De avgjørelser retten treffer under behandlingen av en sak deles inn i tre hovedgrupper
- Dommer
- Kjennelser
- Beslutninger
I tillegg kommer enkelte mer spesielle avgjørelsestyper
- Rettsforlik
- Skjønn etter skjønnsloven
Hvilke avgjørelser som skal treffes ved de ulike typene reguleres i tvisteloven § 19-1:
19-1. Dommer, kjennelser og beslutninger
(1) Ved dom treffes avgjørelse av
a) krav som er tvistegjenstand i søksmål,
b) tvist som nevnt i § 16-1 annet ledd tredje punktum, eller
c) anke over dom.
(2) Ved kjennelse treffes avgjørelser
a) som avviser en sak fordi vilkår for å ta den under behandling ikke er oppfylt, eller som fremmer saken etter særskilt behandling av en påstand om avvisning,
b) som hever en sak som av andre grunner enn nevnt i bokstav a bortfaller uten realitetsavgjørelse,
c) av anke over kjennelse eller beslutning,
d) ved tvist om bevis, eller
e) som etter loven skal treffes i denne form.
(3) Ved beslutning treffes avgjørelser om
a) saksbehandlingen som ikke etter loven krever kjennelse, eller
b) å samtykke til eller nekte anke.
(4) At en avgjørelse er truffet i uriktig form, er uten betydning for dens rettsvirkninger eller for adgangen til overprøving. Ved anke følges reglene for den avgjørelsestype som retten skulle ha brukt.
Bestemmelsen angir en positiv avgrensning av de ulike avgjørelsesformer. Avgjørelsesformen får betydning for blant annet krav til begrunnelse og ankeadgang.
Dommer og kjennelser skal begrunnes. Begrunnelsen skal omfatte :
- framstilling av saken
- partenes påstander med påstandsgrunnlag, og
- rettens vurdering
Det stilles ikke krav til begrunnelse ved beslutninger retten treffer. Kravet til forsvarlig saksbehandling kan medføre at dette likevel er nødvendig, for eksempel bed beslutninger om å nekte en anke fremmet.