Pliktdelsarv som særeie

Det følger av arveloven § 29 at 2/3 av arven (maks 1 million kroner) plikter arvelateren at går til sine barn.

Det er altså en begrensning i råderetten over arven en etterlater seg hvis man har livsarvinger.

Du kan likevel bestemme at pliktdelsarven skal være mottakerens særeie og dermed ikke gå inn i barnets felleseie med en ektefelle. Dette følger av arveloven § 31:

 

Arveloven § 31. 

Arvelataren kan i testament fastsetje at også pliktdelsarv etter han skal være særeige for arvingen.

 

Arveloven § 29. 

To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.

Politiet har henlagt saken min, hva kan jeg gjøre?

Når politiet mottar en anmeldelse skal det som hovedregel foretas en etterforskning av saken:

§ 224 første ledd: Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige.

En etterforskning kan enten lede til at det foreligger bevis for at en person er skyldig eller den kan lede til at det ikke er bevis for at en person er skyldig. I sistnevnte tilfelle skal etterforskningen innstilles (henlegges). Det vil si at det ikke skal arbeides med den lengre. Det er ulike henleggelsesformer som benyttes:

  • Anmeldelsen er åpenbar grunnløs
  • Henleggelse fordi intet straffbart forhold anses bevist
  • Henleggelse etter bevisets stilling
  • Intet straffbart forhold.

En henleggelse er en beslutning av påtalemyndigheten om ikke å reise tiltale. Det vil si anmeldt forhold ikke møtes med en straffereaksjon. Denne beslutningen fra påtalemyndigheten kan påklages. Reglene om klage over påtalevedtak følger av straffeprosessloven § 59 a:

§ 59 a.Følgende vedtak av påtalemyndigheten kan med de begrensninger som følger av annet ledd, påklages til nærmeste overordnet påtalemyndighet:

1. henleggelse,
2. påtaleunnlatelse,
3. utferdigelse av forelegg,
4. utferdigelse av tiltalebeslutning,
5. – – –
6. beslutning etter § 427 annet ledd annet punktum om å nekte tatt med i straffesaken krav mot siktede fra den umiddelbart skadelidte.

Riksadvokatens vedtak kan ikke påklages. Vedtak som nevnt i § 67 sjette ledd, kan påklages til riksadvokaten.

Klagerett etter første ledd har

1) den som vedtaket retter seg mot,
2) andre med rettslig klageinteresse,
3) et forvaltningsorgan dersom vedtaket direkte gjelder forvaltningsorganets saksområde.

Fornærmede med bistandsadvokat kan også klage over siktelsens innhold når det er begjært pådømmelse etter § 248. Klageretten gjelder ikke for den som kan bringe vedtaket inn for retten. Siktede kan likevel påklage påtaleunnlatelse etter § 70. Siktede kan dessuten ikke påklage vedtak som innleder strafforfølgning for retten.

Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til klageren. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt vedkommende har fått eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Ved vedtak om å unnlate påtale eller om å frafalle en påbegynt forfølgning, skal klagefristen for andre enn den vedtaket retter seg mot, likevel senest løpe ut når det er gått tre måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet.

Den som vedtaket retter seg mot, skal underrettes om klager som innen klagefristens utløp er kommet fra noen som nevnt i annet ledd nr. 2 eller nr. 3. Gjelder klagen en beslutning om å unnlate påtale eller om å frafalle en påbegynt forfølgning mot en siktet, må melding om omgjøring være sendt siktede innen tre måneder etter at påtalemyndigheten mottok klagen.

Klageinstansens vedtak i klagesaken kan ikke påklages.

Det fremgår av andre ledd i bestemmelsen hvem som har klagerett over henleggelsen. Dette er er først og fremst den vedtaket retter seg mot, særlig siktede i saken. Det kan kanskje høres merkelig ut at siktede vil klage på en henleggelse, men en henleggelse på grunn av bevisets stilling kan oppleves svært belastende. Denne henleggelsesformen antyder at det er rimelig klart at det foreligger et straffbart forhold, men at det ikke kan føres tilstrekkelig bevis i saken.

