hvor blir det av arven til de som ikke har slekt eller familie

I et dødsbo hvor avdøde ikke har slektninger, ektefelle eller samboer som arver ham eller henne, og det ikke er skrevet testament om arven, åpner retten offentlig skifte av eget tiltak, jf. skifteloven § 83, eller § 88 der det er tvil om hvem som er rette arvinger i dødsboet.

Departementet treffer de avgjørelser under skiftet som ellers hører under loddeierne. Den kompetansen til å binde retten som følger av skifteloven § 19, skal i disse sakene tilkomme departementet. Departementet tar også stilling til spørsmål om salg av fast eiendom og løsøre, jf. skifteloven § 61 første ledd. Departementet har også rett til å kreve at retten fastsetter bobestyrers krav om godtgjørelse ved kjennelse, jf. skifteloven § 91f.

Departementet skal sørge for at kostnadene til behandling av boet og kostnadene til begravelse og gravlegat mv. blir dekket av boets midler.

I særlige tilfeller kan departementet bestemme at formuen helt eller delvis skal fordeles til slektninger eller andre som har stått avdøde nær. Slik avgjørelse kan treffes etter søknad. Departementet kan sette frist for innsendelse av slik søknad.

Som hovedregel kan slik avgjørelse bare treffes dersom det over tid har vært et meget nært forhold mellom avdøde øg søkeren, f.eks. regelmessig økonomisk støtte, felles bolig eller lignende.

Dersom avdøde selv i en klart bevist form har erklært at vedkommende søker skal ta arv, kan også slik avgjørelse treffes. Det samme gjelder overfor institusjoner eller ideelle organisasjoner, dersom særlige forhold taler for det. Slik avgjørelse kan likevel ikke treffes på det grunnlag at institusjonen har fungert som bopel for avdøde eller avdøde har vært medlem av organisasjonen, med mindre avdødes vilje klart tilsier dette.

Departemenet kan bestemme at personer som har bistått avdøde økonomisk eller praktisk, eller har bistått i forbindelse med dødsfallet eller booppgjøret, kan gis en begrenset påskjønnelse av boets midler.