Felleseie, særeie, sameie og eneeie

Begreper som felleseie, særeie, sameie og eneeie kan være forvirrende. Begrepene eneeie og sameie beskriver om en gjenstand eies av en person alene (eneeie) eller om gjenstanden eies av flere personer sammen (sameie). Ektefeller kan som alle andre eie ting alene eller sammen med andre.

Felleseie og særeie handler ikke om hvem som eier en ting. Felleseie og særeie er hjelpebegrepet som brukes ved avgjørelsen av hvordan formuen i ekteskapet skal fordeles når ekteskapet oppløses. Utgangspunktet er at verdien av felleseiet skal deles likt etter ekteskapsloven § 58. Unntak fra dette utgangspunktet gjelder for midler som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet eller som er gitt i gave fra andre enn ektefellen etter ekteskapsloven § 59. Hvis vi tenker et eksempel der mannen i ekteskapet eier (eneeie) en bil  som er verd 200 000. Mannen har krav da krav på å beholde bilen etter ekteskapet, men må betale 100 000 til kona hvis bilen er felleseie som skal deles likt.

Særeie skal ikke deles ved ekteskapets opphør. Dette innebærer at mannen får beholde bilen uten å måtte betale noe til kona hvis bilen er hans særeie. Særeie kan avtales i ektepakt.

Når kan et tyveri karakteriseres som naskeri?

Et tyveri vil i hovedsak karakteriseres og straffes som naskeri hvis det er av mer bagatellmessing karakter.

Bestemmelsen om naskeri er inntatt i straffeloven § 323 og betegnes i den nye straffeloven som «mindre tyveri»:

§ 323.Mindre tyveri

Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det.

Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke.

Et tyveri vil straffes etter naskeribestemmelsen når straffeskylden er liten fordi

  • det gjelder en ubetydelig verdi
  • forholdene for øvrig tilsier det

Det er et absolutt vilkår at det dreier seg om «ubetydelige verdier». Hvor grensen skal trekkes beror i hovedsak på pengeverdien. Retningslinjer fra lovforarbeider og praksis på området tilsier at verdier mellom kr 500 – kr 2000 kan karakteriseres som naskeri.

Når det gjelder «forholdene for øvrig» skal det ses hen til omstendighetene ved handling. Har for eksempel vedkommende benyttet samme fremgangsmåte tidligere og slik sett utøver et kriminelt handlingsmønster?

De viktigste eksemplene på at tyveri straffes som naskeri er mindre tyverier fra butikker.

 

Dekking av advokatutgifter ved klage på vedtak.

Hovedregelen etter forvaltningsloven § 36 første ledd er at man får dekket utgiftene til advokat ved klage på enkeltvedtak hvis man får medhold i klagen.

Hvis du har fått et enkeltvedtak som du er uenig i og ønsker bistand til å klage på dette, kan vi kostnadsfritt gi en vurdering på hva som er sannsynligheten for at du vil vinne frem og dermed også få dekket advokatutgiftene før vi tar oppdraget. Kontakt oss på skjemaet under fanen «Kontakt oss».

Hva faller inn under hallikvirksomhet i straffeloven?

Under bestemmelsen om hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon faller følgende handlinger:

  • Fremme andres prostitusjon. Det kan være at man er den som tar oppdrag og formidler dem til den som selger seksuelle tjenester.
  • Leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte. Det er altså straffbart dersom man ser at det er mistenksom aktivitet i en leilighet eller rom man selv leier ut som minner om prostitusjon.
  • Annonsering av prostitusjon i offentlighet. Det kan være i aviser, på nett ol.

 

Straffeloven § 315.  Hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon

Med bot eller fengsel inntil 6 år straffes den som

a) fremmer andres prostitusjon, eller
b) leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte.

Den som i offentlig kunngjøring utvetydig tilbyr, formidler eller etterspør prostitusjon straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.

Med prostitusjon menes i denne paragraf at en person mottar vederlag for å ha seksuell omgang eller foreta seksuell handling med en annen eller for å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Fra særeie til felleseie

 

Har du og din ektefelle inngått ektepakt med fullt særeie, men ønsker nå felleseie?

Det er ikke uvanlig at man i løpet av ekteskapet ønsker å oppheve en tidligere inngått ektepakt. Det ikke mange vet er at for at endringen skal være juridisk bindende må den endres ved ny ektepakt. Dette følger av ekteskapsloven § 46 første ledd:

§ 46.Omgjøring og lemping av avtaler.

Avtaler mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt.

Dette innebærer at samtlige vilkår for opprettelse av ektepakt må være oppfylt.

Det er et eget punkt i ektepakt blanketten fra Brønnøysundregisteret for gjenoppretting av felleseie for særeie:

Ta kontakt via vårt kontaktskjema for bistand i forbindelse med opprettelse eller endring av ektepakt.

Hva er en ektepakt?

En ektepakt er en type avtale mellom ektefeller. Hovedregelen i norsk rett er at det ikke er krav til hvordan avtaler skal inngås. Avtaler kan inngås muntlig, skriftlig eller gjennom konkludent adferd.  Enkelte avtaler mellom ektefeller må imidlertid gjøres på en bestemt måte, som ektepakt.

