Chat with us, powered by LiveChat

Kan jeg velge den advokaten jeg selv vil ha?

kan jeg velge den advokaten jeg selv vil ha?

Det er et grunnleggende prinsipp i Norsk rett at man kan velge den advokaten man selv vil ha. Man er aldri tvunget til å benytte den advokaten som oppnevnes, uansett om det er politiet, tingrett eller forsikringsselskap som oppnevner advokaten. Du har alltid rett til å velge advokaten din selv på alle stadier av saken.

Det man skal være klar over at det i noen tilfeller kan være dyrere å velge en annen advokat. Dette gjelder spesielt når man velger en advokat som holder til et annet sted i landet og hvor bostedsforbehold ikke er opphevet. At bostedsforbehold ikke er opphevet betyr at retten ikke er villig til å betale for advokatens reiseutgifter.

Ønsker du å bytte til en av våre advokater ringer du bare til 751 75 800

Når må en virksomhet ha verneombud?

Når skal en virksomhet ha verneombud

Det korte svaret er når det er 10 arbeidstakere eller mer.

Arbeidsmiljøloven § 6-1. Plikt til å velge verneombud

(1) Ved hver virksomhet som går inn under loven skal det velges verneombud. Ved virksomhet med mindre enn 10 arbeidstakere kan partene skriftlig avtale en annen ordning, herunder at det ikke skal være verneombud ved virksomheten. Hvis ikke annet er fastsatt om tiden for avtalens gyldighet, anses den som sluttet for 2 år, regnet fra den dagen den ble underskrevet. Direktoratet for arbeidstilsynet kan, etter en konkret vurdering av forholdene i virksomheten, fastsette at den likevel skal ha verneombud. Ved virksomhet med mer enn 10 arbeidstakere kan det velges flere verneombud.
(2) Antallet verneombud fastsettes i forhold til virksomhetens størrelse, arbeidets art og arbeidsforholdene for øvrig. Dersom virksomheten består av flere atskilte avdelinger, eller arbeidet foregår på skift, skal det i alminnelighet velges minst ett verneombud for hver avdeling eller hvert skiftlag. Hvert verneområde skal være klart avgrenset og må ikke være større enn at verneombudet kan ha full oversikt og ivareta sine oppgaver på forsvarlig måte.
(3) Virksomhet med mer enn ett verneombud skal ha minst ett hovedverneombud, som har ansvar for å samordne verneombudets virksomhet. Hovedverneombudet skal velges blant verneombudene eller andre som har eller har hatt tillitsverv ved virksomheten.
(4) Hvem som til enhver tid fungerer som verneombud ved virksomheten, skal kunngjøres ved oppslag på arbeidsplassen.
(5) Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om antall verneombud, om valg, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, om lokal fagforenings rett til å utpeke verneombud, og om verneombudets funksjonstid.

Likedeling og skjevdeling av verdistigning etter endt ekteskap.

Utgangspunktet ved endt ekteskap er at ektefellenes midler skal likedeles etter § 58. Etter ekteskapsloven § 59 kan verdien av midler som klart kan føres tilbake til før ekteskapet skjevdeles.

Hvis den ene ektefellen eide en bolig da ekteskapet ble inngått oppstår spørsmålet om hvordan verdistigningen på denne boligen skal deles. Svaret på dette spørsmålet avhenger av flere forhold. Hvis boligen var belånt vil det ikke være et skjevdelingskrav, da boligen ikke utgjorde en nettoverdi ved inngåelsen av ekteskapet. Hvis boligen var delvis belånt kan en forholdsmessig andel av verdistigning som skyldes alminnelig markedssvingninger skjevdeles. Det vil si at hvis en bolig var belånt med 750 000 og var verd 1 000 000 ved ekteskapets inngåelse, og verdien er økt til 2 000 000 på grunn av endringer i boligmarkedet, vil ektefellen kunne kreve skjevdelt 500 000. Dette ble endelig avklart av Høyesterett i Rt. 2002 s. 1596.

Hvis verdistigningen skyldes ektefellenes innsats under ekteskapet, som feks i form av oppussing så skal verdistigningen likedeles. Se
NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov side 83 til 84 som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434.

Hvilket vern har arbeidstaker mot gjengeldelse ved varsling?

Vern mot gjengjeldelse ved varsling

Arbeidsmiljøloven har lagt til en bestemmelse med ikrafttredelse 1. juli 2017 hvor det fremgår at gjengjeldelse mot varsler er forbudt.

