Husleieloven er preseptorisk til fordel for leietaker

Hva er preseptorisk og hvorfor er husleieloven det? Deklaratorisk er en betegnelse på lover som kan fravikes ved avtale, mens preseptorisk er lover som er ufravikelige og som parter ikke kan avtale seg bort fra. Når det sies at den er preseptorisk til fordel for leietaker så betyr det at man kan avtale seg bort fra loven bare det er til fordel for leietaker. Altså gir leietaker bedre rett enn loven gir. Dette gjelder bare der leieobjektet er husrom (bolig el) og ikke for lokaler (næring) som det for det meste kan fravikes fra.

Husleieloven § 1-2.Ufravikelighet

Det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er mindre gunstige for leieren enn det som følger av bestemmelsene i loven her.

Ved leie av lokale kan loven fravikes i avtale, med unntak av §§ 1-1 til 1-4, 4-1, 4-4, 4-6, 9-7, 9-8, 9-10, 12-3 og 12-4 og kapittel 13.

Har du behov for hjelp i din sak etter husleieloven? Ring oss på 751 75 800

Erstatning for fengsling etter henleggelse eller frifinnelse.

Hvis du fengsles eller pågripes i mer enn 4 timer og saken senere henlegges har du krav på erstatning etter straffeprosessloven § 447. Staten har som utgangspunkt objektivt ansvar, det vil si at det ikke er nødvendig å påvise at politiet har gjort noe feil.  Hvis du har nektet å forklare deg eller du har motvirket etterforskningen kan erstatningen settes ned. Du vil ha krav på 1500 for det førte påbegynte døgnet. Det samme gjelder for det andre påbegynte døgnet. Videre vil du ha krav på 400 for hvert påbegynte døgn etter dette. Du vil videre ha krav på erstatning for tap du har lidt, eller fremtidig tap som følge av etterforskningen etter straffeprosessloven § 444.

I saker om erstatning etter straffeforfølgelse har du krav på fri rettshjelp uten behovsprøving og uten egenandel. Dette innebærer at det er nok for deg å be advokaten din eller oss om å skrive søknaden for deg, og så får du hjelp til dette uten å måtte betale noe.

 

Den som tier, han samtykker?

Det er et ordtak som sier at den som tier, han samtykker. Har innholdet i dette ordtaket rettslig betydning i norsk rett? Vil den som tier rettslig samtykke til et tilbud? Dette er i stor grad et spørsmål om passivitet kan gi løftevirkning i avtaleforhold.

Utgangspunktet er at det ikke oppstår løftevirkninger av  ren passivitet. Det er imidlertid bestemmelser i avtaleloven som gir rom for at passivitet eller unnlatelse kan gi rettsvirkninger.

Disse finnes i avtaleloven § 4 annet ledd og § 6 annet ledd:

§ 4.Kommer akcepten for sent frem, ansees den for nyt tilbud.

Dette gjælder dog ikke, hvis avsenderen av akcepten gaar ut fra, at den er kommet frem i rette tid, og tilbyderen maa forstaa dette. I saa fald skal han, hvis han ikke vil godta akcepten, uten ugrundet ophold gi den anden part meddelelse​1 om det. Ellers ansees avtale for sluttet.

§ 6. Fremtræder svaret som akcept, men stemmer det ikke med tilbudet, ansees det for avslag i forening med nyt tilbud.

Dette gjælder dog ikke, hvis avsenderen av akcepten gaar ut fra, at den stemmer med tilbudet, og tilbyderen maa forstaa dette. I saa fald skal han, hvis han ikke vil godta akcepten, uten ugrundet ophold gi den anden part meddelelse​2 om det. Ellers ansees avtale for sluttet med det indhold, akcepten har.

Avtaleloven § 4 regulerer tilfeller der aksepten kommer for sent frem, mens § 6 regulerer tilfeller der aksepten ikke stemmer overens med tilbudet. Som det fremgår av første ledd til begge bestemmelsene skal aksepten som utgangspunkt anses som et nytt tilbud som første tilbydere skal vurdere og gi sin eventuelle aksept til. Konsekvensen er at tilbyderen ikke er rettslig bundet.

Likevel følger det av annet ledd i bestemmelsene at dette utgangspunktet ikke gjelder der tilbyderen “måtte forstå” at det var ment som aksept og ikke et nytt tilbud. Hvis han ikke godtar aksepten plikter han å informere den andre part om dette. Det foreligger således en reklamasjonsfrist for tilbyderen.

