Godkjenning av ny andelseier i borettslag

Burettslagslova § 4-5 inneholder bestemmelser om godkjenning av ny andelseier: § 4-5.Godkjenning av ny andelseigar​(1) Er det fastsett at ny andelseigar skal godkjennast av laget, kan godkjenning ikkje nektast utan sakleg grunn.​ Er ikkje melding​ om nekting av godkjenning komen fram til ervervaren seinast tjue dagar​ etter at søknad om godkjenning kom fram til laget, skal godkjenning reknast for å vere gitt.(2) Er det fastsett at ein ny andelseigar skal godkjennast av laget, har ervervaren ikkje rett til å bruke bustaden før godkjenning er gitt, eller det er rettskraftig avgjort…

Continue reading »

Hva koster det å føre en sak for forliksrådet?

Den som ønsker å ta inn en sak til forliksrådet for behandling må betale et rettsgebyr. Per 2019 utgjør gebyret kr 1 322,50. I tillegg risikerer du å må betale motpartens saksomkostninger hvis du taper saken. Hvilke sakskostnader det kan kreves dekning av er fastsatt i tvisteloven § 6-13: § 6-13.​ Sakskostnader(1) Erstatning for sakskostnader i forliksrådet gis bare for følgende poster:a)gebyr​ for behandlingen i forliksrådet, samt gebyret for utleggsbegjæringen når en sak behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven​ § 7-7,b)reiseutgifter for parter med personlig møteplikt,​c)et beløp inntil halvt rettsgebyr for…

Continue reading »

Hva er et prosesskriv?

Prosesskriv er betegnelsen på de skriftlig innlegg som partene sender inn til retten. Partenes kontakt med domstolene skjer gjennom prosesskriv. Skal det fremlegges nye bevis, anførsler eller annen informasjon vedrørende saken må dette gjøres i prosesskrivs form. Reglene om prosesskriv er inntatt i tvisteloven kapittel 12: § 12-1.Generelt om prosesskriv (1) Partenes innlegg til retten om saken utenom rettsmøter​ skal skje i prosesskriv. Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for partshjelpere​ og ved innlegg etter § 15-8 og § 30-13. (2)​ Parter uten prosessfullmektig kan muntlig inngi stevning,​ tilsvar,​ anke,​ begjæring om oppfriskning​ og begjæring…

Continue reading »

Samlivsbrudd mellom samboere – Den økonomiske fordelingen.

Som utgangspunkt endrer ikke et samboerskap det økonomiske forholdet mellom partene. Det innebærer at hver av samboerne får beholde det de eier. Hvis samboerne eier noe sammen så må dette enten selges eller overtas av en av ektefellene, da forsatt sameie som oftest ikke er praktisk etter et samlivsbrudd. Hver av partene har rett til å kreve sameiet oppløst etter sameieloven § 15. Oppløsning av sameie etter denne bestemmelsen innebærer tvangssalg og som regel vil salgkostnadene bli mindre dersom partene selv engasjerer megler. Ved samlivsbrudd…

Continue reading »

Likedeling og skjevdeling av verdistigning i ekteskap.

Utgangspunktet ved endt ekteskap er at ektefellenes midler skal likedeles etter § 58. Etter ekteskapsloven § 59 kan verdien av midler som klart kan føres tilbake til før ekteskapet skjevdeles. Hvis den ene ektefellen eide en bolig da ekteskapet ble inngått oppstår spørsmålet om hvordan verdistigningen på denne boligen skal deles. Svaret på dette spørsmålet avhenger av flere forhold. Hvis boligen var belånt vil det ikke være et skjevdelingskrav, da boligen ikke utgjorde en nettoverdi ved inngåelsen av ekteskapet. Hvis boligen var delvis belånt kan…

Continue reading »

Er møtene i forliksrådet offentlige?

Hovedregelen i norsk rett er at rettsmøter er offentlige, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov. Om offentlighet i forliksrådet står følgende i tvisteloven § 6-9: 6-9.Offentlighet, innsynsrett og rettsbok (1) Forliksrådets møter er offentlige i den utstrekning det er bestemt i domstolloven​1 kapittel 7. Hvis partene har erklært at de ikke ønsker dom i forliksrådet, kan meklingen gjennomføres for lukkede dører​ hvis begge parter ber om det. (2) Partene og allmennheten har rett til innsyn i forliksrådets…

Continue reading »

Kan jeg ha med meg en støtteperson i forliksrådet?

Du har rett til å la deg bistå av en prosessfullmektig eller en medhjelper i forliksrådsmøte: § 6-7.Prosessfullmektiger og medhjelpere​(1) Som prosessfullmektig for forliksrådet kan partene brukea) advokat​ og autorisert advokatfullmektig,b) rettshjelper etter domstolloven​3 § 218 annet ledd nr. 1 til 3,c)inkassobevillingshaver​ med inkassooppdrag for saken,d)ektefelle eller samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken,e)ansatt eller annen person med tilknytning til næringsvirksomhet saken gjelder, ellerf)en skikket myndig person etter tillatelse fra forliksrådet i den enkelte sak.(2) Som prosessfullmektig under møte kan partene dessuten brukea)myndig person som er ansatt hos og…

Continue reading »

Skjevdeling av aksjer

Ekteskapsloven § 59 gir rett til å kreve skjevdeling av verden av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen. Det er nettoverdien av disse postene som danner utgangspunktet for beregningen av hva som kan skjevdeles. Det er den verdien vedkommende reelt sett bringer med seg inn i ekteskapet. Eventuell gjeld skal altså trekkes fra. Avkastning av den opprinnelige skjevdelingsposten kan også kreves holdt utenfor delingen. Det må trekkes en grense…

Continue reading »

Innløsning av festetomt – innløsningssum

Ved en gjennomgang i 2013 fant departementet at det forelå omtrent 170 000 unike tomtefesteforhold til bolig eller fritidshus i Norge. Selv om det inngås færre tomtefesteavtaler enn tidligere utgjør dette fortsatt en stor andel. En festekontrakt kan slettes gjennom at festeren overtar eiendomsretten til grunnen og innløser festeretten, eller ved at grunneieren får tilbake rådigheten over tomten. Det knytter seg flere vilkår til begge alternativer. Det er viktig å være klar over at det foreligger faste tidspunkter hvor innløsning kan skje. Dersom du oversitter…

Continue reading »