Advokatbevilling i Norge hvis utdannet i annet land

Under visse omstendigheter kan EØS-advokater få tillatelse til å drive advokatvirksomhet i Norge. Dette følger av forskrift til domstolloven kapittel 11 (Advokatforskriften)

 

§ 9-2.Utveksling av informasjon mv. mellom Tilsynsrådet og kompetent myndighet i hjemmedlemsstaten

Tilsynsrådet plikter å holde kompetent myndighet i vedkommendes hjemmedlemsstat underrettet i saker hvor det vurderes meddelt reaksjoner og/eller iverksatt tiltak i henhold til domstolloven § 225 tredje ledd eller § 226 annet ledd.

Ved avgjørelse fra kompetent myndighet i vedkommendes hjemmedlemsstat om suspensjon eller permanent tilbakekall avadvokatbevilling, opphører vedkommendes adgang til å praktisere under sin profesjonelle tittel fra hjemmedlemsstaten i vertsmedlemsstaten.

I de tilfelle hvor vedkommende har oppnådd norsk advokatbevilling i henhold til avsnitt II, plikter Tilsynsrådet å underrette kompetent myndighet i vedkommende hjemmedlemsstat ved tilbakekall av vedkommendes norske advokatbevilling.

§ 9-3.Utdannelse fra annen EØS-stat som grunnlag for norsk advokatbevilling

Advokatbevilling kan utstedes til statsborger i EØS-stat uten at vilkårene i domstolloven § 220 første til tredje ledd er oppfylt, dersom søkeren godtgjør tilsvarende rett i en annen EØS-stat. Med tilsvarende rett menes rett til å utøve virksomhet under en av de profesjonelle titler nevnt i § 9-1. Retten må ikke være tilbakekalt, suspendert eller fratatt vedkommende på annen måte.

Ved søknad om advokatbevilling etter første ledd kan det bestemmes at den del av yrkesutdannelsen som etter reglene i søkerens hjemland består i yrkespraksis, helt eller delvis anses gjennomgått ved arbeid som autorisert advokatfullmektig i Norge. Det kan settes som vilkår at krav om prosedyreerfaring i medhold av domstolloven § 220 tredje ledd skal være oppfylt. Det er et vilkår at kurs som nevnt i domstolloven § 220 fjerde ledd er gjennomført.

For å oppnå advokatbevilling må søker fra annen EØS-stat dessuten godtgjøre:

1)	å ha bestått en prøve i Norge som viser at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk rett eller,

2)	å ha utøvd faktisk og regelmessig advokatvirksomhet i Norge i minst tre år, forutsatt at virksomheten hovedsaklig har omfattet norsk rett, eventuelt også fellesskapets rett eller,

3)	å ha utøvd faktisk og regelmessig advokatvirksomhet i Norge i minst tre år, men i en kortere periode innen norsk rett, eventuelt også fellesskapets rett, forutsatt at vedkommende på annen måte har opparbeidet tilstrekkelige kunnskaper i norsk rett.

Ved gjennomføring av prøve som nevnt i nr. 1, kan departementet gi nærmere regler om prøvens innhold og vilkår for gjennomføringen. Departementet kan fastsette at det skal betales gebyr for avleggelse av prøven, og fastsetter gebyrets størrelse. Søknad om bevilling sendes Tilsynsrådet før søkeren kan fremstille seg til prøve som nevnt i nr. 1. Er vilkårene for øvrig oppfylt, utsteder Tilsynsrådet attest for at søkeren kan fremstille seg til prøven. Tilsynsrådet kan bestemme at søkeren fritas fra prøven eller at bare nærmere angitte deler av prøven tas.

For øvrig gjelder bestemmelsene om krav til utdannelsen og de øvrige kvalifikasjoner og til den nødvendige dokumentasjon mv. i EØS-avtalen vedlegg VII punkt 1, jf. direktiv 7. september 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, forordning (EF) nr. 755/2008 og forordning (EF) nr. 279/2009 i EØS-tilpasset form. For søkere fra nordiske land gjelder alternativt kravene i overenskomst 24. oktober 1990 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om nordisk arbeidsmarked for personer med yrkeskompetansegivende, høyere utdannelse av minst tre års varighet.

§ 9-1.Definisjoner

Med EØS-advokat menes enhver som har rett til å utøve virksomhet under en av følgende profesjonelle titler fra sitt hjemland:

§ 9-4.Autorisasjon av advokatfullmektig som ikke har norsk juridisk embetseksamen

Det kan gis autorisasjon av advokatfullmektig som ikke har norsk juridisk embetseksamen dersom det godtgjøres at fullmektigen har tilsvarende utdanning fra annen EØS-stat og er statsborger i EØS-stat.

Bestemmelsene i § 9-3 siste ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.