d) dokument og trykksak fra andre lands myndigheter,
e) emballasje og lastepall, og utstyr for beskyttelse av last i transportmidler.

(2) Departementet kan gi forskrift om vilkår for og omfanget av fritak etter denne paragraf.

§ 5-7.Vare til teknisk og vitenskapelig bruk mv.

(1) Toll skal ikke svares for:
a) utskiftbare former og maskinverktøy,
b) landbruksvarer til teknisk bruk,
c) vare til undervisning og vitenskapelig bruk ved universiteter, høyskoler og Meteorologisk institutt og dets stasjoner,
d) vare av utdannende, vitenskapelig og kulturell art,
e) utstyr til bruk for utenlandske vitenskapelige ekspedisjoner.

(2) Tollfritak etter første ledd gjelder bare når varen benyttes av berettiget bruker, og den ikke overdras til andre.

(3) Departementet kan gi forskrift om vilkår for og omfanget av tollfritak etter denne paragraf.

§ 5-8.Vare til luftfart

(1) Toll skal ikke svares for:
a) bakkeutstyr, undervisningsmateriell, flysimulatorer og deler til disse,
b) luftfartøyer og utstyr og deler til disse.

(2) Departementet kan gi forskrift om vilkår for og omfanget av tollfritak etter denne paragraf.

§ 5-9.Vare av mindre verdi

(1) Toll skal ikke svares for vare av mindre verdi.

(2) Departementet kan gi forskrift om verdigrense, vilkår for og omfanget av tollfritak etter denne paragraf.

 

Samtykke til vold og andre krenkelser

14

Dersom den som har opplevd en kroppskrenkelse, grov kroppskrenkelse, kroppsskade eller grov korppsskade (strl § 274, første ledd) har samtykket til at dette er gjort mot seg så er vedkommende ikke fornærmet etter straffeloven og de aktuelle straffebud kommer ikke til anvendelse.

Dersom drap eller kroppsskade som nevnt i § 274, andre ledd er påført så kommer straffebudene til anvendelse, men straffen kan bli mildere.

 


Straffeloven § 276. Samtykke fra den fornærmede

Straff etter §§ 271272273 og 274 første ledd kommer ikke til anvendelse når den handlingen er rettet mot, har samtykket.

Dersom noen med eget samtykke er drept eller påført betydelig skade på kropp eller helse, kan straffen for gjerningspersonen settes under minstestraffen eller til en mildere straffart enn den som følger av §§ 275 eller 274 annet ledd.

Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

Hvilke krav stilles etter norsk lov til det psykososiale arbeidsmiljøet? Det psykososiale arbeidsmiljøet er regulert i arbeidsmiljøloven § 4-3;

 

Arbeidsmiljøloven (aml) § 4-3. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

(1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.

(2) Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.

(3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.

(4) Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf.

Når er et skadeverk grovt i straffelovens forstand?

 

Om et skadeverk er grovt eller simpelt/ordinært kan bero på flere omstendigheter og har stor betydning for hvilken straff en kan forvente. Det kan være det objektivt lette å bevise slik som omfanget av skaden, men det kan også være det subjektivt vanskelige å bevise slik som om motivasjonen for skadeverket er fornærmedes hudfarge, seksuelle legning, religion osv. Skadeverk og grovt skadeverk er regulert i straffeloven §§ 351 og 352.

 

Straffeloven § 351. Skadeverk

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som skader, ødelegger, gjør ubrukelig eller forspiller en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen.

For skadeverk straffes også den som uberettiget endrer, gjør tilføyelser til, ødelegger, sletter eller skjuler andres data.

Straffeloven § 352. Grovt skadeverk

Grovt skadeverk straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om skadeverket er grovt skal det særlig legges vekt på

a) skadeverkets art og objekt, for eksempel om det er rettet mot gjenstander til alminnelig nytte eller pryd, eller som har historisk, nasjonal eller religiøs verdi,
b) om skaden er av et stort omfang,
c) om det var motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne, og
d) om det er begått ved flere anledninger, av flere i fellesskap eller har et systematisk eller organisert preg.

Skadeverk som innebærer ødeleggelse av gjenstand som har en betydelig historisk, nasjonal eller religiøs verdi, eller som innebærer en svært omfattende ødeleggelse av eiendom, regnes som særlig grovt skadeverk. Det samme gjelder skadeverk som har til følge slik ødeleggelse, tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp eller helse, eller nærliggende fare for slike følger. Særlig grovt skadeverk straffes med fengsel inntil 15 år.

Skadeverk som nevnt i første ledd og som er forøvd ved grov uaktsomhet, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Grovt uaktsomt skadeverk som nevnt i annet ledd straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Kan barn bli erstatningsansvarlig?

 

I skadeerstatningsloven er det inntatt en lovbestemmelse om barns ansvar.

§ 1-1.(barns ansvar.)

Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.

Barn og ungdom under 18 år pålegges som utgangspunkt et ansvar for de skader de volder med forsett eller uaktsomhet. Bestemmelsen gir imidlertid anvisning på en rimelighetsvurdering. Erstatning skal kun betales dersom det er rimelig under hensyn til

  • alder
  • utvikling
  • utvist atferd
  • økonomisk evne og
  • forholdene ellers

Når det gjelder barnets alder er det ingen nedre aldersgrense i loven. Det er imidlertid sagt i forarbeidene til bestemmelsen at det bare i klart ekstraordinære tilfeller vil bli tale om å pålegge barn under skolepliktig alder ansvar.

Rimelighetskriteriet går både på om erstatning skal ilegges og på selve erstatningsutmålingen. Hovedregel i norsk erstatningsrett er «full erstatning». Dette er ikke målsetningen der barn er skadevolder. Det skal her legges vekt på hva som er en rimelig løsning. Det er ikke lovgivers mening at barnet skal bli 18 år med en betydelig gjeldsbyrde.

Når barn volder skade oppstår også spørsmålet om foreldrenes ansvar. Det er inntatt en egen bestemmelse om foreldrenes ansvar i § 1-2:

§ 1-2.(foreldres ansvar m.v.)

1. Foreldre plikter å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år, såfremt de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem for å hindre skadeforvoldelse.

2. Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 5.000 kroner for hver enkelt skadevolding.

Bestemmelsens nr. 1 gir uttrykk for et tilsynsansvar. Foreldrene blir ansvarlige der de har latt det mangle på «tilbørlig tilsyn».

Bestemmelsens nr. 2 er en særregel om et objektiv foreldreansvar. Det vil si at foreldrene blir ansvarlig uansett om de kan klandres for manglende tilsyn eller andre forhold. Dette ansvaret er begrenset oppad til kr 5000 og skal som hovedregel deles mellom foreldrene.

Krav på lånegjenstand mens tingen er inne på reparasjon.

Uavhengig av om det er garanti på tingen kan man som forbruker reklamere hvis en ting blir ødelagt av seg selv før det har gått to år fra kjøpet, eller fem år hvis tingen er ment å vare vesentlig lengre enn to år. Hvis vaskemaskinen, kjøleskapet, TV-en eller mobiltelefonen går i stykker av seg selv før det har gått fem år, kan man reklamere. Hvis man reklamerer, så har selger rett til å forsøke å reparere tingen.

Men i dag er det de færreste som ønsker å gå på ukevis uten vaskemaskin, mobiltelefon eller kjøleskap. Etter forbrukerkjøpsloven § 30 tredje ledd har man krav på å få låne en tilsvarende ting hvis tingen er inne til reparasjon og reparasjonen tar mer enn en uke. Husk derfor å spør etter lånegjenstand når du reklamerer.