Proklama ved skifte

Proklama ved skifte

Proklama reguleres i skiftelovens kapittel 12. Proklamaet kunngjøres ved to gangers innrykking med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad og i minst en avis som er alminnelig lest på stedet. Det er ikke nødvendig at kunngjøringen skjer i samme avis begge ganger.

I kunngjøringen gis kreditorene  en frist på 6 uker til å melde krav mot avdøde, regnet fra siste innrykk. Krav som ikke meldes innen fristen faller bort. Proklamaet gjelder likevel ikke pantekrav eller skatte- og avgiftskrav.

Dersom et dødsbo skal skiftes privat, må arvingene påta seg ansvaret for avdødes gjeld såvel som formue. Det kan av ulike grunner være uklart hvor stor gjelden er. For å få en avklaring før gjeldsansvaret overtas, kan arvingene be retten utstede preklusivt proklama. Proklama kan også utstedes etter at arvingene har påtatt seg gjeldsansvaret, men da må arvingene gjøre det selv.

En arving som ønsker at retten skal utstede proklama før boet overtas til privat skifte, må skriftlig be retten om dette samt betale gebyret for proklama.

Hvor mange prikker på førerkortet fører til tap av førerkortet?

antall prikker mister førerkort

Tap av førerkort grunnet prikker er regulert i Forskrift om prikkbelastning § 4 .

§ 4. Tap av førerett

Den som registreres med åtte prikker eller mer i løpet av tre år skal tape føreretten for seks måneder. Treårsperioden regnes for hver enkelt overtredelse. Beregning av perioden skjer fra tidspunktet da den tidligere overtredelse var rettskraftig avgjort til gjerningstidspunktet for siste overtredelse det blir ilagt straff for.

Når føreren får tilbake føreretten etter at denne har vært tapt, skal prikkene som lå til grunn for eller ble tatt i betraktning ved rettighetstapet, slettes i registeret.

Hvem er parter ved oppgjør etter ekteskapsloven?

barnearbeid norge

Alle ekteskap avsluttes. Enten ved skilsmisse eller ved død. Det er dermed tre ulike partskonstellasjoner som kan oppstå ved det økonomiske oppgjøret etter ekteskap.

Den første er oppgjør mellom to ektefeller. Ved skilsmisse lever begge parter og det må gjennomføres et ektefelleskifte mellom dem.

Den andre mulige partskonstellasjonen er en ektefelle og et dødsbo. Hvis den ene dør, og den andre ikke har rett til å sitte i uskifte eller velger å skifte, blir det et oppgjør mellom den gjenlevende ektefelle og dødsboet til avdøde. Dette skifte gjennomføres etter de samme regler som for skifte mellom ektefeller, men etter skiftet er gjennomført må dødsboet skiftes. Denne type skifter kalles sammensatt skifte.

Den tredje mulige partskonstellasjonen er to dødsbo. Hvis den ektefellen som døde sist satt i uskifte frem til hun døde, vil det måtte skiftes mellom de to dødsboene før arven gjøres opp. Dette er uproblematisk hvis ektefellene bare hadde felles barn som arvinger og ikke har skrevet testament, da arvingene etter begge dødsboene da er de samme, og det er da ikke nødvendig å skille mellom boene.

Hvis det er skrevet testament eller arvingene er ektefellenes foreldre, eller en av ektefellene hadde særkullsbarn, så vil arvingene til de to dødsboene være forskjellige personer, og det vil måtte skiftes mellom boene før dødsboene skiftes. Som utgangspunkt deles formuen i uskifteboet i to like store deler, men det er unntak fra dette ved særeie jf. arveloven § jf. arveloven § 26.

Førstemann til mølla?

reservere advokat

Kan jeg ringe rundt til mange advokater for en kort prat om saken og dermed hindre at motparten kan ansette advokaten?

Reglene for god advokatskikk er tatt inn i domstolloven kapittel 11 og regulerer alle sider av advokatetiske spørsmål.

3.2.4(Oppdrag mot tidligere klient)

En advokat skal være varsom med å ta oppdrag mot en tidligere klient.

