Chat with us, powered by LiveChat

Når er det straffbart å gi uriktig forklaring

Når er det straffbart å gi uriktig forklaring

Det følger av straffeloven § 221 til hvem det er straffbart å gi uriktig forklaring og at straffen er bot eller fengsel opp til 2 år.

Straffeloven § 221. Uriktig forklaring

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning til

a)retten,
b)notarius publicus, jf. lov 26. april 2002 nr. 12,
c)offentlig myndighet under forklaringsplikt,
d)offentlig myndighet når forklaringen er bestemt til å avgi bevis,
e)EFTA-domstolen, eller
f)Den internasjonale straffedomstolen.

Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse mot en mistenkt som forklarer seg uriktig om det forhold mistanken mot ham gjelder. Det samme gjelder den som ikke kunne fortelle sannheten uten å utsette seg selv eller noen av sine nærmeste for straff eller fare for vesentlig tap av sosialt omdømme eller vesentlig velferdstap av annen art, med mindre vedkommende hadde plikt til å forklare seg.

Sakskostnader

Det fremkommer av tvisteloven § 20-2 at en part som har vunnet saken har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Saken regnes som vunnet dersom parten har fått medhold i det vesentlige.

Motparten kan fritas for erstatningsansvar hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Her gjør retten en vurdering og legger da vekt på:

a)om det var god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom eller først ble bevismessig avklart etter saksanlegget,​3
b)om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller har avslått et rimelig forlikstilbud, eller
c)om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak

En part kan også få erstattet sakskostnadene sine dersom den har fått medhold av betydning og tungstveiende grunner tilsier det. Retten gjør da en vurdering av hvor mye parten har fått medhold og hvilken andel av sakskostandene som knytter seg til den delen av saken, jf. tvisteloven § 20-3.

Til sist kan en part uavhengig av sakens utfall tilkjennes sakskostnader etter tvisteloven § 20-4

a)når saken er reist uten fyllestgjørende grunn, og parten snarest godtar kravet,
b)når saken heves på grunn av forhold utenfor partens kontroll, og det er klart at parten ellers hadde vunnet saken, eller
c)i den utstrekning kostnadene skyldes motpartens forsømmelser

Arbeidstid for barn / personer under 18 år

barnearbeid norge

Arbeidsmiljøloven har bestemmelser som regulerer særskilt arbeidstiden til personer under 18 år og egne regler for barn under 15 år. Bestemmelsen som regulerer arbeidstiden for barn under 18 år finner du i arbeidsmiljøloven § 11-2:

Arbeidsmiljøloven § 11-2. Arbeidstid

(1) Arbeidstiden for personer under 18 år skal legges slik at den ikke hindrer skolegang, eller hindrer dem i å dra nytte av undervisningen.
(2) For barn som er under 15 år eller er skolepliktig skal arbeidstiden ikke overstige:
a)2 timer i døgnet på dager med undervisning og 12 timer i uken i uker med undervisning,
b)7 timer i døgnet på undervisningsfrie dager og 35 timer i undervisningsfrie uker,
c)8 timer i døgnet og 40 timer i uken for samlet arbeids- og skoletid der arbeidet er ledd i en ordning med vekslende teoretisk og praktisk utdanning.
(3) For ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig, skal arbeidstiden ikke overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken.
(4) Ved ansettelse hos flere arbeidsgivere skal arbeidstiden beregnes samlet. Arbeidsgiver plikter å skaffe seg kjennskap til arbeidstiden hos eventuelle andre arbeidsgivere.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra
a)andre ledd bokstav a for kulturelt eller lignende arbeid, og
b)andre ledd bokstav c og tredje ledd, dersom særlige grunner foreligger.

Forskrift etter dette ledd kan inneholde vilkår.

Må en anmeldelse til politiet være skriftlig?

Det er ikke et krav etter straffeprosessloven av anmeldelse til politiet inngis skriftlig:

§ 223.Anmeldelse av straffbare handlinger skjer til politiet. Er anmeldelsen muntlig, skal mottakeren skrive den ned, datere den og om mulig få anmelderens underskrift.Anmeldelse kan også skje til påtalemyndigheten.

Når politiet mottar anmeldelse kan skal den registreres og fordeles til en førstebetjent eller politijurist. Der blir det vurdert om saken skal sendes videre til etterforskning eller henlegges uten etterforskning. Henleggelse av anmeldte saker er en påtaleavgjørelse. Trykk her for å lese hva du kan gjøre hvis politiet har henlagt saken din.

