Nøkkelkrav og viktige betraktninger ved rettferdsvederlagssøknader

Nøkkelkrav og viktige betraktninger ved rettferdsvederlagssøknader

Å søke om rettferdsvederlag er en mulighet for de som har opplevd urett, men det er viktig å være klar over visse faktorer før du sender inn søknaden. Rettferdsvederlag er ikke ment å dekke det totale økonomiske tapet du har lidd, men heller å anerkjenne at du har blitt utsatt for en urett. Derfor er beløpene som regel lavere sammenlignet med vanlige erstatningssaker.

Når du søker om rettferdsvederlag, blir søknaden vurdert ut fra hva som var akseptert faglig og politisk på tidspunktet skaden eller ulempen inntraff. Det er derfor viktig å være klar over visse krav som må oppfylles for å være kvalifisert til å motta rettferdsvederlag.

Først og fremst må det offentlige kunne klandres for hendelsen. Dette kan være situasjoner der det har vært svikt i barnevernet eller mangelfull skolegang. I tilfeller av omsorgssvikt må det offentlige ha vært klar over svikten. Hvis det dreier seg om mobbing, må det offentlige ha hatt kjennskap til mobbingen og ikke ha grepet inn.

Et annet krav er at saken du søker rettferdsvederlag for må være foreldet. Dette betyr at du ikke kan kreve erstatning fra den eller de du mener er ansvarlige, for eksempel barnevernstjenesten eller skolen i kommunen. Normalt sett er en sak ansett som foreldet hvis det har gått mer enn tre år siden du ble klar over skaden og hvem som er ansvarlig.

Det er også viktig å merke seg at du ikke kan få rettferdsvederlag hvis du har andre muligheter for å få dekket tapet ditt. Dette inkluderer trygde- eller forsikringsordninger, Norsk pasientskadeerstatning, voldserstatning og kommunale oppreisningsordninger. Videre kan du heller ikke få rettferdsvederlag hvis saken allerede har blitt behandlet av en domstol, da det ville innebære en overprøving av domstolens avgjørelse.

Det finnes imidlertid noen særordninger som har unntak fra visse krav. Hvis du ønsker mer informasjon om disse, kan du lese videre nedenfor.

Ved å ha god kjennskap til disse viktige punktene før du sender inn søknaden, kan du være bedre rustet til å navigere gjennom rettferdsvederlagssystemet og øke sjansene dine for å oppnå en rettferdig kompensasjon.

Ordensforstyrrelse

advokat strafferett

Hvilken ordensforstyrrelse er straffbar og hvor finner jeg bestemmelsen i straffeloven?

Straffeloven § 181. Ordensforstyrrelse

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer

a)den alminnelige fred og orden,
b)lovlig ferdsel,
c)omgivelsenes nattero, eller
d)omgivelsene på et sted hvor han uberettiget forblir tross pålegg om å fjerne seg.

På samme måte straffes den som i selvforskyldt rus forulemper eller volder fare for andre.

Bekreftelse på anmeldt forhold

bekreftelse på anmeldt forhold

Når et straffbart forhold er anmeldt til politiet vil det som regel til fornærmede eller fornærmedes advokat komme et brev med tittelen “Bekreftelse på anmeldt forhold.”

I brevet vil det fremgå sakens referansenummer. Altså saksnummeret hos politiet. Dette er greit å ha når man skal be om dokumentene i saken. Videre vil det komme frem hva slags straffbart forhold det er kodet som. Altså en henvisning til straffeloven med kort beskrivelse. Videre vil det fremkomme hvilken politistasjon som etterforsker saken, hvem som er ansvarlig etterforsker, hvem som er påtaleansvarlig jurist, gjerningssted og gjerningsdato. Det vil også fremkomme at det kan fremlegges erstatningskrav og hvordan dette skal håndteres.

Bestemmelsen i straffeloven om oppdiktet straffbar handling

oppkonstruert straffbar handling

Straffeloven § 225 bokstav b) inneholder bestemmelsen som vinter/vår 2019 var mye omdiskutert i media. Bestemmelsen dekker at noen gjør noe for å lage en mistanke om at en straffbar handling er begått uten at handlingen er begått. I Norge var dette en bestemmelse som var veldig i søkelyset grunnet daværende justisministers samboers handlinger, mens i USA pågikk også en mye omtalt sak hvor en skuespiller hadde påstått seg overfalt, men hvor det viste seg at han hadde betalt noen for å gjennomføre det planlagte overfallet.

Straffeloven § 225. Anklage om oppdiktet straffbar handling

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som

a)for retten, påtalemyndigheten eller en annen offentlig myndighet anmel-der en straffbar handling som ikke er begått, eller
b)foretar noe for å vekke mistanke om at en straffbar handling er begått, uten at den er det.

Hva er en påtaleunnlatelse og hvilke vilkår er det for å gi påtaleunnlatelse?

påtaleunnlatelse i loven

Å unnlate påtale vil si at påtalemyndighetene (politi, statsadvokat, riksadvokat) velger ikke å reise sak på tross av at de anser straffeskyld bevist.

