Samisk språk i rettsvesenet

Det følger av sameloven § 3-4 at for domstoler med embetskrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet, gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk:

1.Enhver har rett til å inngi prosesskriv med bilag, skriftlige bevis eller andre skriftlige henvendelser på samisk. Skal domstolen formidle henvendelsen til en motpart, sørger den for oversettelse til norsk. Oversettelse kan unnlates dersom motparten samtykker.
2.Enhver har rett til å henvende seg muntlig til domstolen på samisk dersom rettergangslovgivningen gir adgang til muntlig istedenfor skriftlig henvendelse. Har domstolen plikt til å nedtegne henvendelsen, kan den som fremmer henvendelsen, kreve at nedtegnelsen skjer på samisk. Et slikt krav bryter ingen frist. Nr. 1 andre og tredje punktum gjelder tilsvarende.
3.Enhver har rett til å tale samisk i rettsmøter. Skal noen som ikke kan samisk delta i forhandlingene, brukes en tolk som retten har oppnevnt eller godkjent.
4.Når en part begjærer det, kan rettens leder bestemme at forhandlingsspråket skal være samisk. Nr. 3 andre punktum gjelder tilsvarende.
5.Er forhandlingsspråket samisk, kan rettens leder bestemme at også rettsboken skal føres på samisk. Domstolen sørger for oversettelse til norsk.
6.Domstolen sørger for at rettsbøker som er skrevet på norsk, oversettes til samisk når en part krever det. Et slikt krav bryter ingen frist.

For politi og påtalemyndighet med tjenestekrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet, gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk:

1.Enhver har rett til å tale samisk i avhør på organets kontor.
2.Enhver har rett til å bruke samisk ved muntlig anmeldelse og rettsmiddelerklæring.

For kriminalomsorgens anstalter i Troms og Finnmark gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk:

1.§ 3-5 gjelder tilsvarende for innsatte.
2.Innsatte har rett til å bruke samisk overfor hverandre og overfor sine pårørende.
3.Innsatte har rett til å bruke samisk ved muntlig rettsmiddelerklæring til fengselsmyndigheten.

Nylig ble en sak som skulle gå for Hålogaland lagmannsrett utsatt fordi innkallingen hadde blitt sendt på norsk. Det var også øvrige mangler ved innkallelsen. Du kan lese avgjørelsen her.

Hyttekarantene – ny rettspraksis

Saken gjelder gyldigheten av covid-19-forskriftens bestemmelser om unntak fra innreisekarantene for personer med fritidseiendom i Sverige og Finland. Saksøkerne bestrider gyldigheten av vilkårene om at hytteeierne ikke kan overnatte på eiendommen og at reisen må gjelde strengt nødvendig vedlikehold.

Rett24 har gjort en grundig gjennomgang av dommen i denne artikkelen.

Hytteeierne vant søksmålet mot staten, men fikk ikke medhold i sitt krav om midlertidig forføyning.

Legitimering ved innsendelse av testament

Testamentet bør du oppbevare på et trygt sted hvor det er grunn til å tro at det vil bli funnet etter din død. Den sikreste måten er å oppbevare testamentet ved en domstol. Domstolen vil i så fall sørge for at det blir tatt fram når dødsfallet blir registrert. Dette gjelder også om du har flyttet og testamentet er oppbevart ved en annen domstol enn i det distriktet du dør. Fra 1. januar 2021 kan du som tidligere levere det til domstolen på stedet du bor. Du kan også velge å levere det ved enhver annen domstol i Norge.

Det må legges ved ved kopi av godkjent legitimasjon som har bilde og din signatur, eksempelvis pass, førerkort eller bankkort med signatur og bilde. Dette gjelder både når du leverer testamentet selv, eller dersom det leves av en fullmektig/advokat.

Du kan lese mer om deponering av testamente her.

Tapstid ved promillekjøring

Dersom man blir dømt for kjøring i påvirket tilstand, enten på grunn av alkohol eller andre bedøvende midler, fastsettes også en tapstid.

Tapstidens lengde reguleres i forskrift om tap av rett til å føre motorvogn kapittel 3.

Tapstiden avhenger av hvor høy promille man har hatt. Dersom proillen skyldes andre bedøvende midler, vil nivået av dette omregnes til promille jf. tapsforskirften § 3-2 nr 3. Hvordan omregningen skjer fremkommer i forskrift om faste grenser.

NOU 2020:14 Til barnets beste

NOU ny barnelov

Det er nå lagt frem en NOU hvor ny barnelov er utredet. Nou-en tar gjør en gjennomgang av barnerettslovgivningen (barneloven regulerer i hovedsak forholdet mellom to foreldre, men også sideliggende tema.) Noen av forslagene i går på å gjøre det vanskeligere å flytte barn da det er ønskelig å kreve samtykke fra den andre med foreldreansvar, mens det også er ønskelig å gjøre det lettere for domstolene å komme til delt fast bosted.

Advokat/Advokatfullmektig søkes

ledig stilling advokat advokatfullmektig

Vi ønsker å knytte til oss en jurist. Det kan være advokat eller advokatfullmektig. Både nyitdannede og erfarne kandidater oppfordres til å søke. Vårt firma jobber mye med familierett, barnerett og strafferett. Et ønske om å jobbe med skiftesaker er positivt men ikke et krav.

Søknader vil bli vurdert løpende. Tiltredelse kan være alt fra 1. januar 2021 til 1. april 2021. Her er vi fleksibel.

Søknader eller spørsmål kan rettes til: christian@advokatwulff.no

Betydningen av eierskap for verdifordelingen ved ekteskapets oppløsning

eierskap skilsmisse

Når et ekteskap tas slutt skal verdiene deles etter ekteskapslovens regler. Utgangspunktet for fordelingen etter disse reglene er at verdiene skal likedeles uavhengig av hvem som eier eiendelene.

Det oppstår likevel ofte situasjoner der eierskapet får betydning for verdifordeling.

For det første vil eierforholdene være avgjørende der ektefellene har avtalt fullt ut særeie. Der ektefellene har fullt ut særeie beholder ektefellene tingen og verdien av tingen de eier.

For det andre er eierskap av betydning for skjevdelingskrav. Det er ikke mulig å skjevdele midler på den andres rådighetsdel, så man kan ikke ha skjevdelingskrav i noe den andre ektefellen eier fullt ut.

For det tredje vil det ved fradrag for annen gjeld være av betydning hvor mye midler man har på sin rådighetsdel og dette får man ved eierskap til tingene.

Og for det fjerde vil det være av betydning der den ene ektefellen har mer passiva enn aktiva. I disse situasjonene vil ektefellen kunne overta eiendelen han og gjøre fullt ut fradrag for verdien slik at det ikke blir nødvendig å betale den andre ektefellen noe for eiendelen.

Ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte

Ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte

Departementet foreslår en ny lov som skal erstatte lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven) og forskrift 23. januar 1981 nr. 8983 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling (voldsoffererstatningsforskriften).

Bakgrunnen for dette er at reglene om voldsoffererstatning oppleves som vanskelig tilgjengelige. I høringsnotatets punkt 1.3 heter: «Departementet mener det er viktig å ha et regelverk som er enkelt og tydelig slik at de voldsutsatte lett kan sette seg inn i hvilke rettigheter de har. Et enkelt regelverk er også nødvendig for å få en effektiv saksbehandling slik at de voldsutsatte raskt kan få utbetalt erstatningen fra staten. Det er dessuten viktig for at avgjørelsene skal få høy kvalitet og for at staten skal bruke minst mulig ressurser på saksbehandlingen.»

Du kan lese høringsnotatet i sin helhet; her.