Arbeidsmiljøloven § 2 A-2. Vern mot gjengjeldelse ved varsling

(1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med § 2 A-1 er forbudt. Overfor innleid arbeidstaker gjelder forbudet både for arbeidsgiver og innleier. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første eller andre punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren eller innleieren sannsynliggjør noe annet.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter § 2 A-1 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger.
(3) Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til skyld hos arbeidsgiver eller innleier. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler.

Oppsigelsesfrister i arbeidsforhold

frister for oppsigelse i arbeidsforhold

Hvor lang oppsigelsesfrist man har etter arbeidsmiljøloven avhenger av om man er i prøvetid eller fast stilling, samt hvor lenge man har jobbet i bedriften. Man kan også avtale bedre vilkår for arbeidstaker enn lovens utgangspunkt.

For fast stilling gjelder:

  • Utgangspunktet er en gjensidig oppsigelsesfrist på én måned.
  • Hvis arbeidstaker har stått i stillingen i minst fem sammenhengende år er oppsigelsesfristen to måneder.
  • Hvis arbeidstaker har stått i stillingen i minst ti sammenhengende år er oppsigelsesfristen tre måneder.
  • Hvis arbeidstaker har stått i stillingen i minst ti sammenhengende år og selv er over 50 år gammel er oppsigelsesfristen fire måneder.
  • Dersom arbeidstakeren er ansatt på prøvetid gjelder gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager.

Arbeidsmiljøloven § 15-3.Oppsigelsesfrister

(1) Hvis ikke annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på én måned. Før oppsigelse har funnet sted, kan avtale om kortere oppsigelsesfrist bare inngås mellom arbeidsgiveren og tillitsvalgte ved virksomhet som er bundet av tariffavtale. Departementet kan gi forskrift om kortere oppsigelsesfrist for deltakere i arbeidsmarkedstiltak.
(2) For arbeidstaker som har vært ansatt i minst fem år sammenhengende i samme virksomhet når oppsigelsen gis, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på minst to måneder. Har arbeidstakeren vært ansatt i minst 10 år sammenhengende i samme virksomhet, er den gjensidige oppsigelsesfristen minst tre måneder.
(3) Blir arbeidstaker sagt opp etter minst 10 års sammenhengende ansettelse i samme virksomhet, skal oppsigelsesfristen være minst fire måneder dersom den finner sted etter at arbeidstakeren er fylt 50 år, minst fem måneder etter fylte 55 år og minst seks måneder etter fylte 60 år. Arbeidstakeren kan si opp arbeidsavtalen med en oppsigelsesfrist på minst tre måneder.
(4) Oppsigelsesfrister som er fastsatt i første til tredje ledd løper fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted.
(5) Den sammenhengende ansettelse som kreves i andre og tredje ledd avbrytes ikke ved midlertidig fratreden i henhold til oppsigelse på grunn av lovlig arbeidskamp. Den tid arbeidstakeren er fraværende skal likevel ikke medregnes, med mindre noe annet avtales ved arbeidskampens avslutning.
(6) Ved beregning av ansettelsestid etter denne paragraf skal medregnes den tid arbeidstakeren har vært ansatt i annen virksomhet innenfor konsern som arbeidsgiver tilhører eller innenfor annen gruppe av virksomheter som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse på en slik måte at det er naturlig å se ansettelsesforholdene i sammenheng. Har virksomheten eller del av den blitt overdratt eller leiet ut til ny arbeidsgiver, skal også medregnes den tid arbeidstakeren har vært ansatt hos den tidligere arbeidsgiver eller i virksomhet innenfor konsern eller gruppe av virksomheter som den tidligere arbeidsgiver tilhørte.
(7) Ved arbeidsavtaler der arbeidstaker skriftlig er ansatt på en bestemt prøvetid, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale.
(8) Partene kan ikke ved tariffavtale eller annen avtale fravike oppsigelsesfristene i andre eller tredje ledd før oppsigelse har funnet sted, eller bestemme at oppsigelsesfristen ved oppsigelse fra arbeidstakerens side skal være lenger enn ved oppsigelse fra arbeidsgiverens side.
(9) Arbeidstaker som er permittert uten lønn i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, kan gå til oppsigelse med en oppsigelsesfrist på 14 dager regnet fra den dag oppsigelsen blir mottatt av arbeidsgiver. Dette gjelder uansett hvilken oppsigelsesfrist som følger av loven eller avtale.
(10) Dersom ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften, og arbeidstaker derfor sies opp, kan oppsigelsesfristen overfor arbeidstakere ved det arbeid som må innstilles, settes ned til 14 dager regnet fra hendelsen. Er gjeldende oppsigelsesfrist kortere enn 14 dager, gjelder denne. Oppsigelsesfristen kan ikke settes ned etter dette ledd ved arbeidsgivers død eller konkurs, og heller ikke ved arbeidsstans som skyldes at arbeidsrom, maskiner, redskap, arbeidsmaterialer eller andre hjelpemidler som arbeidsgiver skal stille til rådighet, ikke kan brukes, med mindre arbeidstakeren selv er skyld i arbeidsstansen

