Anerkjennelsesloven § 4 første ledd er en sentral bestemmelse for fylkesmannens praksis. Denne loven gir fylkesmannen myndighet til å bestemme om en utenlandsk separasjon eller skilsmisse kan anerkjennes i Norge.
Fylkesmannens kompetanse og anerkjennelsesloven
Før, ble fylkesmannens kompetanse delegert fra departementet gjennom forskrift 27. mars 1992 nr. 292. Senere, ved lov 18. september 2015 nr. 92, ble fylkesmannens kompetanse inkludert direkte i anerkjennelsesloven § 4.
Hvis en utenlandsk avgjørelse skal brukes som bevis for avslutning av et ekteskap for å inngå et nytt, er det nødvendig at fylkesmannen anerkjenner skilsmissen. Det er viktig å merke seg at kun statusavgjørelsen – separasjonen eller skilsmissen – som anerkjennes, og ikke andre aspekter som kan ha blitt avgjort i saken, slik som foreldreansvar, samværsrett til barn, bidragsspørsmål, eller skiftespørsmål.
Betingelsene for anerkjennelse av utenlandsk separasjon eller skilsmisse
I følge anerkjennelsesloven § 1, er det visse betingelser som må oppfylles for at en utenlandsk separasjon eller skilsmisse skal gjelde i Norge. Skilsmisse eller separasjon må være endelig i den fremmede staten, med bindende virkning. Videre er det et vilkår at en av ektefellene på den tiden saken ble reist, hadde bopel i den fremmede staten, eller var statsborger der.
Unntak og begrensninger i anerkjennelsesloven
Anerkjennelsesloven § 2 bestemmer at en utenlandsk separasjon eller skilsmisse ikke kan anerkjennes i Norge dersom dette strider mot norsk rettsorden (ordre public). Anerkjennelsesloven § 3 derimot, gir en ektefelle rett til å inngå nytt ekteskap i Norge etter at skilsmisse er oppnådd i fremmed stat, selv om vilkårene i § 1 og/eller § 2 ikke er oppfylt.
Anerkjennelsesloven og norsk rett
Ifølge anerkjennelsesloven § 4 andre ledd, kan en utenlandsk separasjon som er anerkjent, legges til grunn for skilsmisse etter norsk rett. Dessuten, ifølge anerkjennelsesloven § 4 tredje ledd, kan domstolene avgjøre spørsmålet om anerkjennelse etter reglene i ekteskapsloven kapittel 5.
I alt er det viktig å forstå de komplekse vilkårene og betingelsene som følger med anerkjennelsesloven. Fylkesmannens rolle er avgjørende for hvordan disse lovene implementeres og praktiseres i Norge, og det er viktig at alle parter forstår deres rettigheter og plikter i henhold til denne loven.