Bekreftelse på anmeldt forhold

Når et straffbart forhold er anmeldt til politiet vil det som regel til fornærmede eller fornærmedes advokat komme et brev med tittelen «Bekreftelse på anmeldt forhold.» I brevet vil det fremgå sakens referansenummer. Altså saksnummeret hos politiet. Dette er greit å ha når man skal be om dokumentene i saken. Videre vil det komme frem hva slags straffbart forhold det er kodet som. Altså en henvisning til straffeloven med kort beskrivelse. Videre vil det fremkomme hvilken politistasjon som etterforsker saken, hvem som er ansvarlig etterforsker,…

Continue reading »

Bestemmelsen i straffeloven om oppdiktet straffbar handling

Straffeloven § 225 bokstav b) inneholder bestemmelsen som vinter/vår 2019 var mye omdiskutert i media. Bestemmelsen dekker at noen gjør noe for å lage en mistanke om at en straffbar handling er begått uten at handlingen er begått. I Norge var dette en bestemmelse som var veldig i søkelyset grunnet daværende justisministers samboers handlinger, mens i USA pågikk også en mye omtalt sak hvor en skuespiller hadde påstått seg overfalt, men hvor det viste seg at han hadde betalt noen for å gjennomføre det planlagte…

Continue reading »

Hva er en påtaleunnlatelse og hvilke vilkår er det for å gi påtaleunnlatelse?

Å unnlate påtale vil si at påtalemyndighetene (politi, statsadvokat, riksadvokat) velger ikke å reise sak på tross av at de anser straffeskyld bevist. Reglene om påtaleunnlatelse fremgår i straffeprosessloven §§ 69 til 71. Straffeprosessloven § 69.  Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten når helt særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale handlingen. Påtaleunnlatelse kan gis på vilkår av at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling. Prøvetiden er to år fra den dag det blir besluttet å unnlate påtale,…

Continue reading »

Kan norske myndigheter straffeforfølge en handling i utlandet?

Ja, i noen tilfeller kan norske myndigheter straffeforfølge handlinger skjedd i utlandet. Dette er regulert i straffeloven § 5. Straffeloven § 5. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i utlandet Utenfor virkeområdet etter § 4 gjelder straffelovgivningen for handlinger foretatt a)av en norsk statsborger, b)av en person med bosted i Norge, eller c)på vegne av et foretak registrert i Norge, når handlingene: 1.er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt, 2.anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten, 3.anses som brudd på krigens folkerett,…

Continue reading »

Selvtekt

Hva er selvtekt og hvor langt kan man gå ved å benytte selvtekt. Selvtekt er en handling som vanligvis er straffbar, men som ikke er straffbar dersom den innenfor lovens rammer gjøres for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand og det er urimelig å måtte vente på myndighetene. Du kan f.eks. i de fleste tilfeller gripe fatt i noen fysisk og hive dem ut av ditt hjem dersom de har tatt seg ut uten tillatelse. Det du derimot ikke kan gjøre er å gå bort…

Continue reading »

Konfrontasjon i straffesaker med resymè

Det er mer og mer vanlig at politiavhør i retten tas opp på lyd eller video og at gjengivelsen i skriftlig form er oppgitt som resymè (sammendrag.) Formen har mange svakheter og betenkeligheter som gjør seg gjeldende i avviklingen av en straffesak: Når det er et sammendrag vil man ikke få vite hvordan den som er avhørt har ordlagt seg. Man vil ikke få vite hvordan etterforskeren har spurt. Om det har vært ledende spørsmål eller om svarene er lagt i munnen på den som…

Continue reading »

Hvor gammel må en person være for å kunne straffes? 

Det følger av straffeloven kapittel 3 at visse grunnvilkår må være tilstede for at en person skal kunne straffes. Ett av disse er at vedkommende må være tilregnelig. Det følger av § 20 i straffeloven at en person ikke er tilregnelig dersom han/hun er; a) under 15 år, b) psykotisk, c) psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller d) har en sterk bevissthetsforstyrrelse. Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff. Altså er en person ikke regnet som tilregnelig dersom han er…

Continue reading »

Tilrettelagte avhør og gjennomføringen i retten

Enkelte avhør skal foregå som tilrettelagte avhør etter straffeprosessloven § 239. Avhørene tas ofte på barnehus, men ikke alltid. Avhøret som er tatt opp på video trer i stedet for fornærmedes direkte forklaring for retten. Avhøret spilles derfor av for retten. Som regel er det den første forklaringen i retten ettersom fornærmede med bistandsadvokat forklarer seg før tiltalte i en straffesak. Vi i Advokatfirmaet Wulff jobber både som forsvarere og bistandsadvokater og har lang erfaring med slike sakstyper. Trenger du hjelp i en straffesak kan du…

Continue reading »

Frifinnelse og dom i samme sak

Grunnet forskjell i beviskrav kan man i en straffesak oppleve å bli frifunnet for straff men dømt til å betale oppreisningserstatning. Dette er slått fast gjennom en rekke dommer fra Høyesterett. For at man skal dømmes til straff må det være bevist ut over enhver rimelig tvil at man oppfyller både de objektive og subjektive vilkårene i loven. For det sivile oppreisningserstatningskravet er det bare et krav om sannsynlighetsovervekt. Ved særlig belastende faktum, som vold eller seksuallovbrudd, skjerpes beviskravet noe ut fra hvor belastende faktum…

Continue reading »

Prøveordning med videopptak av forklaringer i ankesak

Den 1. oktober trådte en lovendring i krafts om gjør det mulig for lagmannsretten å benytte videopptak fra tingretten i ankesaker. Samtidig ble det gitt forskrifter om oppbevaring, innsyn i og avspilling av slike opptak. Ordningen gjelder for både sivile saker og straffesaker. Foreløpig er det kun Nord-Troms tingrett som omfattes av prøveordningen. Nord-Troms tingrett har hatt et prøveprosjekt der det siden i vår har blitt gjennomført systematiske opptak av hovedforhandlinger. Ordningen har vært omtvistet og flere høringsinstanser har vært svært kritiske til ordningen.   Lovendringen medfører:…

Continue reading »