Er møtene i forliksrådet offentlige?

Hovedregelen i norsk rett er at rettsmøter er offentlige, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov.

Om offentlighet i forliksrådet står følgende i tvisteloven § 6-9:

6-9.Offentlighet, innsynsrett og rettsbok

(1) Forliksrådets møter er offentlige i den utstrekning det er bestemt i domstolloven​1 kapittel 7. Hvis partene har erklært at de ikke ønsker dom i forliksrådet, kan meklingen gjennomføres for lukkede dører​ hvis begge parter ber om det.

(2) Partene og allmennheten har rett til innsyn i forliksrådets saksdokumenter i den utstrekning det følger av kapittel 14.

(3) Rettsboken fra forliksrådets møte skal inneholde det som er bestemt i § 13-6.

Hovedregelen om offentlighet gjelder også for møter i forliksrådet. Om adgangen til å la møtet gå for lukkede dører vises det i forarbeidene til bestemmelsen hensynet til en vellykket gjennomføring av meklingen.

Som det fremgår av bestemmelsen forutsetter imidlertid dette at begge parter ber om dette, samt at det ikke er ønskelig med dom i saken. 

Forloddskrav etter ekteskapsloven

Ekteskapsloven § 61 inneholder regler om eiendeler man kan holde utenfor skifte etter ekteskapet. I motsetning til retten til å få beholde eiendeler etter §§ 66 og følgende innebærer et forloddskrav at ektefellen får beholde både tingen og verdien av tingen.

I det følgende vil det gis en gjennomgang av hovedreglene om forloddskrav:

Etter ekteskapsloven § 61 bokstav a) kan man holde utenfor deling «Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. » 

Dette er typisk klær eller lignende. Hjelpemidler i forbindelse med skade eller sykdom som trygdebil eller krykker vil kunne holdes utenfor etter denne bestemmelsen.

Etter § 61 bokstav b) kan man holde utenfor «Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere.»

Dette innebærer at trygde-, pensjon, og forsikrings-rettigheter som gir krav på utbetalinger i fremtiden og som ikke kan realiseres i forbindelse med skilsmissen, vil kunne holdes utenfor delingen. Grunnen til denne regelen er at hvis ektefellen med disse rettighetene måtte kjøpe ut den andre ektefellen, så ville det raskt stilt han i likviditetsproblemer. Videre kan disse rettighetene ses på som noe som tjenes ved utbetaling, altså etter ekteskapet er opphørt.

Etter bokstav c) kan en ektefelle holde utenfor «Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter»

Regelen har likhetstrekk med bokstav a). Forskjellen er at bokstav c) retter seg mot eiendeler av personlig karakter, mens vurderingstemaet etter bokstav a) er mer hva tingen er brukt til. Bokstav c) gir også anledning til å holde utenfor rettigheter av rent personlig karakter. Verdien av arbeidsavtalen eller et medlemskap en klubb eller forening kan altså holdes utenfor deling.

Bokstav d) gir rett til å holde utenfor erstatning for fremtidig erverv og men- og oppreisningerstatning ved personskade. Bakgrunnen for denne regelen er at erstatningssummen knytter seg til tap i fremtiden og traumer og nedsatt livskvalitet som personen må leve med også etter ekteskapet.

Bokstav e) gir rett til å holde barnas ting utenfor deling. Det er den med den daglige omsorgen for barna som får denne retten.

Gjelder arbeidsmiljøloven for fiskere ombord på skip?

Nei, arbeidsmiljøloven gjelder ikke for fiskere ombord på skip. Dette følger av den negative avgrensningen i arbeidsmiljøloven § 1-2 (2) bokstav a.

