Hvem har vært sorenskrivere i Alstahaug tingrett?

sorenskrivere i alstahaug tingrett
  • 1919-1927 Hermann N. Olsen
  • 1927-1945 Bernt S. Tungodden
  • 1945-1947 konstituerte sorenskrivere
  • 1947-1952 Petter A. K. Wildhagen
  • 1952-1954 konstituerte sorenskrivere
  • 1954-1966 Magne K. Steinholt
  • 1966-1970 Mauritz-Arne Talseth
  • 1970-1977 Arnulf E. Leiros
  • 1977-1981 Trygve Solberg
  • 1981-1987 Rolf Nielsen
  • 1987-2005 Svein Staurem
  • 2005-2008 Bjørn Runar Haaland (kst. 2005-2007) 
  • 2009-2010 Arve Martin Bjørnvik 
  • 2010-2012 Geir Indal (kst.) 
  • 2012- Ivar Kåre Iversen 

Hvordan beregne krav ved skilsmisse – Fradrag for gjeld

Utgangspunktet ved skilsmisse er likedeling av verdiene. Det er imidlertid flere forhold som kan gi skjevdeling. Den praktisk viktigste skjevdelingsregelen er midler ektefellen brakte med seg inn i ekteskapet eller har fått i arv eller gave jf. ekteskapsloven § 59. Dette innebærer ved kortvarige ekteskap er skjevdeling den praktiske hovedregelen.

Hvordan beregne krav ved skilsmisse - Fradrag for gjeld

Det er nettomidlene som skal deles. Dette innebærer at det må gjøres fradrag for gjeld. For at dette skal blir riktig må midlene til ektefellene holdes adskilt i oppsettet.

Tabellen nedenfor viser et ekteskap der ektefellene ikke har skjevdelingsmidler. Ektefellene kan da gjøre fullt ut fradrag for gjeld før fordeling etter ekteskaploven § 58 andre ledd. De eier halve huset hver som selges til kr. 4 000 000. Gjelden på boligen var kr. 3 000 000. Vi forutsetter her at partene ellers beholder det de selv eier

GjenstandMannenKvinnen
1/2 hus2 000 0002 000 000
Bil100 000
Hytte500 000
Huslån1 500 0001 500 000
Billån80 000
Forbrukslån300 000
Studielån300 000
Innbo50 00050 000
Netto1 050 000– 30 000

Ved salg av bolig vil megler gjøre opp boliggjelden som er sikret med pant i boligen. Ektefellen får da utbetalt kr. 500 000 hver fra megler etter salget. Kvinnen kan etter dette fremme et likedelingskrav mot mannen. Han sitter igjen med netto verdier til kr 1 050 000 som hun har krav på halvparten av. Hun kan derfor kreve at han betaler henne kr. 525 000.

Hun sitter igjen med netto gjeld på kr. 30 000 på sin rådighetsdel. Hun kan ikke kreve at mannen dekker gjelden hennes. Mannen kan ikke gjøre et likedelingskrav mot kvinnen da hun er netto i minus.

I neste tabell har jeg lagt til en sekundærbolig verd kr. 1 000 000 som mannen hadde med seg inn i ekteskapet på mannens side og kr. 570 000 i arv på kvinnens side. Oppgjøret blir da straks mer komplisert.

GjenstandMannenKvinnen
1/2 hus2 000 0002 000 000
Bil100 000
Hytte500 000
Sekundærbolig1 000 000
Kontanter fra arv570 000
Huslån1 500 0001 500 000
Billån80 000
Forbrukslån300 000
Studielån300 000
Innbo50 00050 000

For mannen blir regnestykket ikke så forskjellig fra sist. Han har netto kr 1 050 000 i likedelingsmidler og kr. 1 000 000 han kan skjevdele.

Når partene har skjevdelingsmidler kan det for annen gjeld bare gjøres forholdsmessig fradrag jf. ekteskapsloven § 58 tredje ledd. I dette tilfellet er «annen gjeld» forbrukslånet og studiegjelden.

Kvinnens likedelingsmidler består av huset innbo og bilen, og hun kan gjøre fullt ut fradrag for billånet og boliglånet jf ekteskapsloven § 58 tredje ledd. Det innebærer at hun har netto kr 570 000 i likedelingsmidler før fradrag for annen gjeld. Hun har også kr 570 000 i skjevdelingsmidler fra hytta. For annen gjeld skal det gjøres et forholdsmessig fradrag, og i og med at netto likedelingsmidler og netto skjevdelingsmidler er like mye kan hun kreve fradrag for halvparten av annen gjeld i likedelingsmidlene. Det er totalt kr 600 000 annen gjeld og fradraget blir da på kr 300 000. Til likedeling fra kvinnen går da 270 000.

Vi ser da at kvinnen kan gjøre et like stort krav mot mannen som i det første eksemplet, mens mannen her kan gjøre et krav på kr 135 000 fra kvinnen. Konsekvensene for likedeling ved at vi la til hytta som skjevdelingsmiddel hos kvinnen er at hun bare kan kreve netto kr 390 000 fra mannen istedet for kr 525 000 som i det første eksemplet.

