I skifteprosesser kan det oppstå tvister av ulik art og omfang. Disse tvistene kan være av betydelig verdi og ha stor betydning for utfallet av skiftebehandlingen. I slike tilfeller er det viktig å vite hvordan tvisten skal behandles, hvilke prosessuelle regler som gjelder, og hvilke muligheter og begrensninger som følger av loven.
Rettslig grunnlag for behandling
Ifølge tvisteloven kan en tvist behandles ved allmennprosess dersom tvistesummen minst tilsvarer beløpet i tvisteloven § 10-1 annet ledd bokstav a. Dette beløpet er fastsatt til 125.000 kroner. Retten kan på begjæring eller av eget tiltak beslutte å overføre et omtvistet krav til behandling ved allmennprosess. Avgjørelsen om å overføre kravet skal baseres på flere hensyn, inkludert rettsspørsmålets art, tvistegjenstandens verdi, hensynet til sakens opplysning og skiftebehandlingens fremdrift. Partene skal gis anledning til å uttale seg før retten tar en slik beslutning.
Behandling av spesifikke tvister
I tillegg til generelle retningslinjer for behandling av tvister ved allmennprosess, er det også spesifikke regler for visse typer tvister. For eksempel skal en tvist etter § 168 første ledd bokstav f behandles ved allmennprosess hvis tredjepersonen krever det og kravet til tvistesum er oppfylt.
Prosedyrer og frister
Dersom en tvist skal behandles ved allmennprosess, skal saksøkeren gis en frist for å ta ut stevning hvis dette ikke allerede er gjort. Hvis det ikke er reist skiftetvist, skal retten fastsette hvem som skal reise søksmålet og innen hvilken frist dette må gjøres. Det er viktig å følge de prosessuelle fristene nøye for å sikre en rettferdig og effektiv behandling av saken.
Anke og beslutninger
Beslutninger om å overføre en tvist til allmennprosess eller om ikke å overføre den kan ikke ankes. Dette gjelder også beslutninger om hvem som skal reise søksmålet og innen hvilken frist dette må gjøres. Det er viktig å være klar over at slike beslutninger er endelige og ikke kan påklages.