Hva er en sykkel?

Visste du at vi har en forskrift om krav til sykkel hvor det er definert hva en sykkel er?

§ 2.Definisjon

Sykkel: Kjøretøy som drives frem ved trå- eller veivanordning, unntatt kjøretøy som bare er beregnet for lek.

Som sykkel regnes også kjøretøy som nevnt i første ledd og som er utstyrt med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå/veive. Det tillates at kjøretøyet har fremdrift kun ved motorkraft opp til 6 km/t. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2.

Sykkel med to sitteplasser kan ha elektrisk hjelpemotor med nominell effekt på høyst 0,5 kW når det kan dokumenteres at kjøretøyet er tildelt eller utlånt som hjelpemiddel fra Arbeids- og velferdsetaten. Det er tilstrekkelig at én av syklistene trår/veiver for at hjelpemotoren skal gi effekt. For øvrig gjelder kravene i forrige ledd. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2.

Sykkel som tilfredsstiller kravene i NS-EN 15194 anses å oppfylle definisjonen i annet ledd.

Som sykkel regnes også elektrisk drevet kjøretøy for transport av én person (føreren). Innretningen må ha egenvekt ikke over 70 kg (inklusive batteri), bredde ikke over 85 cm, lengde ikke over 120 cm og konstruktiv hastighet ikke over 20 km/t. Kjøretøy uten selvbalanserende teknologi tillates ikke å ha sitteinnretning. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2.

Europeisk erklæring om kunstig intelligens

25 land, deriblant Norge som eneste ikke-EU-land, undertegnet 10. april en samarbeidserklæring om en europeisk tilnærming til kunstig intelligens (AI).

Erklæringen ble undertegnet under «Digital day 2018» i Brussel, hvor det også ble undertegnet erklæringer om blokkjedeteknologi (22 land, også Norge), e-helse (genom-databaser, 13 land) og innovasjon («Innovation Radar», 17 land inkludert Norge), samt avtaler om grensekryssende 5G-testkorridorerer. I AI-erklæringen forplikter landene seg til å samarbeide om en europeisk tilnærming til kunstig intelligens, blant annet knyttet til sosiale, økonomiske, etiske og juridiske spørsmål. Samarbeidet skal blant annet sikre et tilstrekkelig juridisk og etisk rammeverk «building on EU fundamental rights and values, including privacy and protection of personal data, as well as principles such as transparency and accountability». Erklæringen vil være basis for Europakommisjonens AI-strategi som ventes fremlagt 25. april.

I sin åpningstale sa visepresident i Kommisjonen, Andrus Ansip, at Europa har verdens ledende forskningsmiljø på kunstig intelligens, men at det kreves både politiske og finansielle investeringer for å ta igjen det forspranget som andre kontinenter har: «Today, I encourage those EU governments represented here to sign a declaration to work together more on artificial intelligence. This includes pledges to: invest in AI development and deployment; align national research agendas as much as possible; make AI available to all companies and more public sector data available; work together on ethical, legal and socio-economic aspects of AI».

I talen nevnte Ansip Frankrikes AI-strategi, som ble lansert i mars, med investeringer på 1.5 milliarder euro over de neste fire årene, som eksempel på den typen samarbeid som Europa trenger. I et intervju med magasinet Wired trekker Frankrikes president Emmanuel Macron frem en regulert europeisk modell for kunstig intelligens, som en motvekt til USA og Kina: «If we want to defend our way to deal with privacy, our collective preference for individual freedom versus technological progress, integrity of human beings and human DNA, if you want to manage your own choice of society, your choice of civilization, you have to be able to be an acting part of this AI revolution».

Ifølge rapporten The Age of Artificial Intelligence : Towards a European Strategy for Human-Centric Machines – publisert av Kommisjonens tenketank, EPSC – står Europa overfor to hovedutfordringer knyttet til AI-teknologi: En intern utfordring relatert til å få næringsliv og offentlig sektor til å utnytte teknologien, og å få på plass et regulatorisk rammeverk som er fleksibelt nok til å kunne tilegne seg teknologiske fremskritt, og en ekstern utfordring knyttet til strukturelle fordeler i andre land, som det økonomiske rammeverket i amerikanske Silicon Valley, og Kinas manglende kontroll av personopplysninger og store offentlige overføringer til AI-utvikling.

Kommisjonen varslet 9. mars at det ville bli nedsatt en AI-ekspertgruppe, som blant annet skal komme med råd til oppbyggingen av en bred «European AI Alliance», utarbeide forslag til etiske retningslinjer, og støtte implementeringen av Kommisjonens kommende AI-strategi.

Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 11. april 2018

Eierseksjonssameie

Et eierseksjonsameie er et sameie bestående av fast eiendom. Hver av sameierne eier en ideell andel i sameiet og har full bruksrett til sin seksjon. Eierseksjonsameie er vanligst i mindre sameier, mens større blokker er organisert som borettslag.

Eierseksjonsameier er regulert i eierseksjonsameieloven. Sammenlignet med borettslag har hver sameier ofte større frihet til å råde over sin seksjon i eierseksjonsameie. Adgangen til å leie ut sin seksjon er betydelig større i eierseksjonsameier enn i borettslag. Styreverv og forvaltning av sameiet skjer ofte av eierne uten betaling, og felleskostnadene kan derfor være lavere enn i profesjonelt drevne borettslag.

 

Overføring til et annet fengsel

En innsatt kan overføres til et annet fengsel uten selv å ha søkt når:

a) det er sannsynlig at innsatte har begått eller vil begå en straffbar handling,
b) det er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg gjennomføringen,
c) dette er nødvendig for å hindre at innsatte, til tross for at adferdssamtale er gjennomført, fortsetter å påvirke miljøet i fengslet på en særlig negativ måte,
d) overføring er nødvendig for å opprettholde ro, orden og sikkerhet i fengslet,
e) bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold eller plassmangel gjør det nødvendig,
f) når særlige forhold foreligger som gjør overføring nødvendig av hensyn til en tilsatt eller vedkommendes tjenesteutøvelse eller omstendighetene for øvrig gjør det påkrevet, eller
g) det er nødvendig for å unngå en uheldig sammensetning av innsatte.

Dette fremgår av straffegjennomføringsloven § 14, første ledd.

Hva er skjæringstidspunktet i ekteksapsloven?

Det er bare de midler ektefellene hadde på skjæringstidspunktet som inngår i skiftet. Midler som ektefellene har skaffet etter dette tidspunkt inngår ikke i delingsgrunnlaget. Hvis eiendeler eller verdier går tapt etter skjæringstidspunktet, skal de likevel deles. Det kan ikke kreves fradrag for gjeld pådratt etter skjæringstidspunktet jf. ekteskapsloven § 60 siste ledd. Skjæringstidspunktet er satt til tidspunktet for samlivsbruddet eller hvis samlivet/ekteskapet opphører på annen måte. Dette følger av ekteskapsloven § 60.

 

Bostedsforbeholdet

Dersom du oppfyller vilkårene for fri rettshjelp og saken blir bragt inn for rettsapparatet vil retten oppnevne advokat og innvilge fri sakførsel. Dette skjer etter søknad fra deg, som sendes inn av advokaten.

I slike saker er det som utgangspunkt tatt bostedsforbehold. Dette betyr at retten dekker alle advokatutgifter unntatt reiseutgiftene dersom du velger en advokat med kontorsted i et annet distrikt enn den domstolen saken går for. Du har altså rett til å velge akkurat den advokaten du ønsker, hvor som helst i Norge, men kan da måtte påregne at rettshjelpsordningen ikke dekker at du velger en advokat som har kontorsted i et annet distrikt enn ditt eget.

Man kan søke om å få opphevet bostedsforbeholdet. Dette gjøres samtidig som man søker om fri sakførsel. Du må ha en god grunn til å velge en advokat i et annet distrikt. Dette kan være at du har benyttet samme advokat tidligere. Hvis du bor i samme distrikt som advokaten vil ofte det også være tilstrekkelig, selv om saken går i et annet distrikt.

Krav til tilsatte i Kriminalomsorgen

Krav til de ansatte/tilsatte i kriminalomsorgen er regulert i straffegjennomføringsloven § 8

§ 8. Krav til tilsatte mv.

For å bli tilsatt i kriminalomsorgen kan det settes spesielle krav til utdanningen. Det må ikke være noe å utsette på vandelen til tilsatte i kriminalomsorgen eller til arbeidstakere som utfører arbeid der som ledd i forvaltningssamarbeidet. For å kontrollere om vandelskravet er oppf lt, skal kriminalomsorgen kreve fremlagt uttømmende politiattest. Uttømmende politiattest kan også kreves fremlagt for andre som utfører arbeid for kriminalomsorgen. Ved vurderingen av om personer som nevnt i forrige punktum kan utføre arbeid for kriminalomsorgen, skal det blant annet tas hensyn til vedkommendes tilknytning til kriminalomsorgen, hvilke oppgaver som utføres og omfanget og varigheten av disse, og dessuten hvem vedkommende har kontakt med ved utføringen av oppgavene.

En tilsatt kan midlertidig eller varig forflyttes til en annen driftsenhet i kriminalomsorgen dersom hensynet til tjenesten tilsier det.