I nr. 2 følger det at «andre med rettslig klageinteresse» kan påklage vedtaket. Rettslig klageinteresse vil fornærmede har. «Fornærmede» har ingen legaldefinisjon men det vanlige definisjonen er den som er blitt utsatt for en lovovertredelse, herunder innehaveren av den interesse som straffebudet tar sikte på å beskytte. For eksempel den som blir utsatt for en legemsbeskadigelse eller eieren av en stjålet gjenstand. Hvis du har anmeldt en sak uten å være hverken fornærmede eller skadelidt vil du ikke har klageinteresse.

Fristen for klage er tre uker fra da klager fikk underretning om vedtaket eller du ble gjort kjent med vedtaket dersom underretning ikke foreligger.

En klage kan medføre at overordnende påtalemyndighet foretar en omgjøring av vedtaket eller at den henlagte saken gjenåpnes. I begge tilfeller vil straffeforfølgelsen bli tatt opp igjen.

Straffeprosessloven §§ 74 og 75 annet ledd gir regler om adgangen til å ta opp på ny en innstilt straffeforfølgning. Begge bestemmelsene forutsetter at noen har vært siktet i saken. Hvis ingen har vært siktet i saken står påtalemyndigheten fritt til å ta opp saken igjen når som helst så lenge straffeansvar ikke er foreldet.

Dersom påtalemyndigheten beslutter å ikke bringe et straffbart forhold inn for retten utløser dette visse rettigheter på fornærmedes hånd ved at vedkommende kan innlede privat
straffesak, jf. straffeprosessloven § 402. Dette innebærer at fornærmede forfølger straffekravet for domstolen når påtalemyndigheten ikke kan eller vil gjøre det.

§ 402. Etter reglene i dette kapittel kan fornærmede ved privat straffesak forfølge:

1) straffbar handling som ikke påtales av det offentlige,
2) straffbar handling som ikke påtales av det offentlige med mindre det finnes påkrevd av allmenne hensyn,
3) andre straffbare handlinger såfremt påtalemyndigheten har nektet å etterkomme en begjæring om offentlig påtale eller har frafalt en påbegynt forfølging uten at dette har hjemmel i §§ 69 eller 70.

Verdistigning av bolig i ekteskap

Ektefeller som ikke har inngått ektepakt har som regel felleseie. For de fleste vil boligen være deres mest verdifulle eiendel. Men hvordan skal boligen deles hvis en av ektefellene dør eller hvis de skilles? Hvis boligen er skaffet av en av ektefellene før ekteskapets inngåelse, har denne ektefellen krav på å få skjevdelt den «forholdsmessige andel av eiendommens verdi på skjæringstidspunktet som tilsvarer den andelen av eiendommens verdi som ikke var lånefinansiert ved ekteskapets inngåelse». Dette kommer frem av Rt. 2002 s. 1596. Hvis 75 % av eiendommens verdi var belånt ved inngåelsen av ekteskapet har den som eide boligen altså rett til å skjevdele 25 % av boligens verdi.

Hvis boligen er skaffet mens ektefellene var gift, så skal verdien av boligen i utgangspunkt likedeles. Hvis lånet på boligen er nedbetalt med skjevdelingsmidler som for eksempel arv, så vil den som har nedbetalt lånet ikke kunne kreve skjevdelt verdistigningen av boligen. Han kan imidlertid kreve en inflasjonsjustering av beløpet.

 

Skifte av bo av liten verdi

Skifteloven har en egen bestemmelse for skifte av bo av liten verdi:

§ 80.Hvis boets midler må antas å gi intet eller bare et minimalt beløp til fordeling etter at begravelsesutgiftene er dekket, overlater retten midlene til den som har ordnet med begravelsen, eller en annen som har stått avdøde nær. Vedkommende blir ansvarlig for boets og avdødes forpliktelser kun innenfor rammen av de mottatte midler.

Hvis det senere viser seg at avdødes midler var større enn antatt, kommer reglene ellers i dette kapitlet til anvendelse. Midler som er stillet til disposisjon etter første ledd inngår da ikke i boet med mindre retten bestemmer det.

