Høring om forslag til ny domsstolstruktur

Norge er i dag delt inn i 60 rettskretser med til sammen 69 rettssteder. Rettskretsen er domstolens geografiske område, rettsstedet er stedet hvor en domstol holder til.

Domstolkommisjonens hovedanbefaling er å ha færre, men større rettskretser. Den anbefaler også å halvere antall rettssteder, slik at Norge får 22 rettskretser, de fleste med ett rettssted, noen med flere.

Justis- og beredskapsdepartementet anbefaler derimot å opprettholde alle dagens rettssteder, men slå sammen rettskretser.

Du kan lese NOU 2019:17 her. Høringsfristen er 2. mai 2020.

Har du rettshjelpforsikring?

bruk av rettshjelpforsikring advokat

Det er alltid lurt å sjekke når du skal kontakte advokat eller i samråd med advokat i første møte om du har en forsikring som dekker hele eller deler av advokatarbeidet. I tvister knyttet til eiendom er det ofte at huseierforsikringen din dekker en god del av advokatutgiftene dine. Ofte ca 80% – Da at du betaler 20% pluss en egenandel.

Andre forsikringer kan dekke hjelp til advokatutgifter også i saker om barn (barnefordeling/foreldrekonflikt) eller skifte.

Lurer du på om vi kan ta oppdrag for deg og om du har forsikring? Kontakt oss på 751 75 800.

Barnerettsbloggen

Advokat Christian Wulff Hansen har i over 16 år jobbet svært mye med saker etter barneloven. Innlegg om barnerett er samlet på siden Barnerettsbloggen.no

Her finner du tusenvis av innlegg fra de siste 11 årene og kontaktinformasjon for henvendelser om saker etter barneloven og barnevernloven.

Barnerettsbloggen er omtalt og trukket frem i flere mediesaker


Trenger du bistand i sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar? Ring advokat Christian Wulff Hansen på 751 75800

Informasjon fra domstolene om koronaviruset.

domstoler korona

Advokatforeningen har en kjekk samleside for infomasjonen som gis av de norske domstoler her.

Rettssaker går som planlagt inntil videre, men det anbefales å følge myndighetenes råd om økt håndhygiene, å unnlate håndhilsing og reising utenfor rushtidene.

Vi anbefaler deg å følge med på denne samlesiden for oppdatert informasjon dersom du har en pågående rettssak.

15.000 i bot for å dra på hytta

bot for å dra på hytta

Riksadvokaten skriver i nye retningslinjer om straff for å dra på hytta hvis den ligger i en annen kommune:

For forelegg som utferdiges med hjemmel i forskriftene om karantene, isolasjon og forbud mot opphold på fritidseiendommer, jf. https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-03-15-294 og https://lovdata.no/pro/#document/LTI/forskrift/2020-03-15-295, fastsetter riksadvokaten at botens størrelse for brudd på karantenereglene normalt skal være kroner 20.000, subsidiært fengsel i 15 dager.

For personer som tar opphold på sine hytteeiendommer i annen kommune fastsettes boten normalt til kroner 15.000, subsidiært fengsel i 10 dager. Også her må straffeloven § 53 annet ledd iakttas.

Dersom det foreligger skjerpende omstendigheter må bøtenivået økes. Ved brudd på forbudet mot opphold på fritidseiendommer, vil det kunne oppstå vanskelige avgrensninger hvis det er flere til stede på fritidseiendommen eller hvis ektefeller er til stede sammen. Det bør likevel normalt være tilstrekkelig at forelegget utferdiges til én person i husstanden. Forbudet i § 5 retter seg mot den som «har» fritidseiendom. Dette omfatter den som eier fritidseiendommen, men må sannsynligvis forstås videre enn dette, slik at forbudet retter seg mot enhver som har tilgang til en fritidseiendom. For å unngå unødig tolkningstvil bør forelegg normalt rette seg mot en som helt eller delvis eier fritidseiendommen.

Hva er formålet med arbeidsavklaringspenger?

arbeidsavklaringspenger

Formålet med arbeidsavklaringspenger er nedfelt i folketrygdloven § 11-1

Lov om folketrygd § 11-1. Formål

Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevne og

a)får aktiv behandling, eller
b)deltar på et arbeidsrettet tiltak, eller
c)får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid.

Hva skjer med medlemskapet i folketrygden under fengsling?

Folketrygd under soning

Forskrift om medlemskap i trygden under fengselsopphold mv regulerer medlemskap i trygden under fengselsopphold.

Det følger av § 3 at frihetsberøvelse ikke gir medlemskap, men at man heller ikke mister sitt medlemskap mens man soner.

