Hvilke krav gjelder til forelegg?

I enkelte saker som kan avgjøres med bot, inndragning eller rettighetstap kan påtalemyndigheten velge å gi et forelegg i stedet for å reise tiltale, men hvordan skal et forelegg utformes? Svaret finner du i Straffeprosessloven § 256.   Straffeprosessesloven § 256. Forelegget skal være undertegnet og datert og inneholde: 1) siktedes navn og bopel, 2) opplysning om hvilket straffebud som er anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken, 3) en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det…

Continue reading »

Gjennomføring av straff i andre land med dom avsagt i Norge

Hjemmelen for at Norge kan sende domfelte til soning i andre land enn Norge er Straffegjennomføringsloven § 1a Selv om en innsatt soner i et annet land har den innsatte samme rettigheter og plikter som en innsatt i Norske fengsel. Dette med de presiseringer som fremkommer av § 1a, 3. ledd. Tilbudet til den ansatte skal altså ikke være dårligere enn dersom den innsatte var i et norsk fengsel.   Straffegjennomføringsloven § 1 a. Straffegjennomføring i annen stat Etter beslutning av kriminalomsorgen kan domfelte som er dømt…

Continue reading »

Straffeutmåling – varetektsfradrag

Dersom den domfelte har sittet i varetekstfengsel før dommen avises, har han krav på å få dette fratrukket i straffen. Dette følger av straffeloven § 83. Det gis 1 dag fradrag for antallet påbegynte døgn frihetsberøvelsen har vart utover 4 timer regnet fra tidspunktet for pågripelsen. Dette betyr at selv om man løslates samme dag som pågripelsen skjer, så skal det gis 1 dag fradrag. Dersom man sitter pågrepet mer enn 4 timer, skal man ha 2 dager fradrag. Ved frihetsberøvelse i fullstendig isolasjon​ utover 4 timer skal det gis ytterligere…

Continue reading »

Foreldelse av straffbare forhold

En handling kan ikke straffes etter at den er foreldet. Foreldelsesfristen for de ulike lovbruddene varierer ut fra hva strafferammen er. Dette følger av straffeloven § 86, som sier: «Fristen for foreldelse av straffansvar er 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år 5 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 3 år 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år…

Continue reading »

Etterskuddsdom

Det følger av straffeloven § 79 at det skal fastsettes en felles straff dersom en person har begått flere lovbrudd ved flere handlinger. Bestemmelsen inneholder anvisninger for hvordan retten i slike tilfeller skal utmåle straffen. Det kan imidlertid skje at en sak kommer opp uten at alle lovbruddene blir med. I slike tilfeller skal den tidligere avsagte dommen hensynstas ved utmållingen av dommen i den nyeste saken. Dette kommer tiltalte til gode ved en reduksjon i straffen i den nyeste dommen. I slike tilfeller er…

Continue reading »

Hva er forvaring?

Reglene om forvaring i straffeloven fremkommer i kapittel 7. I wikipedia er forvaring beskrevet slik: Forvaring er en av de såkalte strafferettslige særreaksjonene som ble innført i det norske rettssystemet i 2001. Lovbrytere som av en rett ansees for tilregnelige, kan bli dømt til forvaring dersom det er stor fare for at lovbryteren kan komme til å gjenta forbrytelsen eller regnes som en fare for samfunnet. Forvaring er i dag det eneste virkemidlet det norske rettsvesenet har til disposisjon for å idømme lovbrytere en reell livstidsdom eller en…

Continue reading »

Plikt til å møte som vitne i straffesak

Det følger av straffeprosessloven § 108 at dersom du blir innkalt som vitne i en straffesak så har du en plikt til å møte og til å forklare deg. Har du derimot lang reisevei (over 80 mil med rutegående befordringsmiddel eller mer enn 12,5 mil på annen måte, så kan vitnet fritas av retten for oppmøte. Mest praktisk da er at vitnet føres på telefon.   Straffeprosessloven § 108.  Enhver plikter etter innkalling å møte som vitne og forklare seg overfor retten, med mindre annet er…

Continue reading »

Når det skjedde det avgjør hvilken straffelov

Straffeloven av 1902 ble avløst av ny straffelov av 2005 med virkning fra 1. oktober 2015. Det tok altså 10 år for ny straffelov å tre i kraft. Det betyr ikke at alle straffesaker som gå i disse dager går etter ny straffelov. Det som er avgjørende er når handlingen ble begått. I f.eks familievoldsaker kan forholdet ha pågått fra 2012 til 2016 og da skal tiltale tas ut etter begge lovene. Pågikk den straffbare handlingen fra 2012 til 2014 skal tiltale bare tas ut…

Continue reading »

Hvordan begjære besøksforbud

Å begjære et besøksforbud gjøres som regel ved at man oppsøker den lokale politistasjonen eller nærmeste lensmannskontor og fremsetter et muntlig ønske om besøksforbud. Det er ikke noen krav til hvordan dette skal skje og i hvilken form. Noen benytter seg av advokat til å sende en slik begjæring til politiet skriftlig sammen med en begrunnelse på hvorfor dette er nødvendig.   Besøksforbud er regulert i straffeprosessloven i § 222a Straffeprosessloven § 222 a. Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro…

Continue reading »

Fengsling av barn (Mennesker under 18 år) i Norge

Som utgangspunkt er norsk politikk at man søker å unngå å fengsle barn. Likevel skjer dette av og til. I straffegjennomføringsloven § 10 er det egne regler om behandlingen av barn når disse fengsles. § 10 a.Særregler for unge innsatte Når noen under 18 år innsettes i fengsel, skal oppholdet tilrettelegges etter deres behov. Enheter som opprettes spesielt for innsatte under 18 år skal ha et tverretatlig team som skal ivareta de unges behov under straffegjennomføringen og forberede tiden etter løslatelse. Kriminalomsorgen gir utfyllende bestemmelser…

Continue reading »