Hva menes med «betydelig skade» i strafferetten?

bestemmelser i straffeloven kan omtale både skade og betydelig skade, men når anses skaden betydelig? Dette har loven løst med en egen definisjon i straffelovens § 11. Straffeloven § 11. Betydelig skade på kropp og helse Med betydelig skade på kropp og helse menes tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig eller langvarig sykdom, eller alvorlig psykisk skade. Betydelig skade er det også når et foster dør eller skades som følge av en straffbar handling.

Continue reading »

Kan norske myndigheter straffeforfølge en handling i utlandet?

Ja, i noen tilfeller kan norske myndigheter straffeforfølge handlinger skjedd i utlandet. Dette er regulert i straffeloven § 5. Straffeloven § 5. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i utlandet Utenfor virkeområdet etter § 4 gjelder straffelovgivningen for handlinger foretatt a)av en norsk statsborger, b)av en person med bosted i Norge, eller c)på vegne av et foretak registrert i Norge, når handlingene: 1.er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt, 2.anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten, 3.anses som brudd på krigens folkerett,…

Continue reading »

Er det en minstestraff for voldtekt?

Straffeloven har flere bestemmelser om seksuelle krenkelser og nyansene kan for mange være ukjent. Det grenses mellom seksuelle handlinger og seksuell omgang, men det grenses også mellom voldtek og voldtekt til samleie. Det er ingen minstestraff for voldtekt etter straffeloven § 291 hvor handlingen ikke tilfredsstiller noen av alternativene i § 292 (se under). Det vil si seksuell omgang som ikke anses å være «samleie» kan straffes med mildere straff enn 3 år som er minstestraffen for voldtekt ved samleie, jf. § 292. Likevel ser…

Continue reading »

Uriktig og grov uriktig anklage

  Straffeloven inneholder i kapittel 22 bestemmelser om uriktig forklaring og uriktig anklage. Uriktig anklage deles inn i «uriktig anklage» i straffelovens § 222 og «grov uriktig anklage» i straffeloven § 223.   Straffeloven § 222. Uriktig anklage Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til retten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller ved annen atferd skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse. Straffeloven § 223. Grov uriktig…

Continue reading »

Hvilke krav gjelder til forelegg?

I enkelte saker som kan avgjøres med bot, inndragning eller rettighetstap kan påtalemyndigheten velge å gi et forelegg i stedet for å reise tiltale, men hvordan skal et forelegg utformes? Svaret finner du i Straffeprosessloven § 256.   Straffeprosessesloven § 256. Forelegget skal være undertegnet og datert og inneholde: 1) siktedes navn og bopel, 2) opplysning om hvilket straffebud som er anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken, 3) en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det…

Continue reading »

Gjennomføring av straff i andre land med dom avsagt i Norge

Hjemmelen for at Norge kan sende domfelte til soning i andre land enn Norge er Straffegjennomføringsloven § 1a Selv om en innsatt soner i et annet land har den innsatte samme rettigheter og plikter som en innsatt i Norske fengsel. Dette med de presiseringer som fremkommer av § 1a, 3. ledd. Tilbudet til den ansatte skal altså ikke være dårligere enn dersom den innsatte var i et norsk fengsel.   Straffegjennomføringsloven § 1 a. Straffegjennomføring i annen stat Etter beslutning av kriminalomsorgen kan domfelte som er dømt…

Continue reading »

Straffeutmåling – varetektsfradrag

Dersom den domfelte har sittet i varetekstfengsel før dommen avises, har han krav på å få dette fratrukket i straffen. Dette følger av straffeloven § 83. Det gis 1 dag fradrag for antallet påbegynte døgn frihetsberøvelsen har vart utover 4 timer regnet fra tidspunktet for pågripelsen. Dette betyr at selv om man løslates samme dag som pågripelsen skjer, så skal det gis 1 dag fradrag. Dersom man sitter pågrepet mer enn 4 timer, skal man ha 2 dager fradrag. Ved frihetsberøvelse i fullstendig isolasjon​ utover 4 timer skal det gis ytterligere…

Continue reading »

Foreldelse av straffbare forhold

En handling kan ikke straffes etter at den er foreldet. Foreldelsesfristen for de ulike lovbruddene varierer ut fra hva strafferammen er. Dette følger av straffeloven § 86, som sier: «Fristen for foreldelse av straffansvar er 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år 5 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 3 år 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år…

Continue reading »

Etterskuddsdom

Det følger av straffeloven § 79 at det skal fastsettes en felles straff dersom en person har begått flere lovbrudd ved flere handlinger. Bestemmelsen inneholder anvisninger for hvordan retten i slike tilfeller skal utmåle straffen. Det kan imidlertid skje at en sak kommer opp uten at alle lovbruddene blir med. I slike tilfeller skal den tidligere avsagte dommen hensynstas ved utmållingen av dommen i den nyeste saken. Dette kommer tiltalte til gode ved en reduksjon i straffen i den nyeste dommen. I slike tilfeller er…

Continue reading »

Hva er forvaring?

Reglene om forvaring i straffeloven fremkommer i kapittel 7. I wikipedia er forvaring beskrevet slik: Forvaring er en av de såkalte strafferettslige særreaksjonene som ble innført i det norske rettssystemet i 2001. Lovbrytere som av en rett ansees for tilregnelige, kan bli dømt til forvaring dersom det er stor fare for at lovbryteren kan komme til å gjenta forbrytelsen eller regnes som en fare for samfunnet. Forvaring er i dag det eneste virkemidlet det norske rettsvesenet har til disposisjon for å idømme lovbrytere en reell livstidsdom eller en…

Continue reading »