Advokaten skal avstå fra å påta seg oppdrag mot en tidligere klient dersom advokatens kjennskap til den tidligere klients forhold vil kunne brukes til urettmessig fordel for den nye klient eller medføre skade for den tidligere klient.

Som regel vil ikke det å motta en samtale og kort prate litt om saken bety at advokaten har hatt et oppdrag for klienten. Det må vurderes konkret om advokaten har påtatt seg et oppdrag eller ikke. Faktorer som om det er tatt betalt, om det er oppdragsbekreftelse, om rådgivningen er konkret eller generell osv bør være med i vurderingen. I tillegg bør også tidsforløpet være av betydning. Dersom en person ringer og 5 minutter senere ringer motparten så tilsier nærheten i tid forsiktighet. Har derimot den ene ringt ett år tidligere og fått noen generelle råd og så går det ett år og motparten ringer og vil etablere et betalt oppdrag, så tenker jeg at det ikke er noe i veien for å ta oppdraget for motparten. Man bør selvfølgelig gjøre en helhetsvurdering og da om man har lært noe i samtalen med den første man kan bruke imot han eller henne. Men samtidig er det vanskelig da å unngå at noen bare ringer rundt og slår av en prat til alle de advokatene som man ikke ønsker at motparten skal ansette.

Det er advokaten selv som først og fremst må gjøre denne vurderingen.

Praktisk eksempel på gjeldsfradrag ved skilsmisseoppgjør

Likedeling etter ekteskapsloven § 58 er et nettokrav. Det innebærer at det skal gjøres fradrag for gjeld før midlet går til likedeling. Et enkelt eksempel på dette er hvis mannen i ekteskapet har kjøpt et hus, som ble fullt ut lånefinansiert. Huset har steget noe i verdi, og noe gjeld er betalt ned slik at huset er verd 4 000 000 og gjelda er 3 000 000. I dette eksemplet har huset en nettoverdi på 1 000 000 som skal likedles mellom ektefellene ved skilsmisse eller død.

Hvis midler ikke holdes utenfor deling kan det kreves fullt fradrag for all gjeld. Dette gjøres ved at aktiva og passiva summeres opp, og summen går til likedeling. Det er alltid et poeng å holde rådighetsdelene fra hverandre, siden ekteskapet ikke medfører ansvar for den annens gjeld. Hvis vi tenker et eksempel der begge bare har likedelingsmidler, det vil si midler som er skapt i ekteskapet. Ektefellene eier 50% hver av en bolig som er verd 4 000 000. Det felles lånet på boligen er 3 500 000 som begge er ansvarlige for. Mannen har et studielån på 300 000, mens kvinnen ikke har annet lån enn boliglånet. Oppsettet blir da slik:

Eiendel/ gjeld

Bolig

Boliglån

Studielån

Netto

Mannen

2 000 000

1 750 000

300 000

– 50 000

Kvinnen

2 000 000

1 750 000

0

250 000

Som det følger av oversikten har mannen 50 000 mer gjelde enn verdier. Det går da 0 til likedeling fra mannen. Kvinnen blir ikke ansvarlig for gjelden til mannen. Kvinnen har 250 000 i nettomidler som skal likedeles.

Hvis ektefellene i dette eksemplet selger boligen og sitter igjen med 4 000 000 for den etter utgiftene til salget er det 500 000 som skal deles mellom ektefellene. Mannen beholder sine 250 000, mens kvinnen må dele disse. Dette innebærer at mannen får 375 000 fra salget, men kvinnen får 125 000.

Tap av førerrett ved fartsovertredelser

I forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv. (tapsforskriften) fremkommer hvor høye hastigheter man i hvilken fartsgrense mister førerretten for og for hvor lang tid.

§ 2-2.Fartsovertredelser

Ved fastsettelse av perioden for tap av førerett ved fartsovertredelser, skal nedenstående tabeller normalt legges til grunn. Tabellene forutsetter at målt hastighet er foretatt av kjøretøy på tørr vegbane i dagslys, på rett vegstrekning uten kryss eller fotgjengerfelt og uten at det foreligger omstendigheter som bør tillegges skjerpende vekt.

