Arveloven § 15: uskifte med særskilt livsarving

Arveloven § 15 omhandler et sentralt tema innen arverett, nemlig uskifte med særskilt livsarving. Denne loven, som ble vedtatt i 2019, har som formål å klargjøre vilkårene for uskifte, og å legge til rette for rettferdig fordeling av eiendom etter en persons død.

Forståelse av uskifte og særskilt livsarving

Før vi dykker dypere inn i loven, er det viktig å forstå nøkkelbegrepene. Uskifte refererer til situasjonen hvor den gjenlevende ektefellen beholder felles eiendom uten å dele den med avdødes arvinger. En særskilt livsarving, også kjent som et særkullsbarn, er en arving fra avdødes tidligere forhold, det vil si en person som bare er barn av den avdøde, og ikke den gjenlevende ektefellen.

Samtykke fra særskilt livsarving

Ifølge Arveloven § 15, kan den gjenlevende ektefellen sitte i uskifte med arvelaterens særskilte livsarving bare hvis denne arvingen samtykker. Dette er ment å beskytte rettighetene til særkullsbarnet og sikre at de har en stemme i disposisjonen av deres arv.

Involvering av vergen og statsforvalteren

Hvis den særskilte livsarvingen er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, kreves det i tillegg samtykke fra både vergen og statsforvalteren. Dette er for å sikre at det blir tatt hensyn til den mindreårige eller rettslig ute av stand arvingens interesser, og for å beskytte dem fra potensielt ugunstige beslutninger.

Ring oss