Med formuleringen «må antas bare å gi en minimal arvelodd» har lovgiver ment å gi skifteretten rom for en skjønnsmessig vurdering. Lovgiver har derfor ikke villet tallfeste dette i lovteksten, men har gått ut fra at regelen vil være aktuell i bo der aktiva utgjør opptil ca grunnbeløpet i folketrygden med fradrag for begravelsesutgiftene. Retten bør gjøre anmerkning om hvilke midler man antar er i boet når attest utstedes.

Dersom du ønsker å påta deg ansvar på denne måten må et eget skjema (Erklæring om privat oppgjør av dødsbo av liten verdi) fylles ut og sendes til tingretten.

Hvem bestemmer av to militær med samme grad?

Selv om to personer i militæret har samme grad, så er den ene overordnet og den andre underordnet. Dersom de har samme grad så er den med «ældst Anciennetet» den som er overordnet.

Dette følger av militær straffelov § 6, andre ledd.

 

Militær Straffelov § 6.

Enhver, som er berettiget til at give en Befaling, der skal adlydes af en anden (den undergivne), er dennes foresatte.

Enhver, som har høiere Grad end en anden (den underordnede), er dennes overordnede. Har begge samme Grad, er den, der har ældst Anciennetet, den overordnede.

Rettsvederlag fra staten

Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen erstatningsordning.

Ordningen er ment å være en mulighet for å få en viss økonomisk kompensasjon for en skade eller ulempe man er blitt påført, og som man ikke har mulighet til å få dekket på annen måte. Det er derfor et vilkår at forholdet det søkes rettferdsvederlag for er foreldet og ikke omfattes av andre erstatningsordninger.

Du kan søke om rettferdsvederlag dersom du er kommet i en særlig uheldig stilling og dette har påført deg skade eller ulempe. Som hovedregel må skaden eller ulempen ha sammenheng med kritikkverdige forhold fra det offentliges side.

Søknad om rettferdsvederlag sendes til Statens sivilrettsforvaltning, som er sekretariat for Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Statens sivilrettsforvaltning gjennomgår saken og innhenter uttalelser fra faginstanser der dette er nødvendig for å få opplyst saken. Deretter utarbeider Statens sivilrettsforvaltning innstilling i saken, som blir oversendt Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Utvalget fatter vedtak i saken, og dette blir tilsendt deg per post.

Det er tidvis lang saksbehandlingstid i disse sakene. Bakgrunnen for dette er at saken i de fleste tilfeller må forelegges faginstanser, som skal utrede saken og innhente dokumentasjon. Saksbehandlingstiden vil variere avhengig av hva det søkes rettferdsvederlag for. Saksbehandlingstiden er ca. 12-20 måneder.

Du kan lese mer om ordning her.

Når er avtale inngått?

Ved inngåelse av avtaler kan det oppstå spørsmål om partene har bundet seg. Er det først ved skriftlig signering? Eller må partene anses bundet av utsagn de kommer med i forbindelse med forhandlingene? Det er svært mange forskjellige typer avtaler og måter å inngå avtaler på. Det er en vesentlig forskjell mellom å handle på butikken og å inngå en fusjonsavtale mellom aksjeselskaper. Det er derfor ikke mulig å gi korte almengyldige svar på når en avtale er kommet i stand. Enkelte utgangspunkt kan imidlertid slås fast.

Avtaleloven fra 1918 regulerer når avtaler er inngått gjennom tilbud og aksept. Hovedregelen er her at den som har kommet med et tilbud er bundet hvis aksept av tilbudet er kommet frem til tilbyderen før akseptfristen er ute eller før tilbudet er trukket tilbake.

I forbindelse med forhandlinger kan det imidlertid komme utspill som er ment for å vise forhandlingsposisjon og ikke ment som tilbud i avtalelovens forstand. Det kan oppnås enighet om deler av det som avtalen handler om uten at det er inngått en avtale. Hvis kjøper og selger av en bil er enige om hvilken bil det gjelder og leveringssted vil likevel ikke en avtale være inngått hvis partene ikke er enige om pris og når bilen skal leveres. Utgangspunktet er at avtalen først er inngått når ytelsene i det vesentlige er fastlagt.