Dette gjelder for det første gaver som er større en vanlig gaver. Hvis den ene ektefellen skal gi den andre ektefellen et hus eller en hytte eller noe annet som ektefeller ikke gir hverandre til vanlig, så må dette gjøres ved ektepakt. Disse reglene mer ment å hindre ektefeller fra å lure midler unna kreditorer.

For det andre må en avtale om særeie gjøres ved ektepakt. Særeie kan oppstå på ulike måter, som for eksempel ved at det er bestemt av arvelater, men hvis det skal avtales særeie mellom ektefellene så må denne avtalen gjøres ved ektepakt. Særeie innebærer at eiendeler skal være unntatt fra likedeling når ekteskapet oppløses.

 

Begjæring om offentlig skifte ved skilsmisse

Skiftelovens kapittel 8 har regler om offentlig skifte ved skilsmisse og separasjon. Når skifte skal foretas av retten følger av lovens § 53:

Skiftet foretas av tingretten

1. hvis en ektefelle​ begjærer det,
2. hvis en arving eller kreditor som har rett til å kreve deling etter ekteskapsloven​ § 57, begjærer det,
3. hvis noen av ektefellene er under atten år​ eller fratatt rettslig handleevne,​ med mindre vergen skriftlig samtykker i at boet skiftes privat,
4. hvis noen av ektefellene er fraværende utenfor riket eller hans eller hennes oppholdssted ikke er kjent.

Behandling for retten finner ikke sted dersom eiendelene antas utilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene, og det ikke stilles fullgod sikkerhet for disse.

Som regel begjæres det offentlig skifte hvis ektefellene ikke blir enige om delingen av felleseiet. Hvis det allerede foreligger en avtale om deling, kan det ikke begjæres offentlig skifte.

For å starte prosessen med et offentlig skifte må det sendes inn en begjæring til tingretten. En begjæring om offentlig skifte skal inneholde følgende opplysninger:

  • navn, adresse, fødselsdato (helst fødselsnummer) for begge
  • opplysninger om siste felles adresse
  • kopi av separasjons- eller skilsmissebevilling (eller dom)
  • opplysninger om avtaler, ektepakter og annet
  • oversikt over aktiva og passiva dere hadde ved skjæringstidspunktet
    (kontoutskrifter og selvangivelser for forrige år), som vanligvis er det tidspunktet dere flyttet fra hverandre

Før begjæringen tas til følge vil retten vanligvis innkalle partene til et rettsmøte. Her er formålet å finne frem til en minnelig løsning. Begge parter er som utgangspunktet tjent med en minnelig løsning da offentlig skifte er en kostbar prosess.

Det må betales rettsgebyr på kr 2 260 (per 2018) før meklingsmøtet holdes. Hvis partene ikke kommer til enighet i møtet, og det fortsatt er ønskelig at offentlig skifte åpnes, må det betales kr 25 990 (per 2018) til sikkerhet for omkostningene ved skifte. Hvis offentlig skifte åpnes uten meklingsmøte, må det betales kr 28 250 (per 2018).

(Informasjon er hentet fra domstolens nettside)

Feriepenger for arbeidstakere over 60 år

Det følger av ferieloven § 10, 2. ledd at en arbeidstaker har krav på feriepenger som utgjør minst 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget (som beskrevet i bestemmelsens første ledd.) Dersom arbeidstakeren er over 60 år og faller inn under retten til ekstraferie i ferieloven § 5 så har arbeidstakeren krav på ytterligere 2,3% av feriepengegrunnlaget. Altså totalt 12,5%.

Dette er de «vanlige satsene» men annet kan være fremforhandlet i avtale med arbeidsgiver eller i et tariffoppgjør.

Erstatning ved henleggelse og frifinnelse

Den som har vært siktet i en straffesak som er blitt henlagt, og den som er blitt frifunnet i en rettskraftig dom, kan kreve oppreisningerstatning for den påkjenningen som etterforskningen har medført. I slike saker har man krav på fri rettshjelp for å skrive erstatningssøknaden. Etter straffeprosessloven § 446 andre ledd kan en slik søknad ikke avslås på grunn av at politiet tror vedkommende har utvist straffeskyld.

Har man vært pågrepet eller varetektsfengslet i mer enn 4 timer har man krav på erstatning etter fastsatte satser etter § 447 første ledd.

Hvis det er rimelig har man også krav på erstatning uten å ha vært varetekstfengslet etter § 447 andre ledd. Som regel vil det være rimelig med erstatning hvis man er blitt beskyldt for noe alvorlig.

Pliktdelsarv som særeie

Det følger av arveloven § 29 at 2/3 av arven (maks 1 million kroner) plikter arvelateren at går til sine barn.

Det er altså en begrensning i råderetten over arven en etterlater seg hvis man har livsarvinger.

Du kan likevel bestemme at pliktdelsarven skal være mottakerens særeie og dermed ikke gå inn i barnets felleseie med en ektefelle. Dette følger av arveloven § 31:

 

Arveloven § 31. 

Arvelataren kan i testament fastsetje at også pliktdelsarv etter han skal være særeige for arvingen.

 

Arveloven § 29. 

To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.