Hva er skjevdeling?

Kort fortalt er et skjevdelingskrav et krav om å holde verdier utenfor delingen når det økonomiske oppgjøret i en skilsmisse skal gjennomføres.

  • Skjevdeling er ikke utgangspunktet. Likedeling er utgangspunktet. Ønsker du å skjevdele midler må du kreve det.
  • Det er et krav at det du ønsker skjevdelt fortsatt er i behold. Det vil si at hadde du 10.000 kroner på konto da du giftet deg er det ikke nødvendigvis slik at dette beløpet er i behold selv om du har 12.000 kroner på konto når du skiller deg. Hvis beløpet sto på egen konto og det ikke har vært noen uttak eller ombytting av midler, så vil et slikt beløp kunne skjevdeles. Er det på lønnskontoen og det har vært hundrevis av disposisjoner etter inngått ekteskap fra kontoen så er det ikke mulig å bevise at midlene er i behold. Lettere er det med det store Picasso-bildet på stueveggen.

 

Ekteskapsloven § 59. Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.

Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.


Trenger du hjelp til et skifteoppgjør? Kontakt oss på 751 75 800

Trenger du testament? Hva arver ektefellen?

Ektefellen har krav på å sitte i uskifte med arv til felles barn. For unge enker eller enkemenn vil det ofte lønne seg å ta arv i stedet for å sitte i uskifte.

Har du ektefelle og barn arver ektefellen 1/4, men likevel minst 4 ganger grunnbeløpet. Grunnbeløpet økes hvert år og er i p.t. 96 883.

Hvis du ikke har barn, men foreldre, søsken eller nieser/nevøer så arver ektefellen 1/2, men likevel minst 6 ganger grunnbeløpet.

Har du ikke barn eller foreldre, eller etterkommere av dine foreldre arver ektefellen alt.

Ønsker du at ektefellen skal få mer eller mindre enn det som er nevnt kan du ordne dette gjennom testament, ektepakt og livsforsikring.

 

Lurer du på om du trenger testament? Kontakt oss for gratis råd på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema. Vi kan også gi råd i forbindelse med arveoppgjør eller arvekonflikter.


Ektefellens arverett etter loven er regulert i arveloven § 6:

Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet.

Er det ikkje arvingar som nemnt i første ledd, arvar ektemaken alt.

I høve til arvingar som nemnt i første ledd har ektemaken rett til uskifte etter reglane i kap. III.

Har ektemaken nytta denne retten, blir det ikkje rekna med arv frå førstavdøde til lengstlevande ektemake etter første ledd dersom buet først blir skift med dei andre arvingane til arvelataren etter at lengstlevande ektemake er død.

Må en ektepakt tinglyses?

En ektepakt må ikke tinglyses for at den skal være gyldig mellom ektefellene, men dersom den skal stå seg mot krav fra andre så må den tinglyses.

Skal ektepakten få rettsvern mot f.eks. den enes kreditorer så er det viktig at man har husket på å tinglyse ektepakten.

Ektepakten sendes til: Ektepaktregisteret, 8910 Brønnøysund

Hva koster det å tinglyse en ektepakt?

Det koster pr i dag (desember 2018) kr. 1516,-

Hva koster det å bestille en kopi av ektepakt i Ektepaktregisteret?

Det koster pr i dag (desember 2018) kr. 181,-

 


Ekteskapsloven § 55. Tinglysing.

For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund.

En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.

Formkrav for ektepakt

Det er mange grunner til å velge å inngå en ektepakt, men hva er formkravene?

  1. Ektepakten må være skriftlig.
  2. Ektepakten må inngås i nærværet av to vitner som begge ektefellene godtar og som er tilstede samtidig og underskriver ektepakten eller vedkjenner seg sin tidligere underskrift.
  3. Både vitnene og ektefellene skal være tilstede samtidig ved undertegning.
  4. Vitnene må være myndige. Man kan ikke benytte seg av barn under 18 år. Vitnene må også være ved full sans og samling.

 

Ekteskapsloven § 54. Formene for ektepakt.

Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte.

Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.

En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.


Har du behov for hjelp til å lage en ektepakt? kontakt oss på 751 75 800 (tast 5 når du kommer til svarer)

Gaver mellom ektefeller

Hvorfor er det nødvendig å ha en bestemmelse i loven om gaver mellom ektefeller? Det er ingen andre bestemmelser om gaver mellom venner eller samboere, så hvorfor en bestemmelse om gaver mellom ektefeller?

  • Gaver mellom ektefeller vil ofte være et sentralt tema i skifteoppgjør hvor den ene hevder det er hans eiendel, mens hun hevder at hun har fått eiendelen i gave.
  • Lovbestemmelsen gjelder ikke for «vanlige gaver» – slik som bursdagsgaver og julegaver innenfor en verdi som er vanlig eller som nok går igjen. Er det vanlig med en julegave hvert år til en verdi på kr. 10.000 så er det nok en «vanlig» gave.
  • Overfører han derimot halve huset som han eide før ekteskapet til henne og hun mener det er en gave, mens han mener at det skulle kompenseres eller at det av andre grunner er slik at det ikke var ment som gave, sier § 50 i ekteskapsloven at gaven ikke er gyldig hvis den ikke har skjedd i ektepakts form.

 

Ekteskapsloven § 50. Gaver.

Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen.

Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. En slik avtale kan likevel inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet.

