Om nærskole og søknad om å bytte skole

Det følger av opplæringsloven § 8-1 at grunnskoleelever har rett til å gå på nærskolen. Hva som skal regnes som nærskolen avgjøres av en rekke forhold omtalt i opplæringslovens forarbeider, jf NOU:18 1995 og Ot.prp. nr. 46 (1998-1999). Det skal tas utgangspunkt i geografi, men også andre objektive forhold som topografi og farlig skolevei er relevante hensyn. I tillegg kan det legges vekt på subjektive forhold som at eleven har søsken på skolen. Den enkelte kommunen har mulighet til å lage forskrifter som avgjør hvilken skole…

Continue reading »

Straffeutmåling – varetektsfradrag

Dersom den domfelte har sittet i varetekstfengsel før dommen avises, har han krav på å få dette fratrukket i straffen. Dette følger av straffeloven § 83. Det gis 1 dag fradrag for antallet påbegynte døgn frihetsberøvelsen har vart utover 4 timer regnet fra tidspunktet for pågripelsen. Dette betyr at selv om man løslates samme dag som pågripelsen skjer, så skal det gis 1 dag fradrag. Dersom man sitter pågrepet mer enn 4 timer, skal man ha 2 dager fradrag. Ved frihetsberøvelse i fullstendig isolasjon​ utover 4 timer skal det gis ytterligere…

Continue reading »

Etterskuddsdom

Det følger av straffeloven § 79 at det skal fastsettes en felles straff dersom en person har begått flere lovbrudd ved flere handlinger. Bestemmelsen inneholder anvisninger for hvordan retten i slike tilfeller skal utmåle straffen. Det kan imidlertid skje at en sak kommer opp uten at alle lovbruddene blir med. I slike tilfeller skal den tidligere avsagte dommen hensynstas ved utmållingen av dommen i den nyeste saken. Dette kommer tiltalte til gode ved en reduksjon i straffen i den nyeste dommen. I slike tilfeller er…

Continue reading »

Mangler etter avhendingsloven ved boligkjøp

Dersom du har kjøpt en bolig med mangler, finnes det reklamasjonsmuligheter i avhendingsloven kapittel 4. Ved slike krav er det viktig å reklamere raskt. Avhendingsloven § 4-19 sier at man mister retten til å gjøre kravet gjeldende dersom man ikke reklamerer innen «rimelig tid». Hva som er rimelig tid vil variere noe ut fra omstendighetene i den enkelte sak, men rettspraksis fra Høyesterett har satt grensen på 3 måneder. Vi kan bistå deg ved reklamasjon etter avhendingsloven.  

Continue reading »

Hvor er Wulff?

Advokat Christian Wulff Hansen vil være følgende steder høsten 2017: 13-14. august: Trondheim 23-24. august: Sandnessjøen 29-31. august: Bodø 5 – 8. september: Bodø 18. september: Steinkjer 20. september: Mo i Rana 1 – 2. oktober: Oslo 9 – 10. oktober: Ålesund 11 – 12. oktober: Vadsø 15 – 17. oktober: Kongsvinger 25-27. oktober: Sortland 19-21. november: Vadsø 17-19. desember: Brønnøysund Nye steder og datoer tilkommer hele tiden uten at de blir lagt til her.- Hvis du ønsker å avtale et møte med advokat Christian…

Continue reading »

Ektepakt – Avtale om unntak fra deling (særeie)

Hovedregelen ved skilsmisse er at alt man eier er felleseie. I tillegg til reglene om skjevdeling (ekteskapsloven § 59) har man regler om særeie. Særeie kan oppstå på mer enn èn måte, men den vanligste måten er at det opprettes ektepakt. En ektepakt er et standardisert skjema som du kan laste ned gratis her: Ektepakt (Brønnøysundregistrene)  Ektepakter kan ikke gjøres på andre måter enn i fastsatte skjema. Husk også at det skal være to vitner som er tilstede samtidig som partene i ektepakten og som…

Continue reading »

Viljeserklæring

Dersom man er alene med ansvaret for et barn, kan man lage en viljeserklæring som sier noe om hva man ønsker skal skje dersom man skulle falle fra eller kommer i en slik situasjon at man ikke lenger er i stand til å ta vare på barnet. En slik viljeserklæring er ikke juridisk bindende, men dersom noe skulle skje vil myndighetene kunne ta hensyn til dette. Eksempler på slike viljeserklæringer er med tanke på plassering hos andre familiemedlemmer/samboer dersom en selv skulle falle fra. Siden…

Continue reading »

Hvem arver deg hvis du ikke har barn?

Dersom du ikke er gift og ikke har barn er det dine foreldre som arver deg. Dette følger av arveloven § 2 Arveloven § 2.  Har arvelataren ikkje livsarving, går arven til foreldra hans. Foreldre arvar likt. Er far eller mor død, går arvelotten til hans eller hennar livsarvingar, med lik part på kvar grein. Er ein av foreldra død, og er det ikkje livsarving etter han, går heile arven til den andre av foreldra eller til hans eller hennar livsarvingar. Døyr arvelataren før fylte 18…

Continue reading »