Uskifte med særeie

Avtale om uskifte med særeie kan være aktuelt for personer som ønsker å sikre den andre å sitte i uskifte ved død, men som likevel ønsker særeie. Rett til å sitte i uskifte med særeie kan avtales etter ekteskapsloven § 43 første ledd. Det kan etter andre ledd bestemmes at den lengstlevendes særeie ikke skal inngå i uskifteboet.

Konsekvensene av å overta særeie i uskifte er at det lengstlevendes og avdødes andel av uskifteboet skal beregnes etter arveloven § 26 andre ledd. Dette innebærer at det regnes et forholdstall ut fra begge parters særeie samt felleseie. Felleseiet deles i to med lik størrelse til avdøde og lengstlevende. Sett at avdøde hadde 1/3 av boets verdi som særeie mens lengstlevende ikke hadde særeie eller holdt dette utenfor boet etter ekteskapsloven § 43 andre ledd. I dette tilfellet vil 2/3 av boet gå til avdødes arvinger ved skifte, mens 1/3 går til lengstlevende eller hennes arvinger. Selv om boet har økt betydelig i verdi etter førstavdødes død vil gjenlevende i dette tilfellet bare ha krav på 1/3 hvis hun velger å skifte på et senere tidspunkt.

Når er en forskjellsbehandling usaklig?
Uskifte med særeie