1.Fartsgrense 30 km/t:
Fart:Tap av førerett:
56–65…………………………………………….3–7 md.
65–70…………………………………………….7–9 md.
70–75…………………………………………….9–12 md.
75–80…………………………………………….12–18 md.
80–85…………………………………………….18–24 md.
85–90…………………………………………….24–30 md.
90–95…………………………………………….30–36 md.
Over 95…………………………………………….Over 36 md.
2.Fartsgrense 40 km/t:
Fart:Tap av førerett:
66 – 75…………………………………………….3 – 6 md.
75 – 80…………………………………………….6 – 8 md.
80 – 83…………………………………………….8 – 10 md.
83 – 87…………………………………………….10 – 13 md.
87 – 90…………………………………………….13 – 15 md.
90 – 93…………………………………………….15 – 18 md.
93 – 97…………………………………………….18 – 21 md.
97 – 100……………………………………………21 – 24 md.
100 – 105…………………………………………..24 – 28 md.
105 – 110…………………………………………..28 – 33 md.
Over 110……………………………………………Over 33 md.
3.Fartsgrense 50 km/t:
Fart:Tap av førerett:
76 – 82…………………………………………….3 – 6 md.
82 – 90…………………………………………….6 – 9 md.
90 – 95…………………………………………….9 – 12 md.
95 – 100……………………………………………12 – 15 md.
100 – 105…………………………………………..15 – 18 md.
105 – 110…………………………………………..18 – 21 md.
110 – 114…………………………………………..21 – 24 md.
114 – 118…………………………………………..24 – 27 md.
118 – 122…………………………………………..27 – 30 md.
122 – 126…………………………………………..30 – 33 md.
126 – 130…………………………………………..33 – 36 md.
Over 130……………………………………………Over 36 md.
4.Fartsgrense 60 km/t:
Fart:Tap av førerett:
86 – 95…………………………………………….3 – 6 md.
95 – 100……………………………………………6 – 8 md.
100 – 106…………………………………………..8 – 12 md.
106 – 112…………………………………………..12 – 16 md.
112 – 118…………………………………………..16 – 20 md.
118 – 124…………………………………………..20 – 24 md.
124 – 130…………………………………………..24 – 28 md.
130 – 136…………………………………………..28 – 32 md.
136 – 142…………………………………………..32 – 36 md.
Over 142……………………………………………Over 36 md.
5.Fartsgrense 70 km/t:
Fart:Tap av førerett:
106 – 110…………………………………………..3 – 6 md.
110 – 114…………………………………………..6 – 8 md.
114 – 118…………………………………………..8 – 10 md.
118 – 120…………………………………………..10 – 11 md.
120 – 123…………………………………………..11 – 13 md.
123 – 126…………………………………………..13 – 15 md.
126 – 129…………………………………………..15 – 17 md.
129 – 134…………………………………………..17 – 20 md.
134 – 140…………………………………………..20 – 24 md.
140 – 146…………………………………………..24 – 28 md.
146 – 152…………………………………………..28 – 32 md.
152 – 160…………………………………………..32 – 36 md.
Over 160……………………………………………Over 36 md.
6.Fartsgrense 80 km/t:
Fart:Tap av førerett:
116 – 120…………………………………………..3 – 5 md.
120 – 130…………………………………………..5 – 8 md.
130 – 140…………………………………………..8 – 13 md.
140 – 150…………………………………………..13 – 19 md.
150 – 160…………………………………………..19 – 25 md.