Reglene om påtaleunnlatelse fremgår i straffeprosessloven §§ 69 til 71.

Straffeprosessloven § 69. 

Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten når helt særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale handlingen.

Påtaleunnlatelse kan gis på vilkår av at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling. Prøvetiden er to år fra den dag det blir besluttet å unnlate påtale, men ikke lenger enn foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak for handlingen. For siktede som var under 18 år på handlingstidspunktet, kan prøvetiden settes til 6, 12, 18 eller 24 måneder.

Påtaleunnlatelse kan også gis på vilkår som nevnt i straffeloven §§ 35, 36 og 37 bokstavene a til j. Gir siktedes forhold grunn til det, kan påtalemyndigheten i prøvetiden oppheve eller endre fastsatte vilkår og sette nye vilkår. Den siktede skal så vidt mulig få uttale seg om vilkårene før de fastsettes.

Straffeprosessloven § 70.

Påtale kan unnlates når reglene for straffutmålingen ved sammenstøt av flere lovbrudd medfører at ingen eller bare en ubetydelig straff ville komme til anvendelse.

Påtale kan også unnlates når det er ilagt militær refselse for forholdet.

Straffeprosessloven § 71.

Dersom siktede hevder at han ikke er skyldig i en straffbar handling som påtale er unnlatt for etter §§ 69 eller 70, kan han kreve at påtalemyndigheten bringer saken inn for retten, om den ikke frafaller siktelsen. Begjæring om dette må være fremsatt innen en måned etter at siktede fikk melding om påtaleunnlatelsen og adgangen til å kreve sak reist. Reglene i § 318 første ledd gjelder tilsvarende.

Kan norske myndigheter straffeforfølge en handling i utlandet?

Ja, i noen tilfeller kan norske myndigheter straffeforfølge handlinger skjedd i utlandet. Dette er regulert i straffeloven § 5.

Straffeloven § 5. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i utlandet

Utenfor virkeområdet etter § 4 gjelder straffelovgivningen for handlinger foretatt

a)av en norsk statsborger,
b)av en person med bosted i Norge, eller
c)på vegne av et foretak registrert i Norge,

når handlingene:

1.er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt,
2.anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten,
3.anses som brudd på krigens folkerett,
4.anses som barneekteskap eller tvangsekteskap,
5.anses som kjønnslemlestelse,
6.er rettet mot den norske stat eller norsk statsmyndighet, eller rammes av §§ 120 a eller 127 jf. 120 a,
7.er foretatt utenfor området for noen stats høyhetsrett og kan straffes med fengsel,
8.anses som omsorgsunndragelse,
9.rammes av §§ 257, 291-296, 299-306 eller §§ 309-316,
10.anses som terror- eller terrorrelatert handling etter straffeloven kapittel 18, eller rammes av §§ 145 eller 146, eller
11.anses som oppfordring til en straffbar handling etter straffeloven § 183 eller innebærer fremsettelse av en hatefull ytring etter straffeloven § 185.

Første ledd gjelder tilsvarende for handlinger foretatt

a)av en person som etter handlingstidspunktet er blitt norsk statsborger eller har fått bosted i Norge,
b)av en person som er eller etter handlingen er blitt statsborger i eller bosatt i et annet nordisk land, og som oppholder seg i Norge, eller
c)på vegne av et utenlandsk foretak som etter handlingstidspunktet har overført sin samlede virksomhet til et foretak registrert i Norge.

Første ledd nr. 1, 2, 3, 6, 7, 8, 10 med unntak av § 145, og 11 gjelder tilsvarende for handlinger foretatt av andre personer enn dem som omfattes av første og annet ledd, når personen oppholder seg i Norge, og handlingen har en lengstestraff på fengsel i mer enn 1 år.

For handlinger som nevnt i første ledd nr. 2 gjelder annet og tredje ledd bare dersom handlingen etter folkeretten anses som folkemord, forbrytelse mot menneskeheten eller krigsforbrytelse.

Straffelovgivningen gjelder også for handlinger som er foretatt i utlandet av andre personer enn dem som omfattes av første til fjerde ledd, dersom handlingen har en lengstestraff på fengsel i 6 år eller mer og er rettet mot noen som er norsk statsborger eller er bosatt i Norge.

Ved strafforfølgning etter denne paragraf kan straffen ikke overstige høyeste lovbestemte straff for tilsvarende handling i det landet der den er foretatt.

Påtale etter denne paragraf reises bare når allmenne hensyn tilsier det.

Selvtekt

Hva er selvtekt og hvor langt kan man gå ved å benytte selvtekt. Selvtekt er en handling som vanligvis er straffbar, men som ikke er straffbar dersom den innenfor lovens rammer gjøres for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand og det er urimelig å måtte vente på myndighetene.