Hva er en fremtidsfullmakt?

Fremtidfullmakt er et godt privatrettslig alternativ til vergemål når en selv ikke lenger kan ivareta sine interesser. Fremtidsfullmakt er definert i vergemålsloven (2010) § 78:

§ 78. Definisjon

En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.

Det nærmere innholdet i fullmakten følger av vergemålsloven § 80:

§ 80.Fullmaktens innhold og omfang

En fremtidsfullmakt kan omfatte økonomiske og personlige forhold. Den kan begrenses til å gjelde bestemte områder.

Det skal gå klart frem av fullmakten at den skal gjelde etter at fullmaktsgiveren har kommet i en tilstand som nevnt i § 78. 

Kompetansen til å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament eller samtykke til tvang og kompetansen i andre særlig personlige forhold kan ikke omfattes av fullmakten uten særskilt hjemmel i lov.

Hvis ikke noe annet følger av fremtidsfullmakten, kan fullmektigen samtykke til behandling av personopplysninger på vegne av fullmaktsgiveren innenfor fullmaktens område.

Det finnes to hovedtyper av fremtidsfullmakter.

Ren fremtidsfullmakt:

En ren fremtidsfullmakt er en fullmakt som skal gjelde fra et tidspunkt i fremtiden dersom handleevnen går tapt.

Vedvarende fremtidsfullmakt:

Det er også mulig å opprette en fullmakt som skal tre i kraft umiddelbart etter opprettelsen eller fra et annet bestemt tidspunkt i fremtiden, men før fullmaktsgiveren mister handleevnen. Denne type fullmakt vil fortsette å gjelde også etter at handleevnen er tapt. At det er mulig å la en fremtidsfullmakt få virkning allerede fra opprettelsen, har kommet noe uklart til uttrykk i lovteksten. Det fremgår imidlertid klart av forarbeidene at også denne type fullmakt omfattes.

 Det gjelder samme formkrav til fremtidsfullmakt som ved opprettelse av testament.

§ 81.Formkrav

En fremtidsfullmakt skal gjøres skriftlig med to vitner som fullmaktsgiveren har godtatt, og som er til stede sammen og vet at dokumentet skal være en fremtidsfullmakt. Mens vitnene er til stede, skal fullmaktsgiveren skrive under dokumentet eller vedkjenne seg sin underskrift. Vitnene skal underskrive dokumentet mens fullmaktsgiveren er til stede, og etter hans eller hennes ønske.

Vitnene må ha fylt 18 år og må ha evne til å forstå betydningen av underskriften. Fullmektigen kan ikke være vitne. Det samme gjelder fullmektigens​ ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn.

Er reglene i paragrafen her ikke fulgt, er dokumentet ugyldig som fremtidsfullmakt.

I tillegg til de absolutte kravene finner man i vergemålsloven § 82 forslag til andre opplysninger som bør innarbeides i fullmakten.

§ 82.Opplysninger fullmakten bør inneholde

En fremtidsfullmakt bør dateres.

Vitnene bør i påskrift på dokumentet opplyse om fullmaktsgiveren har opprettet fullmakten av fri vilje og hadde evne til å forstå betydningen av handlingen, og om eventuelle andre forhold som kan ha betydning for fullmaktens gyldighet. Påskriften bør inneholde opplysning om vitnenes fødselsdato og adresse.

Det er ingen krav til eller system for registrering av opprettede eller ikrafttrådte fremtidsfullmakter. . Det er imidlertid mulig for fullmektigen å be fylkesmannen stadfeste ikrafttredelsen av fullmakten:

§ 84.Stadfesting

Fullmektigen kan be fylkesmannen om å stadfeste ikrafttredelsen av en fremtidsfullmakt.​ Stadfesting skal skje hvis fullmakten er opprettet i samsvar med § 81 første ledd, og fullmaktsgiveren er i en tilstand som nevnt i § 78.