160 – 170…………………………………………..25 – 30 md.
170 – 180…………………………………………..30 – 36 md.
Over 180……………………………………………Over 36 md.
7.Fartsgrense 90 km/t motortrafikkvei
Fart:Tap av førerett:
126 – 135…………………………………………..3 – 6 md.
135 – 145…………………………………………..6 – 9 md.
145 – 151…………………………………………..9 – 12 md.
151 – 157…………………………………………..12 – 15 md.
157 – 163…………………………………………..15 – 18 md.
163 – 169…………………………………………..18 – 21 md.
169 – 175…………………………………………..21 – 24 md.
175 – 181…………………………………………..24 – 27 md.
181 – 187…………………………………………..27 – 30 md.
187 – 194…………………………………………..30 – 33 md.
194 – 200…………………………………………..33 – 36 md.
Over 200……………………………………………Over 36 md.
8.Fartsgrense 90 km/t motorvei
Fart:Tap av førerett:
131 – 135…………………………………………..3 – 5 md.
135 – 137…………………………………………..5 – 6 md.
137 – 139…………………………………………..6 – 7 md.
139 – 141…………………………………………..7 – 8 md.
141 – 145…………………………………………..8 – 9 md.
145 – 151…………………………………………..9 – 12 md.
151 – 157…………………………………………..12 – 15 md.
157 – 163…………………………………………..15 – 18 md.
163 – 169…………………………………………..18 – 21 md.
169 – 175…………………………………………..21 – 24 md.
175 – 181…………………………………………..24 – 27 md.
181 – 187…………………………………………..27 – 30 md.
187 – 194…………………………………………..30 – 33 md.
194 – 200…………………………………………..33 – 36 md.
Over 200……………………………………………Over 36 md.
9.Fartsgrense 100 km/t motorvei
Fart:Tap av førerett:
141 – 145…………………………………………..3 – 5 md.
145 – 147…………………………………………..5 – 6 md.
147 – 149…………………………………………..6 – 7 md.
149 – 151…………………………………………..7 – 8 md.
151 – 155…………………………………………..8 – 9 md.
155 – 161…………………………………………..9 – 12 md.
161 – 167…………………………………………..12 – 15 md.
167 – 173…………………………………………..15 – 18 md.
173 – 179…………………………………………..18 – 21 md.
179 – 185…………………………………………..21 – 24 md.
185 – 191…………………………………………..24 – 27 md.
191 – 197…………………………………………..27 – 30 md.
197 – 204…………………………………………..30 – 33 md.
204 – 210…………………………………………..33 – 36 md.
Over 210……………………………………………Over 36 md.
10.Fartsgrense 110 km/t:
Fart:Tap av førerett:
151–155…………………………………………….3–5 md.
155–157…………………………………………….5–6 md.
157–159…………………………………………….6–7 md.
159–161…………………………………………….7–8 md.
161–165…………………………………………….8–9 md.
165–171…………………………………………….9–12 md.
171–177…………………………………………….12–15 md.
177–183…………………………………………….15–18 md.
183–189…………………………………………….18–21 md.
189–195…………………………………………….21–24 md.
195–201…………………………………………….24–27 md.
201–207…………………………………………….27–30 md.
207–214…………………………………………….30–33 md.
214–220…………………………………………….33–36 md.
Over 220…………………………………………….Over 36 md.