Du kan f.eks. i de fleste tilfeller gripe fatt i noen fysisk og hive dem ut av ditt hjem dersom de har tatt seg ut uten tillatelse. Det du derimot ikke kan gjøre er å gå bort til dem etter de er kastet ut å slå, sparke, dytte eller annet da den tilstanden som er ulovlig opprettet (innbruddet/inntrengelsen) er gjenopprettet. Du kan nok også holde en tyv fast frem til politiet kommer, men du kan ikke “straffe” tyven ved å utsette han for vold utover det som er nødvendig for å holde han fast.

Straffeloven § 19.Selvtekt

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand. Makt mot en person kan bare brukes når rettskrenkelsen er åpenbar, og må ikke gå lenger enn forsvarlig.

Konfrontasjon i straffesaker med resymè

Det er mer og mer vanlig at politiavhør i retten tas opp på lyd eller video og at gjengivelsen i skriftlig form er oppgitt som resymè (sammendrag.) Formen har mange svakheter og betenkeligheter som gjør seg gjeldende i avviklingen av en straffesak:

  • Når det er et sammendrag vil man ikke få vite hvordan den som er avhørt har ordlagt seg.
  • Man vil ikke få vite hvordan etterforskeren har spurt. Om det har vært ledende spørsmål eller om svarene er lagt i munnen på den som bli avhørt.
  • Videre vil man ikke få vite hvor aggressiv etterforskeren har vært i utspørringen og om det ligger lokkemiddel eller press i spørsmålene. Til eksempel har jeg klienter som sier at de ble lovet å slippe raskt ut dersom de bare innrømte det de var anklaget for, men at dette ikke var å spore i avhøret.
  • Selv om avhøret er signert så vil det være for mye å forvente at vanlige folk fanger opp nyanser som kan medføre skyld, som kan føre til et strengere straffebud mm. Det er få som egentlig vet hva som skiller det å ha gjort noe og det å erkjenne straffeskyld og det er ikke vanlig at vanlige folk kjenner forskjellen på seksuell handling og seksuell omgang. Det er i mange slike tilfeller nødvendig at det er ett hundre prosent avskrift av avhøret og ikke en etterforskers egne ord. For ordens skyld er det ofte heller ikke etterforskeren kjenner nyansene godt nok til å ha et slikt ansvar.
  • Saken kan være gammel. Det er ofte slik at saker som nå om dagen kommer for retten er både 2 og 3 år gamle og de involverte ikke husker særlig av det som har skjedd og i stor grad konfronteres med sammendragene produsert av politiet. Det er for lite fokus på at dette er bevis produsert av den sterke parten i saken, som har makt, som mange er redd og som ikke alltid har kompetansen. Det vil i mange saker være slik at tiltalte risikerer å bli dømt på en rekke gamle sammendrag. Her er rettssikkerheten rett og slett for dårlig.

Hvor gammel må en person være for å kunne straffes? 

Det følger av straffeloven kapittel 3 at visse grunnvilkår må være tilstede for at en person skal kunne straffes. Ett av disse er at vedkommende må være tilregnelig. Det følger av § 20 i straffeloven at en person ikke er tilregnelig dersom han/hun er;

a) under 15 år,
b) psykotisk,
c) psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller
d) har en sterk bevissthetsforstyrrelse.

Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff.

Altså er en person ikke regnet som tilregnelig dersom han er under 15 år i straffelovens forstand. Det er tidspunktet for gjerningen som er avgjørende. Dersom en person på 14 år og 11 mnd gjør en kriminell handling er han ikke tilregnelig i straffelovens forstand selv om han har fylt 15 år mens etterforskningen pågår. Vær oppmerksom på at definisjonen på barn er en person under 18 år (FNs barnekonvensjon artikkel 1) og at straffeloven åpner for å straffe barn.

Selv om en person under 15 år ikke kan straffes kan det iverksettes tiltak som f.eks at barnevernet varsles og følger opp.

Tilrettelagte avhør og gjennomføringen i retten

Enkelte avhør skal foregå som tilrettelagte avhør etter straffeprosessloven § 239.

Avhørene tas ofte på barnehus, men ikke alltid. Avhøret som er tatt opp på video trer i stedet for fornærmedes direkte forklaring for retten. Avhøret spilles derfor av for retten. Som regel er det den første forklaringen i retten ettersom fornærmede med bistandsadvokat forklarer seg før tiltalte i en straffesak.

Vi i Advokatfirmaet Wulff jobber både som forsvarere og bistandsadvokater og har lang erfaring med slike sakstyper. Trenger du hjelp i en straffesak kan du ringe oss på 751 75 800 eller ta kontakt på vårt kontaktskjema: Kontaktskjema

 


Straffeprosessloven § 239. 

Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner under 16 år i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284.

Tilrettelagt avhør kan også benyttes ved avhør av vitner under 16 år i saker om andre straffbare forhold når hensynet til vitnet tilsier det. Det samme gjelder ved avhør av vitner mellom 16 og 18 år som avhøres som fornærmet i sak om overtredelse av straffeloven §§ 312-314.

Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284.

Tilrettelagt avhør kan også benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i saker om andre straffbare forhold når hensynet til sakens opplysning eller hensynet til vitnet tilsier det.

Bestemmelsene gjelder tilsvarende ved forsøk.

Ring oss