Stadfesting skal likevel ikke skje hvis

a) det er klart at fullmaktsgiveren ikke hadde fylt 18 år eller manglet evnen til å forstå disposisjonens betydning når fremtidsfullmakten ble opprettet, jf. § 79 første ledd,
b) det er klart at vitnene ikke oppfylte kravene i § 81 annet ledd, eller
c) det er grunn til å anta at fullmektigen ikke er egnet for oppdraget.

Fullmektigen skal legge frem fremtidsfullmakten, bevis for at pårørende er varslet, jf. § 83 annet ledd, og en legeerklæring om fullmaktsgiverens aktuelle helsetilstand. Slik legeerklæring kan fullmektigen innhente uten hinder av taushetsplikt. Fylkesmannen sørger for sakens opplysning ellers.

Blir ikrafttredelsen stadfestet, skal fullmektigen motta en attest om dette. Stadfestingen skal registreres i samsvar med § 77.

Kongen kan gi nærmere regler om stadfesting og registrering av stadfestingen.

Fremtidsfullmakten kan trekkes tilbake, så lenge fullmaktsgiveren er i stand til å forstå hva dette innebærer. Dette følger av vergemålsloven § 89:

§ 89.Tilbakekall av fremtidsfullmakt

Et løfte om ikke å tilbakekalle en fremtidsfullmakt​1 er ikke bindende.

Fullmaktsgiveren​2 kan tilbakekalle fremtidsfullmakten hvis han eller hun har evnen til å forstå betydningen av dette.

Tilbakekall skjer ved at fullmaktsgiveren krever fullmakten tilbake eller får den ødelagt. Fullmektigen plikter etter krav fra fullmaktsgiveren å levere fullmakten tilbake. Har en tredjeperson fått en særskilt erklæring om at fremtidsfullmakten er tilbakekalt, gjelder dette som tilbakekall overfor ham eller henne.

Ta gjerne kontakt hvis det ønskelig med en nærmere gjennomgang og hjelp til utforming av en fremtidsfullmakt.

Hva er den militære påtalemyndigheten?

Dersom den militære straffeloven brytes er det den militære påtalemyndigheten som avgjør påtale og forfølger saken rettslig. Den militære påtalemyndigheten rådgir også militære sjefer i disiplinærsaker. Den militære påtalemyndighet består av Generaladvokaten, Krigsadvokatene for Nord-Norge og Krigsadvokatene for Sør-Norge.

I fredstid er embedet underlagt statsadvokatene påtalemessig. I krigstid har embedet samme påtalekompetanse som statsadvokatene og er direkte underlagt Riksadvokaten. Den militære påtalemyndighet er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

Fordeling mellom samboere – vederlag

Samboerskap er en svært vanlig samlivsform. Mange samboerskap oppløses derfor uten at det inngås ekteskap. Oppløsning av et samboerskap kan skje ved at partene flytter fra hverandre, eller ved at en av dem dør. Spørsmålet som da kan oppstå er hvordan midlene samboerne har skal fordeles.

Utgangspunktet er at inngåelse av et samboerforhold ikke endrer formuesforholdet mellom kjærestene. Dette innebærer at hver part eier sitt. Hvis samboerne har kjøpt noe sammen så eier de det sammen. Denne hovedregelen gjelder med mindre det finnes et særskilt grunnlag for noe annet. Ett av disse grunnlagene er erverv av sameieandel gjennom såkalt felles prosjekt. For erverv gjennom felles prosjekt kreves det imidlertid både bidrag til anskaffelsen og et fellesskap rundt eiendelen.

Hvis du ikke har krav på eierskap til eiendelen kan du kanskje likevel kreve vederlag. Vederlag er en sum som settes på bakgrunn av skjønn. For å kunne kreve vederlag er det to vilkår som kommer frem av praksis fra Høyesterett. (Rt. 1984 s. 497, Rt. 2000 s. 1089 og Rt. 2011 s. 1168.) Det første er at det må være rimelig at vederlag tilkjennes. Dette innebærer at du ikke vil få vederlag hvis du ikke får frem hvorfor det er rettferdig at du skal bli tilkjent vederlag. Det andre vilkåret er at du må ha tilført den andre samboeren en berikelse. Den andre samboeren må altså sitte igjen med mer midler enn det han eller hun ville ha gjort uten din innsats.