Ny arvelov med større pliktdel – betydningen for testament som allerede eksisterer.

Justis- og beredskapsdepartementet har kommet med et forslag til ny arvelov. I forslaget foreslås det endringer i pliktdelsreglene, det vil si reglene som hindrer arvelater å frata livsarvinger arv gjennom testament. Per i dag er pliktdelen til livsarvingene 2/3 av verdiene, eller 1 million per livsarving. Det er denne siste delen om om 1 million per livsarving som endres til 25 ganger grunnbeløpet som i dag er i overkant av 2,4 millioner. I følge forslaget fra departementet vil reglene også få betydning for testament som…

Continue reading »

Verdistigning av bolig i ekteskap

Ektefeller som ikke har inngått ektepakt har som regel felleseie. For de fleste vil boligen være deres mest verdifulle eiendel. Men hvordan skal boligen deles hvis en av ektefellene dør eller hvis de skilles? Hvis boligen er skaffet av en av ektefellene før ekteskapets inngåelse, har denne ektefellen krav på å få skjevdelt den «forholdsmessige andel av eiendommens verdi på skjæringstidspunktet som tilsvarer den andelen av eiendommens verdi som ikke var lånefinansiert ved ekteskapets inngåelse». Dette kommer frem av Rt. 2002 s. 1596. Hvis 75 %…

Continue reading »

Hva er skjæringstidspunktet i ekteksapsloven?

Det er bare de midler ektefellene hadde på skjæringstidspunktet som inngår i skiftet. Midler som ektefellene har skaffet etter dette tidspunkt inngår ikke i delingsgrunnlaget. Hvis eiendeler eller verdier går tapt etter skjæringstidspunktet, skal de likevel deles. Det kan ikke kreves fradrag for gjeld pådratt etter skjæringstidspunktet jf. ekteskapsloven § 60 siste ledd. Skjæringstidspunktet er satt til tidspunktet for samlivsbruddet eller hvis samlivet/ekteskapet opphører på annen måte. Dette følger av ekteskapsloven § 60.  

Continue reading »

Ektepakt som tar hensyn til at død og skilsmisse er ulike situasjoner.

Folk som inngår ekteskap og som allerede har barn fra før av, ønsker ofte at den andre ektefellen skal få så mye som mulig hvis ekteskapet oppløses ved død. Samtidig ønsker de at hver av ektefellene skal få beholde sitt hvis ekteskapet oppløses ved skilsmisse. Ofte vil en god løsning da være å opprette en ektepakt der man avtaler særeie i live, felleseie ved død, men at bare førstavdødes felleseie blir særeie ved død. Det er så mulig å avtale at felleseie ikke skal skjevdeles…

Continue reading »

Oppbevaring av testament

Etter arveloven kapittel VIII må et testament opprettes i bestemte former for å være gyldig. Det må være skriftlig, og testator må undertegne det i nærvær av to vinter, som også må undertegne testamentet mens testator er til stede. Det er imidlertid ingen krav etter arveloven hvor testamentet oppbevares. Som testator står du dermed fritt til å velge hvor testamentet oppbevares. De vanligste løsningene er å oppbevare testamentet hjemme, i bankboks, hos en slektning eller hos en advokat. Det ikke mange er klar over er…

Continue reading »

Salg av fast eiendom som er arvet – diskontinuitet

Skatteetaten har avgitt en bindende forhåndsuttalelse vedrørende salg av arvet eiendom. Saken gjaldt spørsmål om arv av to leiligheter/seksjoner var omfattet av reglene om diskontinuitet. Skattedirektoratet konkluderte med at vilkårene for diskontinuitet var oppfylt, jf. skatteloven § 9-7 femte ledd. Inngangsverdien på leilighetene/seksjonene til arvingene skulle derfor oppjusteres til markedsverdi på dødsfallstidspunktet for arvelater. Du kan lese hele uttalelsen her: http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/bfu/salg-av-fast-eiendom-som-er-arvet—diskontinuitet/

Continue reading »

Testament skrevet i utlandet

Mockup11

Et testament som er skrevet i utlandet, kan være gyldig i Norge. Hvis testamentet følger de norske testamentseglene er det i utgangspunktet gyldig i Norge. Eksempler på norske testamentsegler er kravet til skriftlighet og kravet til vitnebekreftelser. Er testamentet ikke gyldig etter de norske reglene, vil det fortsatt kunne være gyldig i Norge. Vilkårene følger av arveloven § 54: § 54.1 Jamvel om eit testament ikkje oppfyller formkrava i dette kapitlet, skal det likevel reknast for gyldig når det gjeld form dersom det fyller formkrava i…

Continue reading »

Testamentsvitner

Når du skriver testament er kravet at det skal være to vitner tilstede. Vitnene skal være tilstede samtidig som du skriver under testamentet. Vitnene skal skrive under på at de har vært tilstede samtidig og sett at du har skrevet under testamentet i deres nærvær. Vitnene må vite at det er et testament de bevitner og de må være ønsket som vitner av testator.   Arveloven § 49. Når ikkje anna er fastsett i dette kapitlet, skal testament gjerast skriftleg med to vitner som testator…

Continue reading »

Pliktdelsarv

Slik arveloven er utformet står en person som har livsarvinger ikke fritt til å testamentere bort hele sin formue. Livsarving er barn til arvelateren, jf. arveloven § 1. Barn har krav på arv etter sine foreldre. Dette kalles i arveloven for pliktdelsarv. Pliktdelsarven er i arveloven beskrevet slik: 29.1To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane.2Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er…

Continue reading »

Uskifte – hva kan gjenlevende ektefelle disponere over?

Utgangspunktet er at gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo fritt kan disponere over alt som tilhører boet. Enkelte disposisjoner kan imidlertid gjenlevende ektefelle ikke gjøre uten samtykke fra arvingene. Et eksempel følger av arveloven § 19: 19.1Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet.2 Hvis gjenlevende ektefelle har disponert over boet på en måte som ikke er forenelig med arveloven § 19, kan…

Continue reading »