Å inngå ekteskap under vergemål: Hvordan norsk lov håndterer det

Å inngå ekteskap er en viktig livshendelse som har betydelig personlig og juridisk betydning. For personer som er satt under vergemål i Norge, er det imidlertid noen spesifikke regler og hensyn som må tas. I henhold til vergemålsloven § 2, må en person som er under vergemål ha samtykke fra sin verge for å inngå ekteskap, men bare hvis det faller innenfor vergens mandat å gi slik tillatelse.

Nå, hvordan bestemmer man om vergens oppdrag omfatter samtykke til ekteskapsinngåelse? Dette er faktisk ikke en gitt del av vergemålsoppdraget, men må eksplisitt fastslås i vedtaket om vergemål. Å inngå ekteskap er en dypt personlig beslutning, og derfor vil det sjelden være aktuelt å inkludere dette i vergens oppdrag. I følge forarbeidene til vergemålsloven, kan det imidlertid være aktuelt i visse tilfeller, som for yngre personer med psykisk utviklingshemming.

Selv om en verge har fått tillatelse til å gi samtykke til ekteskapsinngåelse, er det viktig å understreke at ektefellens samtykke også er nødvendig. Dette er i tråd med vergemålsloven § 21 fjerde ledd, som fastslår at vergemålet ikke kan innebære retten til å inngå ekteskap eller retten til å ta avgjørelser i andre særlig personlige forhold. Dette sammenfaller med ekteskapslovens § 1b, som understreker kravet om absolutt frivillighet i ekteskapsinngåelse.

I tillegg må den som ønsker å inngå ekteskap ha evne til normal forståelse av hva ekteskap innebærer, i henhold til ekteskapsloven § 9.

Men hva skjer hvis en verge nekter samtykke til ekteskap? I slike tilfeller kan Statsforvalteren gi tillatelse til ekteskapsinngåelse, selv om vergen har nektet, dersom det ikke er rimelig grunn for nektelsen. Dette vil være tilfellet hvis nektelsen ikke er basert på hensynet til den umyndiges velferd og interesser, men heller ut fra uvedkommende motiver.

Ring oss