Ved skjerpende omstendigheter, for eksempel dårlig sikt eller vanskelige kjøreforhold for øvrig, kan tap av førerett fastsettes for mindre hastighetsoverskridelser enn det som fremgår av ovenstående tabeller.

Har fartsovertredelsen skjedd i umiddelbar tilknytning til en ellers aktsom forbikjøring, vurderes forholdet noe mildere (fradrag med 20-30%). Dette gjelder ikke når fartsoverskridelsen har vært vesentlig høyere enn det som er påkrevet for å foreta en ellers aktsom forbikjøring, eller den motorvogn som ble forbikjørt holdt høyere hastighet enn tillatt

Hvor fort må jeg kjøre for å få en prikkbelastning på førerkortet?

Prikkbelastning på sertifikatet

Grunnlaget for prikkbelastning er beskrevet i Forskrift om prikkbelastning § 2.

§ 2. Grunnlaget for prikkbelastning

Følgende forhold som er avgjort ved rettskraftig dom, vedtatt forelegg eller vedtatt forenklet forelegg, og som ikke har medført tap av føreretten, fører til registrering av prikk, jf. § 3:

1.Overtredelse av fartsreglene når fartsgrensen på stedet er 60 km/t eller lavere og fartsoverskridelsen er på mer enn 10 km/t, jf. vegtrafikkloven § 5 og § 6, trafikkskilt 362 og 366.
2.Overtredelse av fartsreglene når fartsgrensen på stedet er 70 km/t eller høyere og fartsoverskridelsen er på mer enn 15 km/t, jf. vegtrafikkloven § 5 og § 6 og trafikkskilt 362 og 366.
3.Kjøring i strid med trafikklyssignal med fast eller blinkende lys med rød farge, jf. skiltforskriftene § 23 og § 24.
4.Ulovlig forbikjøring
a)like foran eller i vegkryss, eller der sikten er hindret ved bakketopp, kurve eller på annen måte, jf. trafikkreglene § 12 nr. 5 første og annet ledd
b)foran gangfelt, jf. trafikkreglene § 12 nr. 6
c)i strid med trafikkskilt 334 «Forbikjøringsforbud».
5.Overtredelse av vikepliktsregler
a)etter trafikkskilt 202 «Vikeplikt» og 204 «Stopp»
b)overfor trafikk fra høyre, jf. trafikkreglene § 7 nr. 2
c)overfor gående i gangfelt, jf. trafikkreglene § 9 nr. 2
d)ved utkjøring fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller lignende område, jf. trafikkreglene § 7 nr. 4
e)overfor gående eller syklende der det skal kjøres inn ved svinging, jf. trafikkreglene § 7 nr. 3.
6.Kjøring med motorvogn i sperreområde begrenset av heltrukken gul linje eller parallelle gule sperrelinjer, jf. skiltforskriftene § 22 trafikkskilt 1014, jf. § 21 nr. 4.
7.Kjøring med for liten avstand til forankjørende, jf. trafikkreglene § 5 nr. 3.
8.Kjøring med trimmet motorsykkel, herunder moped, jf. vegtrafikkloven § 13 femte ledd og § 23.
9.Unnlatt sikring av passasjerer under 15 år, jf. vegtrafikkloven § 23a og forskrift 21. september 1979 nr. 7 om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn § 3 annet ledd.
10.Overtredelse av bestemmelser gitt med hjemmel i vegtrafikkloven § 23b.

Hva betyr felleseie?

Felleseie er et begrep for det ektefellene eier som ikke er særeie. Særeie oppstår bare ved ektepakt eller ved at det bestemmes fra giver eller arvelater.

Utgangspunktet er at felleseie skal likedeles, men dette er bare utgangspunktet. Alt som ektefellen kan føre tilbake til midler han hadde før ekteskapet kan skjevdeles. Videre kan arv og gave skjevdeles.

Når ekteskapet oppløses må felleseie skiftes, enten ved privat skifte eller offentlig skifte.

Vilkår for å idømme forvaring

Vilkår for å idømme forvaring

Vilkårene for å idømme forvaring er nedfelt i straffeloven § 40

§ 40.Vilkår for å idømme forvaring

Når fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes når lovbryteren finnes skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå et voldslovbrudd, et seksuallovbrudd, en frihetsberøvelse, en ildspåsettelse eller et annet lovbrudd som krenket andres liv, helse eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene for fare og vilkårene i annet eller tredje ledd er oppfylt. Er siktede under 18 år, kan forvaring ikke idømmes, med mindre det foreligger helt ekstraordinære omstendigheter.

Var lovbruddet av alvorlig art, må det være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd.

Var lovbruddet av mindre alvorlig art, må

a)lovbryteren tidligere ha begått eller forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd,
b)det må antas å være en nær sammenheng mellom det tidligere og det nå begåtte lovbruddet, og
c)faren for tilbakefall til et nytt alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd, må være særlig nærliggende.

Ved vurderingen av faren for tilbakefall etter annet og tredje ledd skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet sammenholdt særlig med lovbryterens atferd og sosiale og personlige funksjonsevne. For saker som nevnt i annet ledd skal det særlig legges vekt på om lovbryteren tidligere har begått eller forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd.

Før dom på forvaring avsies, skal det foretas personundersøkelse av den siktede. Retten kan bestemme at den siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse i stedet for eller i tillegg til personundersøkelsen.