At tilbyderen «maa forstaa» at akseptanten trodde at aksepten ville komme tidsnok, innebærer at det ikke er nødvendig å føre bevis for at tilbyderen faktisk har skjønt dette, det holder at han burde ha skjønt det.

Reklamasjonen må skje «uten ugrunnet opphold». Dette er et mindre strengt krav enn “straks”. Loyalitetshensyn tilsier at bør det gjøres så snart som mulig. Lojalitetshensyn er også bakgrunnen for denne unntaksregelen.

Skal passivitet, for eksempel en unnlatelse av å gi parten informasjon, kan være grunnlag for en forpliktelse må den følgelig ha forekommet i bestemte situasjoner som har gitt vedkommende oppfordring til å ta forbehold hvis han ikke vil bli forpliktet. Om så er tilfelle må avgjøres konkret.

Konklusjon er dermed at den som tier, han samtykker såfremt den aktuelle situasjonen tilsier det.

Forbud mot bruk av mobiltelefon under kjøring av motorvogn

De fleste har fått med seg at det ikke er lov å snakke i mobil uten handsfree når man kjører bil. Dette gjelder selvfølgelig også sending av meldinger og annen bruk, men hvor er dette hjemlet?

Forskrift om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn regulerer forbudet.

I § 1 fremgår det hva som menes med en mobiltelefon og hva man regner som bruk av mobiltelefon.

§ 1.Definisjoner

I denne forskrift forstås med:

a) Mobiltelefon: radioutstyr for kommunikasjon over offentlig nett.
b) Bruk av mobiltelefon: enhver betjening av mobiltelefonens funksjoner.

§ 2.Førers bruk av mobiltelefon under kjøring med motorvogn

Fører av en motorvogn må ikke bruke mobiltelefon under kjøring.

Fører kan likevel bruke mobiltelefonen til å starte opp, gjennomføre og avslutte en samtale når mobiltelefonen under kjøringen er håndfri eller er plassert i en holder.

Holderen skal være forsvarlig fastmontert i umiddelbar nærhet av rattet og så nært førers ordinære synsfelt under kjøring som praktisk mulig, med mindre holderen er en integrert del av kjøretøyets orginalinnredning.

Når mobiltelefonen brukes håndfritt, kan den også benyttes til å styre og avspille lydfiler.

Separasjon og skilsmisse

For å kunne kreve skilsmisse må ektefellene ha vært separert i ett år, eller det må ha gått to år siden samlivet opphørte. I tillegg kan personer som er utsatt for overgrep og tvangsekteskap kreve skilsmisse. Hvis man ønsker å skille seg raskest mulig bør man begjære separasjon til fylkesmannen. Separasjon kan begjæres uavhengig av om partene er enige.

Skjæringstidspunktet, det vil si det tidspunktet det skal tas utgangspunkt i når formuen mellom ektefellene skal deles, er det sentrale for det økonomiske oppgjøret mellom ektefellene. Tidspunktet for skilsmisse er derfor uten betydning for den økonomiske fordelingen mellom ektefellene. Skilsmisse er imidlertid en forutsetning for å kunne inngå nytt ekteskap.

 

Tilflottsretten

Tilflottsretten er en del av strandretten og gir rett til atkomst med båt for den som eier en eiendom som grenser til sjøen.

Sperringer som medfører at eieren ikke kommer frem kan på grunnlag av tilflottsretten være ulovlig . Det samme gjelder innretninger som gjør adkomsten vanskelig. Dette kan for eksempel være at naboen har anlegg på egen grunn som gjør det vanskelig for deg å komme til din egen eiendom. Rettspraksis viser imidlertid at det må dreie seg om vesentlig vanskelig adkomst for at krav basert å at strandretten er krenket fører frem. Dette er et spørsmål som beror på skjønn og den som krever seg krenket må påvise konkrete ulemper for utnyttelse av eierens eiendom.

 


Hva er en sykkel?

Visste du at vi har en forskrift om krav til sykkel hvor det er definert hva en sykkel er?

§ 2.Definisjon

Sykkel: Kjøretøy som drives frem ved trå- eller veivanordning, unntatt kjøretøy som bare er beregnet for lek.

Som sykkel regnes også kjøretøy som nevnt i første ledd og som er utstyrt med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå/veive. Det tillates at kjøretøyet har fremdrift kun ved motorkraft opp til 6 km/t. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2.

Sykkel med to sitteplasser kan ha elektrisk hjelpemotor med nominell effekt på høyst 0,5 kW når det kan dokumenteres at kjøretøyet er tildelt eller utlånt som hjelpemiddel fra Arbeids- og velferdsetaten. Det er tilstrekkelig at én av syklistene trår/veiver for at hjelpemotoren skal gi effekt. For øvrig gjelder kravene i forrige ledd. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2.

