Tilståelsesdom

Tilståelsesdom

Hjemmelen for tilståelsesdom er straffeprosessloven §248

§ 248.

Etter begjæring fra påtalemyndigheten og med siktedes samtykke kan tingretten pådømme en sak uten tiltalebeslutning og hovedforhandling (tilståelsesdom), når retten ikke finner det betenkelig og saken gjelder

a) en straffbar handling som ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år, jf annet ledd, og siktede innen retten har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger,
b) en overtredelse av vegtrafikkloven § 22 jf. § 31, og siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen, eller
c) en overtredelse av vegtrafikkloven § 24 første ledd jf. § 31, og siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen.

Begjæringen skal uttrykkelig angi eventuelle opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, og begrunne hvorfor vilkårene for å føre disse som bevis anses oppfylt.

Har siktede forsvarer, skal denne få anledning til å uttale seg før saken blir tatt opp til doms. Det samme gjelder bistandsadvokat for fornærmede.

Sak om særreaksjon eller forvaring kan ikke pådømmes ved tilståelsesdom.

Retten kan beslutte at rettsmøte til pådømmelse av saken skal holdes som fjernmøte med bildeoverføring dersom siktede samtykker til dette og retten finner det ubetenkelig ut fra formålet med rettsmøtet og øvrige omstendigheter.

Bistandsadvokat for fornærmede skal underrettes om påtalemyndighetens begjæring om tilståelsesdom og varsles om rettsmøtet.


Den vanligste problemstillingen man møter opp mot spørsmålet om tilståelsesdom er om tilståelsen er uforbeholden eller ikke. Det er ofte at den siktede sier at han tilstår eller at han sier at det er han som har gjort det. Kvalifiserer siktede sitt svar eller har et «men» vil det ofte bli problematisk og saken må gå som vanlig hovedforhandling. Dette vil kunne være at siktede sier at «ja, jeg slo han, men han slo først» eller «jeg tok hans sykkel, men han skyldte meg fire tusen kroner så jeg mener jeg ikke kan straffes.» Uforbeholden vil nesten alltid innebære at straffeskyld må forstås (mange gjør ikke det) og innrømmes. Det vil derfor ofte være svært fornuftig at siktede snakker med sin advokat på forhånd. Dessverre er det ofte dårlig kunnskap hos etterforskerne i politiet om jussen i § 248, men også hva straffeskyld faktisk er.

Legg igjen en kommentar