§ 3. Medlemskap under frihetsberøvelse

Frihetsberøvelse gir ikke grunnlag for medlemskap i folketrygden, jf. loven § 2-17 første ledd første punktum. Personer som var medlemmer da frihetsberøvelsen tok til, opprettholder likevel sitt medlemskap, jf. loven § 2-17 første ledd andre punktum. Slikt medlemskap har samme omfang som medlemskapet før frihetsberøvelsen tok til.

Ved opphold i Norge etter at frihetsberøvelsen er opphørt, vurderes medlemskapet i trygden etter reglene i folketrygdloven kapittel 2, jf. likevel bestemmelsene i § 5 til § 7.

Hjemmel i lov for møteforbud, stenging av virksomhet m.m.

Hjemmel for å stenge virksomheter smittevern

For tiden er det flere og flere forbud og stengning av virksomheter, men hvilken hjemmel i loven er det for slike tiltak?

Smittevernloven Kap. 4. Andre smitteverntiltak

Smittvernloven § 4-1.Møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering

Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført, kan kommunestyret vedta

a)forbud mot møter og sammenkomster eller påbud om andre begrensninger i den sosiale omgangen overalt der mennesker er samlet,
b)stenging av virksomheter som samler flere mennesker, f.eks. barnehager, skoler, svømmehaller, flyplasser, butikker, hoteller eller andre bedrifter og arbeidsplasser – eller begrensninger i aktiviteter der,
c)stans eller begrensninger i kommunikasjoner,
d)isolering av personer i geografisk avgrensede områder eller andre begrensninger i deres bevegelsesfrihet i opptil sju dager om gangen,
e)pålegg til private eller offentlige om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstander eller lokaler. Pålegget kan også gå ut på avliving av selskapsdyr, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusing eller annen smittesanering.

Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom og når det er avgjørende å få satt tiltak i verk raskt for å motvirke overføring av sykdommen, kan Helsedirektoratet treffe vedtak som nevnt i første ledd for hele landet eller for deler av landet.

Har kommunestyret eller Helsedirektoratet truffet vedtak om tiltak etter første eller andre ledd som den ansvarlige ikke retter seg etter, kan kommunestyret sørge for at tiltakene blir satt i verk. Kommunestyret kan sørge for iverksetting av tiltakene også dersom den ansvarliges holdning eller atferd kan medføre at iverksettingen blir forsinket, eller dersom det er uvisst hvem som er den ansvarlige. Tiltakene gjennomføres for den ansvarliges regning, kommunen hefter for kravet om vederlag.

Ved iverksetting av tiltak som nevnt i bokstav e, kan kommunestyret bruke og om nødvendig skade den ansvarliges eiendom. Ved iverksetting av tiltak som nevnt i første ledd bokstav d og e, kan kommunestyret mot vederlag også bruke eller skade andres eiendom. Det er et vilkår at vinningen er vesentlig større enn skaden eller ulempen ved inngrepet.

Den som har satt i verk tiltaket, skal straks oppheve vedtaket eller begrense omfanget av det når det ikke lenger er nødvendig. I hastesaker kan kommunelegen utøve den myndighet kommunestyret har etter denne paragrafen.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om de forskjellige tiltak, herunder fastsette krav til metoder og midler som skal brukes og til kvalifikasjoner hos de personer som skal sette i verk tiltak. I forskrift kan det også fastsettes bestemmelser om plikt til løpende gjennomføring av tiltak som nevnt i første ledd bokstav e.

Har du oversikt over din gjeld?

Barne- og familiedepartementet har med hjemmel i lov 16. juni 2017 nr. 47 om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (Gjeldsinformasjonsloven) § 3 gitt Gjeldsregisteret AS tillatelse til å drive virksomhet som gjeldsinformasjonsforetak.

Gjeldsregisteret inneholder informasjon om følgende kreditter du måtte ha:

Nedbetalingslån: Kreditt med avtalt avdragstid (f.eks forbrukslån), uavhengig av om gjelden tilbakebetales over tid i flere terminbeløp eller i sin helhet på forfall, og hvor kunden ikke kan trekke opp igjen allerede tilbakebetalt hovedkrav uten godkjennelse fra kreditor. 

Rammekreditt: Kreditt hvor kunden kan trekke opp igjen allerede tilbakebetalt hovedkrav uten godkjennelse fra kreditor innenfor et innvilget beløp (f.eks kredittkort). Rammekreditter kan ha en avtalt løpetid, bestemmelser om regelmessig fornyelse eller være uten avtale om løpetid/fornyelse. Kredittkort med fast ramme er rammekreditt.

Faktureringskort: Betalingskort uten avtalt kredittramme der samlet saldo må betales ved forfall.

Du finner gjeldsregisteret her.