Arbeidsmiljøloven § 1-2. Hva loven omfatter

(1) Loven gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker, med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i loven.
(2) Unntatt fra loven er:
a)sjøfart, fangst og fiske, herunder bearbeiding av fangsten ombord i skip,
b)militær luftfart som omfattes av luftfartsloven. Departementet kan gi forskrift om unntak fra loven for sivil luftfart og annen statsluftfart enn militær luftfart og om særregler for slik luftfart.
(3) Kongen kan gi forskrift om og i hvilken utstrekning bestemmelsene i kapittel 14, 15, 16 og 17 skal gjelde for arbeidstakere som omfattes av lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. (statsansatteloven) eller som er embetsmenn.
(4) Kongen kan gi forskrift om at deler av den offentlige forvaltning, helt eller delvis skal unntas fra loven når virksomheten er av så særegen art at den vanskelig lar seg tilpasse lovens bestemmelser.

Kan jeg ha med meg en støtteperson i forliksrådet?

Du har rett til å la deg bistå av en prosessfullmektig eller en medhjelper i forliksrådsmøte:

§ 6-7.Prosessfullmektiger og medhjelpere

(1) Som prosessfullmektig for forliksrådet kan partene bruke
a) advokat og autorisert advokatfullmektig,
b) rettshjelper etter domstolloven​3 § 218 annet ledd nr. 1 til 3,
c)inkassobevillingshaver​ med inkassooppdrag for saken,
d)ektefelle eller samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken,
e)ansatt eller annen person med tilknytning til næringsvirksomhet saken gjelder, eller
f)en skikket myndig person etter tillatelse fra forliksrådet i den enkelte sak.


(2) Som prosessfullmektig under møte kan partene dessuten bruke
a)myndig person som er ansatt hos og står under faglig ledelse av en prosessfullmektig etter første ledd bokstav a til c, eller
b)medlem av utvalget av faste møtefullmektiger etter sjette ledd.


(3) Som prosessfullmektig for forliksrådet kan ikke brukes en person som
a)utfører arbeid eller verv for forliksrådet, eller
b) driver ervervsmessig eller stadig rettshjelpsvirksomhet uten å være omfattet av første eller annet ledd.


(4) Som rettslig medhjelperunder møte kan partene la seg bistå av en som kan være prosessfullmektig for forliksrådet.

(5) Vil en part møte med advokat som prosessfullmektig, medhjelper eller stedfortreder,7 skal motparten og forliksrådet ha melding om dette senest en uke før møtet. I så fall kan motparten møte med advokat uten særskilt varsel.


(6) Ved hvert forliksråd skal det være et utvalg av faste møtefullmektiger. Medlemmene av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire år av gangen. Kongen gir forskrift om antall møtefullmektiger, deres kvalifikasjoner og godtgjøring mv

Etter bestemmelsen er er kretsen av personer som kan bistå i forlikrådsmøte nokså vid.

Ta gjerne kontakt om du ønsker bistand fra en av våre advokater i forliksrådet. Vi er tilgjengelig på telefon 751 75 800.,

Har du sett vår chat?

De siste dagene har vi eksperimentert med en ny chattefunksjon på våre nettsider. Du ser oss dukke opp på skjermen din etter et halvt minutt inne på siden og spør deg om du trenger å snakke med en advokat. Tilgjengeligheten er best på dagtid i våre åpningstider som er fra kl 0830 til 1600 og hvem som er tilgjengelig varierer etter hvem som til enhver tid har mulighet til å stille på chatten. Du ser bildet av den som er tilgjengelig for deg når du er inne. Det koster ingenting å ta kontakt. Ikke alle problemstillinger lar seg løse raskt, men forhåpentligvis kan vi sende deg i riktig retning enten det er til en samtale på telefonen med oss eller til noen andre med kompetanse vi ikke har.

ukke opp på skjermen din etter et halvt minutt inne på siden og spør deg om du trenger å snakke med en advokat. Tilgjengeligheten er best på dagtid i våre åpningstider som er fra kl 0830 til 1600 og hvem som er tilgjengelig varierer etter hvem som til enhver tid har mulighet til å stille på chatten. Du ser bildet av den som er tilgjengelig for deg når du er inne. Det koster ingenting å ta kontakt. Ikke alle problemstillinger lar seg løse raskt, men forhåpentligvis kan vi sende deg i riktig retning enten det er til en samtale på telefonen med oss eller til noen andre med kompetanse vi ikke har.