Ønsker du hjelp til ditt skifte? Bruk dette kontaktskjemaet

Oppreisning

I henhold til skadeserstatningsloven § 3-5 kan det gis erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art.

Dette gjelder den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt skade på person, eller som har krenket eller utvist mislig atferd som nevnt i skadeserstatningsloven § 3-3,

Retten kan pålegge tiltalte å betale den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art.

For enkelte typer lovbrudd har man gjennom rettspraksis klarlagt standardiserte erstatningssummer. Det er imidlertid viktig å vite at disse er veiledende, og at forholdene i den enkelte sak vil kunne påvirke erstatningens størrelse.

Tapstid ved promillekjøring til sjøs

Høyesterett kom i enstemmig dom 25. juni 2020 – HR-2020-1331-A – til at når en fører av fritidsbåt straffes for brudd på småbåtloven § 33 om føring av båt med promille over 0,8 – som er promillegrensen til sjøs – så besluttes samtidig som den klare hovedregel tap av føreretten i minst ett år, jf. småbåtloven § 28 a første ledd første punktum.

Dommen er omtalt i Advokatbladet.

Sivile krav i straffesaker

I offentlig sak kan påtalemyndigheten på begjæring fra fornærmede eller andre skadelidte fremme sivile rettskrav. Den som kravet tilkommer, må da gi nærmere opplysninger om grunnlaget for og størrelsen av kravet og om hvilke bevis han kan oppgi.

Dette gjelder såfremt rettskravet springer ut av samme handling som saken gjelder.

Dette er prosessøkonomisk slik at skadelidte slipper å fremme kravet i egen sak. Skadelidte sparer også den økonomiske belastningen med å engasjere egen advokat og i mange tilfeller vil det være raskere å få kravet pådømt i straffesaks form.

Dersom skadelidte har fått oppnevnt bistandsadvokat er det denne som fremmer kravet i forbindelse med straffesaken.

Bistandsadvokat

Du som fornærmet i en straffesak kan ha rett til å få dekket advokat på det offentliges regning, jf. straffeprosessloven § 107 a.

Dette gjelder for enkelte typer lovbrudd. Ved overtredelse av straffeloven §§ 168253257282284291294295296299302304312 og 314 vil du automatisk få oppnevnt en bistandsadvokat.

Man får også bistandsadvokat hvor det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på kropp eller helse.

Retten kan også oppnevne bistandsadvokat i andre tilfeller der sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for advokat.

Advokatfirmaet Wulff AS har lang erfaring med bistandsadvokatoppdrag. Vi har også fast verv som bistandsadvokat ved lokal tingrett. Ta kontakt for å få vurdert din sak.

Når bør man velge uskifte og når bør man velge arv?

Uskifte

Når en ektefelle dør, har gjenlevende rett til å sitte i uskifte med felles livsarvinger. Det samme har samboere, men uskifte er begrenset til felles bolig og innbo samt fritidsbolig og bil som har tjent til felles personlig bruk. En livsarving er barn, barnebarn, oldebarn etc. En ektefellen eller samboer kan istedet for å sitte i uskifte velge å motta arv. Det er ikke mulig å både motta arv og sitte i uskifte, men velger man uskifte vil man motta arv hvis man skifter senere mens man fortsatt lever. Arveretten for en ektefelle er på 1/4 av dødsboets nettoverdier eller 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Samboere har bare krav på 4 G.

Hvorvidt det er fornuftig å velge arv eller uskifte avhenger av flere forhold. Er den gjenlevende ung, vil det som regel være fornuftig å velge å motta arv. Grunnen til dette er at alt gjenlevende har av inntekt etter at uskifteboet tok til vil inngå i uskifteboet. Den som sitter i uskifte må videre skifte hvis han eller hun gifter seg eller har en samboer i mer enn to år. Skal man uansett skifte mens man lever, er det som regel lurt å gjøre dette så tidlig som mulig.

Hvis dødsboets formue var på 4 G eller mindre er det aldri fornuftig å velge usikifte. Grunnen til dette er at ektefellen i stedet kan velge å arve verdiene i boet og vil sitte igjen med like mye uten uskifteboets begrensninger.

Hvis avdøde hadde flere arvinger, og noen av disse var ikke gjenlevendes livsarvinger, vil det ofte være fornuftig å ta arv i stedet for å sitte i uskifte, hvis man ønsker å sikre egne arvinger.

Eksempel: A og B er gift. A har sønnene C og D i fra før av som ikke er B sønner. A og B har datteren E sammen. A dør. A og B har en samlet formue på kr. 4 millioner. De har bare likedelingsmidler jf. ekteskapsloven § 58. I dette tilfeller vil det være kr. 2 millioner i arv som skal fordeles. Velger B å ta arv, mottar hun 1/4 i arv det vil si kr. 500 000, mens hennes datter E mottar kr. 500 000, og C og D mottar kr. 500 000 hver. Velger B i stedet å sitte i uskifte kan hun sitte med kr. 666 667 i uskifte, mens sønnene C og D har krav på 666 667 kr hver i arv. B sitter i dette tilfellet igjen med kr. 166 667 mer ved å velge uskifte, men blir underlagt begrensingene som uskifte medfører, og hennes datter må vente til hun dø før hun mottar arv.