Reglene i denne paragrafen gjelder også for gaver som skal oppfylles etter at ekteskapet er inngått.


Trenger du hjelp til å utforme en ektepakt? Kontakt oss på 751 75 800 (tast 5 når du kommer til svarer)

Gratis advokathjelp

Ordningen med gratis advokathjelp fortsetter.

Etter flere år med tusenvis av hendelser på flere rettsområder fortsetter nå ordningen hvor folk kan sende inn sine saker til oss for en gratis vurdering.

Vi ønsker å være der for de som er usikker på om de har en sak som er god nok til å prøve den for domstolene eller om det kan være andre midler, som f.eks. advokatbrev, som kunne løst saken. Ofte er det beste rådet vi kan gi å la saken ligge, men andre ganger vil det være naturlig å gi konkrete råd mht hvordan du bør forholde deg fremover i din sak.

Vi tar ikke betalt for denne tjenesten da vi får henvendelsene på epost gjennom skjema på våre sider og kan svare innimellom når vi har tid.

Ønsker du å få din sak gratis vurdert? Da tar du bare kontakt her: SKJEMA FOR GRATIS VURDERING

 

Hvem bestemmer over gravferden?

Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) fastsetter blant annet hvem som sørger for gravferden i lovens § 9:

§ 9.Hvem som sørger for gravferden.

Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert.

Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapsliknende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted.

Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen kan ikke påklages.

Den som besørger gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen.

Dersom ingen sørger for gravferd, skal denne besørges av kommunen hvor avdøde hadde bopel ved dødsfallet, eller om avdøde ikke hadde bopel her i landet, av den kommunen hvor dødsfallet fant sted. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet.

Etter bestemmelsens første ledd kan avdøde selv bestemme hvem som skal sørge over gravferden. Dette gjøres ved at det skrives en erklæring.  Hvem som skal sørge for gravferden og øvrige ønsker rundt dette kan også tas med som del av et testament. 

I følge forarbeidene til bestemmelsen vil det å sørge for gravferden innebærer at vedkommende avgjør alle spørsmål vedrørende denne, herunder om det skal være kirkelig medvirkning og hvor avdøde skal gravlegges. 

Hvis avdøde ikke har en erklæring om hvem som sørger for gravferden følger det av annet ledd en lovbestemt rekkefølge hvem som gis denne oppgaven. 

Oppstår det uenigheter omkring hvem som skal besørge gravferden er det opp til kommunen å treffe en avgjørelse om dette. 

 

Utlevering av testament som er oppbevart i domstolen

  • Dersom du oppbevarer et testament i domstolen kan du når som helst be om å få det tilbake igjen.
  • Du må vise legitimasjon dersom du henter det selv.
  • Dersom andre henter det eller ber om å få det tilsendt må det legges ved fullmakt fra den som har skrevet testamentet.
  • Gjensidige testamenter må hentes av begge testatorene. Hvis begge ikke kan møte samtidig må den som møter ha med fullmakt fra den andre.
  • Advokater som ber om testament må ha med følgebrev og fullmakt.
  • Dersom en verge ønsker utlevert testament må han/hun først kontakte Fylkesmannen for å avklare om vergeoppdraget omfatter adgangen til å få utlevert testament.

Vi i Advokatfirmaet Wulff hjelper deg med ditt testament. Ring oss for en samtale på 751 75 800 og tast 5 når du kommer til svarer.

Trenger vi ektepakt?

En ektepakt er en avtale om en annen fordeling ved ekteskapets opphør enn det som følger av ekteskapsloven. Videre må gaver mellom ektefeller gis i form av ektepakt for å være gyldige. Dere trenger derfor ikke ektepakt hvis lovens normalordning passer bra for dere. Utgangspunktet ved lovens normalordning er at hver beholder det de har med seg inn i ekteskapet og det de har arvet, mens resten deles likt.

Trenger du å sette opp en ektepakt eller har du spørsmål om du trenger en ektepakt? Kontakt oss på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.

 

Formkravene for ektepakt er regulert i ekteskapsloven § 54

§ 54. Formene for ektepakt.

Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte.

Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.

En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.

Innløsning av festetomt – unntak

Det finnes noen unntak fra den lovbestemte retten til innløsning. Det er bortfester som har bevisbyrden for at unntaket kommer til anvendelse.

Tomtefesteloven § 34 lyder:

§ 34.Unntak frå festarens rett til innløysing

Retten til innløysing gjeld berre så langt denne kan sameinast med bortfestarens rettsgrunnlag etter lov eller avtale. Ein tredjeperson med rett til bortfestareigedomen kan ikkje setje seg i mot at tomta seinare vert innløyst, dersom han eller ho må reknast å ha gjeve samtykke til bortfestinga utan atterhald mot innløysing.

Ved krav om innløysing av ei festetomt til bustadhus eller fritidshus som høyrer til ein bygdeallmenning, kan bortfestaren i staden tilby festaren lenging etter § 33. Det same gjeld ved krav om innløysing av ei festetomt til fritidshus som høyrer til ein statsallmenning eller til Finnmarkseigedomens grunn i Finnmark.

Kongen kan fastsetje i forskrift at det same som i andre leddet skal gjelde så lenge tomt festa bort til fritidshus høyrer til ein landbrukseigedom og inntekta frå festearealet som høyrer til bruket, tilseier at innløysing ikkje finn stad.

Unntaka i paragrafen her gjeld berre så langt innløysingsretten følgjer av § 32