Organisering av kriminalomsorgen

Kriminalomsorgens organisering er regulert i straffegjennomføringsloven § 5.

§ 5.Kriminalomsorgens organisatoriske inndeling

Kriminalomsorgen er inndelt i Kriminalomsorgsdirektoratet, regionalt nivå og lokalt nivå.

Kriminalomsorgsdirektoratet har ansvaret for den faglige og administrative ledelsen av kriminalomsorgen. Lederen utnevnes av Kongen.

Regionalt nivå ledes faglig og administrativt av en regiondirektør. Det kan bestemmes at regiondirektører tilsettes på åremål.

Kongen kan gi nærmere regler om kriminalomsorgens virksomhet, organisering og gjennomføringen av fengselsstraff, forvaringstrafferettslige særreaksjoner, varetekt, samfunnsstraff og andre reaksjoner når det er særskilt bestemt i lov.

Tinglysning av servitutter

Et servitutt er en begrenset rettighet på en eiendom. Servitutter kan både være positive, som innebærer at man har lov til å gjøre noe på eiendommen som man ellers ikke ville hatt lov til. Eller de kan være negative, som innebærer at eieren av eiendommen er avskåret fra å gjøre noe som han ellers ville hatt lov til. Servitutter varierer veldig i omfang. Noen eksempler er hugstrett, rett til å bygge inntil grensen til naboen, beiterett, veirett, bebyggelse på naboens eiendom og bruksrett. For at et servitutt skal få rettsvern mot eierens kreditorer og godtroende erververe, så må servituttet tinglyses.

Ofte går et servitutt ut på at eieren av en eiendom har rett til å gjøre noe på eiendommen til en annen. Hvis du får bygge inn på eiendommen til naboen, så er din eiendom den herskende eiendom, og naboens eiendom er den tjenende. Servituttet skal tinglyses på den tjenende eiendom, altså naboens. Flere servitutter er uriktig tinglyst på den herskende eiendom, og dette gir ikke rettsvern. Uten rettsvern risikerer du at naboens kreditorer tar beslag i eiendommen til naboen og krever at du river det du har bygget der.

Utlån av straffesaksdokumenter

Dokumentinnsyn i straffesaksdokumenter er regulert i Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) kapittel 16 og i straffeprosessloven § 242.

Etter § 16-2 i påtaleinstruksen har forsvareren rett til kopi av saksdokumentene til sin klient.

Det følger av § 16-3 at dokumentene leses opp for mistenkte eller han kan lese dem selv i politiets eller forsvarerens nærvær.

Etter § 16-4 regulerer fornærmede eller etterlattes rett til kopi av sakens dokumenter, samt bistandsadvokatens rett til kopi av sin klients forklaring. I forarbeidene heter det

Fornærmede har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter etter reglene i den nye strpl. § 242 første ledd. Det er ikke her noe vilkår at fornærmede har sluttet seg til forfølgningen, jf. den nye strpl. § 404, jf. § 415 tredje ledd, eller at han har fremmet borgerlige krav i saken, jf. den nye strpl. § 3. Men utvalget antar at fornærmedes rett til kopi av saksdokumentene bør begrenses til de dokumenter som er nødvendige for å vareta hans interesser i saken, jf. første ledd. Retten til kopi vil f.eks. ikke gjelde dokumenter som bare inneholder personopplysninger om siktede eller dokumenter som nevnt i utkastets § 14-3 annet punktum, jf. nedenfor om denne paragrafens tredje punktum.

Dette praktiseres ikke strengt. I mange sammenhenger får bistandsadvokaten samme dokumentene som forsvarer.

 

§ 16-2.Forsvarerens rett til kopi av saksdokumentene

Etter anmodning skal politiet så langt råd er gi forsvareren kopi av dokumenter som han har rett til å gjøre seg kjent med i saken. Dersom politiet finner det hensiktsmessig, kan i stedet de originale saksdokumentene lånes ut til forsvareren. Det skal i så fall settes en tidsfrist for utlånet. Er det sterke hensyn som taler mot å oversende saksdokumenter, kan de gjøres tilgjengelig for forsvareren på annen forsvarlig og hensiktsmessig måte.

Retten til kopi i første ledd gjelder ikke dokumenter som omhandlet i kapittel 8A.

§ 16-3.Gjennomføringen av mistenktes rett til å gjøre seg kjent med saksdokumentene

Dokumenter som mistenkte har rett til å gjøre seg kjent med i saken, leses opp for ham eller han gis anledning til selv å lese dem i politiets eller forsvarerens nærvær.

Når det anses ubetenkelig, kan politiet tillate at mistenkte gis kopi av dokumentene.