Oppbevaring av testament

Etter arveloven kapittel VIII må et testament opprettes i bestemte former for å være gyldig. Det må være skriftlig, og testator må undertegne det i nærvær av to vinter, som også må undertegne testamentet mens testator er til stede. Det er imidlertid ingen krav etter arveloven hvor testamentet oppbevares. Som testator står du dermed fritt til å velge hvor testamentet oppbevares. De vanligste løsningene er å oppbevare testamentet hjemme, i bankboks, hos en slektning eller hos en advokat. Det ikke mange er klar over er…

Continue reading »

Salg av fast eiendom som er arvet – diskontinuitet

Skatteetaten har avgitt en bindende forhåndsuttalelse vedrørende salg av arvet eiendom. Saken gjaldt spørsmål om arv av to leiligheter/seksjoner var omfattet av reglene om diskontinuitet. Skattedirektoratet konkluderte med at vilkårene for diskontinuitet var oppfylt, jf. skatteloven § 9-7 femte ledd. Inngangsverdien på leilighetene/seksjonene til arvingene skulle derfor oppjusteres til markedsverdi på dødsfallstidspunktet for arvelater. Du kan lese hele uttalelsen her: http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/bfu/salg-av-fast-eiendom-som-er-arvet—diskontinuitet/

Continue reading »

Testament skrevet i utlandet

Mockup11

Et testament som er skrevet i utlandet, kan være gyldig i Norge. Hvis testamentet følger de norske testamentseglene er det i utgangspunktet gyldig i Norge. Eksempler på norske testamentsegler er kravet til skriftlighet og kravet til vitnebekreftelser. Er testamentet ikke gyldig etter de norske reglene, vil det fortsatt kunne være gyldig i Norge. Vilkårene følger av arveloven § 54: § 54.1 Jamvel om eit testament ikkje oppfyller formkrava i dette kapitlet, skal det likevel reknast for gyldig når det gjeld form dersom det fyller formkrava i…

Continue reading »

Testamentsvitner

Når du skriver testament er kravet at det skal være to vitner tilstede. Vitnene skal være tilstede samtidig som du skriver under testamentet. Vitnene skal skrive under på at de har vært tilstede samtidig og sett at du har skrevet under testamentet i deres nærvær. Vitnene må vite at det er et testament de bevitner og de må være ønsket som vitner av testator.   Arveloven § 49. Når ikkje anna er fastsett i dette kapitlet, skal testament gjerast skriftleg med to vitner som testator…

Continue reading »

Pliktdelsarv

Slik arveloven er utformet står en person som har livsarvinger ikke fritt til å testamentere bort hele sin formue. Livsarving er barn til arvelateren, jf. arveloven § 1. Barn har krav på arv etter sine foreldre. Dette kalles i arveloven for pliktdelsarv. Pliktdelsarven er i arveloven beskrevet slik: 29.1To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane.2Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er…

Continue reading »

Uskifte – hva kan gjenlevende ektefelle disponere over?

Utgangspunktet er at gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo fritt kan disponere over alt som tilhører boet. Enkelte disposisjoner kan imidlertid gjenlevende ektefelle ikke gjøre uten samtykke fra arvingene. Et eksempel følger av arveloven § 19: 19.1Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet.2 Hvis gjenlevende ektefelle har disponert over boet på en måte som ikke er forenelig med arveloven § 19, kan…

Continue reading »

Gjensidig testament

To eller flere personer kan opprette et testament der de tilgodeser hverandre. Testamentet som opprettes er et gjensidig testament. Så lenge partene som inngår i testamentet lever, kan det gjensidige testamentet endres eller tilbakekalles etter reglene i kapittel 8 i arveloven. Et vilkår for endring eller tilbakekalling for gjensidige testament er imidlertid at den eller de andre partene får kunnskap om endringene eller tilbakekallet før den som har gjort endringene eller tilbakekalt testamentet er død, jf. arveloven § 57 tredje ledd. Adgangen til å gjøre…

Continue reading »

Bobehandling

Advokatvokatfirmaet Wulff jobber bistår som bostyrer i konkursbo og dødsbo. Som bostyrer i konkursbo er det tingretten som oppnevner oss. I dødsbo hender det at vi oppnevnes som bostyrer i offentlig skifte av tingretten, men som oftest er det arvingene selv som engasjerer oss til å bistå med å skifte boet privat. I private skifter bestemmer du selv hvor mye vi skal gjøre. Vi kan håndtere alt eller bare de områdene du ikke ønsker å håndtere selv.

Continue reading »