Ønsker du hjelp i din skiftesak? Kontakt vår skifteekspert her: Kontaktskjema

Hvem eier huset? Samboere og ektefeller

eneeie sameie felleseie særeie

Et spørsmål som ofte oppstår i skiftesaker er hvem som eier partenes felles bolig. Er det den ene ektefelles om eier boligen alene, eller eier de den sammen?

Det er ikke slik som mange tror at det avgjørende er hvem som står som eier i grunnboken. Det er ikke noe i veien for at to parter kan eie en bolig sammen, selv om den bare står registrert på den ene. Det avgjørende er hva ektefellene eksplisitt eller implisitt har avtalt om eierskap. For ektefeller kompliseres dette ytterligere ved at gaver bare kan gis i ekteskaps form. En avtale om at halve huset gis i gave, uten at dette gjøres i ektepakt, vil derfor være ugyldig.

Tinglysningen danner imidlertid et utgangspunkt. Det skal svært mye til av bevis for at man skal anse at en av partene er eier alene hvis begge parter er tinglyst som eiere. En ektepakt med gave kan være et slikt bevis. Det skal ikke like mye til for å anse begge som eiere selv om bare den ene er tinglyst som eier, men tinglysningen danner også her et utgangspunkt.

Det sentrale vurderingstema er hvem som anskaffet eiendommen. Ble dette gjort sammen eller av en av ektefellene alene. Hvordan kjøpet ble finansiert er av stor betydning i denne sammenheng.

Det er derfor viktig hvem som er og har vært ansvarlig for boliggjelden. Hvis begge er ansvarlig for lånet og har vært det siden kjøpet, tilsier det at begge kan være eiere selv om bare den ene står tinglyst som eier.

Hvis det kan fastslås at den ene ektefellen anskaffet eiendommen alene, skal det mye til for at den andre skal anses som eier. Eiendomsretten må da enten være opparbeidet gjennom gave (som for ektefeller må gjøres i ektepakt), eller det må være et betydelig direkte eller indirekte bidrag til eiendommens verdi. Betydelig arbeid ved en stor utbygging eller restaurering, kan være et slikt bidrag. Videre kan arbeid i hjemmet og med felles barn som frigir tid til arbeid med boligen eller arbeid som gir inntekt som brukes på boligen være noe som kan føre til opparbeidelse. I tillegg til bidrag må boligen også ha vært et felles prosjekt.

Ønsker du hjelp i ditt skilsmisseoppgjør/skifte? Kontakt advokat Nilsskog her: Kontaktskjema

Få vurdert ditt testament opp mot den nye arveloven

Har man skrevet testament og tror alt er i orden, bør man kontakte advokat i forbindelse med at den nye arveloven trer i kraft første januar 2021.

Den viktigste grunnen til dette er at disposisjoner som var gyldige etter den tidligere loven, nå kan være ugyldige. Dette gjelder særlig den tidligere regelen at man kunne testamentere bort alt som oversteg en million per barn (Lex Michelsen). Denne er nå endret til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp etter arveloven § 50

En annen grunn til å få testamentet gjennomgått er at det nå er ting som er mulig å fastsette i testament, som tidligere ikke var mulig. Eksempel på dette er adgangen til bestemme over eiendeler, selv om disse er omfattet av pliktdelsarven.

Arverettsadvokat

På hvilket grunnlag bygger retten sine avgjørelser?

Retten bygger sine avgjørelser på grunnlag av behandlingen saken får i rettsmøtet. Det vil si at det er en klar hovedregel om at retten skal bygge sin avgjørelse på det som fremføres muntlig i retten. Dersom det er særskilt bestemt kan retten også bygge på skriftlige redegjørelser. Muntlighetsprinsippet i sivile saker fremgår av tvisteloven § 11-1.

Hva bygger retten sine avgjørelser på

Tvisteloven § 11-1.Grunnlaget for rettens avgjørelser

(1) Avgjørelser etter hovedforhandling, ankeforhandling, sluttbehandling i småkravprosess og § 9-5 fjerde ledd treffes på grunnlag av behandlingen i rettsmøtet. Skriftlige redegjørelser inngår i avgjørelsesgrunnlaget bare i den utstrekning dette er bestemt i loven.
(2) Andre avgjørelser treffes på grunnlag av sakens dokumenter og behandlingen i rettsmøter.
(3) Retten kan ikke bygge avgjørelsen på et faktisk grunnlag partene ikke har hatt foranledning til å uttale seg om. Retten må i tilfelle gi partene veiledning etter § 11-5 og om nødvendig fortsette behandlingen etter § 9-17 annet ledd.