Hva er tillatt for gjenlevnede i uskifte å gjøre?

Utgangspunktet er at den som sitter i uskifte har rett til å råde over midlene fullt ut. Arveloven § 18 første ledd bestemmer at gjenlevende råder fritt med mindre det er hjemmel for annet. De viktigste unntakene er følgende: Ektefellen kan i testament bare råde over sin del av boet etter arveloven § 18 andre ledd. Det kan ikke gis bort fast eiendom eller gaver som står i mishøve til boet etter arveloven § 19. Det kan ikke gis arveoppgjør til en av arvingene uten…

Continue reading »

Kan man legge til grunn et testament man ikke finner?

Ja, testamentet gjelder selv om det ikke kan finnes dersom man kan klarlegge innholdet på andre måter. Det gjelder ikke dersom man må legge til grunn at testamentet var tilbakekalt eller at det ville vært ugyldig. Dette følger av arveloven § 69; Arveloven § 69. Kan eit testament ikkje finnast når testator er død, skal det likevel gjelde når innhaldet kan klårleggjast, med mindre ein må gå ut frå at testamentet er kalla tilbake eller at det har vore ugyldig.

Continue reading »

Hva er sammensatt skifte?

Sammensatt skifte betegnelse på tilfeller der det må gjennomføres både en deling av bo etter ekteskapsloven og etter arveloven. Sammensatt skifte er nødvendig der en ektefelle dør, og den andre ektefellen ikke vil eller kan sitte i uskiftet bo, eller når den gjenlevende ektefellen som sitter i uskiftet bo dør. Ved gjennomføring av sammensatt skifte skal deling etter ekteskapsloven gjøres først. Etter deling etter ekteskapsloven sitter man igjen med et dødsbo og en gjenlevende ektefelle, eventuelt to dødsbo der det skiftes etter at ektefelle som…

Continue reading »

Må man være ektefeller eller samboere for å opprette felles testament?

Felles testament er testament opprettet av to eller flere personer i fellesskap. En særlig form for felles testament er gjensidig testament som er et testament der to eller flere personer testamenterer til fordel for hverandre.  Om felles og gjensidig testament står følgende i arveloven § 49 tredje ledd: Loven er ikkje til hinder for at fleire personar gjer felles testament. Heller ikkje er loven til hinder for at fleire personar gjer testament til føremon for kvarandre (gjensidig testament).​ Det er ikke et vilkår etter arveloven…

Continue reading »

Pliktdelsarv som særeie

Det følger av arveloven § 29 at 2/3 av arven (maks 1 million kroner) plikter arvelateren at går til sine barn. Det er altså en begrensning i råderetten over arven en etterlater seg hvis man har livsarvinger. Du kan likevel bestemme at pliktdelsarven skal være mottakerens særeie og dermed ikke gå inn i barnets felleseie med en ektefelle. Dette følger av arveloven § 31:   Arveloven § 31.  Arvelataren kan i testament fastsetje at også pliktdelsarv etter han skal være særeige for arvingen.   Arveloven…

Continue reading »

Kan avdødes særkullsbarn kreve skjevdeling ved arveoppgjøret med gjenlevende ektefelle?

Det følger av ekteskapsloven § 59 første ledd at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen kan kreves holdt utenfor delingen. Dette er hovedregelen om skjevdeling ved ektefelleskifte. La oss si at Per i 2017 arver en hytte av sin mor til en verdi av kr 1 000 000. Ved en eventuell skilsmisse i 2018  kunne Per krevd verdien skjevdelt, men la…

Continue reading »

Begrensninger i uskifte – Arveloven § 19

Uskifte er når en ektefelle kan sitte med arven etter sin avdøde ektefelle og utsette utddelingen av arv til seg selv og andre arvinger. Når man har tatt et valg om å sitte i uskifte så gjelder det en del begrensninger. Disse fremgår av arvelova § 19: § 19. Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet. Har ektemaken gitt slik gåve utan samtykke,…

Continue reading »

Bobehandling

Advokatvokatfirmaet Wulff jobber bistår som bostyrer i konkursbo og dødsbo. Som bostyrer i konkursbo er det tingretten som oppnevner oss. I dødsbo hender det at vi oppnevnes som bostyrer i offentlig skifte av tingretten, men som oftest er det arvingene selv som engasjerer oss til å bistå med å skifte boet privat. I private skifter bestemmer du selv hvor mye vi skal gjøre. Vi kan håndtere alt eller bare de områdene du ikke ønsker å håndtere selv.

Continue reading »