Sykkel som tilfredsstiller kravene i NS-EN 15194 anses å oppfylle definisjonen i annet ledd.

Som sykkel regnes også elektrisk drevet kjøretøy for transport av én person (føreren). Innretningen må ha egenvekt ikke over 70 kg (inklusive batteri), bredde ikke over 85 cm, lengde ikke over 120 cm og konstruktiv hastighet ikke over 20 km/t. Kjøretøy uten selvbalanserende teknologi tillates ikke å ha sitteinnretning. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2.

Europeisk erklæring om kunstig intelligens

25 land, deriblant Norge som eneste ikke-EU-land, undertegnet 10. april en samarbeidserklæring om en europeisk tilnærming til kunstig intelligens (AI).

Erklæringen ble undertegnet under «Digital day 2018» i Brussel, hvor det også ble undertegnet erklæringer om blokkjedeteknologi (22 land, også Norge), e-helse (genom-databaser, 13 land) og innovasjon («Innovation Radar», 17 land inkludert Norge), samt avtaler om grensekryssende 5G-testkorridorerer. I AI-erklæringen forplikter landene seg til å samarbeide om en europeisk tilnærming til kunstig intelligens, blant annet knyttet til sosiale, økonomiske, etiske og juridiske spørsmål. Samarbeidet skal blant annet sikre et tilstrekkelig juridisk og etisk rammeverk «building on EU fundamental rights and values, including privacy and protection of personal data, as well as principles such as transparency and accountability». Erklæringen vil være basis for Europakommisjonens AI-strategi som ventes fremlagt 25. april.

I sin åpningstale sa visepresident i Kommisjonen, Andrus Ansip, at Europa har verdens ledende forskningsmiljø på kunstig intelligens, men at det kreves både politiske og finansielle investeringer for å ta igjen det forspranget som andre kontinenter har: «Today, I encourage those EU governments represented here to sign a declaration to work together more on artificial intelligence. This includes pledges to: invest in AI development and deployment; align national research agendas as much as possible; make AI available to all companies and more public sector data available; work together on ethical, legal and socio-economic aspects of AI».

I talen nevnte Ansip Frankrikes AI-strategi, som ble lansert i mars, med investeringer på 1.5 milliarder euro over de neste fire årene, som eksempel på den typen samarbeid som Europa trenger. I et intervju med magasinet Wired trekker Frankrikes president Emmanuel Macron frem en regulert europeisk modell for kunstig intelligens, som en motvekt til USA og Kina: «If we want to defend our way to deal with privacy, our collective preference for individual freedom versus technological progress, integrity of human beings and human DNA, if you want to manage your own choice of society, your choice of civilization, you have to be able to be an acting part of this AI revolution».

Ifølge rapporten The Age of Artificial Intelligence : Towards a European Strategy for Human-Centric Machines – publisert av Kommisjonens tenketank, EPSC – står Europa overfor to hovedutfordringer knyttet til AI-teknologi: En intern utfordring relatert til å få næringsliv og offentlig sektor til å utnytte teknologien, og å få på plass et regulatorisk rammeverk som er fleksibelt nok til å kunne tilegne seg teknologiske fremskritt, og en ekstern utfordring knyttet til strukturelle fordeler i andre land, som det økonomiske rammeverket i amerikanske Silicon Valley, og Kinas manglende kontroll av personopplysninger og store offentlige overføringer til AI-utvikling.

Kommisjonen varslet 9. mars at det ville bli nedsatt en AI-ekspertgruppe, som blant annet skal komme med råd til oppbyggingen av en bred «European AI Alliance», utarbeide forslag til etiske retningslinjer, og støtte implementeringen av Kommisjonens kommende AI-strategi.

Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 11. april 2018

Eierseksjonssameie

Et eierseksjonsameie er et sameie bestående av fast eiendom. Hver av sameierne eier en ideell andel i sameiet og har full bruksrett til sin seksjon. Eierseksjonsameie er vanligst i mindre sameier, mens større blokker er organisert som borettslag.

Eierseksjonsameier er regulert i eierseksjonsameieloven. Sammenlignet med borettslag har hver sameier ofte større frihet til å råde over sin seksjon i eierseksjonsameie. Adgangen til å leie ut sin seksjon er betydelig større i eierseksjonsameier enn i borettslag. Styreverv og forvaltning av sameiet skjer ofte av eierne uten betaling, og felleskostnadene kan derfor være lavere enn i profesjonelt drevne borettslag.

 

Ring oss