Forbud mot pelsdyrhold

I statsråd den 21.06.2019 ble det vedtatt ny lov som forbyr hold av dyr utelukkende eller primært for at dyrene eller deres avkom skal avlives med sikte på salg eller annen utnyttelse av pelsen. 

Overgangsordningen gir eksisterende pelsprodusenter lov til å drive frem til 1. februar 2025

Departementet kan gi forskrift om økonomisk kompensasjon og om tilskudd til omstilling til oppdrettere som holdt pelsdyr 15. januar 2018

Forarbeidene til den nye loven finner du her.

Ny arvelov med endring i reglene om pliktdel

Stortinget har vedtatt ny arvelov som ikke er trådt i kraft.

Reglene om at livsarvinger er endret fra 1 000 000 til hvert barn til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn. Tidligere var det en særbestemmelse om at grensen skulle settes til 200 000 for barnebarn. Denne regelen er nå fjernet.

I store trekk innebærer endringen økte begrensninger i hvilke midler som kan testamenteres bort.

Ny sats for forsinkelsesrenter fra 1. juli 2019

forsinkelsesrenter

Fra 1. juli 2019 er satsen for renter ved forsinket betaling fastsatt til 9,25 %, dette er en økning på 0,50 % fra 1. januar 2019. Standardkompensasjonen for inndrivning er også økt fra 290 kroner til 300 kroner.

Vedtaket har sin hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd 1. og 2. punktum. Hjemmel for standardkompensasjon finner du her: § 3a

Fornærmedes rett til fri rettshjelp ved vurdering av anmeldelse

Lov om fri rettshjelp § 11 første ledd nr. 6 hjemler fornærmedes rett til bistandsadvokat for vurdering av anmeldelse:

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges uten behovsprøving i følgende tilfeller:
6 : til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven​ § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.

Retten til fri rettshjelp gis bare for saker der fornærmede vil ha rett på bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 første ledd bokstav a eller b. Dette gjelder følgende typer saker:

Straffeloven § 168 Brudd på oppholds- og kontaktforbud

Straffeloven § 253 Tvangsekteskap

Straffeloven § 257 Menneskehandel

Straffeloven § 282 Mishandling i nære relasjoner

Straffeloven§ 284 Kjønnslemlestelse

Straffeloven§ 291 Voldtekt

Straffeloven § 294  Grovt uaktsom voldtekt

Straffeloven § 295  Misbruk av overmaktsforhold og lignende

Straffeloven § 296 Seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon

Straffeloven § 299 Voldtekt av barn under 14 år

Straffeloven § 302 Seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år

Straffeloven § 304 Seksuell handling med barn under 16 år

Straffeloven § 312 Incest

Straffeloven § 314 Seksuell omgang mellom andre nærstående

Eller hvor det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på kropp eller helse,.

I forarbeidene til bestemmelsen begrunnes regelen ut fra fornærmedes behov for en nøytral og profesjonell samtalepartner i spørsmålet:

Det kan være viktig for fornærmede å ha en nøytral og profesjonell samtalepartner som også kan vurdere ulike juridiske aspekter ved saken, for eksempel foreldelse, bevisspørsmål mv. Dette kan også spare politi og påtalemyndighet for arbeid

(Ot.prp.nr.11 (2007-2008) s. 43 (pkt.9.3.4)

Ta kontakt med oss via telefon 751 75 800 eller vårt kontaktskjema hvis du ønsker en samtale om saken din.

Tinglysing av veirett

Lov om tinglysing regulerer hva som kan tinglyses. Kapittel 3 i loven gjelder tinglysing til fast eiendom:

§ 12.Såfremt ikke annet er bestemt ved lov, kan et dokument bare registreres i grunnboken når det går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller oppheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom

En veirett kan tinglyses. Når veiretten tinglyses blir det ført i grunnboken til eiendommen. Rettigheten følger eiendommen ikke eieren. Det vil si at hvis eiendommen blir solgt utgjør veiretten en heftelse på eiendommen. Når en veirett tinglyses får den rettsvern. Med rettsvern menes at en rettighet har forrang eller prioritet foran en annen rettighet.

Det er ikke et krav om standardisert oppsett for tinglysing av erklæringer om rettigheter. Kartverket har imidlertid standardiserte skjemaer med veiledning som bør benyttes hvis du er usikker på hvilken informasjon som trengs.

Du finner skjema og mer informasjon her.